Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn"

Transkript

1 Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

2 Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding frigjør energi ved å koble C og H til O Mange typer fett, triglyserid vanligst 2

3 Triglyserid Triglyserid er sammensatt av glyserol og tre fettsyrer O CH 3 O O CH 3 O O CH 3 O 3

4 Fettsyrer er svake organiske syrer Karboksylgruppe (-COOH) i en ende Ei rekke med karbonatomer (oftest parvis, dvs 2, 4, - -20) Ei metylgruppe (-CH3) i den andre enden Hvert karbonatom bundet til ett eller to andre karbonatomer og ett eller to hydrogenatomer 4

5 Karakterisering av fettsyrer 1. Antall karbonatomer 2. Antall dobbeltbindinger 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C) 5

6 1. Antall karbonatomer Vanligvis partall Hos husdyr er antallet fra 16 til 24 mest vanlig 6

7 2. Antall dobbeltbindinger Eks.: Enkeltbindinger og dobbeltbindinger i fettsyrer med 18 C-atomer Stearinsyre: C 18:0 Oljesyre: C 18:1 Linolsyre: C 18:2 Linolensyre: C 18:3 7

8 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding: cis på samme side trans på motsatt side CH 3 H 3 C CH 3 H 3 C Figur 3. cis- dobbeltbinding til venstre og trans-dobbeltbinding til høyre 8

9 Trans fettsyre gir rett kjede Her: Linolensyre HO O C CH

10 Cis fettsyre gir knekk på kjeden: CLA - Konjugert linolsyre cis-9, trans-11 octadecadieonic acid HO O C CH 3 10

11 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C som danner db.) Linolensyre: C 18:3 11

12 Karakterisering av fettsyrer 1. Antall karbonatomer 2. Antall dobbeltbindinger 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C) (første dobbeltbinding fra metylenden avgjør omegakategori ) 12

13 Fett i matvarer (1) Fett er viktig for smaken på matvarene Glyserol er felles, så fettsyrene utgjør forskjellen Oljesyre (C 18:1n9) utgjør stor andel i mange matvarer Fett fra planter og fra fisk inneholder generelt mer umetta fettsyrer enn fett fra dyr Relativt mye flerumetta C:20 og C:22 i fisk Mye transfett i margarin og annet hydrogenert fett 13

14 Fett i matvarer (2) Fett fra pattedyr inneholder mye metta C:16 og C:18 Omega 3 (n3) fettsyrer gir gunstig helseeffekt Omega 6 (n6) fettsyrer mindre gunstig Forholdet mellom n6 og n3 bør ikke overstige 4,0 Kjøtt fra drøvtyggere på beite har vanligvis n6/n3 under 4,0 14

15 Fett i husdyrprodukter (1) Vom eller ikke vom ( drøvtygger eller enmaga ) gir ulik påvirkning på fettet Miljøet i vomma er anaerobt, og har en bakterieflora som fører til mye metta fett ( biohydrogenering ) Fettet hos svin og hos fjørfe er i stor grad avleira fra fôret uten endring. Kroppsfettet påvirkes derfor stor grad av fettet i fôret Generelt mer umetta fett i kjøtt fra enmaga dyr enn fra drøvtyggere 15

16 Fett i husdyrprodukter (2) Umetta fett mer utsatt for harskning enn metta fett Generelt er kjøtt fra enmaga dyr derfor mer utsatt for harskning enn kjøtt fra drøvtyggere Fettet hos drøvtyggere i større grad ensarta som følge av vomgjæring Ny forskning viser et mer nyansert bilde!! OBS: Nye fettsyrer kan gi nye utfordringer 16

17 Fett fra drøvtyggere (1) Mye metta fett pga biohydrogenering Relativt stor andel kortkjeda fettsyrer (C:4 til C:14) i mjølk fra drøvtyggere. Hos drøvtyggere, men ikke hos enmaga, er det forskjell på fett i mjølk og kropp Konjugert linolsyre (CLA) produseres naturlig i drøvtyggerne og bare der 17

18 Fett fra drøvtyggere (2) Friskt og ungt beitegras inneholder mest linolensyre og noe linolsyre Disse fettsyrene i gras gir opphav til transvaksensyre (TVA) i vomma TVA omdannes til CLA ( Rumenic acid eller vomsyre ) i vomma eller i forbindelse med avleiring av kroppsfett og produksjon av mjølkefett Innholdet i kjøtt varierer, men mg/100g vanlig Mer CLA i mjølk enn i kjøtt 18

19 Fettsyre g/100g Effekt av antall dager på beite før slakting på fettkvalitet hos Charolaiskviger 4 Ytrefilet 3 CLA 2 1 C18:3n3 n6:n3 TVA Dagar på beite Noci et al.,

20 Feittsyrer, g/100g Effekt av antall dager på beite før slakting på fettkvalitet hos Charolaiskviger 5 Underhudsfett TVA CLA C18:3n3 n6:n Dagar på beite Noci et al.,

21 Påvirkning av fettkvalitet ved fôring av drøvtyggere (1) Beitegras har positiv effekt på innhold av CLA og C18:3 Surfôr mindre gunstig for dannelse av CLA og C18:3 Kraftfôr med mye korn gir minst CLA Varierende utslag ved bruk av kraftfôr. Avhengig av sammensetning, blant annet mengde og type fett 21

22 Påvirkning av fettkvalitet ved fôring av drøvtyggere (2) Ny forståelse av omsetningen hos drøvtyggere og forbedrede analysemetoder har vist at fettkvaliteten hos drøvtyggere kan påvirkes gjennom fôring Nytt forskningstema, så begrenset mengde dokumentasjon Mye forskning gjenstår før sammenhengene og mulighetene er klarlagt fullt ut, blant annet under norske forhold 22

23 Synspunkter på CLA og markedsføring av kjøtt Siden CLA dannes naturlig bare hos drøvtyggere, og CLA blir tillagt positiv effekt, vil dette kunne være et godt argument for å fremme salg av storfekjøtt Helsefremmende effekt er imidlertid påvist først ved daglig tilførsel på ca 3,5 g CLA per dag Med 100 til 600 mg CLA pr kg kjøtt, forutsetter full dekning av dagsbehovet at en eter 6 til 30 kg kjøtt daglig Betraktinger om dokumentasjon, mengder, hva som påvirker og om dokumenterte effekter, tilsier imidlertid at CLA-argumentet ikke bør overselges 23

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT Håvard Steinshamn Foredrag på «Norsk fôr og grovfôr til kjøtt og mjølk» Røros 8. november 2016 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer

Detaljer

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er

Detaljer

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. composition of fatty acids in dairy cows milk produced on timothy-, rye grass- or maizesilage marianne jæger svendsen

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Effekt av fôring på feittsyremønsteret i kjøtt Produksjonstype

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

"effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" Anne Holter Vae

effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk Anne Holter Vae "effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" "EFFECT OF BOTANICAL COMPOSITION IN PASTURE ON OXIDATIVE STABILITY IN COWMILK" Anne Holter Vae Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid.

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid. Forord Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, våren 2015. Oppgaven er skrevet ut fra et forsøk gjennomført

Detaljer

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for

Detaljer

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Ernæring og helse Næringsstoffer. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev.

Kosmos YF Naturfag 2. Ernæring og helse Næringsstoffer. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Ernæring og helse Næringsstoffer Figur side 76 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 4. KOSTHOLD

FOTO: GRETHE RINGDAL 4. KOSTHOLD FT: GRETHE RINGDAL 4. KSTHLD KJØTTETS TILSTAND 2010: Kosthold KJØTT ER VIKTIG FR KRPPEN VÅR I løpet av våren har vi fått flere innspill om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram per uke samt begrense

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Innvirkning av beite på kjøtt og melkekvalitet

Innvirkning av beite på kjøtt og melkekvalitet Innvirkning v beite på kjøtt og melkekvlitet Hnne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Jeg vil snkke om: Beitekjøtt/-melk og kvlitet med hensyn på: fettsyresmmensetning innhold v vitmin E Smk m.m. Noen resultter

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Forord. Ås, 10. mai 2010. Liv Marit Biltvedt

Forord. Ås, 10. mai 2010. Liv Marit Biltvedt BEDRET KVALITET AV FJØRFEKJØTT VED ENDRET FETTSYRESAMMENSETNING IMPROVED QUALITY OF POULTRY MEAT BY MODIFIED FATTY ACID COMPOSITION LIV MARIT BILTVEDT Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av: KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,

Detaljer

God gammeldags VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN

God gammeldags VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN Spør oss gjerne om råd og idéer i forbindelse med menyvalg, aktiviteter, kalkulasjoner og lignende. God gammeldags I snart 40 år har God Gammeldags Fiskegrateng

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

Næringsstoffer og matvaregrupper

Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike

Detaljer

Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i

Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt Gris i 16 17.11.2016 Eli Gjerlaug Enger, Norsvin Kathrine Lunde, Norgesfôr Kjøtt som råvare i et sunt

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvorfor et blandet kosthold er viktig for helsa. Mennesket er

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger

Detaljer

Genmodifisert soya med mer enumettet fett:

Genmodifisert soya med mer enumettet fett: Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref.: 2010/47 Deres ref.: 2010/6820 ART-BI-BRH Dato: 16.11/2010 Genmodifisert soya med mer enumettet fett: Søknad EFSA/GMO/ NL/2010/78:

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein

>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein Tema De energigivende næringsstoffene Karbohydrater Lipider Protein 1 Karbohydrater 2 Karbohydrater (kh) Finnes i planter, fungerer som støtte- og bindevev (cellulose, m.fl) og opplagsnæring (stivelse)

Detaljer

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no

Detaljer

4.4.1 FFS-nivå etter individprøveuttak i ikke-ams og AMS... 22 4.4.2 Sesongvariasjon i FFS-nivå mellom AMS-systemene... 22 5.0 Diskusjon... 23 5.

4.4.1 FFS-nivå etter individprøveuttak i ikke-ams og AMS... 22 4.4.2 Sesongvariasjon i FFS-nivå mellom AMS-systemene... 22 5.0 Diskusjon... 23 5. Innholdsfortegnelse Forord... III Sammendrag... IV Abstract... V 1.0 Innledning... 1 2.0 Litteratur... 3 2.1 Fettsyrer, kjemi og betegnelser... 3 2.2 Melkefett... 4 2.4 Lipolyse av melkefett... 8 2.5 Lipolyse...

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Eksamen AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 09.05.2008 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Ordinære rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er tilpasset

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse Ellen Hovland er fagsjef ernæring hos Animalia, med ansvar for egg og kjøtt i kostholdet. Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

FOKUS. Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet. Bolette Bele og Hanne Sickel. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 10 I Nr.

FOKUS. Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet. Bolette Bele og Hanne Sickel. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 10 I Nr. www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 10 I Nr. 6 I 2015 Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet Bolette Bele og Hanne Sickel Tittel: Terroir på norsk - husdyrprodukter med lokal identitet

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold

Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold Gunnhild Helene Breiland, Lina Ruud og Maren Rognskog Kjøtt fra drøvtyggere inneholder generelt lite umetta fett sammenlignet med

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Prosjektet Rein som næringsmiddel

Prosjektet Rein som næringsmiddel Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010

Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010 Søknad EFSA/GMO/UK/2009/76: Genmodifisert SDA-soya MON 87769 fra Monsanto

Detaljer