Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Transkript

1 Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås, 1 Anne Kjersti Bakken 1 Bioforsk, 2 TINE Rådgiving og Medlem Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015

2 Kg mjølk (EKM)/årsku Avdråtten per ku har auka % auke Økologisk 2002 Landet Økologisk TINE Rådgivning

3 FEm per årsku Kraftfôrbruken har auka Landet kraftfôr Landet total Øko kraftfôr Øko total 28% auke TINE Rådgivning

4 Analyse av den økologiske mjølkeproduksjon i Trøndelag Formål: Samanhengen mellom ein del produksjons-variablar og driftsøkonomi Avdrått - Kraftfôrmengd og avdrått - Grovfôropptak og avdrått - Avling og avdrått Økonomisk resultat - Avdråttsnivå og økonomisk resultat - Kraftfôrnivå og økonomisk resultat - Grovfôropptak og økonomisk resultat

5 Materiale og metode TINE Driftsanalyse (EK): økonomisk analyse av tal frå Kukontrollen, regnskap og informasjon frå brukarane Tal frå i alt 33 økologiske mjølkeproduksjonsbruk der 2 bruk var med i 1 år, 6 bruk i 2 år og 28 bruk i 3 år 2010: : : 31 Statistisk analyse av variablar som påverkar lønsemd

6 Variablar Avdrått = Kg energikorrigert mjølk per årsku (ku med 365 fôrdagar etter 1. kalving) Kraftfôrmengd = Mengd kraftfôr i FEm per årsku Grovfôropptak = Estimert mengd grovfôropptak i FEm per ku og dag Avling = Estimert netto grovfôravling i FEm/daa grovfôrareal Mjølk minus for = Mjølkeinntekt minus variable fôrkostander

7 Oversiktstal - meierileveranse Variabel Øko Trøndelag 2012 Gjsn SA min max Trøndelag 2012 Tal gardar Tal årskyr 34,5 18,6 13,5 91,6 26,3 Mjølkekvote, 1000 l Meierileveranse, 1000 l Leveringsprosent, % 93 4, Kvotefylling, %

8 Oversiktstal avdrått, avling, fôring Variabel Øko Trøndelag 2012 Gjsn SA min max Trøndelag 2012 Avdrått, kg EKM/årsku Grovfôrareal, daa Grovfôrareal, daa/årsku 13,4 4,1 4,1 23,7 11,2 Grovfôravling, Fem/daa Grovfôropptak, FEm/dag 9,1 1,3 6,4 11,2 8,2 Kraftfôr, FEm/årsku Kraftfôr, FEm/100 kg EKM 25,3 5,8 16,0 35,0 30,0

9 Oversiktstal kostnader og prisar Variabel Øko Trøndelag 2012 Gjsn SA min max Trøndelag 2012 Brutto grovfôrkostnad, kr/fem 3,05 1,16 1,61 7,29 2,95 Variabel grovfôrkostnad, kr/fem 0,48 0,33 0,11 1,84 0,84 Oppnådd mjølkepris, kr/l 5,42 2,31 5,04 6,43 4,83 Kraftfôrpris, kr/fem 4,58 0,42 2,98 5,10 3,45

10 Oversiktstal økonomisk resultat mjølkeproduksjon Øko Trøndelag 2012 Variabel Gjsn SA min max Trøndelag 2012 Mjølk minus fôr, kr/l mjølk 3,80 0,45 2,68 4,70 3,19 Dekningsbidrag per årsku, kr

11 Resultat

12 Avdråtten aukar med kraftfôrnivå

13 Lønsemda aukar med avdråttsnivået

14 Ingen samanheng mellom lønsemd og kraftfôrnivå

15 Lønsemda aukar med grovfôropptaket

16 Oppsummering Avdråtten i økologisk mjølkeproduksjon aukar Auken er i all hovudsak basert på auka mengd kraftfôr i rasjonen TINE sine EK-data viser stor variasjon i bruk av kraftfôr, avdråttsnivå og lønsemd mellom bruk Avdråtten auka med aukande mengd kraftfôr (FEm/årsku) Avdråtten auka med aukande mengd grovfôr (FEm/dag)

17 Oppsummering Ingen samanheng mellom avdråttsnivå og lønsemd Negativ samanheng mellom kraftfôrnivå og lønsemd Lønsemda aukar med auka mengd grovfôr i rasjonen

