ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

Transkript

1 ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar november prof. Odd Vangen

2

3 Department of Animal and Aquacultural Sciences 3

4 Department of Animal and Aquacultural Sciences 4

5 Endring I kullstørrelsen hos mus etter 120 generasjoners utvalg for store kull

6 HVA ER GENETISKE RESSURSER: Er bruk av genetisk materiale med formål Drive avl eller foredling Bruke direkte for sin genetiske kode- f. eks. genmodifsering (genteknologien) Er knyttet til genetisk diversitet, og verdiene er stort sett ukjente Er hvert materiale av dyr, planter mikro.org. og andre organismer som inneholder funksjonelle arveenheter (bl. annet gener) 6

7 BEVARE HVA OG HVORFOR: FAO: - Vitenskapelige behov - Framtidig matproduksjon - Kulturhistoriske motiv HVILKEN GENETIKK SKAL VI BEVARE? - ALLELER - GENOTYPER - GENOTYPE- VERDIER (genetisk variasjon i kvantitative genskaper) 7

8 8 VI BEVARER FOR Å: Ta hand om vår kulturhistorie Sikre genetisk materiale for framtidige behov Sikre genetisk materiale for vitenskapelige behov HVA ER FRAMTIDIGE BEHOV? Forvaltningsbehovet: Hindre tap av raser Hindre tap av genetisk variasjon innen raser Variasjonen i produksjonsmiljøene øker og ensrettinga av avlsarbeidet matcher ikke denne utviklingen.

9 Faglige forskjeller på avlsarbeidet i de tre sktorer kulturplanter husdyr skogstrær Kjønnlig formering x xxx Vegetativ formering xxx - xx Reprod. effektive metoder - xxx xx Utvalg basert på xx linjer individer individer Seleksjonsintensitet x xxx Kryssing linjer(raser) xxx Diversitet innen linjer x x x (ønsket) minimum maksimum medium Virkning ved innavl lite stor liten 9 Kilde: De tre nordiske genressursorgan

10 EIERSTRUKTURULIKHETER OVER SEKTORER Foredlingen på planter drevet av forskningsmiljøene men overtatt av forretningsselskaper på foredling. Skogstreforedlingen; statlige midler som komplimenteres med midler fra skogsbransjen. Kun en institusjon per land har ansvar for virksomheten. På husdyr er Norden i en særstilling internasjonalt fordi avlen er gjennomført av avlsorg. som er kooperativt styrt av husdyreierne. (dette gjelder ikke fjørfeavl). 10 Kilde: De tre nordiske genressursorgan

11 11 Konvensjonen om Biologisk Diversitet (CBD): (oppfølging på landbrukssektoren (eksempel)) 1. Bevaring og utnytting av genetiske ressurser er en integrert del av Statsministerdeklarasjonen Strategi for et bærekraftig Norden 2. LMD nedsatte prosjektgruppe i 2002 for å se på rettigheter og tilgang til genetiske ressurser Konkl.: Lovgivning nødvendig for plantegenetiske ressurser (effektuert) Stimulere til konkretisering av bærekraftig avlsarbeid på husdyrsektoren- ingen lovgivning foreløbig. Når myndighetene har erklært genressursene som public domene ( fellesskapsgode ), så er det enklere å f. eks. gå inn med hurtig lovgivning for å stoppe en uønsket patentsøknad. Hvis myndighetene har gitt fra seg retten, så er det mye større muligheter for private å patentere. Oppfølging: Genressursrådet nedsatte utvalg som skal utarbeide retn. linjer for bærekraftig husdyravl. Retningslinjene vedtatt av Genressursrådet, veiledende for avlsorganisasjonene.

12 12 LOVVERK, GENRESSURSER kulturplanter husdyr skogstrær FNs CPD x x x WTOs TRIPS (Intel. prop. right) x x x Bærekr. Norden (Statsmin. dekl.) x x x UPOV konvensjonen x FAOs Int. Treaty On Plant Gen. Res. X

13 13 Konklusjoner, GMO planter GMO gir stadig nye muligheter, verdier på prøve Regelverk er omfattende og under stadig utvikling Samfunnsøkonomiske effekter vdr. GMO usikre GMO godkjent til mat ikke vist helseskadelig Sak til sak-vurdering av miljøkonsekvenser Dagens framstilling av GMO skyldes i stor grad markedskrefter og privat kapital, forrige grønne revolusjon baserte seg på offentlige midler, internasjonalt samarbeid Hvor stor makt skal multinasjonale selskaper ha? Fordelingspolitikk Kan vi unngå fiendtlig bruk av GMO?

14 Department of Animal and Aquacultural Sciences 14

15 Department of Animal and Aquacultural Sciences 15

16 Department of Animal and Aquacultural Sciences 16

17 TRIPS- WTO- EUs PATENTDIREKTIV ** Det er adgang til å få patenter på dyr og planter i Norge. Etisk nemnd er opprettet. ** Hvis patent strider mot alminnelig moral i landet skal patent frarådes. (Med henvisning til Biodiversitetskonvensjonen). ** Monsanto har for eksempel søkt patent på prosesser i svineavlen (gener, gensekvenser, tester for å finne dem) i 160 land. 17 EN NY BEVEGELSE ER UNDER UTVIKLING I VERDEN: Farmers and pastoralists rights vs. cooperate control. NORGE og Norden representerer på mange måten et 3. alternativ i verdens husdyrhold/avl. SAMVIRKEMODELLEN. Men den kan også komme til kort i patentverdenen.

18 18 GENTEKNOLOGILOVEN I NORGE Bærekraftig utvikling (Norge) Samfunnsmessig nytteverdi (Norge) Etiske hensyn Føre-var-prinsippet Miljø- og helsemessige skadevirkninger

19 19 FORHOLDET TIL DEN 3. VERDEN Vi har lovfestet dette i forhold til Genteknologiloven, vi burde gjøre det i andre sammenhenger også!!!! Eksempel: Fra 1987 eksporterte Tyskland 13,6 mill. doser oksesæd, 70 % til utviklingsland. (og Tyskland utgjør bare 7 % av globale handel med husdyrgener (sæd og levende dyr))! Spurte man om tilpasning til naturgitte forhold lite trolig! Og gjør vi det i Norge når vi eksporterer vårt genetiske materiale?

20 NYTT TEMA (?)- BÆREKRAFT Hva har husdyr, plante- og skogstre- avl å gjøre med bærekraft? Langsiktige avlsmål Brede avlsmål Opprettholdelse av stor nok populasjonsstørrelse Opprettholdelse av genetisk variasjon 20

21 21 Bærekraftig avl Langsiktige avlsmål, mer lokale avlsmål, registrering av bruksegenskaper, helse- og tilpasningsegenskaper. Større betydning av biologiske egenskaper (hetetoleranse, sykdomsresistens, komponenter av produksjonsegenskaper) Erkjenne konflikten mellom kortsiktig produksjonskonkurranse og langtidsplanlegging i avlen.

22 22 Kriterier for bærekraftig avl (Fimland) Redusert effektivt antall i en populasjon medfører økt innavl og red. genetisk variasjon. Redusert effektivt antall i en populasjon fører til mindre sannsynlighet for ny genetisk varians fra mutasjoner OG Vi trenger et visst antall raser for å ha noen å bruke av - mellomrase genetisk variasjon!

23 23 Kriterier for bærekraftig avl (Vangen) På rasenivå: Avl for mange egenskaper samtidig sikter en balansert biologi hos dyret Avl i et langsiktig samfunnsperspektiv sikrer bedre en balansert biologi hos dyret Registrering av egenskaper i sitt naturlige miljø ( i felten ) sikrer en nødvendig tilpasning til produksjonsmiljøet Ta hensyn til biologiens begrensninger og ikke-lineære sammenhenger mellom egenskaper Oppretthold stor nok effektiv populasjonstørrelse Balansér avlsverdier med slektskapsverdier

24 OVERORDNA AVLSMÅL Holdbare, friske dyr med godt lynne, som er lette å stelle Sparing av fôrressurser Riktig produktkvalitet Mengdeproduksjon ikke nødvendigvis negativt Produksjon i sitt naturlige miljø 24 Hvordan skal vi kunne oppnå dette med veldig små avlspopulasjoner?????????????

25 Hvorfor lavt effektivt antall individer? I de store aktive populasjonene: - Mye bruk av de beste (overforbruk!) - Fare for sprednig av genetiske defekter - Lite muligheter for at mutasjoner skal tilføre ny genetisk variasjon 25 I de små bevaringspopulasjonene: - For få dyr til å få tilfredsstillende effektivt antall - Vanskelig å ave for lavarvbare egenskaper (en del av framtidsegenskapene) fordi en ikke har store npk grupper dyr til å drive avkomsgransking.

26 Effektiv populasjonstørrelse i noen av verdens storferaser Population Effective size ΔF Weigel 2001 US Holstein 39 1,28 US Ayrshire 161 0,31 US Brown Swiss 61 0,82 US Guernsey 65 0,77 US Jersey 30 1,67 Sørensen et al 2004 Danish Holstein 70 0,71 Danish Jersey 98 0,51 RDM 274 0,18 Sehested 2005 NRF 167 0,30 26

27 Hovedutfordringene for bærekraftig avl i Norsk Rødt Fe (NR) Minimum inbreeding Maintaining genetic variance Genetic gain 27 (Sehested, 2006)

28 NORSKE KONKURRANSEFORDELER I HUSDYRAVLEN Sterk organisering Omfattende samvirketenking Omfattende husdyrkontroller Omfattende bruk av kunstig sædoverføring Sterk helsestatus 28 Hvordan bevare disse fordelene i framtida? Hvordan kan de små, trua populasjonene nyte godt av disse fordelene?

29 29 TRENGER VI ALLE RASER??? En regner med at halvparten av den genetiske variasjonen innen en art finnes mellom raser og en halvpart innen raser Ca 30 prosent av husdyrrasene i verden er i ferd med å forsvinne. Hvor stort tap er dette???? Ca 1/3 av alle europeiske raser som fantes på begynnelsen av 1900-tallet er borte, hvor stort tap er dette for det genetiske mangfoldet???

30 30 Å SELEKTERE RASER FOR BEVARING BØR BASERES PÅ (Ruane,1999): 1. Hvor truet rasen er 2. Hvilke økonomisk viktige egenskaper rasen har 3. Hvilken verdi rasen har for landskapet 4. Hvilke egenskaper rasen har av vitenskapelig interesse 5. Hvilken kulturhistorisk verdi rasen har 6. Hvor genetisk unik rasen er innenfor arten

31 NYE BRUKSOMRÅDER FOR HUSDYR -- Beiting i kulturlandskapet (egne egenskaper å avle på?) -- Museale husdyr (egne raser, egne egenskaper???????) -- Husdyr i turisme (egne egenskaper???) -- Raser med lokal historie og forankring -- Raser med spesielle kvaliteter på produktet (melk, kjøtt; fettsyrer, ystingskapasitet etc) 31

32 32 NY* Produksjon: Det nye mangfoldet - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer, kjøring med hest-prosjekter etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. Dyr- gardlandskap * i tillegg hovedproduksjonene= bulkproduksjonene

33 Mulige samspill mellom genotype(rase) og miljø i den industrialiserte husdyravl: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene 33 HVORDAN PÅVIRKER DETTE DET AVLSARBEIDET SOM DRIVES???

34 34 FOU- interessante spørsmålstillinger framover: Videre, nye metodikker for bevaringsarbeid truede raser og aktive avlspopulasjoner Karakterisering av genetiske ressurser genetisk, fenotypisk, produksjonsmiljø, samspill arv x miljø Objektivisering av subjektive forbrukersynspunkt Bruk og beskyttelse av genetiske ressurser opphav, eierskap, verdisetting, patentering, nasjonale rettigheter, næringsutvikling

35 35 KONKLUSJON: Mange av problemstillingen henger sammen med internasjonale prosesser og den politiske utvikling Internasjonal handel og patenteringsspøkelser er en trussel for genetisk mangfold. Kravet om billigere mat er en trussel for genetisk mangfold Lav effektiv populasjonsstørrelse er en trussel for mangfoldet BÅDE hos hovedrasene i verden og hos de små bevaringsrasene SAMTIDIG er biologien på full fart tilbake i husdyravlen SAMTIDIG er kunnskapen om bærekraftig landbruk økende og tas mer på alvor SAMTIDIG vil vi fortsatt ha billigere mat SAMTIDIG er forbrukerens mangfoldige valg en hjelp for mangfoldet Stor internasjonal og nasjonal interesse og innsats for å bevare landbrukets genetiske ressurser JA- Genressursene er truet- men vi har kommet langt i forskning og forvaltning for å bevare og utnytte AKKURAT SÅ KOMPLISERT SOM VERDEN FOR ØVRIG ER SPØRSMÅLET OM DE FRAMTIDIGE GENRESSURSENE.