Småfesesongen starter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småfesesongen starter"

Transkript

1 NR Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de dyrene som hører hjemme i Oppdalsregionen til anlegget i Oppdal. Vi antar at ca 30 40% av alle småfe vil bli slaktet på Oppdal, og de øvrige slaktes på det nye anlegget på Sveberg. For å være svært konkurransedyktige på priser og betingelser, har vi med virkning fra 1.august gjennomført justeringer av tilleggene. Med dette skal våre betingelser være Stort behov for kjøtt hos Grilstad Konsernet Grilstad har hatt en god start på året, med økt volum og en drift som går med overskudd. Konsernet bruker årlig et volum på ca tonn kjøttråvare. I egen slakting har vi i dag tonn. Det øvrige volumet må kjøpes av andre svært konkurransedyktige. Se de nye prisene under Priser og betingelser. Minner ellers om viktigheten av at dyrene er merket med RFID-merker. Dette er avgjørende for å få slakteprosessen til å fungere godt på slakteriet. Vi minner om at vi er med og sponser disse merkene til våre produsenter, så ta kontakt på telefon hvis du har spørsmål eller kommentarer, eller ønsker å bestille øremerker. Ber også om at det leveres med utfylt individliste når dyrebilen skal komme og hente slaktedyrene. Dyreslag Forbruk i stk Egen slakting Kjøp fra andre Gris Storfe Sau/lam Med bakgrunn i det store behovet for kjøtt som vi har, og ønsket om å ha kontroll over mer Norske råvarer, oppfordrer vi sterkt om å få tilgang på mer slakt fra bønder i Midt- Norge regionen, sier Grilstadlederne Odd Arne Dalsegg og Ståle Gausen. Grilstad satser svært tungt i Trøndelag, og vi håper at landbruket i området er med å bidra gjennom god tilgang på råvarer. Midt-Norge Slakteri leverandører (konkurrenter) i Norge. Dette gjør at konsernledelsen har signalisert at Grilstad ønsker en betydelig økning av slaktevolum i egen regi. Årsforbruket av kjøtt (i antall dyr) i Grilstad er: AS har i mange år vært best på pris til bonde, og dette videreføres med de priser og tillegg som du kan oppnå hos Midt-Norge Slakteri AS. Vi mener derfor at vi har et svært godt tilbud til produsentene, og du som produsent kan bidra til å bygge opp kjøttforedling i Trøndelag gjennom å levere slakt til Midt- Norge Slakteri AS, sier Dalsegg og Gausen. Få informasjon på epost For at vi enklere og raskere skal få oversendt informasjon til våre leverandører, ber vi om din epost - adresse. Du vil da alltid motta informasjonen først! Solid drift første halvår Første halvår 2010 ble avsluttet med solide tall for Midt-Norge Slakteri AS. Omsetningen for de første 6 månedene var på kr 134 millioner, som er kr 10 millioner høyere enn året før, og et resultat ut 2.kvartal på kr 2,4 milli - oner før skatt, som også er en bedring i forhold til samme tid i Volumene viser en svært god utvikling på storfe, samt en fin økning i grisvolumet. Etter en svak start for sau/lam, har de siste månedene tatt igjen det tapte. - Vi er svært fornøyde med slaktingen så langt, og spesielt for storfe. Vi tror nå på en god høst, og med regionens beste priser, samt den realitet at vi ikke krever kr ,- i andelsinnskudd, tror vi at bøndene vil øke leveransene til oss, sier daglig leder Erik Bentzen. Tilbakemeld ingene etter siste høstens slakting for sau/ lam, samt de leveranser vi har sett i vår og i sommer, gjør at vi også er optimister i forhold til lamme volumet, sier Bentzen. 1

