Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden"

Ingve Claussen
6 år siden
Visninger:

1 Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

2 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja det landbruksfaglege miljøet rådgiving, forsøk og tenester

3 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Jær- kommunane Finnøy, Rennesøy Hjelmeland, Strand, Forsand Knapt 1650 medl. 12 årsverk Samanslåingsprosess i Rogaland

4 Som medlem i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland skal du Oppleva at du får den rådgivinga du treng for å skapa eit godt resultat på garden din Dra nytte av ein organisasjon som er bindeledd mellom forsking og praktisk landbruk Oppleva at du får ei teneste som du er nøgd med

5 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? Avlingsmengde og kvalitet Hva ligger bak normene i skifteplan? Sammenheng mellom gjødsling og fôrkvalitet Sammenheng mellom kaliumtilførsel og helse Plantevernjournal

6 Korleis kan ein vurdera avlinga på garden? Vurdere kvaliteten på engarealet Alder på enga Botanisk samansetnad Køyre/pakkeskader Dreneringsproblem Næringsinnhald og kalktilstand (jordprøvar) Berekne avling Veging og teljing av lass Måling av fôrlager Plansiloar 30% tørrstoff i graset ved god pakking gir ca kg fôr per kubikkmeter. Tårnsilo kg fôr/m3 er avhengig av høgda på siloen.

7 Avling i rundballer stor variasjon Tørrstoffprosent. Rundballevekt 20% 25% 30% 35% 600 kg 120 kg 150 kg 180 kg 210 kg 700 kg 140 kg 175 kg 210 kg 245 kg 800 kg 160 kg 200 kg 240 kg 280 kg Tørrstoffprosent (0,90 FEm) Rundballevekt 20% 25% 30% 35% 600 kg 108 FEm 135 FEm 162 FEm 189 FEm 700 kg 126 FEm 158 FEm 189 FEm 221 FEm 800 kg 144 FEm 180 FEm 216 FEm 252 FEm

8 Tapsposter fra innhøsting til fôrbrettet Kilde: Å. Randby, Buskap 3-15

9 Avlingsmengde er grovfôrareal begrensende ressurs? Samme TS-avling ved 3 slåtter som ved 4 slåtter. Forutsatt egnet areal. Tidlig slått gir større grovfôropptak og dermed større grovfôrbehov. Forutsatt god gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet på grovfôret Svært energirikt grovfôr kan i en riktig optimert rasjon gi svært høgt fôropptak.

12 Timotei, tidlig utviklingstrinn

13 Timotei, middels utviklingstrinn

14 Timotei, seint utviklingstrinn

15 Hva ligger bak normene vi har i Skifteplan? Grasets behov for NPK Nitrogen (N), Fosfor (P) og Kalium (K) Gjennomsnittsavling i Skifteplan: 1000 kg TS/daa

16 Nitrogen - Inngår i protein og enkle organiske forbindelsar - Aukar proteininnhaldet - Kan auka nitrat- og amidinnhald Aukar avlinga av gras, ikkje korn/knollar

17 Fosfor F Opptak i planten som fosfat Finst i apatitt og humusstoffa Lågt innhald i myrjord Avgrensa ressurs 0,1 % av jordskorpa Dyrt å utvinna

18 Fosfor Finst i proteinet i plantene Frøa er rike på fosfor Påverkar avling, kvalitet, rotutvikling Overflateavrenningjorderosjon Utvasking - husdyrgjødsel

19 Kalium Innhald i jord er avhengig av opphavlege bergartar K- AL-metoden: lett tilgjengeleg K-HNO 3 (syreløyseleg kalium): langsiktig kaliumreserve

20 Nasjonal berggrunnsdatabase

21 Kaliummangel sdfdfd i gras Mekanisk styrke i graset. Førebygger legde. Motstå tørke og frost. Knapp tilgang på K avlingsreduksjon. Mangel først synleg på dei eldste blada og skota hos engplantar. Luksusopptak.

22 Kalking, forsuring Årsak til forsuring Kg kalk/daa/år 20 kg N i Ammonium-nitrat34% 40 Sur nedbør 5 Nedbryting av organisk materiale 5 Utvasking av kalk ved nedbør og avrenning 20 Bortføring av Ca i avling 20 Sum Ca 100 kg kalkvare 22

25 Sammenheng mellom nitrogentilførsel og fôrkvalitet Fôrprøve av 1. slått 2015: Denne gjødslingen gir: 27,9 kg N 3,5 kg P 17,9 kg K totalt gjennom sesongen.

26 Sammenheng mellom nitrogentilførsel og fôrkvalitet Fôrprøve av 2. slått 2015: Denne gjødslingen gir: 27,9 kg N 3,5 kg P 17,9 kg K totalt gjennom sesongen.

Sammenheng mellom nitrogentilførsel og fôrkvalitet Økt nitrogengjødsling fører til økt protein- og nitratinnhold i graset= vanskeligere å oppnå god

27 Sammenheng mellom nitrogentilførsel og fôrkvalitet Økt nitrogengjødsling fører til økt protein- og nitratinnhold i graset= vanskeligere å oppnå god gjæringskvalitet Sterk nitrogengjødsling gir en raskere utvikling i graset Kløver inneholder mye protein, mineraler og organiske syrer og lite sukker og lavt tørrstoff.

28 Sammenheng mellom nitrogentilførsel og fôrkvalitet Økt nitrogengjødsling fører til økt protein- og nitratinnhold i graset= vanskeligere å oppnå god gjæringskvalitet Sterk nitrogengjødsling gir en raskere utvikling i graset Kløver inneholder mye protein, mineraler og organiske syrer og lite sukker og lavt tørrstoff.

Sammenheng mellom kaliumtilførsel og helse på dyr Melkefeber skyldes kalsiummangel i blodet Mye positive ioner (kalium) i fôret hemmer dyras evne til å hente kalsium fra skjellettet.

29 Sammenheng mellom kaliumtilførsel og helse på dyr Melkefeber skyldes kalsiummangel i blodet Mye positive ioner (kalium) i fôret hemmer dyras evne til å hente kalsium fra skjellettet. DCAD er et uttrykk for balansen mellom kationer og anioner i fôrrasjonen (Dietær Cation Anion differanse) DCAD =[Na+]+ [K+] - [Cl-]+ [S2-] Kat-ioner An-ioner DCAD i godt produksjonsfôr ligger gjerne på meq/kg TS I gjeldkufôr ønsker vi DCAD på ned mot 0 meq/kg TS

30 Forebygging av melkefeber - Gjødslingsforsøk av NLR og Bioforsk Lånt fra kufôring.wordpress.com Tiltak for å forbygge melkefeber - Redusere DCAD i gjeldkufôret, gjødsle med mindre kalium og gjødsle med klor - Tilskudd av magnesium i ukene før kalving fremmer mobiliseringen av kalsium fra skjelett (gjeldku mineraler)

31 Produksjon av gjeldkufôr - Seint slått eng Timotei (spire høy, frøblanding nr 12) - To seine slåtter - Kan holde seg fin i mange år, vintersterk - Gjødsles med 5 tonn tynn husdyrgjødsel (gjerne gris) og kg Opti NS i løpet av sesongen - Ikke gjødsle med ekstra kalium - Vurdere å gjødsle med klor? Raisvingel (hykor) - En sein førsteslått og vanlig slått eller beite på seinsommer/høst - Gjødsles likt som timotei - 3,5 kg Hykor+0,5 kg Engrapp pr daa (evt Foxtrot raigras)

32 32

33 33

34 Element i gammal miljøplan Gjødslingsplan, sprøytejournal: krav for å søkje om produksjonstillegg Kart over kulturlandskapselement, registreringsskjema med tiltaksplan, sjekkliste: KSL

35 Sikkerhetssone Hindre forureining av vatn og naboareal Hindre skader på vegetasjon og dyreliv i kulturlandskapet 35

36 Sikkerhetssone Forbod mot bruk av plantevernmiddel nærmare vatn enn 3 meter og frå drikkevassbasseng 50 meter. Søknadsskjema til kommunen for dispensasjon for sprøyting av kantsonar. 36

Like dokumenter

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om