Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsmøte for nordlandshest/lyngshest"

Transkript

1 Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola,

2 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt for skog og landskap Norsk genressurssenter Genressursutvalg for kulturplanter Genressursutvalg for husdyr Genressursutvalg for skogtrær

3 Norsk genressurssenter Etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. Et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede ansvaret for bevaringsarbeid i Norge innen husdyr, planter og skogtrær. Senteret initierer og koordinerer aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genressurser

4 Genressurssenterets overordna oppgaver Ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær. Formidle betydningen av genetiske ressurser for framtidig innovasjon og næringsutvikling. Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid. Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger.

5 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen art

6 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen rase Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby Foto: Christina Sogge

7 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Nasjonal + truet

8 Nasjonal rase Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

9 Grad av truethet bestemmes av FAOs retningslinjer Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

10 Bedekka hopper dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest

11 Status til de nasjonale husdyrrasene i Norge Bevaringsverdig Sårbar Ikke truet Storfe 6 1 Sau Geit 1 1 Fjørfe 3 Hest 4 Hund 6 1 Bier 1 Kanin 1

12 Hvorfor er bevaring av husdyrgenetiske ressurser viktig? Husdyra er en del av vår kulturhistorie Rasene representerer genetisk variasjon innen art Genetisk variasjon innen rase er en forutsetning for å kunne tilpasse seg framtidige behov Endra bruksområde Genetisk variasjon sikkerhet mot innavlsrelaterte problem Nedsatt fruktbarhet Arvelige defekter Sikring av genetisk variasjon for vitenskapelige behov Hindre tap av raser og hindre tap av genetisk variasjon innen rase

13 Bevaring av genressurser og matsikkerhet En stor andel av verdens matproduksjon skjer på grunnlag i færre og færre raser. Produksjonene som utmerker seg mest (verst) er Melk (am. Holstein) Egg og kylling. Noen få internasjonelle firmaer som står for all avlsarbeid Svin (large white)

14 The State of the World s Animal Genetic Resources FAO kom med den første globale statusrapporten om tilstanden for verdens husdyrgenetiske ressurser i 2007 Avlsarbeidet har lyktes med å utvikle høyproduktive dyr, men at hensynet til god funksjonalitet og bærekraft i avlsarbeidet ofte er neglisjert Interessant for Norge er beskrivelsen av avlsarbeidet med norsk rødt fe (NRF) et praktisk eksempel på at produksjon og funksjonelle egenskaper kan balanseres på en vellykket måte i et bærekraftig avlsarbeid

15 60 til 70 % av verdens og Europas husdyr har status som utryddet, truet eller ukjent status. Verden Europa extinct; unknown; 11 % extinct; unknown; 35 % 22 % 21 % at risk; 16 % not at risk; 38 % at risk; 28 % not at risk; 30 % Kilde: FAO 2007

16 Bærekraftig avlsarbeid i små populasjoner Foto: Christina Sogge

17 Bærekraftig avl Bærekraftig funksjonelt over tid Gode produksjonsdyr/rasesærtrekk/prestasjoner God helse God fruktbarhet Opprettholde genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

18 Størrelse på en populasjon Populasjonsstørrelse (N) Antall hann- og hunndyr i reproduktiv alder Tar ikke hensyn til hvilke dyr som faktisk reproduserer seg, slektskapet mellom dem eller forskjellen i antall avkom hvert individ produserer Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) Antall dyr som i en ideell populasjon ville ha bidratt genetisk til neste generasjon Ne vil være betydelig lavere enn populasjonsstørrelsen (N)

19 Beregning av innavl Forholdet mellom effektiv populasjonsstørrelse (Ne) og innavlsraten ( F) innavlsraten = innavlsøkningen pr generasjon F = 1/2Ne Ne =1/2 F Ne = 50 F =1/2*50 = 0,01 = 1% Ne = 100 F =1/2*100 = 0,005 = 0,5 % Opprettholde genetisk variasjon Effektiv avlspopulasjon på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

20 Regneeksempler Hanndyr Hunndyr Ne Bruk av tilstrekkelig antall hanndyr i en populasjon har stor betydning for Ne og dermed også for utviklingen av innavl!