2 Oppstart av fellesslakteriet styreleder i Nortura Sveinung Svebestad og Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk klipper snora og åpner det nye slakteriet på Sveberg. Fasade fra felleslakteriet på Sveberg. Slakting er en oppgave som vi prøver å gjennomføre på en mest mulig etisk (dyrevernmessig), hygienisk og kostnadseffektiv måte. I Trøndelag har vi hatt mange slakterier, som etter hvert hadde en gjen - nomsnittsalder på over 50 år. Det gjorde at vi hadde mange nedslitte anlegg med gamle linjer. Nå er det klart for oppstart i et moderne slakteri på Sveberg, og vi har store forventninger til at dette skal blir en god løsning i forhold til dyrevern med et svært moderne slaktefjøs, god hygienisk kvalitet og effektiv drift. At vi i felles skap klarer å få kostnadene ned vil gi grunnlag for å holde en god pris til bonden, samt skape økt konkurransekraft for både Nortura og Grilstad. Ros fra Landbruks - ministeren Grilstad har investert store beløp i dette prosjektet. Det gjør vi fordi vi mener denne løsningen er riktig for våre bedrifter, forbrukerne og ikke minst for den midt-norske bonden. Dette er industrielt et godt prosjekt, og Landbruks og Matminister Lars Peder Brekk uttalte under åpningen; - Ved å etablere et felles slakteri på Malvik, viser Nortura og Grilstad hvordan kjøttindustrien kan overleve i et høykostland. Anlegget i Malvik er fornuftig for samfunnet, riktig for industrien og lønnsomt for bøndene. Dette er et nytt og historisk samarbeid mellom to sterke konkurrenter innen norsk kjøttbransje. Vi er enige med landbruksminis - teren, og tror at løsningen vil være til inspirasjon for andre i kjøttbransjen, men også for andre næringer innenfor landbruket. Et annet viktig poeng som landbruksministeren tok opp i sin tale var at aktørene fortsetter å ha en meget sterk konkurranse, både mot produsentene og mot forbrukerne. Nå skal vi i de kommende året vise at vi fortsetter som konkurrenter, til bondens fordel, selv om vi tar ut storskala - gevinster i slaktingen. Dette skal vi klare, og vi ønsker svært gjerne å øke våre volumer, da vi trenger mye mer slakt enn det vi i dag slakter selv. Sterk satsning i Trøndelag I uke 35 skal produksjonen av hamburgere, karbonader, kjøttkaker med mer starte i Åsen. Fra og med september vil aktiviteten ta seg betydelig opp ved dette anlegget. Samtidig starter også skjæringen av sau/lam. Fra september vil mellom ansatte ha sin arbeidsplass i Åsen. Hver uke skal det nå skjæres over 500 storfe, samt flere tusen lam, samt ukentlig produksjon av tonn hamburgere og kjøttkaker. Vi er stolte over denne etableringen, og vi er stolte av å være den største kjøttforedleren i regionen, med våre anlegg i Åsen og Ranheim. Norges største spekepølsefabrikk, som vi har på Ranheim, utvider i disse dager sin kapasitet på tørking av spekepølser. Dette med bakgrunn i stor etterspørsel, og hvor vi ikke har klart å levere nok til markedet. Kapasiteten til tørking av spekepølser øker nå med 70% ved anlegget på Ranheim. Alle i arbeid Fra 1. september vil slaktingen overføres til fellesslakteriet. Med denne endringen vil mange av de ansatte i Midt-Norge Slakteri AS skifte arbeidsoppgaver. Vi har klart å gjennomføre denne prosessen uten at noen ved anleggene i Verdal og Levanger blir arbeidsledige. Alle får arbeid! Løsningen har blitt at de fleste har fått nye stillinger i vår fabrikk i Åsen, samt at en del starter hos Nortura på Steinkjer, samt en starter hos Inderøy Slakteri AS. Sjåfører, administrasjon og produsentrådgivere fortsetter selvsagt i Midt-Norge Slakteri AS. Vi vil takke alle som nå går over i nye stillinger, for en utrolig god innsats over mange år, og at dere har stått på hele veien. Dere har alle vist en fantastisk omstillingsvilje og et pågangsmot som vi setter stor pris på. Lykke til videre i nye spennende oppgaver! Felles nødslakteri Som tidligere nevnt, skal Nortura og Midt-Norge Slakteri AS starte felles nødslakteri. Dette blir ved vårt anlegg i Levanger. Det vil nå i den kommende måneden bli gjennomført en del endringer ved slakteriet, slik at oppstarten av slaktingen i Levanger vil skje i oktober. I mellomtiden vil vi slakte nødslaktene våre ved anlegget i Steinkjer. Alle innmeldinger av nødslakt skjer som tidligere, til Midt-Norge Slakteri AS. Av konserndirektør Ståle Gausen 2

