Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn
|
|
- Haldis Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn
2 Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding frigjør energi ved å koble C og H til O Mange typer fett, triglyserid vanligst 2
3 Triglyserid Triglyserid er sammensatt av glyserol og tre fettsyrer O CH 3 O O CH 3 O O CH 3 O 3
4 Fettsyrer er svake organiske syrer Karboksylgruppe (-COOH) i en ende Ei rekke med karbonatomer (oftest parvis, dvs 2, 4, - -20) Ei metylgruppe (-CH3) i den andre enden Hvert karbonatom bundet til ett eller to andre karbonatomer og ett eller to hydrogenatomer 4
5 Karakterisering av fettsyrer 1. Antall karbonatomer 2. Antall dobbeltbindinger 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C) 5
6 1. Antall karbonatomer Vanligvis partall Hos husdyr er antallet fra 16 til 24 mest vanlig 6
7 2. Antall dobbeltbindinger Eks.: Enkeltbindinger og dobbeltbindinger i fettsyrer med 18 C-atomer Stearinsyre: C 18:0 Oljesyre: C 18:1 Linolsyre: C 18:2 Linolensyre: C 18:3 7
8 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding: cis på samme side trans på motsatt side CH 3 H 3 C CH 3 H 3 C Figur 3. cis- dobbeltbinding til venstre og trans-dobbeltbinding til høyre 8
9 Trans fettsyre gir rett kjede Her: Linolensyre HO O C CH
10 Cis fettsyre gir knekk på kjeden: CLA - Konjugert linolsyre cis-9, trans-11 octadecadieonic acid HO O C CH 3 10
11 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C som danner db.) Linolensyre: C 18:3 11
12 Karakterisering av fettsyrer 1. Antall karbonatomer 2. Antall dobbeltbindinger 3. Plassering av karbonatomene ved siden av de karbonatomene som danner dobbeltbinding 4. Plassering av dobbeltbindinger (nummer på C) (første dobbeltbinding fra metylenden avgjør omegakategori ) 12
13 Fett i matvarer (1) Fett er viktig for smaken på matvarene Glyserol er felles, så fettsyrene utgjør forskjellen Oljesyre (C 18:1n9) utgjør stor andel i mange matvarer Fett fra planter og fra fisk inneholder generelt mer umetta fettsyrer enn fett fra dyr Relativt mye flerumetta C:20 og C:22 i fisk Mye transfett i margarin og annet hydrogenert fett 13
14 Fett i matvarer (2) Fett fra pattedyr inneholder mye metta C:16 og C:18 Omega 3 (n3) fettsyrer gir gunstig helseeffekt Omega 6 (n6) fettsyrer mindre gunstig Forholdet mellom n6 og n3 bør ikke overstige 4,0 Kjøtt fra drøvtyggere på beite har vanligvis n6/n3 under 4,0 14
15 Fett i husdyrprodukter (1) Vom eller ikke vom ( drøvtygger eller enmaga ) gir ulik påvirkning på fettet Miljøet i vomma er anaerobt, og har en bakterieflora som fører til mye metta fett ( biohydrogenering ) Fettet hos svin og hos fjørfe er i stor grad avleira fra fôret uten endring. Kroppsfettet påvirkes derfor stor grad av fettet i fôret Generelt mer umetta fett i kjøtt fra enmaga dyr enn fra drøvtyggere 15
16 Fett i husdyrprodukter (2) Umetta fett mer utsatt for harskning enn metta fett Generelt er kjøtt fra enmaga dyr derfor mer utsatt for harskning enn kjøtt fra drøvtyggere Fettet hos drøvtyggere i større grad ensarta som følge av vomgjæring Ny forskning viser et mer nyansert bilde!! OBS: Nye fettsyrer kan gi nye utfordringer 16
17 Fett fra drøvtyggere (1) Mye metta fett pga biohydrogenering Relativt stor andel kortkjeda fettsyrer (C:4 til C:14) i mjølk fra drøvtyggere. Hos drøvtyggere, men ikke hos enmaga, er det forskjell på fett i mjølk og kropp Konjugert linolsyre (CLA) produseres naturlig i drøvtyggerne og bare der 17
18 Fett fra drøvtyggere (2) Friskt og ungt beitegras inneholder mest linolensyre og noe linolsyre Disse fettsyrene i gras gir opphav til transvaksensyre (TVA) i vomma TVA omdannes til CLA ( Rumenic acid eller vomsyre ) i vomma eller i forbindelse med avleiring av kroppsfett og produksjon av mjølkefett Innholdet i kjøtt varierer, men mg/100g vanlig Mer CLA i mjølk enn i kjøtt 18
19 Fettsyre g/100g Effekt av antall dager på beite før slakting på fettkvalitet hos Charolaiskviger 4 Ytrefilet 3 CLA 2 1 C18:3n3 n6:n3 TVA Dagar på beite Noci et al.,
20 Feittsyrer, g/100g Effekt av antall dager på beite før slakting på fettkvalitet hos Charolaiskviger 5 Underhudsfett TVA CLA C18:3n3 n6:n Dagar på beite Noci et al.,
