Klimaeffektivt landbruk

Transkript

1 Hurtigruteseminaret 2015; november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

2 Disposisjon 1. Viktige premisser for diskusjonen a) Politiske målsettinger b) Ressursgrunnlaget vi har for landbasert matproduksjon c) Prioriteringer: Mer mat eller mindre klimagasser? 2. Litt om klimagasser fra jordbruket, og litt statistikk 3. Hvordan øke matproduksjonen på en bærekraftig måte? a) Ytelsesnivået til mjølkekua er jokeren b) Kanaliseringspolitikken står sentralt c) Er videreføring av strukturrasjonaliseringen veien å gå? d) Verdiskapning- grønt skifte

3 Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

4 Bærekraftig matproduksjon «Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til å produsere nok mat for seg» Miljøpåvirkning - Klimagasser - Nitrogen og fosfor i gjødsla Matsikkerhet/ beredskap

5 Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%

6 Politisk målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Beredskapshensyn viktig begrunnelse! Husdyrproduktene utgjør vel 70% av matenergien produsert i Norge Husdyra må ha fôr hver dag. Sikker tilgang på fôr viktig del av beredskapen

7 Klimagasser fra jordbruket Karbondioksid (CO2): - Fra fossilt brennstoff - Karbonbinding eller tap fra jord? Metan (CH4): - Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen særlig fra drøvtyggerne - Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr) Lystgass (N20): - Fra gjødsel/urin - Fra handelsgjødsel - Fra myr/avrenning/restavlinger/n-fiksering etc Klimagasser fra husdyrbruket 7

8 Innenlandske utslipp av klimagasser etter kilde ( SSB, 2015) Jordbruket: 8,7% Nedgang!

9 Klimagasser fra jordbruket i 2013(1) i 1000 tonn CO2 ekv. (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015) Kilde Metan Lystgass Sum Fordeling, % Enterisk metan Husdyrgjødsel Kunstgjødsel Annet Sum (1) CO2 er ikke med Det aller meste av klimagassene fra jordbruket stammer direkte eller indirekte fra husdyrproduksjonene

10 Karbonets kretsløp- karbonlagring CO2 Karbonlagring i jord: - Beiting vs slått - Beitesystemer - Gjødsling - Andre faktorer

11 Utslipp av klimagasser per person i Norge i 2001 (Hertwich og Peters, 2009) Service 21 % Handel 6 % Infrastruktur 6 % Bolig 7 % Klær 3 % Resterende mat 10 % Alt kjøtt 5 % Utslippsverdier for Vest-Europa inkl LUC (FAO,2013) CO2-eq/kg Andel, % Storfekjøtt 18 2,2 Svinekjøtt 6,8 1,1 Kyllingkjøtt 6,1 0,8 Produserte varer 14 % Sauekjøtt 17 0,6 Reiser 28 %

12 Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%

13 Markedssituasjon for norsk mjølk

14 Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt

15 Optimal og bærekraftig utnyttelse av jordbruksarealene 1/3: Åkervekster egnet til direkte konsum (korn, potet, rotvekster etc) Areal til matkorn: I dag: 0,7 mill daa Potensial: 2,8 mill daa 1. prioritet: Mer matkorn Gras: 2/3 av dyrka areal Dyrka gras arealer: 1. prioritet: kombinert mjølk-/kjøtt Utmarksbeite

16 Hva er viktigst mindre klimagasser eller mer mat? Rødt kjøtt utgjør ca 10 % av matproduksjonen på energibasis %-enheter (avrundet): 6 2 Dilemma: -Høgt utslipp av klimagasser -Kan bruke fôr uten alternativ verdi? 2

17 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote vs behov for ammekyr Konsekvenser på ressursbruk og miljø?

18 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs kjøttproduksjon - forutsatt økt effektivitet;+ 30 kg slakt/mordyr i 2030 ( Buskap nr ) + 2% EKM/ku/år ammekyr/år I 2030: tonn 40 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 33 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 40 % fra ammeku 6300 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 29 % fra ammeku tonn storfekjøtt- 24 % fra ammeku

19 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %

20 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) 2% økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn 6300 kg EKM i 2030: Antall kyr: Fulldyrka eng: 4,1 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Antall kyr: Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn

21

22 Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] [11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] [-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

23 Virkning av ytelsen per mjølkeku/år på utslippet av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen (Buskap nr 9, 2015). Virkning av bruksendring (LUC) på klimagasser fra importert kraftfôr (soya) er ikke tatt med Scenario A i 2030: Mjølk: 1500 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario B 2030: Mjølk: 1770 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario C 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: tonn Konklusjon: Ytelsen per ku/år har liten virkning på utslipp av klimagasser fra mjølkog kjøttproduksjonen samlet sett

24 Utslipp av klimagasser for de ulike veivalgene (Buskap nr 9, 2015) tonn I 2030 Konklusjon: Øke norsk produksjon av storfekjøtt er et godt klimatiltak

25 Flaskehalser i norsk landbasert matproduksjon 1. Mangler godt arrondert høgproduktivt areal 2. Mangler proteinfôr

26

27 Arealutnytting i 2012 i 1000 daa (Arnoldussen et al., 2014) Sone Tilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Hvete/ rug Bygg/ havre Oljevekster Ute av drift , <1 24 5, , <1 63 6,1 Ute av drift, % 5a < ,6 5b < ,5 5c <1 < 1 < , <1 3 < , <1 <1 < ,3 Sum ,3 Beiteressurser i utmark: ca 50 % utnyttes i dag

28 Arealutnytting i 2012 i 1000 daa i Nordland, Troms og Finnmark (Arnoldussen et al., 2014) Sone Tilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Ute av drift Ute av drift, % , ,3 Sum ,5 Uten verdi, eller en ressurs som kan utnyttes og bidra til verdiskapning i det grønne skifte?

29 «Kanaliseringspolitikken» 1950-åra: «Kanaliseringspolitikken» startet Hensikt: Øke norsk kornproduksjon Virkemiddel: Legge forholdene til rette for mer kornproduksjon 3. i de best Hvordan: egna områdene legge til rette for kornproduksjon Spesialisering: - Kornproduksjon i de beste jordbruksområdene (Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag) - De grovfôrkrevende produksjonene i distriktene «Kanaliseringspolitikken» virkemiddel for å: Opprettholde et stort jordbruksareal og et «jordbruk i hele landet»: - Basis for en langsiktig matvaresikkerhet - Viktig for å opprettholde kulturlandskapet Rekanalisering: - Grovfôrareal i distriktene går ut av drift - Kornareal i kornområdene går ut av drift - Importen av kraftfôr og (matkorn)øker Konklusjon: Matvareberedskapen svekkes

30 Strukturutvikling (Budsjettnemnda for jordbruket, 2014) Endring, % Antall jordbruksbedrifter Daa /jordbruksbedrift Korn og oljevekster: Daa/jordbruksbedrift Grasproduksjon: Daa/jordbruksbedrift Antall mjølkekyr/jordbruksbedrift 13,8 24, Konsekvenser av strukturutviklingen: - Små jordstykker går ut av drift (gjennomsnittsjordet = 10 daa) - De minst produktive arealene går ut av drift - Jordstykker lengst fra gården går ut av drift

31 2030 Eller? Eller? Som i dag? Det kommer an på oss, næringa og myndighetene

32 Oppsummering/ konklusjoner Målsettingen om å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte og som ivaretar matvareberedskapen på en god måte kan best oppnås ved: Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» 1. Å øke betydelig dyrkingen av vegetabilske matvekster. Matkorn står svært sentralt 2. Øke den spesialiserte kjøttproduksjonen Virkemidler for å oppnå effektiv utnyttelse av jord ressursene: A. Fryse mjølkeytelsen/ku på dagens nivå B. Videreføre/forsterke kanaliseringspolitikken C. Besetningsstørrelsen tilpasses naturgrunnlaget D. Teknologiutviklingen tilpasses de naturgitte driftsforhold og ikke omvendt (f.eks. mjølkerobot). E. Bedre utnyttelse av utmarksarealene