3 Gris antall kr 17, kr 32, kr 47, kr 57, kr 67,- 90 eller mer kr 77,- Nye priser og betingelser Midt-Norge Slakteri gjennomførte fra august nye priser og betingelser ved levering av slakt. Dette for at vi fortsatt skal være best på pris til våre produsenter. Våre nye betingelser fra er: GRIS Smågris antall kr 21, kr 31, kr 41,- 100 eller mer kr 51,- GRILSTAD-TILLEGG: Grilstad-tillegg kr.1,75 pr. kg. Dette betales direkte ut på avregningen. NORHAM-TILLEGG: Det utbetales et tillegg på kr. 0,50 pr. kg. for dokumentert Norhamgris. KOMBITILLEGG PÅ SLAKTEGRIS: Kombinertbesetninger vil få et Kombitillegg på kr. 9,- pr slaktegris. Kombitillegget oppnås kun på egenprodusert smågris. Tillegget utbetales sammen med årsbonus. SKYVETILLEGG: For gris som skyves til 2.uke (dvs. uka etter ønsket slakteuke.) gis det et ekstra tillegg på kr.75,- pr. gris. TOPPRIS/VEKT: Topprisen for gris går opp til 90 kg så lenge markedet er i balanse. KVANTUMSBASERT ÅRSBONUS: Samme sats for både slaktegris og smågris: Nytt tillegg som gjelder for gris som er levert fra og med: stk tom 399 stk kr 35,- pr. stk 400 stk tom 499 stk kr 38,- pr. stk 500 stk tom 749 stk kr 41,- pr. stk 750stk tom 999 stk kr 44,- pr. stk 1000 stk tom 1249 stk kr 48,- pr. stk 1250 stk tom 1499 stk kr 51,- pr. stk 1500 stk tom 1749 stk kr 52,- pr. stk 1750 stk tom 1999 stk kr 54,- pr. stk 2000 stk eller fler kr 55,- pr. stk Årsbonus slaktegris, summeres og utbetales året etter leveransene. Gruppe og sats for slaktegris beregnes for alle slaktegris levert på året, men utbetales for antall gris levert etter STORFE Storfe antall Tillegg pr. kg Direktelevering kr 0, kr 2, kr 2, kr 3, kr 2,20 13 eller fler kr 3,35 KVALITETS-TILLEGG Grilstad-tillegg smågris kr 150,- Kvalitetstillegg klasse U- tom E+ kr 5,- R- tom R+ kr 3,- O- tom O+ kr 1,50 pr. kg for ungokse/ kvige/kastrat/ungku Årsbonus storfe kg kr 0,30 pr. kg kg kr 0,40 pr. kg kg kr 0,50 pr. kg kg eller mer kr 0,60 pr. kg Det ytes kvalitetstillegg for ung okse, kastrat, kvige og ung ku i de respektive klassene for for dyr som veier 225 kg og oppover. Fettgruppe må være innenfor gruppe 1+ tom 3-.) forts. neste side 3

4 MERPRIS FOR KJØTTFE: Midt-Norge Slakteri AS har gleden av å tilby en merpris for kjøttfe. Tillegget forut setter innmelding på avtale. Det betales per kg: kr 9,- for kjøttfe i klasse R-/R/R+ kr 10,- for klasse U-/U/U+ kr 11,- klasse E-/E/E+ Dette gjelder for rasene Charolais, Limousin, Simmental, Blonde D Aquitaine som er de tunge rasene, samt Aberdeen Angus og Hereford som er de lette rasene. Alle slakt må ha fettgruppe mellom 1+ til og med 3+. Alle slakt må ha dokumentasjon på minimum 7/8 krysningsgrad. Dette erstatter alle andre tillegg, og for Charolais gjelder forskyving av fetttrekk med to trinn og makspris til 450 kg. NB! Det betales ikke kjøttfe - tillegg for dyr som har gjødselskade på hud kategori 2. SKJERPA KRAV TIL DOKUMENTASJON PÅ KJØTTFE Alle dyr som meldes på som kjøttfe må forhånds godkjennes før henting på gården. Skriftlig dokumentasjon må derfor ordnes i forbindelse med innmelding. Kjøttfe kan dokumenteres slik: P-bevis fra Storfekjøttkontrollen Stamtavle fra TINE Utskrift fra husdyrregisteret Utfylling av MNS sitt skjema Kategori Charolais Lim, Sim, Blond Heref/Angus Ung okse kg kg kg Kvige kg kg kg Kastrat kg kg kg Ku og ung ku kg Kjøttfedyr uten forhåndsgodkjenning vil ikke bli avregna som kjøttfe. SMÅFE Følgende priser gjelder for småfe i sesongen 2010: Fra ytes det Grilstad-tillegg for alle leverte lam til Midt-Norge Slakteri AS. GRILSTADTILLEGG SMÅFE Uke Uke kr 1,25 Uke kr 0,25 Uke kr 1,00 Uke 50- kr 0,25 Tillegg pr. kg Grilstad-tillegg sau/ungsau/vær kr 0,20 Samlasting Ved samlasting av dyr fra 2 eller flere leverandører beregnes puljetilleggene for totalt antall dyr, og stoppsats fjernes. Dette kan bety et betydelig ekstra bidrag, men det forutsetter at dyrene hentes på samme plass. Kvalitetslam Det tilbys kr 2,75 pr. kg for lam over 16 kg, forutsatt at lammene har klasse O+ eller bedre, og fett i gruppene 1+ til 3-. SMÅFE Småfe antall kr 10, kr 17, kr 25, kr 33, kr 42,- 130 eller fler kr 52,- Økolam Økotillegget utbetales med kr 3,- pr kg lam. Dette er inkludert i avregningsprisen. Skyvetillegg Ved behov for å skyve slakting ut over ønsket slakteuke, blir det ytet et tillegg på kr 0,50 pr kg. I tillegg garanterer slakteriet for prisen i den ønskede uka. Dette er aktuelt i slaktesesongen når innmeldingene blir høyere enn kapasiteten, og vi må forskyve slaktingen. Krav om elektronisk identifikasjonsmerking av sau/lam Landbruks- og Matdepartementet vedtok den 16.juli en ny lov for merking av småfe. Denne lovendringen medfører at alle sau og lam skal fra 2011 merkes med et visuelt merke og et elektronisk (RFID) merke på alle dyr. Begge øremerkene skal ha 7 sifret identifikator, og dyrene skal være merket i løpet av 30 dager etter fødsel. I tillegg krever slakteriene at dyrene er merket med RFID-merker. Dette er vi avhengige av for å få en effektiv slakting, og sikrer produsenten at han får oppgjør for riktige dyr, samt sikrer riktig rapportering. Tilskudd for RFID-merking Midt-Norge Slakteri AS er med på å sponse kjøp av RFID øremerker fra OS-ID, ved at du som leverandør får en lavere innkjøpspris. Mattilsynet krever nå at alle lam i fremtiden skal ha RFID-merker. 4