21 Eksempler på hest Rase Årstall Ne Nordlandshest/lyngshest* Dølahest* Kaldblodstraveren* Kaldblodstraveren* * Doktorgradsoppgaven til Hanne Fjerdingby Olsen. Genetic variation and management of the Norwegian horse breeds. 2011

22 Innavl hva er det og hvorfor er det uønska? Parring mellom beslektede individer Sannsynligheten for at fler alleler (variant av en egenskap) har samme opphav øker (økt grad av homozygoti) Økt homozygoti er det samme som at man får en reduksjon i genetisk variasjon Ytterste konsekvensen av innavl er at man fikserer alleler i populasjonen og mister andre Ofte overføres sykdommer og defekter recessivt. Det vil si at ett allel ikke gir sykdom, men dersom det samme allelet er til stede på begge kromosomer hos individet vil individet bli sykt (det vil si at allelet arves fra begge foreldrene). Innavl gir populasjonen generelt redusert fitness (nedsatt fruktbarhet og færre levedyktige avkom) og økt forekomst av arvelige defekter

23 Hvorfor unngå innavl? Beholde den genetiske variasjonen Genetisk framgang i produksjon/prestasjoner Tilpassing til nye driftsformer, miljøendringer osv Beholde gener som kan være viktige for framtiden Unngå innavlsdepresjon Nedsatt fruktbarhet Færre levedyktige avkom Økning av arvelige defekter Økning av arvelige sykdommer

24 Hvordan unngå innavl? Alltid innavlsøkning i en lukka populasjon. Hvordan unngå FOR HØY innavlsøkning? Unngå nære slektskapsparinger Flest mulig dyr i avl, spesielt på hanndyrsida La flest mulig dyr få likt antall avkom, unngå avlsmatadorer Øk populasjonen og spre dyrematerialet til flere eiere

25 Hvordan styre innavlen? Elektroniske slektskapsregistreringer Viktig for å følge innavlsutviklingen Gir grunnlag for å bruke gode dataprogram som kan overvåke og bidra til å styre innavlsutviklingen Styre bruken av hanndyr Reelle kvoter for hingstene Bruk av verktøy så som EVA eller Gencont Analyse av populasjonen mht. innavlsutvikling, genetisk bidrag fra enkelt individer Optimalt genetisk bidrag til neste generasjon (restriksjon til innavl), samtidig som man kan ha fokus på avlsframgang ved å komme med konkrete parringsforslag.

26 Avlsarbeid, et samspill mellom arv og miljø P=G+E P fenotype, G genotype og E miljø Samspill mellom arv og miljø få egenskaper er påvirket av bare arv eller bare miljø Egenskaper påvirkes av miljøbetingelser, enten under fosterutviklingen, i oppvekstfasen eller seinere Egenskaper påvirkes av gener F.eks. læring, skyldes det arv eller miljø? Det er genene som muliggjør og begrenser evnen til læring, og miljøet som er avgjørende for hva som læres. Det er dermed et samspill mellom arv og miljø.

27 Seleksjon og avlsframgang For å få avlsframgang i en populasjon må det selekteres for gitte egenskaper (avlsmål) Avlsmål med flere egenskaper inkludert Produksjonsegenskaper (prestasjon) Helse og fruktbarhet Tilstrekkelige registreringssystem Målbare egenskaper som er relevante for avlsmålet - avkomsgranskning Slektskapsregistreringer Tilstrekkelig stor populasjon for å kunne avkomsgranske Mange egenskaper har lav arvbarhet og da trengs det mange registreringer for å kunne si noe om det genetiske potensialet til et avlsdyr Gjøre beregninger på Genetisk endring for egenskapene i avlsmålet Avlsindekser med høy sikkerhet Innavlsutviklingen/effektiv populasjonsstørrelse

28 Sikkerhet i nedarving For å få respons for seleksjon kreves det Høy seleksjonsintensitet Nøyaktighet for egenskapen man ønsker å selektere for Korte generasjonsintervall Tilstrekkelig med registreringer Det trengs mange avkom og gode registreringer etter hvert avlsdyr, for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i arvbarheten til en egenskap. Et effektivt avlsarbeid kan kun bedrives dersom populasjonen er tilstrekkelig stor

29 Avlsarbeid Avlsframgang er (seleksjonsintensitet x sikkerhet i utvalget) generasjonsintervallet Seleksjonsintensiteten, hvor mange dyr som velges i forhold til antallet man har å velge blant Sikkerheten, hvor sikkert avlsverdiene er Generasjonsintervallet, gir hvor rask den avlsmessige framgangen blir, avhenger av hvor gamle de utvalgte dyra er når deres avkom blir født.

