Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Transkript

1 Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar Vangen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 VI BEVARER FOR Å: Ta hand om vår kulturhistorie Sikre genetisk materiale for framtidige behov Sikre genetisk materiale for vitenskapelige behov HVA ER FRAMTIDIGE BEHOV? Forvaltningsbehovet: Hindre tap av raser Hindre tap av genetisk variasjon innen raser Variasjonen i produksjonsmiljøene øker. Vi har sett en enorm utvikling bare de siste årene. En todeling (intensive og ekstensive produksjonsformer) med mange mellomsituasjoner. Genressurser som merkevare 2

3 VERDIEN AV ALTERNATIVE RASER I ALTERNATIVE PRODUKSJONSSYSTEM: EN RASE SOM IKKE ER I BRUK I INTENSIVE SYSTEM KAN VÆRE PROFITABLE I ET LAV- INPUT SYSTEM PGA: - Fôrinntakskapasitet - Utholdenhet - Fruktbarhet - Hardførhet - Produktkvalitet - Nisjemarked for rasens produkter Genressurser som merkevare 3

4 ET MER MANGEFOLDIG HUSDYRNORGE VARIASJON I PRODUKSJONSMÅTER - Lokal og regional produksjon - Bygde- og næringsutvikling - Husdyras rolle i kulturlandskapet NYE EGENSKAPER AV INTERESSE - lavere kroppsvekt - beitevalg og beitemønster - mindre arbeidsintensive produksjoner. - husdyr i turisme, museal drift etc Type dyr; rolige, handterbare,tilpasset folk og unger! STØRRE VARIASJON I FORBRUKERMØNSTER - differensiering i matmarkedet - variasjon i produksjonsformer (økologisk, lokalt, kortreist, norsk, bærekraftig etc. vs. billig mat) - spesielle raseprodukt ( edelgris, «villsau» etc.) OPPLEVELSER MED HUSDYR - grønn omsorg, besøksgårder, åpen gård, samspill dyr/menneske og dyr/gard Genressurser som merkevare 4

5 Hva er mulighetene våre innen genetikken: Genetisk variasjon i tilvekst Saktevoksende dyr gir mer finfibret muskulatur og bedre mørhet. Genetisk variasjon i slaktemodenhet og kjøttfylde Slakting av ikke slaktemodne dyr gir dårligere kjøttkvalitet og mindre fett. God klassifisering ingen samenheng med kjøttkvalitet. Raseforskjeller i klassifisering. Genetisk variasjon i kjøttkvalitet Raseforskjeller ved samme kjøttfylde/og eller subkutant fett. Genetisk variasjon i mjølkesammensetning Raseforskjeller dokumentert- men hva betyr det? VI TRENGER MER KUNNSKAP OG VI HAR OGSÅ MYE Å LÆRE FRA ANDRE LAND OG ANDRE PRODUKSJONER. BIOLOGISK KUNNSKAP ER RELATIVT UNIVERSELL.

6 Forskningsområder knyttet til nye egenskaper hos husdyra våre: - kjøttkvalitet, objektiv og objektivisering av mer subjektiv forbrukerkvalitet - mjølkesammensetning, kaseinvarianter i forhold til ystingskvalitet og grunnlaget for lokal osteproduksjon - kulturlandskapspleie, raseforskjeller i beiteatferd, plantepreferanser etc. - biologisk effektivitet (utbytte i forhold til input av fôr og andre ressurser) - annen bruk av husdyr (turisme, museal drift, trekkdyr(hest), museer etc) -ETC, ETC, ETC

7 DETTE GIR MULIGHTER FOR VÅRE BEVARINGSVERDIGE RASER Genressurser som merkevare 7

8 NOEN SYNSPUNKTER PÅ MERKEVAREUTVIKLINGEN- SETT FRA HUSDYRGENETISKE RESSURSER STÅSTEDET. Merkevareutvikling I hvor stor grad er bevisstheten rundt genetisk bakgrunn en del av merkevarestrategier i Norge i dag? Sett fra mitt ståsted synes den liten- og problematisk (regionale tilskudd, misbruk av symbol) Bevaring/utvikling av husdyrgenetiske ressurser Gamle/lokale raser bærer med seg sin kulturhistorie, sine produksjonsformer (og noe genetisk unikt?) Hvordan bruke merkevarestrategier og interessen for det lokale, det unike, det spesielle, som et ledd i sikring av husdyrgenetiske ressurser? Genressurser som merkevare 8

9 SMÅSKALA SAMVIRKE- PÅ NYTT! MIN KJEPPHEST: VI må ikke forsøke å gjøre bonden til ekspert på BÅDE produksjon, foredling, pakking, formidling, markedsføring og salg. Få bønder er utdannet til, eller veldig interessert i å delta i alle rollene. Må vi starte samvirketenkingen på nytt- eller kan vi tro at de to verdener, storprodusentenes samvirke og nisjeprodusentenes enkeltpersons/ småskala -foretak, kan møtes?? Genressurser som merkevare 9

10 NOEN EKSEMPLER FRA EUROPA FOR ØVRIG: Latxa melkesaurasen i Spania: Bare reinrasa sau kan produsere Idiazabel PDO ost andre genotyper bør ikke holdes i disse karrige områdene/miljøene. Dette har ført til at kryssingsavl til tidligere mer profitable raser har stoppet opp og gjort det mulig å drive et avlsarbeid for rasen. Melkekurasen Reggiana i Italia: Osten Parmiganio Reggiano kan bare lages på melk fra denne rasen. Sterk økning i antall dyr etter at produktet ble populært, merpris kunne tas ut og avlen ble mer interessant. Flere svineprodukt i Spania og Portugal baseres på The Iberian Pig og spesielle produksjonsforhold. Abondance og Tarantaise storfe i Frankrike Høyfjellsraser, høyfjellsbeite på sommeren. Har vist at de er godt tilpasset klima, beiteaktivitet under nokså ekstreme miljøbetingelser., og høyere frekvens av kappa-kasein B (ystingskvalitet). Osteproduksjon under AOC beskyttelse har gitt rasen (e) et sterkt oppsving, og har sikter reinavlen etter en lang periode med nedgang i antall.

11 KRAV TIL KUNNSKAPSBASERT UTVIKLING- (en forskers kjepphest) Hvilke faktakrav skal stilles til prosjektidéer, til dokumentasjon, til forskningsresultat? Hvor stor rolle skal rase spille i forhold til region/kulturhistorie etc? Hvordan tenke omfattende nok, stort nok, med store nok prosjekter til at kunnskapsutvikling virkelig kan utvikles? Genressurser som merkevare 11

12 Genressurser som merkevare 12

13 STERK ØKNING I LOKALMATPRODUKSJON: Siste året har omsetningen av lokalmat i butikk vært på hele 16,5 prosent (ca ½ milliard kroner) Norsk mat og drikke setter rekord for omsetning fjerde året på rad Omsetning norske matspesialiteter 2,3 mld 3,5 mld Årlig omsetningsvekst 7,3 % 16,5 % Totalvekst mat og drikke 3,5 % 5,5 % Hvordan kan de bevaringsverdige rasene skaffe seg en solid del av denne veksten? DET SKAL DETTE SEMINARET BIDRA TIL!!!

14 Spennende innlegg i vente- godt seminar!

15 15

16 16