Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte tillitsvalgte 12 Sted Dato Molde Kjønnsfordeling 4 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 63% Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Internasjonalt samarbeid med ABS Avvikling av Geno Italy og Geno UK fra 1. september Hvorfor ønsker ABS å selge NRF? o Unik profil o More net profit o Vi har ei veldig robust middels stor ku, med god helse og fruktbarhet o Marked i Italia og UK har fungert som en døråpner inn i samarbeid med ABS Hyvig nytt krysningsopplegg via ABS Mest solgte røde rase i både 2014 og 2015 Geno-info Drifts-og økonomiresultat tom september Økt gjennomsnittlig sædpris som følge av overgang til GS, samt utslakting av okser fra anleggene. Avviklet Geno Italy og Geno UK. Har inngått avtale med ABS i USA o 8 store markeder. Gir oss mindre risiko o De fleste selgerne fra de avviklede selskapene har gått over til ABS o Avvikling av datterselskapene vil gi litt kostnader o Tar hele avskrivningen på ett år. Derfor mye underskudd på Italia. o En stor del er ubetalte sæddoser, som vi jobber med å få inn med hjelp fra ABS. Geno Møtereferat side 1

2 Sak 4 Kommentar: Du sier at gjennomsnittspris har økt, det var snakk om at sædpris ikke skal øke. Er det veldig få som bruker tilbudsoksene? o De har vært veldig lite brukt. En stor andel som bruker dem er kvigeoppdrettere. SpermVital: Går veldig bra. Har ikke trengt midler fra Geno de siste årene for FoU. I år har de søkt støtte hos innovasjon Norge som også krevde at Geno skulle bidra. Så det er derfor tallene står som de gjør, at Geno også har vært med å støtte til FoU. Viktig å se på at vi ligger over budsjett hittil i år, og går nå inn i høysesong for inseminering. NRF-kua og klimadebatten Hva kan vi gjøre for at landbruket får en mer synlig klimaprofil? NRF klimakua? Hvordan kan vi profilere NRF-kua som klimaku? Økt fokus på Størrelse og fôreffektivitet Kommentar: Vi har en kombiku og det bør vi ta vare på! Kan avl være med å bidra til å nå klimakravene? Mellomstor ku som produserer både melk og kjøtt Foods of Norway Kommentar: Felleskjøpet nytt fôr: Linnea. Basert på nordiske råvarer Diskusjon Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Dokumentasjon! o Få fram bruk av areal og fôr som ikke kan brukes til å lage menneskemat o Kortreist fôr o Proteinfôr o Kombinasjonsku god på produksjon av både kjøtt, melk og kalv o Lite medisinbruk god helse! o Kan vi forsvare å ha kyr med høyere avdrott istedenfor å ha flere kyr med lav avdrott? Lønner seg med kombidrift nå. Men ikke sikkert at det blir sånn i framtiden med økning i antall ammekyr. o Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? o Ikke riktig at Geno skal legger ressurser i det, det går mer på hver enkelt gård. Kan hente inn mer på andre ting på gården. o Bør Fôreffektivitet inn for å få en mer klimavennlig ku? o Ja utnytte grovfôret bedre. o Har også ett ganske stort potensiale på grovfôr hos NRF som kanskje utnyttes for lite i dag. o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post I Surnadal skal tekniker slutte og veterinær har lyst å ta over hans område. Mye usikkerhet rundt endringen. De som har stor besetning og vurderer å begynne selv, men de som sitter igjen må sitte da å vente på veterinæren. Litt dårlig på å varsle om han kommer eller ikke. Litt GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 5 uheldig også hvis mange begynner å inseminere selv så får veterinæren for lite jobb. Hva er strategien rundt eierins? o Geno tenker å tilby eierinskurs i utkantstrøk. Det KAN være ett alternativ. Må se an området o Er noen som vurderer oksen pga. dårlig service hos veterinæren o Blir det lite dyrleger kan det bli mye trøbbel ift andre ting også o Tingvoll: har vet som har inseminert i 20 år. Vi har ganske god ordning med