Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsmøte for nordlandshest/lyngshest"

Transkript

1 Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola,

2 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt for skog og landskap Norsk genressurssenter Genressursutvalg for kulturplanter Genressursutvalg for husdyr Genressursutvalg for skogtrær

3 Norsk genressurssenter Etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. Et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede ansvaret for bevaringsarbeid i Norge innen husdyr, planter og skogtrær. Senteret initierer og koordinerer aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genressurser

4 Genressurssenterets overordna oppgaver Ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær. Formidle betydningen av genetiske ressurser for framtidig innovasjon og næringsutvikling. Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid. Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger.

5 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen art

6 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen rase Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby Foto: Christina Sogge

7 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Nasjonal + truet

8 Nasjonal rase Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

9 Grad av truethet bestemmes av FAOs retningslinjer Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

10 Bedekka hopper dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest

11 Status til de nasjonale husdyrrasene i Norge Bevaringsverdig Sårbar Ikke truet Storfe 6 1 Sau Geit 1 1 Fjørfe 3 Hest 4 Hund 6 1 Bier 1 Kanin 1

12 Hvorfor er bevaring av husdyrgenetiske ressurser viktig? Husdyra er en del av vår kulturhistorie Rasene representerer genetisk variasjon innen art Genetisk variasjon innen rase er en forutsetning for å kunne tilpasse seg framtidige behov Endra bruksområde Genetisk variasjon sikkerhet mot innavlsrelaterte problem Nedsatt fruktbarhet Arvelige defekter Sikring av genetisk variasjon for vitenskapelige behov Hindre tap av raser og hindre tap av genetisk variasjon innen rase

13 Bevaring av genressurser og matsikkerhet En stor andel av verdens matproduksjon skjer på grunnlag i færre og færre raser. Produksjonene som utmerker seg mest (verst) er Melk (am. Holstein) Egg og kylling. Noen få internasjonelle firmaer som står for all avlsarbeid Svin (large white)

14 The State of the World s Animal Genetic Resources FAO kom med den første globale statusrapporten om tilstanden for verdens husdyrgenetiske ressurser i 2007 Avlsarbeidet har lyktes med å utvikle høyproduktive dyr, men at hensynet til god funksjonalitet og bærekraft i avlsarbeidet ofte er neglisjert Interessant for Norge er beskrivelsen av avlsarbeidet med norsk rødt fe (NRF) et praktisk eksempel på at produksjon og funksjonelle egenskaper kan balanseres på en vellykket måte i et bærekraftig avlsarbeid

15 60 til 70 % av verdens og Europas husdyr har status som utryddet, truet eller ukjent status. Verden Europa extinct; unknown; 11 % extinct; unknown; 35 % 22 % 21 % at risk; 16 % not at risk; 38 % at risk; 28 % not at risk; 30 % Kilde: FAO 2007

16 Bærekraftig avlsarbeid i små populasjoner Foto: Christina Sogge

17 Bærekraftig avl Bærekraftig funksjonelt over tid Gode produksjonsdyr/rasesærtrekk/prestasjoner God helse God fruktbarhet Opprettholde genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

18 Størrelse på en populasjon Populasjonsstørrelse (N) Antall hann- og hunndyr i reproduktiv alder Tar ikke hensyn til hvilke dyr som faktisk reproduserer seg, slektskapet mellom dem eller forskjellen i antall avkom hvert individ produserer Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) Antall dyr som i en ideell populasjon ville ha bidratt genetisk til neste generasjon Ne vil være betydelig lavere enn populasjonsstørrelsen (N)

19 Beregning av innavl Forholdet mellom effektiv populasjonsstørrelse (Ne) og innavlsraten ( F) innavlsraten = innavlsøkningen pr generasjon F = 1/2Ne Ne =1/2 F Ne = 50 F =1/2*50 = 0,01 = 1% Ne = 100 F =1/2*100 = 0,005 = 0,5 % Opprettholde genetisk variasjon Effektiv avlspopulasjon på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

20 Regneeksempler Hanndyr Hunndyr Ne Bruk av tilstrekkelig antall hanndyr i en populasjon har stor betydning for Ne og dermed også for utviklingen av innavl!