18 Konklusjon Fôrkostnadane har sterk innverknad på lønsemda i økologisk mjølkeproduksjon Det løner seg å auke grovfôropptaket Kraftfôrbasert auke i produksjonen er ikkje utan vidare lønsam

19 rosjekt/tema?p_dimension_id=95365&p _menu_id=95379&p_sub_id=95366&p_ dim2=95382

20 Faktorer som er viktig for avlingsnivå og kvalitet i økologisk eng

21 Samanstilling av eldre økologiske engforsøksdata - 6 forsøksserier - Engfrøblandingar - Slåttesystem - 8 lokalitetar - 16 år ( ) observasjonar

22 Avgrensing Gjødslingsnivå samanblanda med forsøksserie og lokalitet Engfrøblandinger Ulike for forsøksseriene og dels mellom lokaliteter innen serie Berre data der avlingskvalitet er målt

23 Effektar som vi kunne teste Effekt av utviklingstrinn ( dato) i 1. slåtten Effekten av alder (temperatursum) av atterveksten etter 1. slått ( dato for 2. slåtten) Mengd kløver (%) av avlinga

24 Rekneeksempel - Trøndelag Slåttesystem To Slåttsystem Tre slåttsystem MSC/Tsum Dato MSC/Tsum Dato 1. Slått juni juni 2. Slått aug juli 3. Slått sept Kløvermengd i årsavling 1. Slått 5 % 30 % 2. Slått 15 % 50 % 3. Slått 15 % 50 %

25 Avling Avling, kg TS/daa Lite kløver Mye kløver Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem 3-slåttsystem 3. slått 2. slått 1. slått

26 Energiverdien, Fem/kg TS 0,94 FEm/kg TS 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 1. slått 2. slått 3. slått 0,82 0,80 Lite kløver Mye kløver Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem 3-slåttsystem

27 Energiavling: Netto 60% av brutto 600 Årsavling, FEM/daa Fem-avling Lite kløver Mye kløver Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem 3-slåttsystem EK-Øko Trøndelag

28 Råproteininnhaldet, g/kg TS 200 Råprotein, g/kg TS slått 2. slått 3. slått Lite kløver Mye kløver Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem 3-slåttsystem

29 Fiberinnhaldet, NDF, g/kg TS 600 NDF, g/kg TS slått 2. slått 3. slått Lite kløver Mye kløver Lite kløver Mye kløver 2-slåttsystem 3-slåttsystem

30 Opsummering Avling (TS og Energi) Sterk positiv effekt av kløver To slåttar gir noe større totalavling, men liten forskjell Energiverdien (FEm) Treslåttsystem gir høgare energiverdi, særleg i førsteslåtten Verdien går svakt ned med aukande innslag av kløver Fullt mogleg å oppnå høg verdi, også ved 2 slåttar

31 Oppsummering, forts Proteininnhaldet Sterk positiv effekt av kløver Tre slåttar gir høgare nivå enn to slåttar Vanskeleg å oppnå innhald på g/kg TS, utan bra med kløver og 3 slåttar Fiberinnhald (NDF) i årsavlinga Sterk effekt av kløver (reduserer fiberinnhaldet) Liten forskjell på tal slåttar Mogleg å oppnå om lag same fiberinnhald (like lågt) i årsavlinga ved 2 slåttar som ved 3

32 Konklusjon Kløver har mye å seie for avlingsnivå og fôrkvalitet Svarar det seg best å ta 2 slåttar? Avlinga er noe større og avlingskvalitet er ikkje mye lågare enn ved 3 slåttar Ved 2-slåttsystem bør 1. slåtten takast tidleg Ved 3-slåttsystem bør 2. slåtten takast relativt tidleg

33

34 Takk for at de høyrde på

35

36 FEm per årsku Sterk endring i fôrrasjonen øko Andre fôrmidler Beite surfôr Kraftfôr TINE Rådgivning

37 kr/liter, kr/kg Men mjølkeprisen har auka medan kraftfôrprisen har endra seg lite ,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Mjølk kraftfôr Mjølk/kraftfôr

38 Kraftfôr Kraftfôrposent FEm kraftfôr/100 kg EKM Landet Økologisk Landet Økologisk TINE Rådgivning