Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Transkript

1 Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Stort innovasjonspotensiale 2

3 Definisjonar UHR: Innovasjon er nye eller vesentlig forbedrede produkter, tjenester eller prosesser som tas i bruk og som gir økt verdiskaping og/eller samfunnsnytte. Regjering og Innovasjon Norge: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

4 Innovasjonar frå husdyr- og akvakulturområdet Ufullstendig oversikt Har teke med dei viktigaste pluss nokre eksempel Personar er ikkje nemnde, men personar er viktige i innovasjon Oppnådde resultat er ikkje berre NMBU si forteneste, men NMBU har ytt viktige bidrag saman med andre, først og fremst næringa

5 Innovasjonar Husdyr og akvakultur Avl og genetikk Avlsopplegg Breie avlsmål Helse Gener, genmarkørar Genomisk seleksjon Ernæring/fôring Fôrnormer Fôrvurdering, nye fôrmiddel Fôrteknologi Veterinærmedisin Behandlingsmønster-medisinbruk Spesielt for akvakultur Produksjon Bruk av husdyrfaglege prinsipp

6 Avl og genetikk I Avlsplanar tilpassa dyreslag: Avkomsgransking storfe Unggrismåling og fenotypetesting svin Vereringar Bukkeringar Familieseleksjon laks Breie avlsmål Inkludering av «vanskelege» eigenskapar Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Avlsplanar Sterk utvikling i Norge på 60-talet. Avkomsgransking av oksar basert på semin Vereringar Svineavl basert på fentypetesting Avl på laks 70-talet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Avlsmål Utviding av avlsmål ku på slutten av 70-talet. Inkludering av helse og fruktbarheit. Helsekort ku i Norge landsdekkande i Verda utanfor Norden slit framleis med å registrera helse til bruk i avl Fruktbarheit godt innarbeidd eigenskap i avlen på 70-talet. Bruk av CT i svineavlen. Dette har gitt norsk avl eit forsprang. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Avl og genetikk II Genteknologi genom: Markørar QTL Genfunksjonar Genomanalysar Norge tidleg med på storfegenomet Laksegenomet stort sett drive frå Norge ved IHA (CIGENE) Genomisk seleksjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Genteknologi i avlen Markørar QTL, enkeltgener: IPN, laks Rekesmak mjølk, ku Kollet, ku «Finnegen», sau «Dobbelmuskulatur», sau Genetiske defektar hund Shutterstock Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Avl og genetikk III - overordna mål 1. Effektiv produksjon Resultatet i samsvar med målet 2. Optimal produksjon basert på norske ressursar Resultatet kan diskuterast Akkurat no: Avsporing fordi importerte råvarer (fôr) gir auka produktivitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Aftenposten: Publisert: 05.mar Båten som berger oss. Norsk landbruk er bare en båtlast unna havari. En månedlig skipslevering av soyabønner fra Brasil er det som holder dyreholdet vårt flytende.

13 Ernæring og fôring I Fôrnormer og fôrmiddelvurdering Ny fôrteknologi Utvikling av Norfôr Basert på stoffskifteforskning og fôringsforsøk ved IHA Teke i bruk i Danmark, Norge og Sverige Bruk av fôr og fôrteknologi til å laga nye produkt. Døme Engfrisk: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Ernæring og fôring II Nye fôrmiddel Bioprotein frå naturgass Protein produsert med gjær og sukker Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Akvakultur - laks Største innovasjonen er innføring av husdyrfaglege prinsipp i lakseproduksjonen. Både avl og fôring Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Helse Sterk utvikling i handtering av visse sjukdomar, særleg mastitt ku og diverse laksesjukdomar. Bidrag frå Avl Behandling Medisinbruk (redusert bruk av antibiotika) Vaksineutvikling (laks) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Oppsummering Innovasjonar først og fremst i retning effektivisering Meir effektive dyr Betre utnytting av ressursane (fôr) Betre helse mindre medisinering Denne innovasjonen er ikkje mogleg utan tett samarbeid med næringa. Takk til næringa! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Framtid Kombinasjon av genominformasjon og tradisjonell avl Oppnå sikrare og endå meir effektivt avlsarbeid Betre inkludering av nye eigenskapar - t.d. fôrutnytting Fôrmiddel Bruka ny enzymteknologi til utviding av ressursgrunnlaget Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Raps Framtida = 2025 Bioprotein Soya Skog Norsk korn Gras Tang og tare 19

20 Ås gård Nye fjøs NMBU klare til bruk 2015

21 TAKK FOR MERKDSEMDA!