21 Påvirkning av fettkvalitet ved fôring av drøvtyggere (1) Beitegras har positiv effekt på innhold av CLA og C18:3 Surfôr mindre gunstig for dannelse av CLA og C18:3 Kraftfôr med mye korn gir minst CLA Varierende utslag ved bruk av kraftfôr. Avhengig av sammensetning, blant annet mengde og type fett 21
22 Påvirkning av fettkvalitet ved fôring av drøvtyggere (2) Ny forståelse av omsetningen hos drøvtyggere og forbedrede analysemetoder har vist at fettkvaliteten hos drøvtyggere kan påvirkes gjennom fôring Nytt forskningstema, så begrenset mengde dokumentasjon Mye forskning gjenstår før sammenhengene og mulighetene er klarlagt fullt ut, blant annet under norske forhold 22
23 Synspunkter på CLA og markedsføring av kjøtt Siden CLA dannes naturlig bare hos drøvtyggere, og CLA blir tillagt positiv effekt, vil dette kunne være et godt argument for å fremme salg av storfekjøtt Helsefremmende effekt er imidlertid påvist først ved daglig tilførsel på ca 3,5 g CLA per dag Med 100 til 600 mg CLA pr kg kjøtt, forutsetter full dekning av dagsbehovet at en eter 6 til 30 kg kjøtt daglig Betraktinger om dokumentasjon, mengder, hva som påvirker og om dokumenterte effekter, tilsier imidlertid at CLA-argumentet ikke bør overselges 23
MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING
MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring
DetaljerGROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT
GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT Håvard Steinshamn Foredrag på «Norsk fôr og grovfôr til kjøtt og mjølk» Røros 8. november 2016 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerKarbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
DetaljerFettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa
Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er
DetaljerNorsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
Detaljerfettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen
fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. composition of fatty acids in dairy cows milk produced on timothy-, rye grass- or maizesilage marianne jæger svendsen
DetaljerKJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING
KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Effekt av fôring på feittsyremønsteret i kjøtt Produksjonstype
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerProjektarbeid 1KA. Ye & Faiza
Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
DetaljerHvordan øke innholdet av umettet fett i kumelk. How to increase the content of unsaturated fatty acids in bovine milk.
Masteroppgave 2018 30 stp Fakultet for Biovitenskap Hovedveileder: Odd Magne Harstad Hvordan øke innholdet av umettet fett i kumelk How to increase the content of unsaturated fatty acids in bovine milk
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014
DetaljerTerroir på norsk produkter med lokal identitet
Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerSammenheng mellom beite og melkekvalitet
Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen
DetaljerSammenhengen mellom innholdet av palmitinsyre og frie fettsyrer i melk
Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 30 stp Sammenhengen mellom innholdet av palmitinsyre og frie fettsyrer i melk The relationship between the content of palmitic acid and free fatty acids in
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerFôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet
Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
Detaljernitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring
Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
Detaljer"effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" Anne Holter Vae
"effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" "EFFECT OF BOTANICAL COMPOSITION IN PASTURE ON OXIDATIVE STABILITY IN COWMILK" Anne Holter Vae Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 4. KOSTHOLD
FT: GRETHE RINGDAL 4. KSTHLD KJØTTETS TILSTAND 2010: Kosthold KJØTT ER VIKTIG FR KRPPEN VÅR I løpet av våren har vi fått flere innspill om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram per uke samt begrense
DetaljerMasteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid.
Forord Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, våren 2015. Oppgaven er skrevet ut fra et forsøk gjennomført
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerDriftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten
påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerKOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi
KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerKILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:
KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,
DetaljerOrganisk kjemi livets kjemi
Organisk kjemi livets kjemi DETTE SKAL DU LÆRE OM hva som kjennetegner grunnstoffet karbon, og hvordan karbonatomene går i kretsløp i naturen hva som kjennetegner organiske stoffer, og hvilke hovedgrupper
DetaljerForord. Ås, 10. mai 2010. Liv Marit Biltvedt
BEDRET KVALITET AV FJØRFEKJØTT VED ENDRET FETTSYRESAMMENSETNING IMPROVED QUALITY OF POULTRY MEAT BY MODIFIED FATTY ACID COMPOSITION LIV MARIT BILTVEDT Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSpis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim
Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang
DetaljerInnvirkning av beite på kjøtt og melkekvalitet
Innvirkning v beite på kjøtt og melkekvlitet Hnne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Jeg vil snkke om: Beitekjøtt/-melk og kvlitet med hensyn på: fettsyresmmensetning innhold v vitmin E Smk m.m. Noen resultter
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerErnæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1
Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerNorsk fôr til norske geiter
Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon
DetaljerHvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvorfor et blandet kosthold er viktig for helsa. Mennesket er
DetaljerMat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525
Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
DetaljerGod gammeldags VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN
VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN Spør oss gjerne om råd og idéer i forbindelse med menyvalg, aktiviteter, kalkulasjoner og lignende. God gammeldags I snart 40 år har God Gammeldags Fiskegrateng
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Feed Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 21 March 2019 www.eurofins.no
DetaljerForskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i
Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt Gris i 16 17.11.2016 Eli Gjerlaug Enger, Norsvin Kathrine Lunde, Norgesfôr Kjøtt som råvare i et sunt
DetaljerNæringsstoffer og matvaregrupper
Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike
DetaljerForedrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010
Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerHusdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta
Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger
DetaljerKJM3000 H-2018 løsningsforslag
KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon ERN Flervalg Automatisk poengsum Levert
ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Kandidat 4204 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon ERN116 09.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ERN116 09/12-16 oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
Detaljer>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein
Tema De energigivende næringsstoffene Karbohydrater Lipider Protein 1 Karbohydrater 2 Karbohydrater (kh) Finnes i planter, fungerer som støtte- og bindevev (cellulose, m.fl) og opplagsnæring (stivelse)
DetaljerGeitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser
Geitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser (Ernæring, klima og miljø) Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Er drøvtyggerne roten til alle
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerFOKUS. Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet. Bolette Bele og Hanne Sickel. www.bioforsk.no. Bioforsk I Vol. 10 I Nr.
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 10 I Nr. 6 I 2015 Terroir på norsk husdyrprodukter med lokal identitet Bolette Bele og Hanne Sickel Tittel: Terroir på norsk - husdyrprodukter med lokal identitet
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
Detaljer4.4.1 FFS-nivå etter individprøveuttak i ikke-ams og AMS... 22 4.4.2 Sesongvariasjon i FFS-nivå mellom AMS-systemene... 22 5.0 Diskusjon... 23 5.
Innholdsfortegnelse Forord... III Sammendrag... IV Abstract... V 1.0 Innledning... 1 2.0 Litteratur... 3 2.1 Fettsyrer, kjemi og betegnelser... 3 2.2 Melkefett... 4 2.4 Lipolyse av melkefett... 8 2.5 Lipolyse...
DetaljerEksamen AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 09.05.2008 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Ordinære rettskrivingsordbøker,
DetaljerFORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere
FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet
DetaljerERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10
KANDIDAT 9412 PRØVE ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10 Emnekode ERN116 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 14:00 Sensurfrist 02.01.2018 01:00 PDF opprettet
DetaljerStørre livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer
Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerFettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er tilpasset
DetaljerSurfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerGenmodifisert soya med mer enumettet fett:
Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref.: 2010/47 Deres ref.: 2010/6820 ART-BI-BRH Dato: 16.11/2010 Genmodifisert soya med mer enumettet fett: Søknad EFSA/GMO/ NL/2010/78:
DetaljerGårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt
Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar
DetaljerKvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold
Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold Gunnhild Helene Breiland, Lina Ruud og Maren Rognskog Kjøtt fra drøvtyggere inneholder generelt lite umetta fett sammenlignet med
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerVitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite
VitaMineral Normal VitaMineral Normal er et allsidig og bredt sammensatt tilskuddsfôr som gir alle drøvtyggere et grunnleggende tilskudd av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. VitaMineral Mg-rik
DetaljerSammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge
A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no
Detaljer