Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING"

Transkript

1 FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

2 Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget Mat og helse for 9. årstrinn. Det faglige innholdet er knyttet opp til hovedformålene til faget, slik det er formulert i Læreplan i Mat og helse, og konkret til deler av alle de tre områdene innenfor kompetansemålene: Mat og livsstil, Mat og forbruk og Mat og kultur.

3 Formål Hensikten med undervisningspakken er å gi elevene økt kunnskap om fett og bruk av fett i matlaging. Når elevene har jobbet seg gjennom Fettskolen, enten som undervisningshefte eller på Internett, skal de ha tilegnet seg kunnskap om fett i henhold til kompetansemålene i faget Mat og helse. Temaet er delt opp i fire hovedkapitler: 1. Uten fett stopper kroppen I kapittelet lærer elevene om: Fettets mange viktige oppgaver i kroppen 2. En spennende verden av fett I kapittelet lærer elevene om: Fett og fettsyrenes kjemiske oppbygging Ulike fettsyrer: Mettede, umettede (en- og flerumettede) og essensielle (omega-3, omega-6) Fett og helse med fokus på kolesterol Kapittelet berører følgende kompetansemål i læreplanen: «planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld» «informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald» Undervisningspakken Fettskolen er utarbeidet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse. Mills DA, Postboks 4644 Sofienberg, 0506 Oslo, telefon: , e-post: Tekstbearbeiding, design og layout: Apeland Foto: Apeland, Istock, Photos.com, Mills Trykk: Papermill Opplag:

4 3. Hvor mye fett trenger jeg? I kapittelet lærer elevene om: Fett som en viktig energikilde Anbefalt daglig inntak av fett Synlig og usynlig fett Hvordan lese en varedeklarasjon (ingredienser og næringsinnhold) Kapittelet berører følgende kompetansemål i læreplanen: «samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene» «planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld» «vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp» 4. Fett hjelper deg til å bli superkokk I kapittelet lærer elevene om: Fettets betydning for smak og som hjelpemiddel i matlagingen Ulike typer fett til matlaging: olje, margarin og smør Steking og baking med margarin Kapittelet avsluttes med oppskrifter på ulike matretter og bakverk, slik at eleven kan praktisere noe av det de har lært gjennom undervisningspakken. Kapittelet berører følgende kompetansemål i læreplanen: «planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle» «lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet» «skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar» 4

5 Undervisningspakken 1. Heftet «Fettskolen» Et undervisningshefte som er tilgjengelig i klassesett og som deles ut til hver enkelt elev til eie. Her finner elevene tekster knyttet til alle de fire kapitlene. Etter hvert kapittel følger noen teoretiske spørsmål. Etter kapittel 2 og 3 følger en praktisk oppgave, som oppsummerer hva man har lest. Eleven kan lese heftet på egenhånd eller det kan brukes i fellesundervisningen i klassen. FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i mat og helse 2. På nettsiden finner elevene igjen alle artiklene fra undervisningsheftet Fettskolen. I tillegg er heftet lagt ut i PDFformat, slik at den kan skrives ut. Det er også lagt ut noen korte filmer som er knyttet til noen av profilintervjuene. Filmene kan egne seg som en innledning til temaene, og kan for eksempel vises i plenum i klasserommet før elevene selv jobber med undervisningspakken. 3. Fettquiz Etter å ha gått gjennom undervisningspakken, enten ved bruk av heftet og/eller nettsidene, kan elevene ta en prøve om fett på Spørsmålene er hentet fra lærestoffet, og ved å bestå prøven viser eleven at han/ hun har tilegnet seg de viktigste momentene av kunnskapen som forventes. Eleven kan skrive ut et diplom som bevis på at fettprøven er bestått. Diplomet kan vises til lærer som et uformelt bevis på at eleven har gjennomført undervisningspakken. Fettquiz Kapittel 1: Uten fett stopper kroppen 1. Hvilke av disse påstandene om fett stemmer? Trekk riktig påstand på plass i de hvite boksene a. Du bør spise minst mulig fett b. Riktig fett er viktig for å forebygge sykdom c. Mettet fett er bedre for kroppen enn umettet fett d. Fett er med på å frakte næringsstoffer inn og ut av cellene fleip fakta fakta Spørsmål: 1/14 Poeng: 35 fakta fleip fleip fleip fakta 5

6 Hvordan bruke materiellet? Undervisningspakken er fleksibel. Man kan selv velge om man vil benytte hele eller bare deler av materiellet, og hvordan man vil bruke det. Her er noen eksempler på hvordan materiellet kan benyttes. Eksempel 1 4 er tilpasset gjennomgang av det teoretiske fagstoffet. Ett av eksemplene er basert på tematikk, mens de resterende er basert på tematikk og tid til rådighet. Til sist er det laget forslag til tre praktiske leksjoner på skolekjøkkenet. Eksempler teoretisk undervisning: Eksempel 1 Tema: Hva er fett? 1. FORBEREDELSE: Læreren leser kapittel 1 og 2 i undervisningsheftet. 2. INTRODUKSJON: Filmene «Alt er kjemi» og «Forskjellen mellom mettet og umettet fett» på er en intro til temaet. Filmene kan vises til elevene i plenum, eller de kan se dem på egen PC (lekse). 3. ELEVARBEID: Elevene leser igjennom kapittel 1 og 2 i undervisningsheftet eller på Dette kan gjøres i skoletimen eller som lekse. 4. ELEVARBEID: Elevene besvarer hver for seg de teoretiske spørsmålene i slutten av kapitlene. 5. LÆRERUNDERVISNING: Lærer går muntlig gjennom hovedpunktene fra kapitlene, og åpner for diskusjon/spørsmål fra elevene. 6. ELEVARBEID: Elevene lager matretten «Stekt fiskefilet» på skolekjøkkenet eller hjemme. Oppskriften finnes på side 49 og på Fisk inneholder umettet fett som er beskrevet i kapittel 2, som elevene nettopp har gjennomgått. 7. ELEVARBEID: I slutten av kapittel 2 finnes det en praktisk oppgave knyttet til temaet, som elevene kan løse som lekse. 6

7 Eksempel 2 Tema: Hva er fett? 20 min. Aktivitet Tid FORBEREDELSE: Elevene leser kapittel 1 «Uten fett stopper kroppen» og kapittel 2 «En spennende verden av fett» i hjemmelekse før undervisningen. De kan også besøke nettsiden og se filmene «Alt er kjemi» og «Forskjellen mellom mettet og umettet fett», som fungerer som en kort introduksjon til temaet. ELEVARBEID: Elevene besvarer hver for seg de teoretiske oppgavene som finnes i slutten av de to kapitlene. LÆRERUNDERVISNING: Lærer går muntlig gjennom hovedpunktene fra kapitlene og åpner for diskusjon/spørsmål fra elevene. 10 min. 10 min. HJEMMELEKSE: I slutten av kapittel 2 finnes det en praktisk oppgave. Denne kan elevene løse som hjemmelekse. LÆRINGSMÅL Etter undervisningen bør elevene vite: at fett er et livsviktig næringsstoff og har mange viktige oppgaver i kroppen at vi skiller mellom mettede og umettede fettsyrer (uten å gå inn på kjemisk oppbygging) hva essensielle fettsyrer er hva kolesterol er og forskjellen på godt og dårlig kolesterol 7

8 Eksempel 3 Eksempel på tema: Hvor mye fett trenger jeg? 30 min. Aktivitet Tid FORBEREDELSE: Elevene leser kapittel 1 «Uten fett stopper kroppen» og kapittel 3 «Hvor mye fett trenger jeg?» i hjemmelekse før undervisningen. De kan også besøke nettsiden og se filmen «Vinner ikke serien uten energi», som fungerer som en kort introduksjon til temaet. ELEVARBEID: Elevene besvarer hver for seg de teoretiske oppgavene som finnes i slutten av de to kapitlene. LÆRERUNDERVISNING: Lærer viser introduksjonsfilmene fra går muntlig gjennom hovedpunktene fra kapitlene og åpner for diskusjon/spørsmål fra elevene. 10 min. 20 min. HJEMMELEKSE: I slutten av kapittel 3 finnes det en praktisk oppgave. Denne kan elevene løse som hjemmelekse. Elevene oppfordres til å besøke LÆRINGSMÅL Etter undervisningen bør elevene vite: at fett er et livsviktig næringsstoff og har mange viktige oppgaver i kroppen at fett er næringsstoffet som gir mest energi hva som er anbefalt daglig inntak av fett, og at det er viktig med en god sammensetning av fettsyrer i fettet du spiser forskjellen på synlig og usynlig fett hvordan man leser en varedeklarasjon når det gjelder ingredienser og næringsinnhold 8

9 Eksempel 4 Tema: Fett til matlaging 45 min. Aktivitet Tid FORBEREDELSE: Elevene leser kapittel 4 «Fett hjelper deg til å bli superkokk» i hjemmelekse før undervis ningen. De kan også besøke nettsiden og se på noen av filmene som ligger der. ELEVARBEID: Elevene besvarer hver for seg de teoretiske oppgavene som finnes i slutten av kapittelet. LÆRERUNDERVISNING: Lærer viser en av filmene fra går muntlig igjennom hovedpunktene fra kapitlene og åpner for diskusjon/spørsmål fra elevene. ELEVARBEID: Elevene besøker og svarer på fettquizen. 10 min. 20 min. 15 min. LÆRINGSMÅL Etter undervisningen bør elevene vite: at fett gir smak, og er en viktig ingrediens og et viktig hjelpemiddel ved matlaging hva som er likheter og forskjeller mellom olje, margarin og smør hva de ulike typene fett er best egnet til for ulik bruk i matlagingen (på brødskiven, steking, baking og dressing) hvordan man steker egg, fisk og kjøtt ved riktig temperatur 9

10 PRAKTISK UNDERVISNING: Fett i matlaging Forberedelser: Elevene leser kapittel 4 «Fett hjelper deg til å bli superkokk» i hjemmelekse før undervisningen. Leksjon Meny Teknikker Relevant fagstoff i undervisningsheftet 1 Stekt fiskefilet med avokadokrem, ris og råkost (side 49) Panere og steke fisk Blande og smaksette avokadokrem Smelte margarin i stekepannen og steke hvit fisk ved riktig temperatur (kapittel 4, side 39 og side 54 55) Umettet fett i fisk, avokado og majones (kapittel 2, side 14 17) Kostsirkelen økt inntak av fisk (kapittel 3, side 24) Kanelsnurrer (side 53) Bake søt gjærbakst Smelte margarin til gjærbakst på svak varme (kapittel 4, side 40) 2 Italienske kjøttboller med urtekrem og salat (side 50 51) Lage kjøttfarse Steke kjøttboller Blande og smaksette majonesdressing Vaske salat Smelte margarin i stekepannen og steke kjøttboller ved riktig temperatur (kapittel 4, side 39 og side 54 55) Synlig og usynlig fett i kjøtt vs. kjøttfarseprodukter (kapittel 3, side 27) Sammenligne fettinnhold for kjøttdeig og karbonadedeig (kapittel 3, side 28) Umettet fett i majones (kapittel 2, side 14 17) Foccaciabrød (side 51) Bake grov gjærbakst Ulike matoljer til baking og til bruk i majones (kapittel 4, side 37) 3 Karrisalat med kylling (side 47) Steke kyllingfilet Blande og smaksette majonesdressing Smelte margarin i stekepannen og steke kylling ved riktig temperatur (kapittel 4, side 39 og side 54 55) Vise til Helsedirektoratets kostsirkel (kapittel 3, side 24) Umettet fett i majones (kapittel 2, side 14 17) Rosinmuffins (side 52) Røredeig røre sukker og margarin luftig Romtemperert margarin til røredeig (kapittel 4, side 40) LÆRINGSMÅL Etter leksjonene bør elevene vite: hvilke typer margarin, oljer eller smør som egner seg for steking eller baking, og som gir best resultat at stekeresultatet er avhengig av margarinens temperatur i stekepannen under steking og at margarinen fungerer som en temperaturindikator 10

11 Bakgrunn for undervisningspakken Mills har produsert næringsmidler i over 125 år, og som en del av vår virksomhet jobber vi også med opplysningsarbeid knyttet til ernæring og kosthold. Vi har svært god fagkunnskap og kompetanse om ernæringsspørsmål, og vi ønsker å bidra til å fremme sunne matvaner hos befolkningen. Gode matvaner formes tidlig, og i skolen får elevene ofte sitt første møte med matlaging gjennom faget Mat og helse. For å engasjere elever og lærere i faget, er det viktig med gode verktøy. I dialog med et utvalg lærere innen Mat og helse har vi derfor utarbeidet denne undervisningspakken om fett. Målet er at det skal gi elevene inspirasjon og øke interessen for kosthold og matlaging, samtidig som at de sitter igjen med den fagkunnskapen om emnet som faget krever. Mer informasjon Har du spørsmål om undervisningspakken kan du ta kontakt med: Lidenskapelig Matsjef Anna Karlsen Telefon: Mills setter også stor pris på å få tilbakemeldinger fra de skolene som benytter undervisningspakken: Hva fungerer bra for elevene? Hvordan kan vi forbedre neste versjon? Det er også interessant å få ta del i undervisningsmetoder og leksjoner som du har lykkes godt med. Send gjerne dine tilbakemeldinger til 11

12

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala

Detaljer

Ukeplan 9A. Uke 2. Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Kreativ dans, ta med mobil, små høytalere, trenger en til hver gruppe

Ukeplan 9A. Uke 2. Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Kreativ dans, ta med mobil, små høytalere, trenger en til hver gruppe Ukeplan 9A Uke 2 Fag/tema: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Engelsk Arbeidslivsfag/ Mat og helse Gym 1 Skrive fortelling skriveøkt språkfag Fortsettelse på kreativ dans Arbeidslivsfag/ Matte Mat

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra formålet med mat og helse.

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss margarin, flytende 1 ts salt 0,5 ts pepper Mangosalat 1 stk mango 0,5 stk chili,

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen). Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:

Detaljer

Mer inspirasjon og flere oppskrifter finner du på www.oldelpaso.no

Mer inspirasjon og flere oppskrifter finner du på www.oldelpaso.no Det meksikanske kjøkkenet innbyr til en oppdagelsesreise. Hva er egentlig forskjellen mellom en fajita og en burrito? Hvordan lager man en quesadilla og, fremfor alt, hvordan uttaler man det? Med denne

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Hele Norges Mills majones!

Hele Norges Mills majones! Hele Norges Mills majones! Nye og praktiske spann Den gode smaken er lik, men vi har justert og forbedret våre storhusholdnings spann i 9,5 og 5 kg for mer praktisk bruk og håndtering. De firkantede bøttene

Detaljer

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig» Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode

Detaljer

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 9.trinn Mat og måltid er viktig for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert ERN111 1 Matvarekunnskap Kandidat-ID: 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag 1 Innhold Forord x Salater 13 Matlaging uten varme 15 Posjering og koking 25 Dampkoking og koking i pose 36 Grytekoking og brasering 45 Pannesteking

Detaljer

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Norsk Forlag

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Norsk Forlag Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 Originaltittel: Jamie s Kitchen Oversatt av: Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke Foto: David Lofthus Design: Ditt eget navn

Detaljer

Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag

Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag Innhold Forord Salater Matlaging uten varme Posjering og koking Dampkoking og koking i pose Grytekoking og brasering Pannesteking Ovnssteking og

Detaljer

Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17

Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17 Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17 Undervisningen foregår i 6-ukers bolker Generelle mål for hele perioden: Vi arbeider med å få inn gode rutiner og arbeidsvaner på kjøkkenet. Fokus på hygiene, samarbeid

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR BRØDBAKEMASKIN TS-238H. www.wilfa.com

BRUKSANVISNING FOR BRØDBAKEMASKIN TS-238H. www.wilfa.com BRUKSANVISNING FOR BRØDBAKEMASKIN TS-238H www.wilfa.com BRUKSANVISNING TIL WILFA BRØDBAKEMASKIN For å fa mest mulig glede av den nye wilfa bakemaskinen din, anbefaler vi deg å lese gjennom bruksanvisningen

Detaljer