Strategi til 2018, status 2016

Transkript

1 HØSTMØTER 2016

2 Strategi til 2018, status 2016 Status Delta G Bra og offensiv tilnærming. Ligger klart foran målsettingen Hvordan klare å formidle den genetiske merverdien som nå skapes ut til medlemmene? Status for kostnad pr dose Ligger bak målsettingen. - Ha sterk fokus på kostnadsdriverne Har lagt inn høye ambisjoner => bra, men viktig å passe kostnadssida ift nytteverdien Semintilslutning Positiv utvikling på semintilslutning. Tiltakene som er satt inn gir effekt Utfordring med strukturendring og at større besetninger velger egen okse på kvigene. Viktig med kompetansebygging hos medlemmene og hos inseminørene - Kan vi tenke nytt ift måter å kommunisere med medlemmene? Engasjere medlemmene gjennom offensivitet og ny kunnskap.? Omsetning fra internasjonale markeder Endret forretningsmodell fra satsing på egne datterselskap til partnerskap med ABS Modellen gir vesentlig lavere risiko. Kritisk å sikre salg via partner. Marginmarkeder, klarer vi betjene dem framover? Må vurdere lønnsomheten i disse markedene Et poeng med en viss stabilitet, for å få erfaring med ny modell

3 Nasjonalt og internasjonalt salg av antall doser Nasjonalt Globalt Totalt *per september 2016

4

5 NRF klimakua?

6 Bidra til å nå klimamål og fø en økende befolkning Kombinere 1,5 graders målet og øke matprod. med 50% til år 2030

7 Gir profilen på avlsarbeidet grunnlag for å si at vi avler for ei klimavennlig ku? Redusert bruk av medisin og antibiotika Fôreffektivitet

8 Landbruket må møte dette offensivt

9 80% av jordbrukets utslipp i Norge er knyttet til husdyr- og fôrproduksjon

10 Fôreffektivitet og størrelse får økt fokus

11 Avlsmessig forbedring som sparer ressurser Eksempel fra svineavlen : 100 kg mindre fôr for å vokse fra 25 kg til 100 kg betyr at avlsarbeidet har frigjort da dyrka mark

12 Kan avl gi et bidrag til å møte klimakravene? Klima og ressursutnyttelse Mellomstor ku med stor produksjonskapasitet for både mjølk og kjøtt Kombinert mjølk- og kjøttproduksjon gir ca. halve klimautslippet, sammenlignet med produksjon på ammeku Gjennom Foods of Norway er ambisjonen å utvikle genomiske avlsverdier for fôreffektivitet og teste alternative fôrmidler Kan avlen bidra også på storfe? Sjukdom og dårlig fruktbarhet (tomdager) er negativt med tanke på klimautslipp Produksjon av melk og kjøtt med tanke på kroppsvekt har betydning Fôreffektivitet har store variasjon mellom enkeltindivid innen rase, noe som gjør det mulig å drive effektiv seleksjon. Forutsetter godt datagrunnlag Og at dere mener dette vil bli en viktig egenskap å legge vekt på?

13 Diskusjon - Gruppearbeid 1. Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? 2. Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? Bør fôreffektivitet inn i forhold til å få en mer klimavennlig ku?

14 MEDLEMSUNDERSØKELSEN Utført 29.april 25.mai respondenter / 27% svarprosent

15 Hvem har svart? Alle (n=7417) Med besvarelser (n=2516) Gj.sn. årsavdrått i 2015 (kg mjølk) Gj.sn. årsavdrått i 2015 (kg EKM) Ant årskyr 26,1 27,8 FS-tall % kalvinger etter semin 87,5 90,3 Gj.snittlig avlsverdi 4,3 4,8 Kvote % økologisk 3,25 2,82 % med robot 19,74 24,53 % med mjølkestall 12,75 13,75

16 Hvordan kategoriserer du storfeholdet på bruket? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 60,29% 50,0% 40,0% 30,0% 28,78% 20,0% 10,0% 0,0% Ren melkeproduksjon (n=716) Melk- og kjøtt i kombinasjon (n=1500) 9,57% Ren kjøttproduksjon, inkl. ammeku (n=238) 1,37% Kvigeoppdrett (n=34)