30 Bærekraftig avl i små populasjoner 1. Avlsplan med realistiske mål Slektskapsregistrering Registrering av relevant data 2. Følge slektskapsutviklingen i populasjonen Tiltaksplan for reduksjon av innavlsutviklingen. Sette i verk tiltak i hht planen når innavlsutviklingen øker mer enn maksmålet 3. Tilstrekkelig bruk av hanndyr i avl Unngå bruk av avlsmatadorer Ta i bruk flest mulig hingster, og la de få jevnest mulig antall avkom

31 Hesteavl sett «utenifra» Tradisjonelt stor vekt på utseende i form av rasepreg Utbredt linjeavl Hingster fra bestemte linjer favoriseres ved valg av hingst, og det er hesteeierne selv som styrer parringene gjennom å velge fritt blant godkjente hingster. Mangel på tilstrekkelig gode registreringer av Gode bruksegenskaper Helseegenskaper Det er blitt gjort registreringer på beinkvalitet, men registreringene er ikke detaljert nok til å kunne brukes i avlsarbeidet. Mangel på overvåking av innavlsutvikling

32 Arvegrader hos hest Egenskap Kroppsmål Stangmål 0,41 Eksteriør Rasetype og rasepreg 0,23 Beinkvalitet og beinstilling 0,04 Skritt, mønstring 0,36 Trav, mønstring 0,11 Galopp, mønstring 0,15 Bruksegenskaper For-/fraspenning 0,08 Bevegelse 0,12 Kjøring 0,04 Lynne Bruksprøvedommer 0,19 Eksteriørdommer 0,16 Veterinær 0,31 Arvegrad Kilde: Selle 2010 Er arvbarheten så lav, eller skyldes de lave arvegradene upresist definerte egenskaper?

33 Hva kan man tenke seg for framtiden? Ta i bruk verktøy for å kunne Overvåke innavlsutviklingen Komme med parringsforslag Innføre registrering av egenskaper som er detaljerte nok til å gi mening i avlsarbeidet Mens vi venter.. Reelle hoppekvoter (og ikke oppheve disse etter «videre avlsgodkjenning etter gjennomført utvida brukstest») Bruke flest mulig hingster i avl og la de få mest mulig like store avkomsgrupper

34 Takk for oppmerksomheten Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal GENETISK ANALYSE AV UTSTILLINGSRESULTAT FOR DEI NORSKE HESTERASANE DØLEHEST, FJORDHEST OG NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010 Therese Selle Rettleiarar:

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser Foto: Lill-Beate Nymoen Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011 2020 Side 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 5 2.0 Bakgrunn... 6 2.1 Markedssituasjon... 8 2.2 Innavlssituasjon... 8 2.3 Ansvarsfordeling...

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Beskrivelse av rasens historiske bakgrunn: Selv om rasen er fra Tyskland, er dens historie noe utydelig. Allerede på 1400 tallet ble noen av spanielmodellene

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 12.00 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann:

Detaljer

Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene

Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Tid: Torsdag 12.august fredag 13. august Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba 19.-20- januar 2013 på Best Western Oslo Airport Hotell Lørdag var det forelesninger under hovedtemaet Avl i små populasjoner ved NKKs nye avlskonsulent, veterinær

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007 2017, Revisjon A1 22.10.2007 1 Innhold. Innhold.... 2 Dokumentrevisjoner:... 3 Forord.... 4 1.0 Innledning... 5 2.0 Status....

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Indeks 96 + Indeks 110 Samlet indeks for kombinasjonen = 206

Indeks 96 + Indeks 110 Samlet indeks for kombinasjonen = 206 X Indeks 96 + Indeks 1 Samlet indeks for kombinasjonen = 206 Krav ved beregning av HD-indeks Mer enn 0 valper registrert pr år (siste 5- år) Mer enn 35% med kjent HD-status (siste 5- år) Hvordan er indeksen

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Manchester terrierens historie...

