Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Transkript

1 Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap, NMBU Grovfôrkonferansen 8. februar 2018, Stjørdal

2 Ta med heim melding Stripebeiting var best med omsyn til mjølkeproduksjon Men skiftebeiting er mindre arbeidskrevjande 2

3 Avdråtten aukar og beite sin andel av fôrrasjonen går ned Kg EKM/årsku og FEM/årsku EKM surfôr Andre fôrmidler Kraftfôr Beite Foto: S Adler Kjelde: TINE Rådgivning

4 Beitesystem/beitemetodar/beitetildelingsmetodar Kontinuerleg beiting Stripebeiting 1 Skiftebeiting Til slått Til slått Stripebeiting 2 Til slått Til slått 4

5 Plantehøgde før avbeiting Bakgrunn o Kyr beiter i horsiontar

6 Stubbhøgde Beitehødge Plantehøgde før avbeiting For eksempel t 0 t 1 t 2 t n-1 t n

7 Bakgrunn.. o So what? Endringar i fysisk struktur av plantesetnaden Endringar i morfologisk struktur i plantesetnaden (Blad/Stengel-forhold ) Endringar i fôrvaliteten i beitehorsionten Derfor vil det vere ein ubalanse i næringsopptaket

8 Beitehorsiontar er ulike i fôrkvaliet 8

9 Det vi ville finne ut Effekt av beitetildeling på fôropptak og mjølkeproduksjon Gir stripebeiting større fôropptak og meirnæringsrikt fôr og produksjon enn skiftebeiting? 9

10 Metode Forsøk i to år på Tingvoll gard økologisk mjølkebruk To periodarkvart år, kvar periode 14 dagar Tidleg: månadskifte mai/juni Seint: slutten av august Fleste målingargjort i andre veke i kvar periode Beitetildeling 20 kg TS/ku og dag Kraftfôr (4 kg TS/ku og dag i gjennomsnitt) 10

11 Metode To forsøksledd (2 gjentak/forsøksledd i kvar periode) 7 D Skiftebeiting nytt skifte kvar 7. dag Stripebeiting innafor kvart skifte, like store skifter som i 16 kyr i kvar periode Gruppene balansert med omsyn til laktasjon, laktasjonsstadium og kraftfôrnivå Vi målte fôropptak, mjølkeproduksjon og beiteåtferd 11

12 Brukte markør for å måle individuelt fôropptak Brukte grime med «tyggesensor» (naseband) til å måle beiteåtferd-tid brukt til etingog drøvtygging 12

13 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

14 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

15 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

16 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

17 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

18 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

19 Behandlingane Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Behandling

20 Resultat

21 Botanisk samansetjing - Ingen effekt av beitetildelingsmåte - Meir envingel på forsommaren - Meir timotei på seinsommaren - Meir kløver på seinsommaren % av TS avling Tidlig Sein 10 0 Engsvingel Timotei Raudkløver Kvitkløver Høymole 21

22 Fôrkvalitet - Fiber Fiberinnhaldeti beitegrøda aukai begge periodane - Auken i fiberinnhaldvar på begge beitetildelingsmetodane Fiber (NDF), g/kg TS Tidleg Sein 14 22

23 Fôrkvalitet - Råprotein Råproteininnhaldeti beitegrøda gikk ned i begge periodane - Nedgangen i proteininnhaldvar lik på begge beitetildelingsmetodane Råprotein, g/kg TS Tidleg Sein 14 23

24 Fôrkvalitet - Fordøyeligheit 85 - Fordøyeligheitaav organisk stoff i beitegrøda gikk ned i begge periodane - Nedgangen i fordøyeligheit var lik på begge beitetildelingsmetodane Forøyeligheit organisk stoff, % Tidleg Sein 14 24

25 Beiteopptak TS Tendens til høgarets-opptak på stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren kg TS/dag Tidleg Seint 25

26 Beiteopptak - protein 2.5 Høgareopptak av råproteinpå stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren kg råprotein/dag Tidleg Seint 26

27 Beiteopptak - NEL Høgareopptak av nettoenergi på stripebeiting enn på skiftebeiting på seinsommaren Nettoenergi MJ/dag Tidleg Seint 27

28 Mjølkeproduksjon - Mjølkeproduksjonen gikk ned i kvar periode - Nedgangen var sterkarepå skiftebeiting enn på stripebeiting kg mjøl/dag Tidleg Sein 14 28

29 Mjølkeproduksjon EKM Produksjonen av EKM gikk ned innafor kvar periode Men produksjonen av EKM held seg oppe på stripebeiting på seinsommaren kg EKM/dag Tidleg Sein 14 29

30 Mjølkeprotein 37 Ingen effekt av beitetildeling eller periode Gikk ned innafor kvar periode i begge behandlingane g/kg mjølk Tidleg Sein 14 30

31 Mjølkefeitt Ingen effekt av beitetildeling Ingen effekt av periode eller dag innafor periode g/kg mjølk Tidleg Sein 14 31

32 Vekt Vekta hos kyrne gikk ned hos dei på skiftebeiting i begge periodane, medankyr på stripebeiting i stor grad held vekta Levandevekt, kg Tidleg Sein 14 32

33 Beiteåtferd Ingen effekt av beitetildelingsmåte på tid brukt til beiting eller drøvtygging Kyrne brukte meirtid på beiting på seinsommarenenn om våren, medantid brukt til drøvtygging var om lag likeins min/døgn Tidleg Seint Eting Tidleg Seint Drøvtygging 33

34 Tid brukt på eting (beiting) og drøvtygging per time Tidleg 2016 Sein 2016 Solnedgang: 23:00 Drøvtyggartid(min/t) Solnedgang: 21:00 Etetid/beitetid (min/t) Soloppgang: 03:40 Soloppgang 05:45 (a) (b) Etetid/beitetid (min/t) (c) (d) Drøvtyggartid(min/t) 34

35 Beiteåtferda endra seg gjennom veka 00:00-07:00 13:00-17: Min/time Tidlig Tidlig Seint Seint Min/time Tidlig Tidlig Seint Seint :00-13:00 19:00-24:00 Min/tim Tidlig Tidlig Seint Seint Min/time Tidlig Tidlig Seint Seint 35

36 Fôropptaksrate g TS/min Fôropptaksraten var høgarepå stripebeiting enn på skiftebeiting Fôropptaktsraten var høgare tidleg enn seint i sesongen TS-opptak g TS/min Tidleg Seint 36

37 Fôropptak per tygg Fôropptaket per tygg (g TS/tygg) var høgarepå stripebeiting enn på skiftebeiting Fôropptaket per tygg var høgare tidleg enn seint i sesongen TS-opptak g TS/tygg Tidleg Seint 37

38 Samanfatning 1 Det var ingen effekt av beitetildelingsmåte på mjølkeproduksjon Stripebeiting gav større fôropptak enn skiftebeiting seint i beitesesongen Mjølkeproduksjonen gikk mindre ned på stripebeiting, særlegseint i sesongen Kyrne tok av i vekt på skiftebeiting mens deiheld vekta på stripebeiting 38

39 Samanfatning 2 Kyrne brukte meirtid på etingseint enn tidlegi beitesesongen Fôropptaksraten (g TS/min) og fôrpptak ber tygg (g TS/tygg) var høgare tidleg enn seint i sesongen Fôropptaksraten (g TS/min) og fôrpptakber tygg (g TS/tygg) var større på stripebeiting enn på skiftebeting 39

40 Konklusjon Ja, til dels gir stripebeiting større fôropptak, meirnæringsrikt fôr, og større mjølkeproduksjon enn skiftebeiting Stripebeiting er samla sett betre enn skiftebeiting for mjølkeproduksjon Mindre nedgang i produksjon på seinsommaren Mindre mjølking på holdet Kyrne brukte mindre tid i å få i seg fôret Men, likevel var forskjellanesmå og skiftebeiting er mindre arbeidskrevjande enn stripebeiting 40

41 Takk for at de høyrde på Prosjektet var finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Møre og RomdalFylkeksommune, TINE Rådgivning og medlem, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norsk senter for økologisk landbruk