Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS"

Transkript

1 Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1

2 Tveit Regnskap AS 2

3 Tveit Regnskap AS 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører for ca jordbruksregnskap Rådgiver / regnskapsfører for ca bedriftsregnskap Omsetning i 2014 med ca 115 mnok 3

4 Tveit Regnskap AS Regnskap med nøkkeltall på din produksjon 5-årig driftsplan Søknad Innovasjon Norge Landbrukstakst Eierskifte Budsjett Delingssaker Foredrag på faglige møter 4

5 Sau er mer enn penger! 5

6 Opplegget Dekningsbidrag Utvikling dekningsbidraget Lammeprisen Tilskudd Økonomi Tjen MER penger på sau Oppgaver - diskusjon 6

7 Dekningsbidrag + Driftsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag uten tilskudd + Produksjonstilskudd = Dekningsbidrag inkl. tilskudd Totalt dekningsbidrag brytes ned til antall enheter Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader og lånekostnad 7

8 Driftsinntekter Driftsinntekter (inkl. i dekningsbidraget) Slakt Livdyrsalg Ull Tilskudd 8

9 Varekostnader Variable kostnader (inkl. i dekningsbidraget) Kjøp av dyr Kraftfôr Grovfôr (egenprodusert og innkjøpt) Gjødsel Medisiner Strø Øremerker Osv 9

10 Faste kostnader Faste kostnader: (skal dekkes av dekningsbidraget) Avskriving bygg og maskiner Kjøp av maskiner og verktøy (Kjekt å ha ) Vedlikehold Regnskap Forsikring Strøm Tlf Kurs 10

11 Produksjonsøkonomi (måltall): Vinterfôra sau Dekningsbidrag pr vinterfôra sau Uten tilskudd med tilskudd Oppnådd kjøttpris Kg kjøtt år pr vfs 11

12 Sau Dekningsbidrags analysen til sauebonden som er kunde hos Tveit Regnskap AS: Dekningsbidrag sau Tveit 12

13 De 30% beste Best dekningsbidrag på sau: Mange kg kjøtt levert pr vinterfôra sau Livdyrsalg Billig og godt grovfôr Ofte sau i tillegg til storfe eller gris!? 13

14 Dekningsbidrag sau (Jæren og Dalane) 14

15 Utvikling dekningsbidrag FLINK sauebonde med ca 100 vinterfôra sau: 2007 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr? 15

16 Grovfôrkostnad Grovfôret blir dyrt med: Dyr maskinpark Mange små teiger Leiejord Innkjøpt fôr med transportkostnad 16

17 Grovforkostnad Kostnad pr fôrenhet (fem) gjennomsnitt 1 fôrenhet (fem) = 1 kg kraftfôr Grovfor pr fem koster kr 3,96 + 0,98 = 4,94 Kraftfor formel sau koster kr 3,56 i bulk og kr 4,16 i storsekk 17

18 Lammeprisen 18

19 19,0 kg Lam R+ Fett 2+ (september 2014) Kjøtt kr Ull kr Grunntilskudd 4,20 kr Distriktstilskudd (2) 4,55 kr Slakteritillegg 9-10 kr SUM 68 kr Viktig å få med slakteritilleggene - utgjør 13%!! 19

20 Verdi pr lam slakta Slaktevekt 17,5 kg 19 kg 21 kg Slakt 68 kr pr kg Ull Tilskudd beite Tilskudd utmark Tilskudd kvalitet O

21 Klassing og kg-pris 19,0 kg lam Øke 1 kg slaktevekt = kr 68 Øke 0,5 kg slaktevekt = kr 34 Øke fra klasse R til R+ 0,50 x 19,0 = kr 9,50 Øke fra klasse R til U 1,50 x 19,0 = kr 28,50 21

22 Hvis mulig - slakt lam tidlig i sesongen Høy kg pris tidlig i sesongen Lam 16,1 kg + Klasse O og bedre! Beitekvalitet og tilvekst blir dårligere Lammet dør ikke på høstbeite Markedet får lam når det «skriker etter» lam 22

23 Produksjonstilskudd 23

24 Produksjonstilskudd 24

25 Produksjonstilskudd Tilskudd husdyr Tilskudd slakt Tilskudd beite Tilskudd avløsning Arealtilskudd 25

26 Produksjonstilskudd husdyr Sau kr kr Sau kr kr Sau 1.1 > 100 kr 250 kr 349 Sau 1.1 > 200 kr 250 kr 210 Avløser kr 509 kr

27 Produksjonstilskudd Innmarksbeite kr 59 kr 60 Utmarksbeite kr 141 kr 142 Lammeslakt kr 500 kr 206 NB! Lammeslakt klasse O og bedre!!! 27

28 Produksjonstilskudd 1 sau m/ 2 lam pr år Husdyrtilskudd kr Avløser kr Lammeslakt, 2 stk kr Innmarksbeite, 3 dyr kr Utmarksbeite, 3 dyr kr SUM kr areal 28