veterinærer som har både Tingvoll og Surnadal. Men de er ganske presise i uka, noen gang litt senere i helga, men de er flinke til å varsle om de er på vei, forsinket o.l. så veldig fornøyd med veterinær. Skummelt hvis vi får inn tekniker i dette området da det blir mindre jobb for veterinær. o Kommunikasjon er undervurdert. Flere samtaler med de som inseminerer med tydelig avtale om varsling o Må være forutsigbarhet i det uansett hvem som inseminerer Ofte bestilling av doser men så har ikke veterinær fått sæden i dunken. Viktig og ikke bruke for mange doser av samme okse i besetningen. Mange muligheter i avlsplan når alt er elite så man kan ha egenskapsvalg på alle kyrne, og mange okser å velge i. Mulig vi var litt uheldig med tidspunktet, at det var rett før utkjøring av ny sæd. Må kjøre gammel avlsplan fram til ny sædrute kommer. For en stund siden fikk jeg mye klager om veterinær med dårlig oppførsel på gården. Så tok en telefon til Hans Willy som tok det videre, siden det har det vært mye bedre. Oksekatalog: en del som er skeptisk til at papirkatalogen forsvinner o Pga oftere avlsverdiberegning vil indeksene bli oppdatert for ofte til at vi kan lage katalog så ofte. Vil bli oksepresentasjon. o Bør være en ordning der man kan melde seg på en liste for å få e-post hver gang det er kjørt ny vurdering. o Vil ikke bli store svingninger i indekser mellom hver vurdering. Er det 5 og 5 strå på spesialbestilling? Eller hvor mange av hver okse må man kjøpe? o Svar: Ved spesialbestilling i nettbutikk er det ingen krav om antall doser ved bestilling. Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Generasjonsintervall med avkomsgransking 7 år (gjennomsnittlig) Generasjonsintervallet ved GS 3 år (gjennomsnittlig) Fører til mye raskere genetisk framgang SSGBLUP single step metoden. Kan beregnte avlsverdier på genotypa og ikke genotypa dyr i samme steg. Får utnyttet all informasjon. Dette gir en sikrere avlsverdi til oksene. Bedret metodikk gjør at vi ikke trenger å ha like høy sikkerhet på egenskapene. Kommentar: Tar dere gs-test av mødre hvis det er tilgjengelig? o Det er selvsagt en fordel hvis mor også er genotypet i forhold til sikkerhet. Men det gjøres ikke rutinemessig. Men vi genotyper en del hunndyr nå. Genotyping av hunndyr vil bli en betalingsordning på nyåret. Etter årsoppgjøret i Tine. Kommentar: Når vil sikkerheten komme oppi 0,8 på GS? GENO Møtereferat - side 3

4 o Usikkert men vi forbedrer metodikken hele tiden og ser på forbedrede dataregistreringsmetoder. Fenotyper er viktigere enn noen gang! Veldig viktig å ha god kontroll på innavl!! Kommentar: Justeringer i avlsverdi/mål gjør vel også at fordelingen av okser (hvem som er best) kan endre seg. o Det stemmer. Vi må ha litt å gå på. En av grunnene til at vi må kjøpe opp flere enn vi trenger. Det er viktig å bruke flere okser, ikke bare de 10 beste. Kommentar: Er det mulighet for å velge to egenskaper per ku i avlsplan? o Svar: Kommentar: de fleste forventer at avlsplan skal fikse dette selv. o Når man kjører enkel avlsplan er det for få okser som kommer opp o Jobbes med restriksjoner i Geno avlsplan for å begrense bruk av enkeltokser enda mer, så man sikrer spredning. o Viktig at dette kommer på plass! Kommentar: Hvis du er eierinseminør og skal ha færre enn 10 doser per okser må man melde fra på sædruta. Men 10 doser er standard, og sikkert ikke så mange som melder fra. Dette er veldig uheldig for spredning av oksebruk! Kommentar: Er ikke alltid avlsverdien stemmer med det man har i fjøset. Selv om kua har god indeks for jur stemmer det ikke alltid overens med det man ser i fjøset. Så man er fortsatt nødt til å se på dyret. Kommentar: er noen produsenter som får noia hvis det er en egenskap som blir veldig lav og derfor nekter å bruke visse okser o En mulighet er at inseminør har tilgang til avlsplan og kan sjekke denne. o Syns dette ligger på bøndene og ikke inseminøren o Ikke sikkert det er førstevalg som er best Kommentar: syns det er mange okser som gir tett speneavstand bak, og får da trøbbel med robot. Da får man ikke brukt akkurat alle oksene. Det at det blir så mange okser å holde styr på fremover kan være vanskelig for noen. Dette er en god anledning til å bruke avlsrådgiverne mer aktivt. Jobber med å automatisere avlsverdiberegning så avlsverdiene blir oppdatert hver 2-3 uke. Da vil man til enhver tid få ferske avlsverdier tilgjengelig. Vil også oppdateres kontinuerlig i kukontrollen. Jobbes med at avlsverdiene på kyrne blir publisert i kukontrollen. Hvis man genotyper kyr vil dette også legges inn i kukontrollen med merknad om at kua er genotypet. Utplukk av elitokser vil i første omgang skje 3-4 ganger i året. Dette kan endre seg. Tilgjengelig mulighet for å teste egne kyr på nyåret. Dette vil koste 500 kr. Bestilles via kukontrollen. Nå brukes blodprøve for DNA-testen i første omgang. Jobber med mulighet for å ta en bit fra øremerking og bruke denne. Fokus på ønsket respons av avlsmålet, og ikke fokus på prosentvis vekting. Hva ønsker man framgang på Ønsker å legge økonomisk verdi på egenskaper i avlsmålet. Vekting av egenskaper er ett resultat av ønsket respons GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 6 Kommentar: istedenfor prosenttall burde vi hatt ett mål på ønsket respons Vi må fortsatt ha avlsmålsdiskusjoner på hva som er viktig å avle for. Men vi må få fokuset bort fra vektingen i prosent. Kommentar: vi kan ikke få optimal respons på alle egenskapene samtidig så dette må medlemmene diskutere ift hva som er viktige for oss. Kommentar: hvorfor er klauvrespons så lav? o Dette har nok noe med sammenheng med andre egenskaper, men vi vil også få mer og mer data inn på denne så denne kommer til å bedre seg etter hvert som det kommer mer informasjon. Må ha tilbakemelding hvilke egenskaper som ønskes framgang på, og hvilke egenskaper som er gode nok i dag. Kommentar: Vi må definere målet så må avlsavdelingen få frihet til å bestemme verktøyet for å nå målet. Kommentar: lynne kunne godt være to forskjellige rapporteringer. Hva er de økonomiske driverne i ditt regnskap i forhold til din besetning? Veien videre Inntekter o Frisk og holdbar ku o Fruktbarhet ++ o Melk - tørrstoff o Kjøtt o 1 kalv per år o Klauver og bein (tenker på løsdriftkrav o.l.) o «Den usynlige kua» Kostnader o Kan egentlig si de samme som på inntekter bare med annet fortegn o Fruktbarhet o Helse o Lekkasje fare for bakterier. Mye trøbbel med lekkasje. o Utrangering fruktbarhet, celletall, bein/klauv o fôrkvalitet o celletall o bein/klauv o kalvehelse Stort potensiale til også å selektere på hunndyr. Da vil vi få en skikkelig boost på genetisk framgang. Embryo kan man også bruke i egne besetninger. Vil også kjøpe kviger. Objektive fenotyper o AMS-data veldig spennende. Objektive observasjoner. o Data fra aktivitetsmåler o FTIR (innhold i melk) o 3D-bilder av jur. Jobber med å få tak i disse dataene for å bruke i avlsarbeidet. Kommentar: Teknologien må brukes for alt det er verdt. Masse data å hente. Orientering fra valgkomiteen Alle årsmøteutsendinger er på valg i 2017 GENO Møtereferat - side 5

6 Instruks er ganske rund For å unngå at noen skal kuppe valget vil det bli fylkesvise valg Vara blir samlet over hele området Avstemning på årssamlingene Valgkomiteen ønsker innspill innen 15. desember!!! Innstilling presenteres Etter dette er det mulig å sende inn alternative forslag til kandidater innen Valgordning er avsjekket med styreleder, årsmøtets møteleder og revisor Kommentar: Har det vært informasjon ut til lokale valgkomiteene om dette? o Valgkomiteen presenterte dette på AU-samlingene GENO Møtereferat - side 6