21 Eksempler på hest Rase Årstall Ne Nordlandshest/lyngshest* Dølahest* Kaldblodstraveren* Kaldblodstraveren* * Doktorgradsoppgaven til Hanne Fjerdingby Olsen. Genetic variation and management of the Norwegian horse breeds. 2011

22 Innavl hva er det og hvorfor er det uønska? Parring mellom beslektede individer Sannsynligheten for at fler alleler (variant av en egenskap) har samme opphav øker (økt grad av homozygoti) Økt homozygoti er det samme som at man får en reduksjon i genetisk variasjon Ytterste konsekvensen av innavl er at man fikserer alleler i populasjonen og mister andre Ofte overføres sykdommer og defekter recessivt. Det vil si at ett allel ikke gir sykdom, men dersom det samme allelet er til stede på begge kromosomer hos individet vil individet bli sykt (det vil si at allelet arves fra begge foreldrene). Innavl gir populasjonen generelt redusert fitness (nedsatt fruktbarhet og færre levedyktige avkom) og økt forekomst av arvelige defekter

23 Hvorfor unngå innavl? Beholde den genetiske variasjonen Genetisk framgang i produksjon/prestasjoner Tilpassing til nye driftsformer, miljøendringer osv Beholde gener som kan være viktige for framtiden Unngå innavlsdepresjon Nedsatt fruktbarhet Færre levedyktige avkom Økning av arvelige defekter Økning av arvelige sykdommer

24 Hvordan unngå innavl? Alltid innavlsøkning i en lukka populasjon. Hvordan unngå FOR HØY innavlsøkning? Unngå nære slektskapsparinger Flest mulig dyr i avl, spesielt på hanndyrsida La flest mulig dyr få likt antall avkom, unngå avlsmatadorer Øk populasjonen og spre dyrematerialet til flere eiere

25 Hvordan styre innavlen? Elektroniske slektskapsregistreringer Viktig for å følge innavlsutviklingen Gir grunnlag for å bruke gode dataprogram som kan overvåke og bidra til å styre innavlsutviklingen Styre bruken av hanndyr Reelle kvoter for hingstene Bruk av verktøy så som EVA eller Gencont Analyse av populasjonen mht. innavlsutvikling, genetisk bidrag fra enkelt individer Optimalt genetisk bidrag til neste generasjon (restriksjon til innavl), samtidig som man kan ha fokus på avlsframgang ved å komme med konkrete parringsforslag.

26 Avlsarbeid, et samspill mellom arv og miljø P=G+E P fenotype, G genotype og E miljø Samspill mellom arv og miljø få egenskaper er påvirket av bare arv eller bare miljø Egenskaper påvirkes av miljøbetingelser, enten under fosterutviklingen, i oppvekstfasen eller seinere Egenskaper påvirkes av gener F.eks. læring, skyldes det arv eller miljø? Det er genene som muliggjør og begrenser evnen til læring, og miljøet som er avgjørende for hva som læres. Det er dermed et samspill mellom arv og miljø.

27 Seleksjon og avlsframgang For å få avlsframgang i en populasjon må det selekteres for gitte egenskaper (avlsmål) Avlsmål med flere egenskaper inkludert Produksjonsegenskaper (prestasjon) Helse og fruktbarhet Tilstrekkelige registreringssystem Målbare egenskaper som er relevante for avlsmålet - avkomsgranskning Slektskapsregistreringer Tilstrekkelig stor populasjon for å kunne avkomsgranske Mange egenskaper har lav arvbarhet og da trengs det mange registreringer for å kunne si noe om det genetiske potensialet til et avlsdyr Gjøre beregninger på Genetisk endring for egenskapene i avlsmålet Avlsindekser med høy sikkerhet Innavlsutviklingen/effektiv populasjonsstørrelse

28 Sikkerhet i nedarving For å få respons for seleksjon kreves det Høy seleksjonsintensitet Nøyaktighet for egenskapen man ønsker å selektere for Korte generasjonsintervall Tilstrekkelig med registreringer Det trengs mange avkom og gode registreringer etter hvert avlsdyr, for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i arvbarheten til en egenskap. Et effektivt avlsarbeid kan kun bedrives dersom populasjonen er tilstrekkelig stor

29 Avlsarbeid Avlsframgang er (seleksjonsintensitet x sikkerhet i utvalget) generasjonsintervallet Seleksjonsintensiteten, hvor mange dyr som velges i forhold til antallet man har å velge blant Sikkerheten, hvor sikkert avlsverdiene er Generasjonsintervallet, gir hvor rask den avlsmessige framgangen blir, avhenger av hvor gamle de utvalgte dyra er når deres avkom blir født.

30 Bærekraftig avl i små populasjoner 1. Avlsplan med realistiske mål Slektskapsregistrering Registrering av relevant data 2. Følge slektskapsutviklingen i populasjonen Tiltaksplan for reduksjon av innavlsutviklingen. Sette i verk tiltak i hht planen når innavlsutviklingen øker mer enn maksmålet 3. Tilstrekkelig bruk av hanndyr i avl Unngå bruk av avlsmatadorer Ta i bruk flest mulig hingster, og la de få jevnest mulig antall avkom

31 Hesteavl sett «utenifra» Tradisjonelt stor vekt på utseende i form av rasepreg Utbredt linjeavl Hingster fra bestemte linjer favoriseres ved valg av hingst, og det er hesteeierne selv som styrer parringene gjennom å velge fritt blant godkjente hingster. Mangel på tilstrekkelig gode registreringer av Gode bruksegenskaper Helseegenskaper Det er blitt gjort registreringer på beinkvalitet, men registreringene er ikke detaljert nok til å kunne brukes i avlsarbeidet. Mangel på overvåking av innavlsutvikling

32 Arvegrader hos hest Egenskap Kroppsmål Stangmål 0,41 Eksteriør Rasetype og rasepreg 0,23 Beinkvalitet og beinstilling 0,04 Skritt, mønstring 0,36 Trav, mønstring 0,11 Galopp, mønstring 0,15 Bruksegenskaper For-/fraspenning 0,08 Bevegelse 0,12 Kjøring 0,04 Lynne Bruksprøvedommer 0,19 Eksteriørdommer 0,16 Veterinær 0,31 Arvegrad Kilde: Selle 2010 Er arvbarheten så lav, eller skyldes de lave arvegradene upresist definerte egenskaper?

33 Hva kan man tenke seg for framtiden? Ta i bruk verktøy for å kunne Overvåke innavlsutviklingen Komme med parringsforslag Innføre registrering av egenskaper som er detaljerte nok til å gi mening i avlsarbeidet Mens vi venter.. Reelle hoppekvoter (og ikke oppheve disse etter «videre avlsgodkjenning etter gjennomført utvida brukstest») Bruke flest mulig hingster i avl og la de få mest mulig like store avkomsgrupper

34 Takk for oppmerksomheten Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter.

Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter. Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter. Våre tre nasjonale hesteraser; dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest står som kjent alle på FAOs liste

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Bærekraftig avl av de norske hesterasene

Bærekraftig avl av de norske hesterasene Bærekraftig avl av de norske hesterasene Stine Samsonstuen HFA 320 - Hesteavl 02.01.2014 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Nasjonale hesteraser og det praktiske avlsarbeidet...4 Seleksjonstrinn...4 Utfordringer

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem? Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Kaldblodsavl. Bilde av Veikle Balder, NHS.

Kaldblodsavl. Bilde av Veikle Balder, NHS. Av Anders Järnerot, avlssjef DNT. Publisert i Veikle Balders Vårnummer 2016. Kaldblodsavl Siden mennesket tok hesten til vår tjeneste har vi påvirket den med avl for å forbedre egenskapene slik at de skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Postadr.: 9321 Moen Mobil: Bankforbindelse: Fokus Bank

Postadr.: 9321 Moen Mobil: Bankforbindelse: Fokus Bank 22.10.2013 Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo SØKNAD OM MIDLER TIL SEKRETARIATSFUNKSJON VED NNHS FOR NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Om søknaden De tre raseorganisasjonene og de nasjonale

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal GENETISK ANALYSE AV UTSTILLINGSRESULTAT FOR DEI NORSKE HESTERASANE DØLEHEST, FJORDHEST OG NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010 Therese Selle Rettleiarar:

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser

Foto: Lill-Beate Nymoen. Handlingsplan for nasjonale hesteraser Foto: Lill-Beate Nymoen Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011 2020 Side 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 5 2.0 Bakgrunn... 6 2.1 Markedssituasjon... 8 2.2 Innavlssituasjon... 8 2.3 Ansvarsfordeling...

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 November 2016 Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 er et styringsverktøy

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest

Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest Birgit Dorothea Nielsen Temadag på Jønsberg vg.sk. dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest Veterinær fra Norges Veterinærhøgskole (1991) Før veterinærstudiet: Grunnkurs på Akershus landbruksskole og

Detaljer

Avlsplan for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter

Avlsplan for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter Avlsplan 2008-2013 for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter Utarbeidet av Norsk Irsksetterklubb s avlsråd 12. januar 2008 Arbeidsdokument 1. Innledning 2. Rasens status, mål og tiltak A. Jaktegenskaper

Detaljer

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER 1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene

Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Tid: Torsdag 12.august fredag 13. august Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 12.00 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann:

Detaljer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Beskrivelse av rasens historiske bakgrunn: Selv om rasen er fra Tyskland, er dens historie noe utydelig. Allerede på 1400 tallet ble noen av spanielmodellene

Detaljer

Avlsfremgang og innavlskontroll

Avlsfremgang og innavlskontroll Avlsfremgang og innavlskontroll Jette H. Jakobsen Avlsforsker Norsk Sau og Geit Avlskonferense geit 3-4 des, 2016 Disposisjon Strukturen i geiteholdet Genetisk trend Trend i innavl Import av Fransk Alpin

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER

LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER Artikkel 03 1 Linjer og stamtavler for honningbier LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER (Foredrag holdt av A. Kristian Stigen ved seminar for dronningavlere og testverter, Dag Bondeheimen, Skien, 28.-29.

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba 19.-20- januar 2013 på Best Western Oslo Airport Hotell Lørdag var det forelesninger under hovedtemaet Avl i små populasjoner ved NKKs nye avlskonsulent, veterinær

Detaljer

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester terrier Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Manchester terrierens historie...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Beauceron

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Beauceron Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Beauceron [Sett inn bilde] Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Avlsindekser på irsksetter

Avlsindekser på irsksetter Avlsindekser på irsksetter I Søk på hund finner man nå avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD for alle irsksettere som har 5 eller flere jaktprøvestarter. Indeksene representerer noe helt nytt

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruksog matdepartementet Dagens husdyravl i et etisk perspektiv Innhold Side 1 Sammendrag 1 2 Generelt om husdyravl 2 2.1 Overordnede føringer 3 2.2 Prinsipper for moderne

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007 2017, Revisjon A1 22.10.2007 1 Innhold. Innhold.... 2 Dokumentrevisjoner:... 3 Forord.... 4 1.0 Innledning... 5 2.0 Status....

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere Norsk avlsplan for varmblods travhester 2015 1 Innledning Avlsarbeidet med hest er i Norge basert på sterke tradisjoner. Planmessig satsing fra DNT, interesserte oppdrettere, statskonsulenttjenesten, kåringsnemnder

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 13.30 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann:

Detaljer

Rettet avskytning er det rett avskytning?

Rettet avskytning er det rett avskytning? Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

RAS RASESPESIFIKK AVLS STRATEGI

RAS RASESPESIFIKK AVLS STRATEGI RAS RASESPESIFIKK AVLS STRATEGI Målsetning: Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. RAS Forvaltningen:

Detaljer