5 Informasjon til våre svineprodusenter Da har vi kommet fram til innspurten for slakting på vårt slakterianlegg i Verdal, og i uke 35 starter vi slaktingen av gris på Steinkjer. Slakteriet i Verdal startet driften i 1974, og ble oppkjøpt av Inderøy Slakteri AS/Midt-Norge Slakteri AS i Siden den gang har vi slaktet ca gris på anlegget. Nå er tiden inne for å finne nye løsninger som sikrer oss slakting med god kvalitet og effektiv drift. Flytting av slaktingen av gris vil ikke innebære vesentlige forandringer for våre produsenter. Innmelding, transport og avregning skal fortsatt behandles av oss som vanlig. Inntransport kan foregå hver ukedag, men vil bli justert til to til tre dager i uken alt etter hvor mye gris som er påmeldt. Klubbmerking av slaktegris: Klubbmerking skal gjøres i god tid før levering, helst en eller to uker før levering. Vi vil bruke samme klubber som tidligere. Alle slaktegrisene skal klubbmerkes på begge skinkene etter 1. september. Returgris: Alle griser som skal i retur skal merkes med en klubbe som har tekst; RETUR. Klubber for dette skal finnes i alle dyrebiler. Henting av returgris skal skje etter kl dagen etter slakting på Steinkjer. Grilstad følger plan overskudd første halvår Selv med et stort tempo på restrukturering, har Grilstad også klart å holde og styrke sin markedsmessige posisjon. Selskapet er fortsatt den klare markedslederen på spekemat, og har også en svært sterk utvikling innfor flere ferskvareområder. Vi nevner spesielt hamburgere og leverpostdeig, som har hatt en eventyrlig vekst. En reduksjon fra 18 til 8 fabrikker har gitt store utslag i lavere kostnader og bedret inntjening for konsernet. Dette gjør at Grilstad-konsernet, som hadde svært tøffe år i 2008 og 2009, nå igjen Konsernsjef tjener penger på sin kjøttproduksjon. Odd Arne Dalsegg -Vi vil gi honnør til alle våre ansatte for en god innsats i en vanskelig periode og for god forståelse for nødvendighet for omstilling, og at de har vist så stor omstillingsvilje, sier konsernsjef Odd Arne Dalsegg. Ny dyrebil Midt-Norge Slakteri har i det siste året bedret dyrebilparken. Dette for å øke kapasitet og bedre kvaliteten på dyretransporten. Med leveranser av 2 nye dyreskap som har 2 etasjer, vil kapasiteten på transport av småfe og gris bedres betydelig. Totalt har vi nå 3 dyrebiler med 2 etasjer. Det er i tillegg bestilt ytterligere en ny bil med 2 etasjer med levering i november/desember Midt-Norge Slakteri AS - telefon

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen,

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen, 2011 Selv om regnskap for 2011 så langt ikke foreligger så kan vi melde at året kommer til å føye seg inn i rekken av år hvor vi kan rapportere betydelig fremgang fra foregående år for vårt driftsområde.

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

Ståle Gausen tilbake i Midt-Norge Slakteri AS Av adm direktør Ståle Gausen. Økt pris på kr 1,00 for storfe

Ståle Gausen tilbake i Midt-Norge Slakteri AS Av adm direktør Ståle Gausen. Økt pris på kr 1,00 for storfe 2014 Ståle Gausen tilbake i Midt-Norge Slakteri AS Av adm direktør Ståle Gausen Med bakgrunn i ønsket om et større volum av midtnorske råvarer, har Grilstad-konsernet besluttet å øke satsningen på slakting,

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Prisøkning storfe erik.bentzen@norsk-slakt.no

Prisøkning storfe erik.bentzen@norsk-slakt.no 2013 Vi har fått god respons på heving av våre Grilstad-tillegg for storfeslakt. Etterspørselen er fremdeles veldig stor, og vi forbedrer våre betingelser ytterligere. Ekstra tillegget ble økt fra kr 1,00

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av:

ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av: KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Varmvektsbillett/ skrottlapp ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe, 15. oktober 2012

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell

Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell Tillitsvalgtskulen 2013 Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell Råvare og Medlem Strategiske føringar: Utvikla aktivt eigarskap Utvikla råvareproduksjonen Leveringsvilkåra skal fremja rasjonell

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Klassifisering av storfe

Klassifisering av storfe Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007. Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007. Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk. KJEKJØTT Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007 Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Foto: Stig Ulvang Bioforsk Nord - FoU-innsats for arktisk landbruk

Detaljer

Strukturendringer i Nortura

Strukturendringer i Nortura Strukturendringer i Nortura «Helhetlig industristruktur» - Konsekvenser for Otta-anlegget - Innholdsfortegnelse side 2: Bakgrunn for utredningen i Nortura 2: «Helhetlig industristruktur» 4: Kart over Nortura

Detaljer

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr Brukerhåndbok Min Side - Livdyr Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. side 1 Innholdsfortegnelse Generelt om Min Side... 4 Innlogging

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Innholdsfortegnelse for årbok 2011:

Innholdsfortegnelse for årbok 2011: Innholdsfortegnelse for årbok 2011: 0. Sammendrag side 3 1. Innledning side 7 2. Klassifiseringsordningen side 8 2.1 Slakterier som er med i klassifiseringsordningen side 8 2.2 Godkjente klassifisører

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

I N D R E F I L E T E N

I N D R E F I L E T E N 12. årgang/2010 N o 4 / U K E 4 5 I N D R E F I L E T E N Heading Ingress S E R V E R E R S B E S T E B I F F E R H VA E R K L F F O R B O N D E N? PÅ S T U D I E T U R T I L D A N M A R K FOLK OG FE PÅ

Detaljer

EIT SLAKTERI I KVAR GREND?

EIT SLAKTERI I KVAR GREND? LOKALE MATSYSTEM EIT SLAKTERI I KVAR GREND? Gunnar Nagell Dahl Matattache Fylkesmannen i Hordaland Berømt garasje Her starta HP sin produksjon av PC MOBILSLAKT I UNDREDAL Kortreist lam i særklasse Blant

Detaljer

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig.

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. 5 25 4 2 3 15 REGION VEST GILDE VEST BA 2 1 1 5 I hele 1 kroner Netto driftsinntekter 3 566 334 3 471 867 Driftskostnader 3 586 538

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 18 januar : Moen Gård Bondens marked Matmangfold Kortreist mat,en vinner? Samarbeid Svaret Moen Gård, Klæbu Rødliste? Jord Skog

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia

Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia Kjøttindustriens Fellesforening Kjøttbransjens Landsforbund Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia Norges Bondelag Norsk Landbrukssamvirke Statens vegvesen Vegdirektoratet ved Arne Valdemar

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Tittel: Internkontroll Småfe. Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober 2012. Godkjent av. Klassifiseringsutvalget

Prosessbeskrivelse. Tittel: Internkontroll Småfe. Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober 2012. Godkjent av. Klassifiseringsutvalget Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM Tittel: Internkontroll Småfe ID: 415S_Internkontroll småfe Versjon: 9 Side: 1 av 6 sider Utarbeidet av Animalia: Godkjent av Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober 2012

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

INDREFILETEN. 10. årgang No2/2008 I DØRA HOS ODD JAN PRIMA STORFE HOS LEIF ERIK OG REIDUN PRIMA KYLLING PRIMA FEVANG

INDREFILETEN. 10. årgang No2/2008 I DØRA HOS ODD JAN PRIMA STORFE HOS LEIF ERIK OG REIDUN PRIMA KYLLING PRIMA FEVANG 10. årgang No2/2008 INDREFILETEN STORFE KYLLING HOS LEIF ERIK OG REIDUN I DØRA HOS ODD JAN FEVANG lederen STORFE «Lokalt jordbruksoppgjør» Dermed er vi klar med et nytt nummer av Indrefileten. Vi har fått

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016

Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016 Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016 Spørsmål Kyllingsituasjonen Ynskjer ikkje Nortura kyllingproduksjon i Trøndelag? Er dette forenlig med samvirketanken? Svar Nortura

Detaljer

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret

<Kunde.navn> <Kunde.postadresse> <kunde.postnr> <Kunde.Poststed> 22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret Seterstøavegen 2C 2150 Årnes Org.nr : 971 455 012M Telefon : 63 91 29 20 Telefaks: 63 91 29 28 post@vorma.no www.vorma.no 22.12.2015 Julebrev

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Industrielt produserte landbruksbygg. 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre,

Industrielt produserte landbruksbygg. 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre, Industrielt produserte landbruksbygg 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre, Hvorfor industriell prefabrikasjon Rimeligere bygg Raskere byggetid Forutsigbart Preaksepterte

Detaljer

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012 Distribusjon av matspesialiteter Kick-off i LogiMat 12. juni 2012 TINEs visjon «Vi skal være Norges viktigste verdiskaper» TINEs retning TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer