Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene

Transkript

1 Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Tid: Torsdag 12.august fredag 13. august Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges Fjordhestlag: Kristian Bakken, Berit Bergset og Knut Thunheim - Landslaget for Dølehest: Stein Bentstuen og Tor Finstad - Landslaget for Nordlandshest/lyngshest: Hans Erling Moholt, Frank Saus og Ivar Børve - Det Norske Travselskap: Ole C. Ødegaard Hanne Fjerdingby Olsen var invitert for å presentere forskningsdata og informere om status i Fokus Unghest. Avlsrådet var representert med Inge Kringeland (leder), Jostein Rekstad og Hilde Hauge og Hanne Fjerdingby Olsen (vara). Fra administrasjonen ved NHS møtte Vegard Thune, Ada Engødegård, Tore Kvam, Cecilie Bråthen, Jorunn Ballangrud, Solveig Wisløff og Gina Onsrud. Torsdag 12. august Møtet ble åpnet med en kort presentasjonsrunde av møtedeltakerne. Tore Kvam holdt så en kort historisk presentasjon av fellesmøtets rolle, og om foranledningen til at det i år er et todelt møte, der de fire særnorske avlsorganisasjonene har fått sitt eget møte i forkant av det tradisjonelle fellesmøtet. Dette ble ønsket etter fjorårets fellesmøte, da disse organisasjonene ser at de har mange felles utfordringer som kanskje er mindre aktuelle for de øvrige avlsorganisasjonene. Videre oppsummerte han kort historikken for slipp i Sikkilsdalen. Det har gått hestefølger her alle somre fra I år har det gått to dølehingster og en kaldblods traverhingst her. Stort sett går det veldig bra med hestene i dalen, men i år har det vært litt dramatikk med skade på hingst (Briskeby Philip) og hoppe i samme følge der hoppa endte opp med å bli avlivet. Ikke sikre på hva som har vært foranledningen, men hestene i følget var blitt skremt. Ellers har også den ene dølehingsten (Møllerbron) vært syk, trolig forgiftning av noe slag, men den har kommet seg godt etter veterinær behandling. Et føll som tilsynelatende var oppgitt av mora, og som forsvant fra flokken, og slik sett etter mye leting ble antatt å være omkommet, ble gledelig nok funnet igjen av gjeterne 8 dager etter i live. Følgene tas ned fra fjellet siste helg i august. Utfordringer for de særnorske rasene innledning ved Inge Kringeland Vi har et spesielt ansvar for de særnorske rasene og det er av den grunn viktig å ha et felles møtepunkt. Til nå har det vært mye tale, lite handling. Det er avlsorganisasjonene som har hovedansvaret for sin rase, men avlsrådet og NHS skal være sentrale støttespillere og bidragsytere. Basis er arbeidshestene som våre forfedre hadde. Avlet fram med de egenskapene en verdsatte i gardsarbeid Teknologisk revolusjon gjorde dem overflødige Beholdt sin plass på gården i ett par generasjoner Utgiftspost og opptar plass. Skal vi klare å snu trenden, må vi tenke nytt.

2 Søknad om avlsfremmende midler der midlene gis til de som avler direkte. Dette er ikke rett vei i framtida. Traverrasene avler en hest som skal tjene penger. De andre norske rasene må også kunne vise til og selge bruksegenskapene til sine individ. Enten må varen (hesten) være av en slik kvalitet at man kan kreve høy pris, eller finnes i en så liten grad at den blir dyr av den grunn (sjelden). Vi ønsker ikke at det skal være sistnevnte årsak som øker prisene Her ble det dratt fram eksempler fra islandshest der prisene kan bli høye for godt trente dyr ( kr eller mye høyere) Den naturlige bruken av hest er borte Hesten som diskusjonstema og samlingspunkt er borte Investeringsbehov i stall og gjerde Fortsatt hest på gården? Bruksegenskaper? Aktiviteter? Miljø? Markedsverdi? Formål: Målsetningen må være å øke interessen for og etterspørsel etter de særnorske rasene slik at en sikrer en framtidsrettet satsning på disse rasene. Det må legges til rette for dette arbeidet. Skape forståelse av nødvendigheten for kraftige virkemidler for å snu en negativ trend når det gjelder interessen for og bruken av de særnorske rasene. Endret fokus innad i raseorg. når en brukshest-rase skal avles fram til å bli en rase for allsidig bruk i hovedsak knyttet til hobby- og fritidsaktiviteter. Utfordrer til å tenke nytt når det gjelder bruken og det rundt hva kan selge denne hesten(rasen) spesielt? Fokus på bruksområder, aktiviteter og konkurranser som passer de særnorske rasene. Revidere avlsplaner og bedømmelsessystem med fokus på de bruksområdene som de respektive rasene vil ha i framtida. Sørge for at kåringssystemet bidrar til en størst mulig avlsmessig framgang. Videreutvikle konkurranseformer og sportsaktiviteter for de særnorske rasene. Arbeidet bør skje sammen med organisasjoner som jobber med de samme raser/evt andre raser med samme bruksområde i andre land (Danmark, Sverige, evt. andre). Lage nødvendig regelverk og bedømmelseskriterier til bedømmelse av avlshester og ved sportsarrangement. Etablere nødvendige opplæringstilbud. Gjennomføre organisasjonsopprustning slik at raseforeningenes egne lokallag har kunnskap om og evne til å gjennomføre egne eller regionale konkurranser for de særnorske rasene. Utvikle opplæringstilbud til instruktører som så kan virke regionalt/lokalt Sørge for nødvendig databaser for innsamling og registrering av relevante data for rasen som avstamning, kårings/utstillingsresultater, sportsresultater og andre data av interesse (helse, fertilitet m.m). Utvikle programvare for beregning av avlsindekser/blup-verdier med bakgrunn i de innsamlede data fra utstillinger og sport. Arbeide for at avl og oppdrett av de særnorske rasene tas inn i jordbruksavtalen slik at det blir et stimuleringstiltak å satse på disse rasene. Bevisstgjøre beslutningstakerne på ulikt nivå angående viktigheten av å legge forholdene til rette for bærekraftig økonomi for avl og oppdrett.

3 Bevisstgjøre de samme om at rasene er en del av vår kulturarv Lage en egen markedsføringsplan for fremme av de særnorske rasene. Rekrutteringsarbeid - viktig å la unge krefter også slippe til og spre kunnskap om rasen til nye målgrupper. Avlsrådet vil være en viktig pådriver/støttespiller/bidragsyter for avlsorganisasjonene, blant annet med å sette i gang prosjekter og holde fokus, men er bevisst på at det er avlsorganisasjonene som har ansvaret for å drive dette arbeidet for sin rase. Kommentarer fra salen: Alle organisasjonene syns at rekrutteringsarbeidet i organisasjonene fungerer godt det er mange unge aktører i miljøene, både som utøvere og som engasjerte i organisasjonsarbeid. Det har vært et generasjonsskifte de siste 10 åra. Blant annet er det unge, mediebevisste folk som sitter i markedsføringsutvalget for fjordhest. Det ble slått fast at det ikke er realistisk å sammenligne direkte prisene på islandshest med de norske rasene. Man må konkurrere med avdanka