17 Bruker du en eller annen form for avlsplan? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 29,54% 41,82% 20,0% 10,0% 8,81% 10,34% 9,49% 0,0% Nei (n=218) Ja, jeg lager plan selv uten å bruke Geno Avlsplan (n=256) Ja, jeg lager plan selv med Geno Avlsplan (n=731) Ja, rådgiver lager enkel avlsplan for meg (n=1035) Ja, jeg kjøper Avlsplan Super fra avlsrådgiver (n=235)

18 Avlsrådgivning: Hvor fornøyd er du med tilbudene i forbindelse med avlsplanleggingen? 100,0% Avlsrådgiveren gir meg gode råd 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 36,44% 37,71% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% 17,37% 7,63% 0,85% 1 - Uenig (n=0) 2 (n=2) 3 (n=18) 4 (n=41) 5 (n=86) 6 - Helt enig (n=89)

19 Hvor stor andel av inseminasjonene i besetningen utfører inseminøren uten hjelp? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 72,25% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 13,83% 13,92% 10,0% 0,0% Mindre enn 20% (n=1713) 20% - 50 % (n=328) Over 50 % (n=330)

20 Bruker du/dere fanghekk ved inseminering av kviger? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 57,77% 50,0% 40,0% 30,0% 32,05% 20,0% 10,0% 10,18% 0,0% Ja (n=1368) Nei (n=759) Av og til (n=241)

21 I hvilke tilfeller bruker du SpermVital-sæd? 6,00 5,00 4,65 4,70 4,00 3,75 3,00 2,81 2,65 2,24 2,00 1,00 0,00 For å øke drektighetsgraden generelt (n=1784) For å unngå inseminasjon på søndag og helligdag (n=1759) For å få problemkyr drektige (n=1814) For å erstatte dobbeltinseminasjon (n=1826) I forbindelse med synkronisert brunst (n=1727) For å få større frihet i arbeidsdagen (n=1732)

22 Hvor viktig er følgende informasjonskilder om Geno-produkter? 6,00 5,00 4,90 4,00 3,58 4,01 3,59 3,91 4,02 3,82 3,00 2,00 1,88 1,00 0,00

23 Hvor enig er du i følgende påstand om medlemsarbeidet 6,00 5,00 4,00 4,54 4,17 3,85 3,00 2,00 1,00 0,00 Geno er godt synlig i vårt produsentlag (n=2064) Funksjonen med egen Geno-kontakt i laget fungerer godt (n=2064) Arbeidsutvalget lager plan for Geno-aktivitet i laget vårt (n=2064)

24 Hva tror du om storfeholdet om 3 år på dette bruket? Annet (n=61) Har avviklet storfeholdet (n=136) Har solgt til ny bruker (n=42) Har overdratt til neste generasjon (n=223) Har avviklet samdriften, men fortsetter med storfe (n=47) Har etablert samdrift (n=17) Har slutta med melk og fortsetter med kjøtt (n=124) 2,68% 5,97% 1,84% 9,79% 2,06% 0,75% 5,45% Har utvida kjøttproduksjonen på storfe (n=531) 23,32% Har installert melkerobot (n=278) 12,21% Har utvida melkeproduksjonen på storfe (n=788) 34,61% Driver med storfe som nå (n=1473) 64,69% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

25

26

27 Population size 200,000 93% of cows in Norway are NR 1.7 doses per pregnancy (average) Average NR in Norway: 7,749 litres of milk, 4.27% fat and 3.45% protein Average herd size 25,7 40% of milk in Norway comes from cows milked in robot systems Calving interval: 12.4 months SCC 121,000 40% of calves born are polled % of difficult calvings in Norway is 2,4% Grazing in Norway: middle of May to middle of September

28 Norwegian Red - Breeding goal Breeding goal for Norwegian Red June 2015 Traits Relative weight Milk production 28 Mastitis /cell count 18 Fertility 18 Udder conformation 18 Beef 6 Claw health 4 Feet and legs 2 Temperament 1 Diseases other than mastitis 4 Milkability 0 Calving difficulty 0.5 Stillbirth 0.5 Inbreeding status for the Norwegian Red population Effective population size* 212 Inbreeding increase per generation 0.24% * Effective population size is the number of unrelated individuals within the population. Norwegian Red has one of the world s largest effective population sizes, within the dairy cattle breeds.

29

30 Internasjonalt partnerskap med Genus-ABS Avtale med verdens største genetikkselskap på storfe Avtale som dekker 8 markeder: USA, Canada, Storbritannia, Italia, Tyskland, Frankrike, New Zealand og Australia Avvikling av selskapene Geno UK og Geno Italy fra 1. september De fleste ansatte i selskapene har fått tilbud om jobb i Genus-ABS. Genus-ABS har vært distributør for Geno i USA siden 2012 Genus-ABS ser betydelig potensiale i å markedsføre og selge NRF

31 Hvorfor ønsker ABS å selge NRF? Avlsmateriale med unik profil Forbrukere og meieriselskaper har økt fokus på hvordan produktene er utviklet Mange etterspør ei ku som er middels stor og best på totaløkonomi Kombinasjon av høy produksjon og god helse og fruktbarhet

32 USA We plan to continue to use Norwegian Reds heavily in our crossbreeding program in the future. - Denis Dunlap, Grassland Dairy, Idaho USA Denis Dunlap, USA System Confinement Number of cows way cross Norwegian Red x Holstein x Jersey We have an ongoing crossbreeding program in our dairy herd and after learning about Norwegian Reds, we thought that they would be an excellent fit for our breeding program. We are especially looking for moderate or smaller cow size along with good solids production and high fertility. We are very happy with the performance of our crossbred cows including our Norwegian Red crosses. We very much believe that crossbreeding works well in dairy cattle. The advantages of a well- designed crossing program cannot be duplicated with purebreds. We plan to continue to use Norwegian Reds heavily in our crossbreeding program in the future.

33 Irland Our fertility is excellent more than 90% of our cows are bred in the first 21 days of the breeding season - Tom Dunne, County Cork, Ireland Tom Dunne, Ireland System Grazing Number of cows way cross Norwegian Red x Holstein The Norwegian Red is very suited to the grass-based milk production system in Ireland. These are medium-sized robust animals that hold condition very well. Our fertility is excellent more than 90% of our cows are bred in the first 21 days of the breeding season. Last year 72% of our cows calved to 1st service. The Norwegian Red is a very suitable animal for crossbreeding, especially on the Holstein Friesian cows. They have to and do survive harsh weather, especially rain in the springtime. Our Norwegian Red crosses have excellent feet and legs, extremely easy calving we haven t used a calving jack for a number of years. They have very good milk yields and can compete with the Holstein Friesian.

34 Italia Ernesto Fasoli, Italy System Confinement Number of cows way cross Norwegian Red x Holstein I immediately liked the improved feet, fertility and disease resistance that came with the Norwegian Red cross cows. And that meant better longevity. - Ernesto Fasoli, Santo Stefano Lodigiano, Italy I started crossing my Holsteins cows with Norwegian Red seven years ago, mainly to improve herd's health characteristics. At that time I wasn't happy with the cell counts and the fertility trend of the herd. Today 80% of the cows have Norwegian Red bloodlines. Yields have not been affected since introducing the crossbred cows. The herd 305-day average is 9762kg at 3.8% protein and 4% fat in with a calving interval of 390 days. Compared to the "pure Holstein times" now days open has fallen to 110 days from 140 days and I'm now using 1.7 straws of semen per pregnancy compared with 2.5. But it's the health benefits that are coming to the fore on the farm. I immediately liked the improved feet, fertility and disease resistance that came with the Norwegian Cross cows. And that meant better longevity.

35 Besøk fra Nederland, UK og USA i vår

36 AVL

37 Hvilke dyr har de beste genene? 7 år

38 Hvilke dyr har de beste genene? 3 år

39 Hvilke dyr har de beste genene? GG = sssssssssssssssss GGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG Tradisjonell avl GG = sssssssssssssssss 7 Genomisk seleksjon GG = sssssssssssssssss 3

40 Med genomisk seleksjon er registrering av fenotyper viktigere enn noen gang! In the era of genotypes, phenotypes is the king - (Prof. Mike Coffey)

41

42 Geno sitt avlsopplegg ble endret i 2016 som følge av ny teknologi og innfasing av GS

43 Hva betyr endret avlsopplegg for meg i praksis? Slutt på ungoksebruk Bredere utvalg av eliteokser (ca. 50 okser per år) Mulighet for flere kombinasjoner («skreddersøm») I Geno Avlsplan mulighet for egenskapsvalg på alle kyr Sterkere styringsverktøy Tidligere var det krav om 40% tilfeldig ungoksebruk, og «kontrollerte» frihetsgrader blant eliteoksene Med totalt færre okser (men kvalitetsmessig bedre), kreves sterkere styring ift bruk og fordeling (må ha kontroll ift innavl) Verktøyet Optimal contribution vil sikre optimal fordeling og bruk

44 Avlsverdiberegning og eliteokseutvalg fra 2017 Avlsverdiberegning vil skje kontinuerlig fra januar 2017 Resultatene fra hver beregning benyttes til: 1. Beslutning om kalvekjøp basert på nye genotypa kalver 2. Avlsverdien på alle kyr i Kukontrollen blir oppdatert 3. Avlsverdi og indekser på alle oksene vil bli oppdatert i oksekatalogen og i Geno Avlsplan Endringer i eliteokseutvalget vil skje 3-4 ganger

45 Oksekatalogen Hva skjer? Siste papirkatalog er sendt ut Oksekatalogen på web vil til enhver tid være oppdatert med nye verdier og gir oversikt over tilgjengelige okser Legg den som et ikon (snarvei) på telefonen Det blir flere utskriftsmuligheter i webkatalogen Bilag med presentasjon av siste utvalg av NRF-eliteokser kommer i Buskap

46 GS-test av hunndyr blir en tilgjengelig betalingstjeneste Genotypeinformasjon gir hunndyra sikrere avlsverdier og indekser Styrker avlsplanleggingen i egen besetning Gir sikrere utvalg til påsett Bestillingsløsning og presentasjon av resultater i Kukontrollen

47

48 GS krever oftere justering av avlsmålet Seleksjon av yngre dyr gir raskere fremgang men også raskere tilbakegang Endre diskusjon fra vekting til retning på utviklingen i egenskaper I samsvar med bl.a. økonomiske mål Vekting av egenskaper Er et resultat av den responsen man ønsker seg

49 NYTT VERKTØY OPTIMALISERE SELEKSJONSRESPONS

50 Det mest interessante er respons på seleksjonen vi gjør, ikke prosent vekting av egenskapene i avlsmålet Indeks Dagens avlsmål Vekting% Respons Alternativ respons Mjølk 28 1,0 0,76 Kjøtt 6 0,24 0,11 Jurhelse 18 0,37 0,38 Fruktbarhet 18-0,19 0,14 Jur 16 0,36 0,36 Andre sjukdommer 4 0,10 0,09 Klauv 4-0,09-0,01 Bein 2 0,05-0,06 Vekting av egenskaper

51 VEIEN VIDERE, HVA KAN VI FORVENTE FRAMOVER?

52 Seleksjon på hunndyr IVF befruktning av egg skjer utenfor kua ET befruktning av egg skjer i kua

53 Objektive fenotyper avgjørende for et vellykket avlsarbeid AMS AKTIVITETSMÅLER FTIR

54 3D-Teknologi

55 STATUS NORGE

56 TINE bedriftsstyring (TBS): Fruktbarhet TBS kombinerer og sammenstiller Husdyrkontrolldata på en helt ny måte: Basis (tatt i bruk) og Pluss (betalt tjeneste) TBS pluss: Et selvforklarende skjermbilde gir en oppdatert status på: 1. Hvilke dyr som: Har vist/ ikke har vist brunst Er inseminert Har hatt omløp Er drektige 2. Ytelsen på det enkelte dyr og avstand fra kalving Et klikk på et enkelt dyr gir detaljinformasjon om: Fruktbarhet sammen med ytelse, hold og helsehendelser