29 Utslag tilskudd ny jordbruksavtale! 50 (100) vinterfôra sau, slakt 1,5 lam pr sau: 2013: 50 sau 100 sau 2014: 50 x = x 206 = = X = X 500 = =

30 Utnytt produksjonstilskuddet Lever utrangerte sauer i januar Intil 100 sau: = sau: = 751 Fôrkostnad okt/nov jan ca kr 180? Må være dyrevelferdsmessig i orden ved eventuell utefôring Ikke ta opp plassen i fjosen til en produksjonssau 30

31 Utnytt produksjonstilskuddet Utmarksbeitetilskudd (5 uker = kr 141 pr dyr) Tvilling-sau 3 x 141 = kr 423 Bruk kraftfôr til lam for å få slaktetilskudd Klasse O og bedre = kr 500! God avkastning å bruke kr 100 pr lam i kraftfôr! Slipper «overvintrings-lam» Får et produkt slakteriet og markedet vil ha 31

32 Arealtilskudd Arealtilskuddet er 2 delt: Kulturlandskapstilskudd kr 191 Grovfôrtilskudd (soneinndelt) Grovfôrtilskudd har ikke lenger intervall (tidligere 250 da) Grovfôrtilskudd avgrenses etter antall dyr Grovfôrtilskudd satser: pr da sats sone 5 kr 210 Pr da: Kr kr 210 = kr

33 Arealtilskudd Søker på alt areal som disponeres pr 31. juli Eget areal Leid areal (leieavtale) Antall dekar fulldyrka og overflatedyrka Dekar beite omgjøres til 0,6 fulldyrka 33

34 Støtte fra Innovasjon Norge: (BU-midler) Sau- og storfekjøtt Tilskudd nybygg / påbygg Rentestøtte Generasjonsskiftemidler 34

35 Innovasjon Norge Støtte fra Innovasjon Norge: (BU-midler) Tilskudd Rentestøtte Kostnadsoverslag minimum kr Inntil 30% av godkjent kostnadsoverslag (maks 1 mnok) Rentestøtte pr dags dato 0,8% KUN nybygg/påbygg ikke vedlikehold 35

36 Innovasjon Norge Erfaringer fra tidligere innvilgede søknader: Kostnad nybygg maks kr pr vinterfora sau Innvilget tilskudd blir erfaringsmessig 20-25% Ung lovende (kvinne) under 35 år får noe mer Beliggenhet Kostnad over 1,0 1,5 mnok for å få rentestøtte Kun grovforbaserte produksjoner 36

37 Innovasjon Norge Generasjonsskiftemidler: Mindre investeringer / vedlikehold Kostnad inntil kr år etter overdragelse Personer under 35 år Maks tilskudd 40% menn og 60% kvinner 37

38 Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr Slakt 17,5 * 68 + ull = Tilskudd ( ) =

39 Faste kostnader Bygningskostnader Maskinkostnader Vedlikehold Verktøy(kjekt å ha) Leiejord Regnskap Forsikring Bil 39

40 Leiejord Vurdèr: Avstand fra hjemgården Pris (penger, gaver, arbeid/hjelp ) Tilstand Utleier Har du tid? 40

41 Størrelse Ikke alltid størst er best Fortjenesten på den siste sauen? Utnytte dagen bygninger Leiejord og beite Kjøp av fôr Bedre økonomi i å forbedre dagen drift? Tid 41

42 Økonomi i kjøttproduksjonen Bonden på årsoppgjørsmøte hos regnskapsfører: Bondens utsagn: Ingenting igjen for å drive med sau! Produksjonsresultat Investeringer bygg og maskiner Redskap/verktøy Nødvendig vedlikehold og utstyr Forsikringer 42

43 Økonomi i kjøttproduksjonen En kjøttprodusent med god økonomi / overskudd: Flink og engasjert sauebonde, bruker tid på dyrene som igjen gir GODE produksjonsresultater! Mye og godt grovfor til en fornuftig pris Utnytter beitesesong NØKTERNE investeringer Deltar på fagmøter Bruker rådgivingsapparatet 43

44 Økonomi i kjøttproduksjonen Vær kostnadsbevisst! Kan bestemme noe over faste kostnader Ingen overinvesteringer i: Bygg Teknisk utstyr Maskiner Kan leie tjeneste kontra å investere i egne maskiner Leasing er dyrt hvis en ikke utnytter jordbruksfradraget! 44

45 UTFORDRINGER 45

46 Utfordringer 24 timer i døgnet Rammevilkår Tilskudd Kjøttprisen Kostnadsvekst vs. inntektsvekst? Investeringer Rett ting til rett tid Familien og neste generasjon? 46

47 Neste generasjon Neste generasjon 47

48 Neste generasjon Snakk frem næringen Må tenke familie også sauen må ikke ta all tid Sau er super tilleggsinntekt Vurder nybygg og ny traktor 48

49 Planlegging - bygg til sau Bruk god tid til planlegging (det koster lite) Besøk andre som har bygd Tenk mulig senere påbygg Plassering / logistikk Ta høyde for uforutsette kostnader «Billig» med tegninger og driftsplaner Involver ektefelle / samboer 49