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006

AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006 AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...4 2.1 Hesteholdets omfang og brukere

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014

Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014 Oppsummering fra dialogmøte mellom avlsorganisasjonene og NHS 30.september 2014 Tilstede: Landslaget for dølahest, Landslaget for nordlandshest/lyngshest, Norges Fjordhestlag, Norsk Ponniavlsforening,

Detaljer

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere Norsk avlsplan for varmblods travhester 2015 1 Innledning Avlsarbeidet med hest er i Norge basert på sterke tradisjoner. Planmessig satsing fra DNT, interesserte oppdrettere, statskonsulenttjenesten, kåringsnemnder

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Russeren og genetiske særtrekk

Russeren og genetiske særtrekk Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet Dagens husdyravl i et etisk perspektiv Innhold Side 1 Sammendrag 1 2 Generelt om husdyravl 2 2.1 Overordnede føringer 3 2.2 Prinsipper for moderne

Detaljer

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 Innledning 1. Rasens status, avlsmål og tiltak A. Jaktegenskaper B. Helse C. Gemytt D. Eksteriør 2. Praktisk avlsarbeid A. Import B. Utavl

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

Avlsstimulerende tiltak - Hvilke avlsstimulerende tiltak bør styrkes/settes inn for kaldblodshesten - Avlsplan

Avlsstimulerende tiltak - Hvilke avlsstimulerende tiltak bør styrkes/settes inn for kaldblodshesten - Avlsplan 1. INNLEDNING 1.1. Mandat DNT styret vedtok i juli 2009 å nedsette et eget kaldblodsutvalg. Dette utvalget skulle legge frem forslag til tiltak som bidrar til at kaldblodsrasen får en sunn utvikling, at

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Prosjektplan. utviklingsprosjekt

Prosjektplan. utviklingsprosjekt Prosjektplan utviklingsprosjekt Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord-Norge Nord-Norsk Hestesenter, Moen Arbeidsgruppe: Kristin

Detaljer

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Fra Norsk Lundehundklubbs arbeidsmøte på Starum 20.-21. april 2013 Tekst og illustrasjoner: Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Detaljer

Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST

Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST 2010 OVERORDNA AVLSMÅLSETTING FOR DØLEHESTEN Landslaget for Dølehest har som formål gjennom reinrasa avl å fremme rasens særpreg, ta vare på dens egenart

Detaljer

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap Masteroppgave 30 stp. 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Abstract... 2 Forord...

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

AVLSPLAN FOR DØLAHEST

AVLSPLAN FOR DØLAHEST AVLSPLAN FOR DØLAHEST Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 20.januar og 24.februar 2012. Innhold Overordna avlsmålsetting for dølahesten... 3 Avlsmålet

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 17.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester på møterommet Hemsen,

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Norges Fjordhestlag Myroldhaug N-6770 Nordfjordeid

Norges Fjordhestlag Myroldhaug N-6770 Nordfjordeid Fokus unghest Fjordingen, dølahesten og nordlandshest/lyngshest får stadig sterkare konkurranse frå utanlandske rasar. Dei siste åra har vi hatt for låge bedekningstal innan fjordhesten. Dette skuldast

Detaljer

Vedrørende mat fra klonede dyr eller deres avkom

Vedrørende mat fra klonede dyr eller deres avkom Helse- og omsorgsdepartemtnet Pb 8011 Dep Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Vår ref: 35-09/005-001 Deres ref: Dato: 23.02.2009 Vedrørende mat fra klonede dyr

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST. Norsk Islandshestforening

AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST. Norsk Islandshestforening AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST Norsk Islandshestforening Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 15.februar 1999, siste revisjon vedtatt 2.desember 2009 Innholdsfortegnelse REVISJONSOVERSIKT... 3

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

GLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN

GLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN GLOBAL HANDLINGSPLAN FOR HUSDYRGENETISKE RESSURSER og INTERLAKEN-ERKLÆRINGEN COMMISSION ON GENETIC RESOURCES FOR FOOD AND AGRICULTURE Forord til den norske utgaven Norsk genressurssenter har gleden av

Detaljer