travere til kr og da nytter det lite med høyere priser på gode brukshester av de andre rasene. Det er heller ingen prisdifferensiering mellom trente/utrente individ, eller mellom rasene. I tillegg sliter man med at oppdrettere sjøl fallbyr pris på egne dyr for å bli kvitt dem. Her må det også bevisstgjøring av oppdretterne til Det må til flere konkurranser som kan gi meritterende resultater for hestene. Visning av de gode individene under store utstillinger/arrangement for å få fokus på rasen i bruk (vinnere av NM etc.). Vise hestene i bruk, ikke bare stille ut gjerne de norske rasene i fellesskap. Det ses mer på deltakelse i NM og gode resultater her enn ei god rideprøve på utstilling blant potensielle kjøpere Trenger folk til å utdanne hestene, men også kunder med penger og interesse for å kjøpe godt trente dyr til rett pris. I dag har vi kunder med interesse, men lite penger. Hvordan få snudd dette? Vil det være lurt med mer show for å øke interessen? Nl-hest har årlig kløvtur som også er bra markedsføring ikke nødvendigvis konkurransevirksomhet som skal til. Organisasjonene har kommet godt i gang med å samarbeide i ulike sammenhenger, blant annet vil det bli 1.5 timers pauseinnslag under neste års Jarlsberg-utstilling der de norske rasene presenteres. Godt markedsføringstiltak. DNT jobber godt overfor de politiske miljøer for Hest i Næring. Viktig å dra nytte av at det er goodwill i styret i NHS for å støtte opp under arbeid om felles tiltak, for eksempel felles markedsføringsplan for de særnorske rasene. Her trenger avlsorganisasjonene støtte fra NHS/avlsrådet i arbeid med å utvikle en handlingsplan, både ressursmessig og økonomisk. Organisasjonene vil presisere at NHS har et minst like stort faglig ansvar for de særnorske rasene som avlsorganisasjonene. Organisasjonene syns det fungerer greit med markedsføring på mikronivå, men trenger hjelp på makronivå. Regionale hestesentra vil være sentrale i arbeidet med å synliggjøre hestens rolle som kulturbærer/en del av kulturarven innen hver rase. Avlsorganisasjonene bør gå bredt ut i fellesskap overfor skoler med fokus på hest. Sørge for kontaktpersoner for de enkelte avlsorganisasjonene som kan være behjelpelige med å formidle gode individ av de enkelte rasene til bruk i skolen.

4 NHS må vurdere nøye ressursbruken på de særnorske rasene opp mot de øvrige rasene som registreres. Differensiert prissetting for norske raser opp mot importerte raser har dette vært vurdert? Bruk av avlsmidlene omfordeles for å gi bedre effekt? Utvida bruksprøver test av få hester for altfor dyre penger, samtidig gir det lite effekt på avlen etterpå. Tildelingen fra LMD i år hadde som en forutsetning at det kunne gis 1 mill kr ekstra, dersom NHS kunne vise til/ha gode planer for 30 % egenfinansiering. Dette har det ikke vært mulig å nå Økonomi er en begrensende faktor. Viktig at det søkes om frie midler for å finansiere Fokus Unghest-prosjektet framover dette bør ikke tas av midlene til avlsfremmende tiltak. Etter ønske fra avlsorganisasjonene, skal avlsrådet jobbe videre med å lage en handlings- /markedsføringsplan og ta dette opp med styret i Norsk Hestesenter. Bruksdata fra utstillingssammenheng presentasjon av Therese Selles masteroppgave Arvegrader på utstillingsdata ved Hanne Fjerdingby Olsen Hanne presenterte de resultatene som foreligger fra masteroppgaven som har analysert utstillingdata fra tidsperioden for de tre rasene fjordhest, dølehest og nordlands- /lyngshest. Det ble valgt å slå dataene for alle tre raser sammen og bruke en multirasemodell basert på resultatene for 3-åringene. Det vises flere dølehopper enn hingster dette kan ha sammenheng med at det er røntgenkrav til hingstene, og at det forekommer en større seleksjon fra eier (forhåndsrøntgen) på hingstesida før hingstene tas fram til kåring. Samtidig er det større tradisjon knyttet til det å vise hopper i klasse 7 på høsten enn for andre raser. Arvegrad, h 2 angir hvor stor del av variasjonen som skyldes arv. Variasjonen deles inn i miljø varians og genetisk varians. Det karakteriseres som relativt høye arvegrader når de ligger mellom 0,25-0,30. Hanne pekte på at mange av egenskapene som måles under utstillingen, er sammensatte egenskaper. Hun stilte for eksempel spørsmålet hva gjør en hest til en god kjørehest? Eksteriøre trekk som skiller den fra en ridehest? Man avler vel ikke på bakgrunn av en god/dårlig kusk? Stort forbedringspotensiale i bedømmelsessystemet der det blant annet bør sees på hvordan man kan redusere antall sekkeposter, altså dele opp eksteriøre egenskaper som er sammensatt av flere, for eksempel bein. Videre er det også vanskelig å gjøre objektive målinger av bruksprøvene der påvirkning fra kusk/rytter er svært avgjørende for hestens prestasjon, men som i utgangspunktet sier lite om hestens egne egenskaper. Generelt viser resultatene at det er lave til moderate arvegrader for egenskapene i avlsmålet til de tre særnorske rasene. Kroppsmål viser høge arvegrader (0,20-0,53). Eksteriør viser arvegrader fra 0,04-0,36. Bruksegenskapene viser arvegrader fra 0,04-0,16. Det understrekes likevel at datamengden i undersøkelsen er noe avgrenset, slik at det ikke bør legges altfor stor vekt på resultata. Det er bare en liten del av den totale populasjonen som blir vist på utstilling og informasjon tilgjengelig ved utvalg av avlsdyr er derfor avgrenset. Det bør jobbes for å øke deltakelsen på utstillinger og i tillegg hente informasjon fra andre kilder for å gjøre

5 utvalget sikrere. Egenskapene i avlsmålet bør defineres grundigere deles opp i flere delegenskaper og tildeles relative vekter slik at vurderinga av egenskapene blir mindre subjektiv. Fredag 13. august Fokus Unghest status ved Hanne Fjerdingby Olsen Det har vært noen utskiftninger i gruppa. Lena Erfjord har gått ut og i stedet har Elin Monsrud kommet inn. Ellers er det bra bruk av midlene og aktive lag. Har manglet webredaktør dette halvåret, men det kan være at det kommer på plass innen rimelig tid. Det jobbes med å få til fagseminarer for alle rasene har hatt for fjordhest og nl-hest, ikke fått det på plass for dølehest ennå. Man skal ha et møte ang utvikling av en føllmodul over helga. Her er tanken at det skal legges opp til korte treningsøkter, teori om å ha føll, stell av føll etc. Planer framover: Det er ønskelig at flere lokallag arrangerer bruksprøvinger, ikke bare kurs. Det er også tenkt på kurs/fagseminar for kursarrangører i lokallaga. Bruke NM-arrangementene til et fagseminar. Presentasjon av resultater fra doktorgradsarbeid Optimal contribution på kaldblods traver ved Hanne Fjerdingby Olsen Optimal contribution-teori tar utgangspunkt i at man skal finne best løsning for å få avlsmessig framgang gitt ei satt grense for innavlsøkningen. I modellen er det brukt tallmateriale fra det er blitt foretatt simuleringer under ulike gitte forutsetninger. Nedenfor er resultatene kort oppsummert: I virkeligheten har over 60 % av hingstene mellom 1-10 parringer. I optimal contribution-modellen, når man ikke har satt begrensinger på antall bedekninger pr hingst, gir den at beste strategi er å la et fåtall hingster (10) ha over 200 bedekninger hver. I følge teorien bør hingster i alderen 3-8 år få hovedvekten av parringene. Stopp i tide la gammelhingstene hvile..! Resultatene fra modellen bør ikke brukes slavisk. Det vil ikke være stor aksept for å endre premissene for avlerne til at nå skal 19 hingster kunne godkjennes for å bedekke 100 hopper hver vekk med alle småavlere. Modellen må brukes rådgivende. Utstillingsdata i dagens form kan ikke brukes direkte inn i en slik type modell, men må gjøres noe med. Tabellforklaring: RL 2006 faktiske tall fra De øvrige kolonnene angir resultater fra Optimal contribution-modellen med ulike betingelser for antall avkom pr hingst, OCS_nolim, OCS_100, OCS_60 og OCS_30.

6 Kommentarer fra salen: T. Arnarsson har laget en løsning som brukes for islandshest der den enkelte hesteeier kan lage føll på papiret, basert på avlsverdier. Her er det ikke brukt OCSmodell inn i systemet, men en videreutvikling der det også tas inn begrensninger i forhold til slektsskapsbegrensninger. Det burde kunne jobbes for å få til et samarbeidsprosjekt der en teknisk løsning som kan tilby dette, er målet. Innavlsgrad beregnes i det enkelte individ, ikke for populasjonen. Bedekningstall presentert av Tore Kvam Tore viste oversikt over bedekningstall for de fire rasene for de siste åra. Alvorlig trend med nedgang for alle. Antydes mulig under 1100 bedekninger for travet i år, under 300 på fjordhest og frykter nedgang i nl-hest og døl også. For ponni antydes det også noe nedgang i antall bedekninger, men økning i import av dyr. Dette skjer samtidig som organisasjonene har fokus på bedekningsnedgangen og jobber for å gjøre noe med det men det er ingen synlig effekt ennå. Viktig poeng at nedgang kommer etter oppsving. Resignasjon da man ikke får solgt dyr. Etterspørsel og at markedet vil ha ferdig utdanna hester i større grad. Finanskrisa påvirker også det er samme trend i England og Europa for øvrig. Utvida bruksprøve innledning ved Tore Kvam Tore dro ett historisk tilbakeblikk for ordningen og oppsummerte med at det etter evalueringen i 2005 ble konkludert med at man skulle kjøre beholde eksisterende ordning fram til en bedre metode var på plass. Der er vi fortsatt. Utvida bruksprøver innebærer at man får omfattende data, men om få individ. Dette gir liten seleksjon og er en kostbar evaluering (ca kr pr hg). De beste av de selekterte individene bidrar lite i populasjonen, eksporteres eller mister populariteten fort. Kommentarer fra salen:

7 Flere hingsteeiere, blant annet av nl-hingster lar være å komme på test pga utgiftene forbundet med dette (egenandel, opptrening og oppstalling/fôring). Seleksjonen skjer på 3-årsstadiet. For fjordhest er det testet 130 hg totalt, 9 er tatt ut av testen, ca 30 har mista kåringa pga. testen. Spissen i 2009 hadde 40 hp da, bare hp i år. Mister fort interessen. Kanskje på tide å fjerne utvida bruksprøve og satse på 3-årstester og brukstester ved 5-6 års alder? Landslaget for nl-hest er klare på at utvida bruksprøver må bort nå. Det bør bli enighet her i dette møtet om å få fram et prøveprosjekt allerede fra 2011 som skal erstatte dagens ordning. Tore mante da til at det bør jobbes for å få fram et felles opplegg for de 3 rasene. Avlsrådet finner det hensiktsmessig å få fellesmøtets samtykke til å kunne omdisponere ressurser fra utvida bruksprøver til å kunne utvikle annen testmodell. Landslaget for dølehest er enige i at det må finnes en bedre testform og gjerne felles for de 3 rasene. Dette må utarbeides sammen med avlsrådet. Bør ikke kutte ut dagens ordning før vi har en bedre form på plass, men det må skje snart. Avlsrådet/NHS som må ta ansvaret for utviklingen av et nytt alternativt testopplegg ikke avlsorganisasjonene. Her er det snakk om ressurser, både mht folk, penger og tid. Dette bør kunne ses i sammenheng med utviklingen av handlingsplan for de særnorske rasene. Kvalitetsbedømmelse/bruksdager rundt omkring i landet kan være et forslag til erstatning. Tore lanserte også en mulighet der hingster kåres som 3-åringer, får tildelt en liten hoppekvote og må inn til mer brukstesting ved høyere alder. Oppsummering på bakgrunn av diskusjon: Foreløpig mandat for avlsrådet avlsorganisasjonene vil at avlsrådet prioriterer å få på plass et alternativt testopplegg som kan erstatte utvida bruksprøver. Dette bør inngå som et ledd i en handlingsplan. Avlsrådet jobber med dette i sitt neste møte. De tre organisasjonene sender formelt brev til NHS/avlsrådet i denne sammenheng så fort som mulig. På bakgrunn av dette brevet og møtet i dag, settes det sammen en arbeidsgruppe fort som blant annet skal jobbe for å utvikle et midlertidig/prøveprosjekt for 4-5åringer som kan gjelde alt fra Det er ønskelig at eksisterende ordning for utvida bruksprøver settes på vent en periode. Ideelt sett burde det settes en møtedato allerede nå. NHS må utpeke en person som skal dra dette arbeidet. Evaluering av møtet Absolutt gunstig å dele opp fellesmøtet slik det ble gjort i år. Sikkilsdalen er et trivelig møtepunkt og det er praktisk at de to fellesmøtene legges i tilknytning til hverandre. De fire organisasjonene har stor nytte av å kunne snakke sammen, jobbe sammen og utveksle erfaring. Det var interessant å høre om forskningsresultatene for kaldblods traver. Møtet ble avsluttet med lunsj kl Referent: Gina Onsrud