50 Bygg til sau Tenk! Enkelt og rasjonelt Skal kun brukes halve året Må være penger igjen til lønn også Sauehus i forhold til ressursgrunnlaget på garden Vurder tilgang, pris og avstand til evt. leiejord 50

51 Bygg til Sau Byggekostnad kr / pr. vinterfôra sau Tilskudd fra Innovasjon Norge 25% Levetid bygg 25 år Byggekostnad pr.sau Tilskudd IN pr. sau Egen kostnad pr sau Pr. år pr. sau (25 år)

52 52

53 Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr Slakt 17,5 * 68 + ull = Tilskudd ( ) =

54 Tjen MER penger på sau Statistikk (Animalia): Gjennomsnitt 1,17 lam slakta pr. vinterfôra sau!? Snitt slaktevekt 17,5 kg 20% av lamma dør fra fostertelling til slakt 54

55 Tjen MER penger på sau Mulig / realistisk forbedrings-potensiale: Øke antall slakta lam fra 1,17 til 1,4 dvs. ca. 20% Øke slaktevekt med 0,5 kg 55

56 Tjen MER penger på sau Forutsetninger: Ingen/minimal endring vinterfôrkostnad Samme maskiner Samme fjos Samme faste kostnader 56

57 Tjen MER penger på sau Eksempel 50 vinterfôra sau med 20% forbedring slakt: 50 x 1,17 = ca 58,5 slakta lam 50 x 1,37 = ca 68,5 slakta lam 1 lam 10 lam Slakt 17,5 x 68 + ull = kr Tilskudd = kr kr

58 Tjen MER penger på sau Eksempel 100 vinterfôra sau med ca 20% forbedring slakt: 100 x 1,17 = 117 slakta lam 100 x 1,37 = 137 slakta lam 1 lam 20 lam Slakt 17,5 x 67 + ull = kr Tilskudd kr kr

59 Tjen ENDA MER penger på sau Forslag; Selge direkte til forbruker!? Ta ut merprisen i markedet Ta høyde for bearbeidingskostnad og tiden Tenk rasjonelt (Pakke med hele lam? ) Kunder (Nettverk) Ta i retur fra slakteriet (Slaktetilskuddet! ) 59

60 Tjen MER penger på sau 3 arbeidsoppgaver: Regnstykke på din egen gard Tiltak øke antall slakta lam Tiltak øke snittvekten 60

61 Arbeidsoppgave Regn ut på egen gard fra 2014 sesongen: Øk antall lam til slakt med 20% Antall slakta lam x 0,2 x = Øk slaktevekt med 0,5 kg pr. slakta lam evt. 1,0 kg Antall slakta lam x 0,5 x 68 = Antall slakta lam x 1,0 x 68 = 61

62 Arbeidsoppgave 3 tiltak for å slakte 20% flere lam: Få lam i sauen Dødelighet 62

63 Arbeidsoppgave 3 tiltak for å øke tilveksten / slaktevekten: Sauen Beite Bonden 63

64 Sett deg et mål for 2014! Ha et realistisk mål Skriv ned målet og fortell til andre Tiltak hvordan nå målet Nådde en målet? Evaluering 64

65 Takk for meg! Ta kontakt om spørsmål: Harald Pedersen Tlf: E-post:

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Transport og grovfôrkostnader.

Transport og grovfôrkostnader. Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995

Detaljer

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» 4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Kjennetegn ved robuste utbyggingsprosjekt. Peder Skåre, SpareBank1 SR-Bank

Kjennetegn ved robuste utbyggingsprosjekt. Peder Skåre, SpareBank1 SR-Bank Kjennetegn ved robuste utbyggingsprosjekt Peder Skåre, SpareBank1 SR-Bank Norsvin Gilde/Nortura SpareBank1 SR-Bank Avløyser 7 år 15 år 7 år 25 år Kjenneteikn ved robuste byggeprosjekt Resultatet skal

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

GEITDAGENE AUG 2015

GEITDAGENE AUG 2015 GEITDAGENE 21. 23. AUG 2015 ÅNDERVÅG GÅRD Naafs / Mørstad Landbruk DA 280 melkgeit 10-12 Ammekyr Ponnier 4 personer i drifta Naafs Kjøttforedling AS ( under oppstart) ARKTISK KJE Organisering av prosjektene

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 10.11.2016) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31%

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) (Endringsvedtak i TLM-utvalget 14.10.2014) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland

Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland 20.000,- og oppover Areal frå litt til mykje Grasdyrkar (95/ 60/ 40) Ein mann Godt utdanna Bor på garden (arbeidsplassen) Leiger

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri

Detaljer

2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx

2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 10 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger NOTAT 2014 1 6 Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger SVEIN OLAV OLE KRISTIAN EYSTEIN HOLIEN STORNES YSTAD 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess Snåsa Hotell 6. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx

5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 20 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som

Detaljer

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer