Øko-nytt. 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned. Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE

Transkript

1 MARS 2018 Øko-nytt Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Dette nyhetsbrevet sendes til alle som produserer økologisk melk, og inneholder informasjon om hva som rører seg på økofronten i TINE. -God lesning og riktig god påske- 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned I motsetning til veksten vi ser innen økologisk frukt og grønt, går salgsvolumet til økologisk meieri nå ned. Samlet taper økologiske meieriprodukter -2,7 % i kg/liter i mars 2018 mot rullerende fjorår. Det er riktignok fremdeles positiv vekst for økologisk fløte, yoghurt og smør, men dette kan ikke veie opp for den negative utvikling for spesielt rømme, syrnet og søtmelk. Innenfor søtmelk kan vi trekke frem kjedenes endringer i sortiment som en av grunnene til salgsnedgangen. For syrnet melk kan en prisøkning for TINE Kefir til forbruker være en sannsynlig årsak til volumtapet. Se diagram neste side. 1 Fortsatt ingen definerte måltall for økologisk produksjon Landbruksdepartementet, Bondelaget, Bondeog Småbrukerlaget og Oikos har i fellesskap laget forslag til strateginotat for norsk økologisk landbruk, på oppdrag fra næringskomiteen på Stortinget. Strateginotatet skal peke på hva som må til for videre utvikling av det økologiske landbruket i Norge, samt måltall for hvor stor del av norsk landbruk skal være økologisk. På nåværende tidspunkt ligger saken til behandling. TINE står fortsatt på sitt mål om 6 % økologisk melk, innveid og i økologiske produkter.

2 Økologisk andel av søtmelk uendret Til tross for dette er søtmelk det største segmentet for økologiske meieriprodukter, og står for langt over halvparten av omsetningen i dagligvare av økologiske meierivarer, og øker sin relative andel. Økologi som et bevis for bærekraft! Nordmenn er i økende grad opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den produseres! Hele 87 % av befolkningen sier at de verdsetter norsk opprinnelse på landbruksvarene. Parallelt med norsk opprinnelse, tar kortreist-begrepet oss med storm; 72 % av oss sier vi er villige til å betale mer for matvarer som produseres i samme området som den blir solgt. Men foreløpig er salget lavt, kun 37 % av oss sier at dette er produkter vi kjøper minst en gang i måneden. (kilde: Spisefakta 2016). Vi ser en endring i oppfattelsen av økologiske produkter. Tidligere kommuniserte vi kun økologi, mens det nå snakkes mer om bærekraftige produkter. Det er blant annet derfor vi jobber for at all kartong til TINEprodukter skal være 100 % fornybar innen utgangen av 2018 en ambisjon det ser ut som vi kommer i mål med. Vi skal også redusere andelen mettet fett i TINEs produkter, fordi nordmenn får i seg 40 % mer mettet fett i året, enn hva som er anbefalt. TINEs eiere, melkebøndene, dere, har drevet innovasjon helt siden Og økologisk melkeproduksjon er både til inspirasjon og en læringsarena som kommer det konvensjonelle til LOKALT ØKOFÔR I disse dager kommer følgende reklame på TV og nett. Noen av dere har kanskje sett den. Dette er en film som nettopp skal formidle viktigheten av lokalt fôr og økologi for et mer bærekraftig landbruk. 2

3 Volum og anvendelse av økologisk melk TINE Råvare mottok millioner liter økologisk melk fra melkeprodusentene i Dette var en nedgang på 1,8 % i forhold til I 2017 var anvendelsesgraden 57,9 %, en liten økning fra 57,4 % i Pr. februar i år er anvendelsesgraden økt til 59,3 %. Markedet styrer det endelige behovet, og vi må hele tiden ligge i forkant for å ha nok økologisk melk å tilby. gode. Vi vil trekke fram de økologiske bøndene i Østfold som står på for å gjøre endringer og utfordrer økologi i TINE. I februar gikk piloten endelig i gang hvor kyrne i Østfold får en fôrrasjon laget på 95 % norske økologiske råvarer! Nå gjenstår det bare at TINE skal få tatt ut denne pilotmelken enda bedre i produkter mot forbruker. Vi ser på ulike konsepter og løsninger, og håper vi kan offentliggjøre litt mer her! I mellomtiden: Satsningen på et økologisk landbruk med lokalprodusert fôr og mer norsk og nært har vi tro på! Vi i markedsavdelingen ønsker at de gode historiene og lidenskapen for økologisk drift skal vises enda bedre fram, der kan vi bli bedre. Grovfôropptak og avling - årets fokusområder? Med utgangspunkt i to inspirerende fagdrypp for oss rådgivere ønsker vi å dele noen ideer og betraktninger. Mer info finnes på agropub.no og medlem.tine.no. Tall fra Mjølkonomi 2016 viser at i gjennomsnitt er grovfôropptaket i økobesetningene 10 % høyere, avlinga 17 % lavere og kraftfôrkostnaden per MJ er nær 45 % høyere inkludert mineralnæring, sammenlignet med de konvensjonelle. Dette er tall som vi Tine-rådgivere blir motivert av. Her ligger det muligheter til en bedre økonomi. Nytt Nasjonalt økoseminar: Den februar 2019, arrangeres det et to-dagers seminar, i regi av «Foregangsfylket Økologisk Melk», ved Scandic Hell Stjørdal. Målgruppa er bønder og rådgivere. Vi kan love et spennende og allsidig program. 3

4 Tall fra Mjølkonomi viser at det er et potensial i å øke grovfôropptaket ytterligere på egen gård. Fôrdyrkingstips for å nå større avling og bedre råproteininnhold: Det å bytte ut mer av innkjøpt kraftfôr vil gi et godt påslag på bunnlinja. De besetningene som får til opptak på 90 MJ grovfôr og mer, tjener gode penger. En annen viktig betraktning er avlingspotensialet. Det er selvfølgelig svært vanskelig å si noe generelt, situasjonen er så ulik fra gård til gård. Materiale fra NORSØK viser at potensialet for å dyrke mer grovfôrprotein til mjølkeproduksjon, og dermed redusere behovet for innkjøpt protein, absolutt er til stede. Det å klare og øke råproteininnholdet i eget grovfôr til % vil være en god start. Ofte ser vi at råproteininnholdet i førsteslåtten ligger godt under dette nivået, mens andre- og tredjeslått kan ligge over. Ta fram egne grovfôrprøver og legg en plan for sesongen. PH>6, men husk at myrjord tåler lavere ph. Vekstskifte, nyere eng for å opprettholde bestanden av kulturplantene. Innslag av kløver er viktig både for næringsforsyning og råproteininnhold. Blanding av fôr gir muligheter for å kombinere en relativt kløverfattig førsteslått med kløverrik andre- og tredjeslått. Raigras/vikker kan også være med å øke energi og proteininnholdet i mjølkekurasjonen. Presisjonsgjødsling (kjøre blautgjødsel på hele jordet og å unngå overlapping). Kantslått/kantrydding for å unngå at ugras frør seg. Legg merke til hvilke ugras som finnes og sett inn tiltak som hyppig slått og evnt luking. Avlingspotensialet på mer og mindre varig eng er utfordrende. Innslag av engrapp, kvitkløver, hundegras, bladfaks og luserne er arter som det er verdt å vurdere. ph er uhyre viktig for å gi kulturplantene gode vekstvilkår. Nitrogenforsyning til slike arealer som skal ligge i mange år er vanskelig, rødkløveren går gjerne ut etter 3-5 år. Man kan med fordel ha kvitkløver med i blandinga, den holder ut lengre. Re-såing/i-såing med moderne utstyr 4

5 kan være en mulighet, og da er flerårig raigras/ kvitkløver/hundegras gode valg. Kulturbeiter gir ofte beskjeden avling i et økologisk driftsopplegg. Vær obs på at vedlikeholdskalking kan være et godt tiltak. Bruk NLR som sparringspartner på grovfôrdyrking. Strategisk grovfôrdyrking til ulike dyregrupper er noe som kan være klokt å vurdere i forkant av sesongen. Årsstatistikk Kukontrollen 2017 Det er interessant å se at besetningene i økologisk drift i snitt er større enn landsgjennomsnittet. Det er dobbelt så stor andel som har løsdrift og det er relativt flere som har AMS. Avdråtten er noe lavere og leveringsprosenten er mye lavere enn gjennomsnittet i landet, det samme gjelder for kvotefylling. Det er naturlig at leveringsprosenten er lavere, da hver kalv som blir født, trolig drikker nærmere l. helmelk. Det er ikke store forskjeller i stofflig innhold i melk. Når det gjelder celletallsutviklingen og antall mastitt-tilfeller ser vi en positiv utvikling fra Det er mindre mastitt og ketosebehandlinger hos øko-produsentene, men når det gjelder behandlinger for kalv pr 180 dagers levetid og kalvedødelighet, ser vi dessverre en negativ utvikling fra forrige år. FStallet er noe bedre, noe som også er vanlig i løsdrifter, mens alder ved første kalving er 0,4 måneder høyere. Basisopplysninger Øko. besetninger Antall buskaper Snitt årskyr 30,7 26,4 % løsdrift 67,1 35,2 % AMS 33,3 22,7 Melkeproduksjon Gjennomsnittlig avdrått EKM Leveringsprosent 88,7 92,5 Kvotefylling % 89,1 93,2 Kraftfôr pr 100 kg melk EKM 24,7 30 Protein % 3,38 3,43 Fett % 4,20 4,32 Helse Mastittilfeller år årsku 0,132 0,196 Celletall i tankmelk Ketosebeh. Pr årsku 0,016 0,033 Melkefeberbeh.pr lakt >1 0,078 0,074 Repro.beh.pr årsku 0,039 0,104 Kalvesjukd pr halvårskalv 0,078 0,064 Kalvedødelighet 0,102 0,081 Fruktbarhet FStall 60,5 53,9 Alder første kalving (mnd) 26,1 25,7 Alle besetninger TELEFONMØTER Vi fortsetter med telefonmøter med ledelsen i TINE dette året også. Formålet med møtene er å skape en god arena for informasjons- og meningsutveksling. Sentrale personer fra styret, marked og TINE Råvare kommer til å delta. Tidspunkt for neste møte blir fredag 13. april, kl. 12. En egen invitasjon med program vil komme. Vi håper at enda flere vil delta på disse møtene. 5