Kaldblodsavl. Bilde av Veikle Balder, NHS.

Transkript

1 Av Anders Järnerot, avlssjef DNT. Publisert i Veikle Balders Vårnummer Kaldblodsavl Siden mennesket tok hesten til vår tjeneste har vi påvirket den med avl for å forbedre egenskapene slik at de skal passe til vårt behov. Når vi ser på de egenskaper som vi satt opp i avlsmålet, så utvikles og forbedres de med seleksjon og avl. Vi kaller det et avlsframsteg, men er det en forbedring av selve rasen eller skall vi kalle det en forandring av den kontinuerlige tilpasningen til det rådende markedet. Ta hesten som eksempel. I tidlig middelalder, begynte menneskene å bepansre hesten og rytteren, men hester som eksisterte da var for små til å bære så store vekter og på en ganske kort tid utviklet man en tyngre stridshest. Når skytevåpnene ble utviklet så trengte man ikke lengre disse tyngre hestene, uten en lettere og mer mobil hest ble så utviklet. Etter enda et par hundre år, så krevdes igjen en tyngre hest til og landbruk. Da avlet vi opp slike raser. Markedet styrer hvilke typer av individer mennesket vil ha for å dekke vårt behov (svenske innfødte raser, Hallander H). Bakgrunn De moderne kaldblodstraverens (både norske og svenske) «stamfar» er Veikle Balder som ble født i Vi snakker jo om avlsframsteg. Som et eksempel, så skilte man ikke i Sverige hos den nordsvenske hesten før enn i 1964 i et bruks-linje og trav-linje. Her snakker vi om store avlsframsteg i en relativt kort periode fram til i dag. Bilde av Veikle Balder, NHS. Hvorfor drive moderne kaldblodsavl? Det er flere grunner til å drive kvalitetsavl av kaldblodstraveren. I Norge og Sverige har vi kåring av hingster (såkalt individbedømming) og avkomsgranskning ved tilstrekkelig antall avkom. Grunnen til denne utvelgelsen er følgende: - Den grundige bedømmingen gir en omfattende konsumentopplysning til oppdretterne. - Registrering av egenskaper hos hingstene som er av fremtidig verdi, for eksempel røntgen. - På et tidlig stadium å oppdage hingster med dårlig nedarving for å redusere deres negative innvirkning på populasjonen. - En viktig faktor er dyrevernet. Det betyr god helse i populasjonen og at den enkelte hest skal takle dagens sportslige krav. - Arbeider man systematisk blir metodene for utvalg av hingster alt sikrere. Det favoriserer avlsframsteget og med det vår internasjonale slagkraft. Det vil være en arvemessig forbedring for hver generasjon. For å drive kvalitetsavl kreves: - En stor nok populasjon.

2 - En stor nok spredning av egenskapene i populasjonen (genetisk variasjon). - En kvantitativ egenskap - styres av flere gener. - Ikke for høy miljøpåvirkning relativt høy arvbarhet. - Målbare egenskaper. I dag baserer utvalget seg på prestasjonsavl i følge avlsplanen, men utvelgelsen (kåringen) slår hardt ned på defekter innenfor rasen (noe som gjør kaldblodsen til en av de sunneste hesterasene) og også rasetypen og rasens eksteriør. Dette er av stor betydelse, spesielt med hensyn til helsen innen kaldblodstraveren. Forholdet mellom egenskapene i utvalget ved kåringen er: Travprestasjon / stamme / holdbarhet 80 % og eksteriør / hånderbarhet / lynne 20 %. Teddy Gutten Støen. Kåringen på Biri 2015 (Foto NHS) Avlsmålet er tydelig i avlsplanen: - Å bevare og utvikle en konkurransedyktig, sunn og frisk travhest. - Å forbedre hestens prestasjoner, holdbarhet, eksteriør og håndterbarhet/lynne. - Når det gjelder eksteriør skal spesiell vekt legges på fruktbarhet og rasetype. - Avlsarbeidet skal også motvirke for stor innavlsgrad. Det er også viktig å vite at kåringsnemnden skal vurdere hingster med utradisjonell stamme og liten innavlsgrad positiv, uansett alder. Avlsframsteg Avlsframsteg: Sikkerheten i utvalget: Intensiteten i utvalget: Egenskapens genetiske spredning: Generasjonsintervall: Innavlsdepresjon per år: T rti i ᵒT L d Formel for å regne ut avelsframsteget: T= rti x i x ᵒT Her ser en at høy sikkerhet, intensitet og genetisk spredning øker avlsframsteget. Videre er et kort generasjonsintervall og en lav innavlsdepresjon viktig for å opprettholde avlsframsteget. Vi vil komme tilbake til det når vi skal diskutere innavlsproblematikken. Det som også framgår av denne formelen er at all seleksjonsavl åpenbart påvirker populasjonen i en noe negativ retning med hensyn til innavl. Avlsframsteget ses klart på avlsindeks og kmtid (her har vi jo noen miljøfaktorer også selvfølgelig). Mellom 1976 til 2006 økte den gjennomsnittlige avlsindeksen på de norske hingstene fra ca. 89 til 117. Vi ser også at den gjennomsnittlige kmtiden for kaldblods blir alt raskere (se nedenfor). Gledelig er også den økte starterprosenten for treåringer. Den økte fra 27 % i 2014 til 35,9 % til L-d