57 Husdyrkontrollen App - Brunst App for registrering av brunst Rapportering av brunsttegn, brunststyrke og blødning Varsling av eventuelle omløp Svært viktig som datagrunnlag for visningene i Fruktbarhetsmodulen og arbeidet med fruktbarhet Prototype er utviklet Klar for bruk i 2017

58 Status seminandel Vi har nå rundet 86 prosent i seminandel Arbeidet har fokus på: Hot 100 Økt bruk av hjelpemidler Aktivitetsmålere Heatime i kvigebinger Andre hjelpemidler som kan være til hjelp for å påvise brunst Besetningsutredninger på fruktbarhet veterinærer kurses for å gi produsentene et godt tilbud Spesiell oppfølging i områder med lav seminandel Markedsuker

59 Heatime kampanje

60 Nettbutikk for oksesæd

61 VALG AV ÅRSMØTEUTSENDINGER PÅ TINES ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

62 Ny valgordning for valg av årsmøteutsendinger Genos årsmøte i 2016 vedtok at Genos årsmøteutsendinger skal velges under Tines årssamlinger i produsentlagene I 2017 er alle årsmøteutsendingene på valg Instruks for valgkomité sier at det skal være «en hensiktsmessig geografisk spredning av utsendinger innenfor eierområde» Valgkomité vurderer valgperiode ut fra funksjonstid og andre kriterier og bestemmer hvem som skal sitte i 1 eller 2 år Valg av årsmøteutsending fra TYR og Q gjøres som tidligere Sentral valgkomite i Geno ønsker innspill fra de lokale valgkomiteene i produsentlagene innen 15. desember. Valgområde er eierområdet, men det stemmes fylkesvis og/eller i definerte valg- /samarbeidskretser satt opp av valgkomité

63 Ny valgordning for valg av årsmøteutsendinger Valgkomiteen innstiller på årsmøteutsendinger og varautsending (20/1) Alle medlemmer i Geno som også er Tinemedlemmer har forslagsrett og tilføyer innstillingen med evt. alternativt forslag som sendes via ett eget skjema som legges ut på Web når innstillingen er offentliggjort (frist 10/2) Navnene blir valgliste for alle årssamlingene i samarbeidenede valgkrets Alle valglistene fra samtlige produsentlagsårssamlinger sendes inn for opptelling De som får flest stemmer er valgt Valget godkjennes av årsmøtets møteleder og offentliggjøres på Geno sitt årsmøte Jmf. 3 har hvert foretak kun en stemme.

64 Område Nord Hvem er på valg? Årsmøteutsendinger Bjørn V. Johnsen, 9517 Alta Brit Flostrand, 8900 Brønnøysund Ingebjørg Grindhaug, 8980 Vega Øystein Iselvmo, 9336 Rundhaug Paul Magnor Bang, 8184 Ågskardet Vararepresentanter (skal velges 3): 1. Ola Johansen, 9925 Svanvik 2. Håvard Kirkhus, 8800 Sandnessjøen 3. Mangler fordi første vara ble årsmøteutsending etter årsmøte 2016

65 Område Midt Hvem er på valg? Årsmøteutsendinger: Siv Anita Lindsetmo, 7892 Trones Bjørg Irene Alseth, 7100 Rissa Ingmar Skårdal, 7380 Ålen Kristin Groven, 6443 Tornes i Romsdalen Anders Røflo, 7670 Inderøy Jonny Stokke, 6530 Averøy Ragnhild K. Stene, 7393 Rennebu John Bakken, 7608 Levanger Birgit Oline Kjerstad, 6293 Longva Vararepresentanter: 1. Geir Joar Werstad, 7977 Høylandet 2. Kjersti Fløystad Ellingsgård, 6457 Bolsøya 3. Karl Inge Lilleås, 6214 Norddal 4. Geir Solstad, 7335 Jerpstad

66 Område Øst Hvem er på valg? Årsmøteutsendinger: Kristian Hovde, 2387 Brumunddal Jens Thori Kogstad, 2022 Gjerdrum Nils Gillerhaugen, 2822 Bybrua Ole Bjørner Flittie, 2666 Lora Johan Kopland, 3340 Åmot Jane Thorshaug, 2560 Alvdal Mona Hvale Fretland, 3618 Skollenborg Tove Grethe Kolstad, 2943 Rogne Vararepresentanter: 1. Jorunn Ballangrud, 2840 Reinsvoll 2. Håkon Øverland, 3677 Notodden 3. Gunnar Rudningen, 3560 Hemsedal 4. Randi Valde, 2680 Vågå

67 Område Sørvest Hvem er på valg? Årsmøteutsendinger: Kjell Einar Eide, 5582 Ølensvåg Nils Magne Gjengedal, 6829 Hyen Norolf Sæle, 5337 Rong Jorunn Flatjord Heggheim, 6817 Naustdal Kari Lauvdal, 4534 Marnardal Nils Olsbu, 4820 Froland Inga Skretting Timpelen, 4354 Voll Anne Bakke Handeland, 5550 Sveio Sindre Årsvoll, 4312 Sandnes Silje Åsnes Skarstein, 6788 Olden Vararepresentanter: 1. Anna Lena Kleppa, 4130 Hjelmeland 2. Tommy Skretting, 4360 Varhaug 3. Nils Neteland, 5600 Norheimsund 4. Turid Njåstad, 5282 Lonevåg 5. Tomas Kjørlaug, 6869 Hafslo

68 VALG UNDER ÅRSMØTET 2017

69 Hvem er på valg under Genos årsmøte 2017? Styret: Jan Ole Mellby, 1747 skjeberg Styreleder Hans Einar Stendal, 8289 Engeløya Nestleder til styret Vararepresentanter styret: Per Kristian Gjerde, 6200 Stranda 1. vara til styret Bodil Lundbakk, 8215 Valnesfjord 2.vara til styret Kari Lise J. Breivik, 3159 Melsomvik 3. vara til styret Årsmøtets møteleder: Nina Engelbrektson, 6823 Sandane Årsmøtets møteleder Aasmund Nordstoga, 3890 Vinje Årsmøtets varamøteleder

70 Hvem er på valg under Genos årsmøte 2017? Valgkomité: Bodil Mannsverk, 9517 Alta Medlem valgkomite Gjertrud Svartveit Osmundsen, 5550 Sveio Leder valgkomite (kun på valg som leder) Jo Terje Sagmo, 7860 Skage i Namdalen Nestleder valgkomite (kun på valg som nestleder) Vararepresentanter valgkomité: Wenche Kristiansen, 8400 Sortland 1.vara valgkomite Odd Helge Gangstad, 6475 Midsund 2.vara valgkomite Håkon Øverland, 3677 Notodden 3.vara valgkomite Kontrollkomité: Jon Husdal, 7170 Åfjor medlem og leder kontrollkomité Vararepresentanter kontrollkomité: Petter Arne Ekroll, 6260 Skodje 1.vara kontrollkomite Jofrid Torland Mjåtveit, 4365 Nærbø 2.vara kontrollkomite

71 Har du innspill til valgkomiteen? Valgkomiteen ønsker innspill til kandidater. Har du innspill til valgkomiteen? Gi beskjed innen 15. desember Genos valgkomite 2016 Leder Gjertrud Svartveit Osmundsen, 5550 Sveio E-post: Tlf: Område midt og nestleder: Jo Terje Sagmo, 7860 Skage i Namdalen E-post: jtsagmo@online.no Tlf: Område nord: Bodil Mannsverk, 9517 Alta E-post: bmannsverk@hotmail.com Tlf: Område Sør-Vest Marit Flatjord, 6843 Skei i Jølster E-post: marit.flatjord@jolsterbb.no Tlf: Område øst Mikael Wøien, 2750 Gran E-post: mikael-woien@hotmail.no Tlf: