Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
|
|
- Hallvard Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 23 Antall frammøtte tillitsvalgte 20 Sted Dato Heimdal Kjønnsfordeling 4 kvinner og 16 menn Frammøteprosent 87% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Internasjonalt partnerskap med Genus ABS De fleste ansatte i UK og Italy har gått over til ABS. Kommentar: Er det snakk om at vi skal ha flere marked via disse? o Det er veldig sannsynlig. Kommentar: Europa, Canada, USA osv. vil ha med NRF i sine besetninger, hvorfor er det da noen i Norge som vil ha Holstein? o Godt spørsmål. Det er nok mye ønsket om mer melk. o Kan det være ønske om krysningsfrodighet? Ja er nok noe det også o Hvis man ser på tallene fra USA korrigert for krysningsfrodighet så kommer fortsatt krysninger bedre ut enn ren holstein Kommentar: Jeg er avlsrådgiver og de som ønsker å prøve Holstein anbefaler jeg å ikke krysse med de beste NRF-kyrne så de i alle fall har disse. Kommentar: Krysningsfrodighet er større der kua man krysser med har større innavlsgrad. Derfor større effekt i USA enn f.eks. Irland. Nytt navn på konsept: Hyvig Kommentar: Kunne ikke Nøkkelring og caps blitt sendt med Sædruta for å få delt ut? Kommentar: Hva skjer med kjønnsseparert? Vil Geno starte opp selv? o Håper at Geno får eget utstyr etter hvert. Men det er vanskelig ift avklaring på patent o Skulle fått inn gamle okser i avlsplanen iom at det er de som er kjønnsseparert Kommentar: Leveransedyktighet, hvordan blir dette med unge okser? o Har en minimumsmengde doser per okse for å bli elite Geno Møtereferat side 1
2 Sak 3 Geno-info o Global betaler for doser utover det som brukes nasjonalt. o Global må hele tiden bestemme seg for hvilke okser som skal spares til globalt marked. Drifts- og økonomiresultat tom september Litt spesielt i år da vi driver og avvikler Geno Italy og Geno UK pga avtale med ABS Godt år i Geno i år da gjennomsnittlig sædpris har økt med avlsverdi o Slakteoppgjør for 350 okser En del av summen er lønn til selgerkorpset fra avvikling av selskap. De fleste går videre til ABS, noe som er viktig for å få til det gode salget. Spermvital: i minus men ligger bra an ift. budsjett. Kan gå over til pluss ved slutten av året. Går i minus pga. penger fra Geno til FoU. Cryogenetics: Nå framover høsten går vi over i frysesesongen for cryogenetics så bedre salg i vente. Har også skalert ned zebrafiskprosjektet. Kommentar: hvorfor mye utestående internasjonalt? Melkepris? o Litt det og i tillegg litt utfordring å få inn penger. Også litt for avslutning av selskapet. Kommentar: Dere skal legge ned Geno UK og Italia. Hvem skal selge der? o ABS Avtalen med ABS gjør at vi minsker risiko ut ift tidligere. Salg hittil i år: har kommet seg bra utover året. Vi går inn i høysesong nå. NRF-kua og klimadebatten Kan vi profilere NRF-kua som en klimaku? Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Den er klimavennlig i dag, men det må reklameres for det. o Fôrutnytting er bra, men det kan sikkert bli bedre. o Helse og fruktbarhet. Få tomdager. o Trenger dokumentasjon å vise til. o Harald volden har mye tall på dette allerede. o Ho må produsere både melk OG kjøtt i tillegg til en kalv i året. o Lav antibiotikabruk. Det må flagges mer både nasjonalt og internasjonalt. o Gode rådgivere som fremmer bærekraftig drift. Økt bruk av grovfôr. Hvorfor er kua klimaversting? Den eter jo mest gras, som ikke vi kan utnytte. De gjæringsutslippene kua har ville gresset også hatt i råtnelsesprossessen o Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? o Hvis vi går ned på ytelsen fra til går kraftfôrbruken ned, og da vil den bli mer klimavennlig o Grovfôreffektivitet o Bedre grovfôr viktig o Er det forsket noe på okser og fôreffektivitet? Dette jobbes med. Det er prosjekter på gang på ås som ser veldig lovende ut. I dag brukes vedlikeholdsbehov mot størrelse. o TYR har indeks for fôrutnyttelse o Syns det er riktig å fokusere på å gjøre kua mer klimavennlig. o Oppfordre til mer bruk av kjøttfe på melkebruket for å få gode slakt som vokser raskt? GENO Møtereferat - side 2
3 Sak 4 o NRF-okser som er gode på kjøtt vokser også raskt o Må beholde kjøtt i avlsmålet. o Er ikke fôreffektivitet noe vi får med oss automatisk via andre egenskaper? Det er helt avhengig av avlsmålet. At vi ikke har en stor ku er positivt, og at den likevel produserer godt. Bør fôreffektivitet inn? o Se punkter over. o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: Hallsteingård og dyrkingstilskudd. o Utlysning for søknad utsatt til 2016/2017. o Litt usikkert hvor raskt heimdalgruppen skal betale ut Geno. De skal ha møte medio november. o Håper vi vet mer om søknadsfrister o.l. våren Kommentar: Hvordan blir det offentliggjort? o Vi må ha det ut i media og ønsker å vise det fram så positivt som mulig. Det blir nok noe negative reaksjoner, men vi tenkte å være litt føre var. Kommentar: Kjønnsseparert Sæd. Når blir det sånn at det ikke må spesialbestilles? o Tør ikke svare helt på det. Enn så lenge produseres det i England. Det er litt kapasitetsproblemer, så håper vi etter hvert vi kan produsere det selv Alle okser skal være på ruta bortsett fra spesialbestillingsokser Kommentar: Utfordring med flere veterinærer med flere dunker. Kunne man leid dunk selv? o Det er mulig å kjøpe dunk men man må være flink til å fylle opp nitrogen selv. Kommentar: Veterinær hos oss som har egen spesialbestillingsdunk. Fungerer bra når de har samme kontor. Kommentar: Litt risiko å flytte sæd mellom dunker Kommentar: Hva ligger middels avlsverdi på buskapsnivå på i landet? Finn ut av det og få det inn på Tine sine sider. o Svar: o Fødtår gj.averdi ant dyr o o o o o o o o o o o o Kommentar: Hva med kollete okser? o Tar hele tiden inn horna genetikk fra utland. o Vi har ikke kollethet implementert i avlsmålet så derfor også går det sakte. GENO Møtereferat - side 3
4 Sak 5 o Står en del okser på vent som er kollet. Kommentar: Kurs for eierins. Er dette noe ønske fra Geno sin side? o Vi har en strategi ift dette, store bruk som ligger i perifere strøk ønsker vi at de skal inseminere selv hvis de ønsker selv. Minimumskrav for å få kurs (fra mattilsynet) er 50 insemineringer i året. Skal du være tekniker er det krav om lengre kurs. Kommentar: Har Geno en tanke om hvordan Geno skal synliggjøres i midt i framtiden når Hallsteingård forsvinner? o Har ikke noen spesifikke planer for det. o Må ha et sæddepo i midt, så kan kanskje være en ide å være ett sted det også er mulighet for møtelokale. Kommentar: Regnskapsteknisk fra brukere i melhus som har ønsket seg at faktureringsdato skal være samtidig med melkeoppgjøret. Hvorfor er fristen 15 nov.? Kommentar: Telefonmøter bør ikke legges til våronn. Kommentar: Ønsker telefonmøte før årssamlingene. Kommentar: Geno-kontaktene bør inn på opplæring for tillitsvalgte i Tine. Geno bør ha eget tema der. Ingen geno-fokus her. Egen bolk for Geno-kontakter. o Velges litt tilfeldig. Kan sende inn melding til Geno via Geno avlsplan. Der får man også svar på siden. Kommentar: Fikk feilmelding i Geno avlsplan og da stod det ring Tine medlemsservice. Men Tine hadde ikke hørt om dette. De man skal ringe til må vite noe om det. Kommentar: De som har aksjer i Spermvital. Når kan man få avkastning her? o SpermVital går bra. Kapastitetsproblem, men det er ting på gang som gjør at dette vil bedre seg. Håper det vil bli mer utbytte i løpet av de neste 3 årene. Per nå så går all kapital de tjener tilbake til forskning og utvikling. Kommentar: Spermvital og kjønn på avkom. Noen mener de får mye mer oksekalver fra spermvital? o Dette er nok litt tilfeldig. Er ikke gjort noe separering o Er det forskjell på spermvital og vanlig her? o Nei ikke på kjønn. Kommentar: Har inseminasjonstidspunkt noe å si for om det blir okse eller kukalv? o Det tør vi ikke svare på her. Kan sikkert være en del parameter som påvirker dette som vi ikke vet noe om i dag. Kommentar: Hva brukes fjøsene til nå? o Ombygging av venteoksefjøsene. o 5-6 mnd på ombygging av det første fjøset. Kommentar: Samme system for innkjøp av kviger som okser. Harald kleiva: De som ønsker å besøke hallsteingård kan bare ta kontakt. Evaluering Folk føler de har hatt utbytte av dagen! Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Fordelen med avkomsgransking er høy sikkerhet spesielt når vi har et bredt avlsmål. Store dattergrupper. Prisen for de høye avkomsgrupper er et veldig langt generasjonsintervall. Går sakte. GS mulighet for å få mye raskere framgang. GENO Møtereferat - side 4
5 o Kan beregne avlsverdier på en ganske god sikkerhet. Kommentar: Hvis en okse har 39 i avlsverdi, er det større sikkerhet på denne en en svensk med samme sikkerhet? o Vi har en sikrere metodikk. Kan ikke påstå at det er kjempestor forskjell, men kan ikke garantere at forskjellen er stor. Det mange tenker rundt GS er at vi ikke trenger fenotyper. Dette er veldig feil! Alle kan ta DNA-analyser men de som har gode fenotyperegistreringer er de som ligger foran! Ganske robust system ift sikkerhet som er grunnlaget for at styret gikk for full innfasing av GS. Kommentar: Svaberne, er ikke det bare test på rekegenet? o DNA-svabringene er for å sjekke avlsverdien. I tillegg til noen enkeltgener. Tanken med å ha eliteokser i året er for å fortsatt ha et robust system som tar hensyn til innavl. Vi må være bærekraftige. Spre risiko. Kommentar: Hva med slektskap? Det virker som det er veldig fokus på noen få okser nå? o Vi kjører sikrere enn før. Det er en del okser med høye avlsverdier etter f.eks. Reitan 2 som er slaktet så vi bare bruker de beste etter den oksen. I tillegg brukes hver okse mye mindre enn før. o Kjempeviktig med kontroll på innavl. o Kommentar: Tror du at vi en gang i framtiden kan programmere dnastrengen for å få fram det optimale dyret? o Tør ikke si noe om det men kan være det er mulig langt fram i tid. Kommentar: De nye oksene som ligger på 40, hva tror dere de kan få når disse får avkom? o Korrelasjonen skal være ganske god mellom avk. Gr. Og gs. o Stabilt resultat fra juni til september. Ingen store endringer. Er nå mulig å bruke egenskapsvalg på alle kyrne. Viktig å finne en måte å bruke alle oksene og at alle får tilgang på alt. Bullit-prosjekt som gir indekser på alle egenskaper til hunndyr som testes. Samme metode som brukes på oksene. Må justere så ikke avlsplanen matcher kun de beste oksene mot de beste kyrne. Kommentar: Tilbakegang at papirkatalogen forsvinner o Med automatisk avlsverdiberegning vil avlsverdiene bli oppdatert hver 2-3 uke. Derfor blir oksekatalogen vanskelig. Kan printe ut enkeltokser fra web Kommentar: hvor ofte bytter vi eliteokser? o 3-4 ganger i året. Kommentar: kan vi få melding om oppdateringer på e-post? Mulighet for å bestille GS-test på kyr kommer i o En del som har tenkt tanken å genotype hunndyr når muligheten kommer Kommentar: GS-testen blir lagt inn i automatisk så ikke bonden selv må punche det inn? o Dette vil legges inn automatisk. o Også ift avlsplan? o Det må vi få til automatikk på. Det bør også merkes av om kua er genotypet eller ikke. Kommentar: Ved salg av GS-testede kyr, blir det verdsatt? GENO Møtereferat - side 5
6 o Litt usikker hvordan dette blir o Geno bør spille inn dette til nortura o Tror etterspørsel/marked også vil styre hvor godt betalt det er Kommentar: hvis det kommer ut på 70 i indeks på melk, er det normalfordeling? o Det er usannsynlig at denne melker bra ift en som ligger på 100 men det er en normalfordeling på dette. Kommentar: hvis man har avlsplan super, hvor ofte bør man justere? o Bør sette opp plan etter hvert eliteokseuttak så er det valgfritt om man vil justere etter hvert. Kommentar: fram i tid, vil det blir tatt prøver på alle kukalver? o Kommer litt an på dere. Hvor mange man selv vil genotype. Kommentar: Nå skal jo NRF-kua bli så bra at ingen vil være dårlige. Tror ikke man skal være redd for å kjøpe ett dyr selv om det ikke det beste Kommentar: Hvis man GS-tester både far og mor, er det da nødvendig å gs-teste kalv? o Kalven kan jo være uheldig med genene den får så absolutt fortsatt verdifullt. Avlsmål Vil fokusere diskusjonen bort fra prosentvekt i avlsmålet og over på respons på avlsmålet. Se på økonomisk verdi av egenskaper Optimere vektene så den økonomiske responsen blir best mulig Tror det er fornuftig at man diskuterer hvilken respons man ønsker på egenskapene istedenfor ønsket vekting og at avlsavdelingen justerer avlsmålet for å få best mulig respons. Kommentar: med GS har vi hoppa 4 år. Og da begynner kanskje avlsmålet å bli litt gammeldags når vi går så raskt fram. Kommentar: veldig glad for at det økes fokus på økonomi. Kommentar: også viktig med tørrstoff ift klima. Diskusjon Inntekter Tørrstoffprosent Kjøtt o Kvota går mest sans ned. Da vil det også bli færre dyr. Da er tørrstoff og kjøtt viktig. o Flere med fokus på tørrstoff og kjøtt Kalveoverlevelse Fruktbarhet Optimere forholdet mellom melk og kjøtt. Tilpass fôring Utgifter Helse Utrangering, belastning Celletall Klauv fruktbarhet, melkeytelse Klauv og bein Fruktbarhet og dødfødsler Fôr GENO Møtereferat - side 6
7 Kommentar: hvor lenge har man en ku før det lønner seg å bytte? Kommentar (Jo Terje Sagmo): o Tidligere var det fokus på antall kalver per årsku. o 3-4 laktasjon har jeg hatt problemer med at celletallet øker så da har jeg pleid å utrangere. o Kjøttprisen er ganske høy, så må man se på oppdrettskostnad så i forhold til den siste parameteren skal det ikke lønne seg å jobbe sånn som jeg gjør. Så lenge man har mer enn nok rekruttering så er det alltid noen som har behov for en voksen ku, så da kan de etter 3 laktasjon selges som livkyr. Tar en risikobetraktning med å kvitte seg med problemet før det dukker opp. Kommentar: finnes det noe sum på oppdrettskostnadene? o Melkeinntekt? o Man må regne innkjøpspris på pris for kyr man rekrutterer hos seg selv. Ift kalvehelse så jobbes det med dette. Kommentar: Kalvestørrelse litt unøyaktig mål Er dere motivert for å bruke litt mer tid i fjøset på å registrere så vi får bedre data? o Tror det er en mulighet. Men selvsagt vanskelig, da noen ikke ønsker å gjøre det i det hele tatt o Bedre å ha halvparten av registreringene og at de er gode, enn å ha mange dårlige registreringer o Kvigevurderingene har gått ned. Hvordan skal man da få til enda flere registreringer? o Har mange i mitt område som helst ikke vil bruke pc og som ikke kommer til å like det. Med ams-data ligger det mange muligheter! Kan skaffe noen duppeditter til disse for å få ut mer data. Da måtte nok Geno betalt noe for disse ekstra tingene, men samvirketanken, er dere villige til at Geno bruker ressurser på det? o Kollosal verdi for avlsarbeidet med gode registreringer Er det ikke produsentene som eier dataene fra robot? o Lely/delaval har også tilgang på alle data fra robot. Litt usikkert hvem som eier dataene. o Vi sender data fra robot til tine? o Det er for lite data. Vi har ikke alle de vil trenger o Usikker på om det er noe overordnet som sperrer oss fra å få dataene. Brunstregistrering fra Heatime hadde også vært veldig gunstig. 3D-teknologi for å bedømme jur. Embryo Diskuteres hvordan dette skal gjøres på best mulig måte. IVF eller ET Ville dere være interessert i å kjøpe embryo? o Må lage litt fornuftige avtaler her Hvordan alt skal gjøres i praksis vet vi ikke enda Hvordan er verdien av dette mot gs test av kviger i fjøset? o Gs-test av hunndyr hjelper på å finne de beste kvigene. Forutsetning for at dette skal ha verdi Etiske retningslinjer har styret etterspurt, så skal være med på neste styremøte. men dette er en teknikk som allerede brukes på mennesker og da er det kanskje enklere ift det etiske. Spesielt IVF som ikke krever hormonbehandling. Brukes allerede i Finland GENO Møtereferat - side 7
8 Sak 6 Orientering fra valgkomiteen Instruks for valgkomiteen litt rundt på dette med hvordan valg skal foretas. Valgkomiteen har ganske frie tøyler og opplegget har blitt avsjekket med både styreleder og årsmøtets møteleder. Alle på valg i 2017 Valgområdet er eierområde, men det skal stemmes fylkesvis. Dette for å unngå valgkupp fra fylker med flest medlemmer. Valgkomiteen trenger innspill fra produsentlagene på kandidater! Lokal valgkomite er de som i praksis kommer med forslaget. 15 desember er datoen som er satt som frist for innspill! Mulighet for å stille alternativt forslag etter at innstilling er lagt ut. Foretaket har en stemme uavhengig av antall personer i foretaket. Ønsker spesielt forslag om damer da det er mange damer som har sagt fra seg vervet i midt. Valget i produsentlaget nå. Hvem leder dette? o Det er vel vanligvis leder i produsentlaget. Sekretærene skal drilles på dette. Kommentar: Sentralt styre er på valg alle samtidig? Så man kan risikere at hele styret byttes ut? o I verste fall ja o Grunnen til at alle er på valg samtidig er at kjønnsbalansen skal bli riktig. GENO Møtereferat - side 8
Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerReferat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerReferat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018
Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerReferat Høstmøte Tromsø, oktober 2018
Referat Høstmøte Tromsø, 29.-30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Anne Margrethe Solheim Stormo ønsket velkommen og presenterte seg selv. 27 av 37 tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl.09.30-16.00 : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerReferat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerMøtereferat. : Heia Gjestegård
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerMøtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerReferat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018
Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 19 av 27 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerReferat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018
Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerReferat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018
Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerSHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan
Photo: Geno SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan 06.03.19. Senterleder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva jeg vil snakke om Utviklingstrekk Husdyrproduksjon Avl og metoder
DetaljerReferat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING
[Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat
DetaljerStyreleders tale til Genos årsmøte 2015
Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellby, Geno
Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016
Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerProtokoll styremøte mars 2019
Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne
DetaljerImportokser Simmental
Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse
DetaljerAvlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerImportokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING
Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.
DetaljerVedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerHJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud
HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerMulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving
Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerSTYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015
Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerGeno mot GENO MOT
Geno mot 2021GENO MOT 2021 Geno sitt strategiske fundament 2019-2021 Misjon Visjon Avler for bedre liv Vi skal utvikle den mest lønnsomme & bærekraftige storferasen Langsiktige mål Best helse Best fruktbarhet
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerForeningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.
UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på
DetaljerÅrsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker
Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerAvlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 3 Vedtatt 11.mars 2011, Sist revidert 16.02.2018 Godkjent av styret i TYR i sak 119 19.12.2018 Endringer står i kursiv Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres
DetaljerDagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)
Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene
DetaljerStyreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019
Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerKlimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar
Klimakua Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga 2.-3. februar KUA Spiser; gras, grovfor og kraftfôr Mye grovfor gir mye CH4-metan Perspektiv i klimadiskusjonen
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 6. april 2006, kl. 15:00 16:30 Deltakere: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Thor Blichfeldt og
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
Detaljer$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
Detaljer