3 Utviklingen av gjennomsnittlige kmtider norske kaldblods: 3 år gamle 2000 gjennomsnitt 1.38,6 4-åringer i 2000 gjennomsnitt 1.35,3 3-åringer i 2015 gjennomsnitt 1.35,3 4-åringer i 2015 gjennomsnitt 1.31,9 Innavlsproblematikk Innen kaldblodsavl har vi nå en fallende populasjon. Dette fører naturligvis til at den genetiske variasjonen minsker, slektskap i populasjonen øker og risiko for innavlsdepresjon. Visse uttrykt som beskriver avl bør man kjenne til. Outcross står for kryssing av ubeslektede individer. Slektskapsavl kan deles inn i tre grader; linjeavl, innavl og incest. Naturligvis er den incest innavl av høyeste grad. For høy innavl (innavlsdepresjon) innebærer en risiko for at en «høyere andel av dårligere gener» sprer seg i rasen. Dette leder bla. til økning i arvbare defekter og skadeproblem, nedsatt fertilitet, muligens også påvirkning på temperament og nedsatte prestasjoner. Det er viktig å skille på to ting når man diskuterer innavl. En hest mye innavl kan selvsagt prestere godt på travbanen og en hest nedarver ikke sin innavlsgrad. Det er den gjennomsnittlige slektskapen innom populasjonen som er en fare. Det er mange som blander i hop dette. Fra 2000 til 2015 har bedekningstallene blitt mer enn halvert, noe som selvfølgelig er veldig urovekkende (se tabell 1). Dette bidrar også til at populasjonsstørrelsen reduseres (se tabell 2). Tabell 1. Antall bedekninger kaldblods Land Norge Sverige Det som er positivt er at antall bedekninger har snudd litt i begge landene, men naturligvis er det ikke nok. Vi kommer innom den nærmeste framtid å ha en synkende populasjon.

4 Tabell 2. Antall registrerte føl i Norge. År Registrerte føl Foto: Målfrid Vatne Det vi også kan se er at det er hingster fra de samme dominerende linjer som bedekker økende antall hopper. Dette gir åpenbart en økt innavlsgrad, en mer homogen populasjon og et tap av genetisk variasjon. Innavlsgraden har i norske populasjonen økt fra 1990, da det var 4,6 % til 2012, da det endte på 7,8 %. I Sverige i samme periode, finner vi en utvikling fra 3,0 % til 6,7 % (Arnasson T). Grunnen til at Sverige har en lavere innavlsgrad enn Norge er at de benytter seg av hingster med mer «utradisjonell» stamme. Interessant er også hvilket gjennomsnittlig slektskap en kåret hingst i Norge og Sverige har med øvrige hingster som er kåret i de to landene. Vi finner på listen over 159 kårede hingster at de 43 første er over 20 % beslektet med øvrige kårede hingster. Den hingst som er nr. 159 på listen er hele 11,1 % beslektet med de øvrige. (S Petersson T). Innavlsberegningen over er basert på beregninger av avstamningen mange generasjoner tilbake. Så egentlig er resultatet forventet innavlsgrad i populasjonen. Jo lengre tilbake i stamtavlen du går, jo flere feilaktigheter finns i avstamningen. Derfor jobber DNT og ST med innavlsberegninger som er vitenskapelig korrekte og vil da selvsagt ikke gå så langt tilbake som man kan finne i andre kilder. Et viktig verktøy er også begrepet effektiv populasjonsstorlek, Nₑ. Det indikerer hva den aktuelle avlspopulasjonen inneholder vedrørende hvor mange hingster og hopper i en gitt situasjon hvor paringen er helt tilfeldig og uten utvalg gjort av mennesket. Anbefalingen er minst 50 Nₑ som innebærer 25 hingster og 25 hopper på å forhindre for stort tap av genetisk variasjon og risiko for innavlsdepresjon. I dag ligger den norsk / svenske populasjonen der, men det er risiko for at den synker. Hvilke tiltak skal vi gjøre. I dag har vi et avlsframsteg som lever opp til ambisjonene som avlsmålsettningen har og overskrider da dagens innavlsdepresjon, men med økende innavlsgrad kan det snus til en negativ trend. En svært viktig avtale ble inngått med Sverige i 2000, da vi bla. åpnet løp for hester fra både Norge og Sverige. I dag har vi en felles kåringsnemnd, vi strever etter harmonisering og har en felles avlsplan. Denne avtalen var klart avgjørende for fremtidens kaldblodsport bla. på grunn av redusert populasjonen. Norsk/svensk kaldblodskomitè møtes ca. 4 ganger i året og

5 fungerer som et rådgivende organ til de respektive lands travsportsorganisasjon. Komitèen er veldig bevisst på den stigende innavlsgraden og diskuterer hvordan man kan motvirke dette. Norge og Sverige er overbevist om og ikke foreta forhastede tiltak, som noen lekmenn kaster ut i diskusjonen, og er enig i tiltakene må gå hånd i hånd med dagens genetisk forskning. Derfor samarbeider Norsk/Svenske avlskomitèen, DNT, ST og den norske avlskomiteen nære med begge landenes Universitet (NMBU og SLU) for å ta de riktige beslutningene. Det er av enorm betydning at den vitenskapelige forskningen skal styre avgjørelsene, ellers er vi ute på tynn is. Det har blitt begynt et arbeid med revidering av avlsplanen, der både Veikle Balder og svenske Sleipner vil være høringsinstanser. Tiltakene vil være forankret i forskningen. Videre følger også de to landene utviklingen nøye mht. den stigende innavlsgraden og dens konsekvenser. DNT har også et nært samarbeid Norsk Hestesenter på Starum om disse spørsmålene, bl.a. gjennom EVA-prosjektet der analyser gjørs over populasjonen. Et nytt forskningsprosjekt som går over grensen har blitt tildelt 3,8 millioner kroner, og det startet i Prosjektet heter Mapping performance, genetic variation and health in Coldblooded trotter Den genetiske variasjonen i rasen og innavlsprosent vil bli studert ved hjelp av storskala avlesning av arvemassen (genotyping) og ikke utelukkende gjennom statistiske sannsynlighetsberegninger som tidligere. Også utvikling av et dataprogram for å simulere forandringer i den genetiske spredningen avhengig av ulik utnyttelse av avlsdyr, er knyttet til prosjektet. I tillegg skal man forsøke å identifisere de gener som påvirker kaldblodets prestasjoner og eksteriør. Videre skal en pilotstudie gjennomføres for å se den genetiske bakgrunnen til ulike problemer med luftveiene. Denne forskningen vil være ytterligere et verktøy for å finne hvilken vei vi skall gå for å motvirke en for stor innavlsgrad. Finnehesten Visse yttringer har kommet fra noen hold i Norge om å forsøke og kryssa in hingster fra den finske traveren for at motvirke en økt innavlsgrad. Derfor tenkte jeg å ta opp litt statistikk og bakgrunn til rasen, samt hva som tillates ved kåringen av finnehesten. Den finske hesten begynte å avles som en ren rase 1907 da også stamboken for rasen ble grunnlagt. I 1971 ble avlsreglementet før den finske hesten fornyet og fire avlsinnrettninger kom til: Viesker første finnhesten under 1.20,0 (1.19,2) Travhest - Arbeidshest - Ridehest - Småhest

6 EU fastsetter at finnehesten er en innfødt rase i Finland i Når finnehesten feirer 100 år som egen rase i 2007 blir den utnevnt til den finske nasjonalhesten. I dag er det rundt finnehester, hvor traveren utgjør majoriteten. Innavlsgraden ligger i dag på ca. 4 %. Har ikke fått informasjon om hvorvidt det er hele populasjonen eller bare traverene. Toppåret for bedekninger av traver er 1998; 2164 hopper ble bedekt da. I 2015 hadde det sunket til 1124 hopper. Nyere forskning i Finland angående osteochondrose (OCD) på unghester av travertypen viste at mellom så hadde hele 17 % OCD. Det finske kåringssystemet for den finske traveren innebærer at hingstene er delt inn i forskjellige klasser avhengig av prestasjoner, stamme, helse og eksteriør / travprøve gjennom poeng. Det er jo hele greit. Derimot tillates endel defekter om prestasjonene er tilstrekkelig bra. Defekter som spesielt kontrolleres er: - Hovbroskforbening karakteren 4 eller 5 - OCD / løse beinbiter - Testiklene pungbrokk (avhengig av om den andre testikkelen er fjernet), kryptorkisme - Tenner - stort overbitt eller underbitt Dersom hingsten har noen av de ovenfor nevnte defekter, kan allikevel godkjennes om hingsten har bra prestasjoner i følge visse krav: Rekord minst 1.22,0 eller innkjørt som 4-åring , som er 5-åring og 6 år og eldre 100,000 6 år gamle og eldre hingster må tilfredsstille kravene til både rekord og inntjente penger. Den finske hesten har ikke helt hengt med i forhold til den Norsk/Svenske kaldblodshesten mht. km-tider. Her er gjennomsnittlige km-tider for den finske hesten (Norsk, se tidligere): 3-åringer 38,5 (2014) 4-åringer 35,4 (2014) I dag har Finland to fantastiske hester, Vitter og Jokivarren Kunkku. Dette kan man jo unektelig se på som et fantastisk avlsfremsteg. Men titter en på gjennomsnittet er det ikke avlsfremgang som den norske og svenske kaldblodsen har hatt i flere år. DNT og ST er helt enig i at man ikke skal blande inn finnehesten i vår kaldblodsrase. Som nevnt tidligere er vår kaldblodsrase en av de sunneste rasene som finns. Videre har vi et utrolig avlsframsteg basert på avlsplanen og vi har nok genmateriale i norske og svenske kaldblodspopulasjonen til å redusere innavlsøkningen.