TRØNDELAG I LANDSTOPPEN

Transkript

1 Kjære «Navn»! De aller fleste av dere som mottar dette brevet har vært med på kartleggingsundersøkelsen for økologiske melkebruk i Trøndelag. Denne ble gjennomført for noen måneder siden av rådgivere fra Norsk Landbruksrådgivning og TINE. Det var interessant, og mange gode samtaler ble ført underveis. Vedlagt i dette skrivet finner du en oppsummering av kartleggingsundersøkelsen og litt om hvordan arbeidet vil bli framover. FOKUS I PROSJEKTET Økomelkprosjektet har hittil hatt størst fokus på de bruka som allerede er omlagt og leverer økologisk melk, men neste steg er å inkludere de bruka som er under omlegging (karensbruka). Derfor sendes dette brevet ut til alle melkebruk som er i karens eller driver jorda helt/delvis økologisk. Arbeidet med prosjektet ØkoMelk i Trøndelag ledes av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Norsk Landbruksrådgivning Nord- Trøndelag, Namdal Forsøksring, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag og TINE Midt-Norge som prosjektpartnere. Dette er en del av en nasjonal satsning med økologiske foregangsfylker innen fem ulike fagområder som finansieres av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Fylkesmannen og Fylkeskommunen i begge Trøndelagsfylkene har støttet prosjektet med midler i tillegg. TRØNDELAG I LANDSTOPPEN Trøndelag ligger i landstoppen med antall økologiske melkebruk og antall liter økologisk produsert melk. På bakgrunn av dette ble Nord- og Sør-Trøndelag utropt som foregangsregion for produksjon av økologisk melk. Både Nord- og Sør-fylket har hver sin prosjektstilling innen økomelk, og hovedmålsettingen for prosjektet er å oppnå 8 % økologisk melkeproduksjon innen Dette skal nåes ved å støtte de etablerte produksjonsmiljøene, ved å ivareta økofyrtårn i disse miljøene og evt. etablere nye økofyrtårn i kommuner med liten økoaktivitet i dag, men med stort potensial for økologisk produksjon. Det legges stor vekt på at kunnskap og erfaringer fra foregangsfylkene skal formidles videre til resten av landet slik at målet om størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer er produsert i Norge. Dette arbeidet er således et bidrag til å nå målet om at 15 % av matproduksjonen skal være økologisk innen I vår ble det avholdt fem regionvise oppstartmøter der alle økomelkprodusenter i de ulike områdene ble innbudt. Disse møtene hadde godt oppmøte og det var diskusjoner og faglige innlegg fra TINE, Felleskjøpet og Norsk Landbruksrådgiving. TINE sendte ut en pressemelding om inntaksstopp for nye leveringsavtaler på økologisk melk rett før oppstartsmøtene. Dette ble også tatt opp på møtene, men konklusjonen ble at utviklinga av den økologiske melkeproduksjonen i regionen likevel må gå fremover. I ettertid har COOP lansert sin egen merkevare-variant av økologisk ekstra lettmelk produsert ved Rørosmeieriet. Dette ser ut til å ha virket positivt på økomelkforbruket og i tillegg har de fått større produksjon av rømme og

2 fløte til storhusholdninger. Man vil enda være litt forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner, men målsettinga er å bidra til en langsiktig positiv trend for økomelka. KARTLEGGING Noen av hovedutfordringene som kom fram under kartlegginga er å produsere nok grovfôr av god nok kvalitet. Denne problemstillingen ser ut til å ha blitt mer påtrengende de siste år da tilgangen på kvote i en periode var svært god, og mange sitter med større kvoter enn de kanskje har fjøs og besetning til. En stor del av brukerne sier at de ønsker å øke avdråtten fra dagens nivå, dette er per i dag den vanligste måten å nærme seg målet om kvoteoppfyllelse. Etter noen år med kvotekjøp og tildeling har de færreste store muligheter til å øke produksjonen mye ved å øke besetningsstørrelsen. Når plass er den begrensede faktor blir det rimeligere å øke leveransene ved å ha dyra på sterkere fôring. Ofte er dette synonymt med å bruke mer kraftfôr, men i mange tilfeller kan en forbedring av grovfôrkvaliteten bidra langt på veg. Det kan være flere utfordringer til det å bruke inntil 12 kg kraftfôr per dag. Innkjøp av kraftfôr er dyrt og små utslag av prisøkning på kraftfôr bidrar til å svekke økonomien hos gårdbrukeren. Bruk av store mengder forsvares nødvendigvis ikke av den økologiske tankegang der kuas egenart som drøvtygger og hovedsakelig graseter har en vesentlig plass. For brukere med areal nok vil det ofte være aktuelt med egenproduksjon av kraftfôr. Enten som valsing av tørt korn eller krossing av korn med eventuell innblanding av erter. Sistnevnte vil også virke inn på proteinforsyninga. Pris på kraftfôr og i særdeleshet proteinfôr har i mange tilfeller blitt så dyrt, at det hemmer lønnsomheten i produksjonen. Tilgang på nok protein av god kvalitet kan være en minimumsfaktor for å oppnå høyere ytelse. Bortfall av fiskemel som viktig lokal proteinkilde har gitt oss nye utfordringer. Dyrking av proteinvekster enten som erter i renbestand, i blanding med korn eller kløver og luserne i grovfôret er et potensial for mange bønder og dette kan være med å redusere kraftfôrkostnadene. VEIEN VIDERE Alt dette er utfordringer som Økomelkprosjektet vil ta tak i. Ut fra økologisk tankegang bør det være en målsetning i størst mulig grad å produsere fôret som kua eter lokalt. Som et resultat av svarene fra nevnte undersøkelse har vi planene klare for vinterens kurs. I regi av Økomelkprosjektet har TINE påtatt seg rollen som arrangør av Go`kalvkurs både i Nord- og Sør-Trøndelag. Disse kursene blir annonsert fortløpende og det tas sikte på ca 3-4 kurssteder i hvert fylke. Enkelte steder er allerede dag 1 gjennomført. Norsk Landbruksrådgiving planlegger også kurs i økologisk grovfôr spesielt for melkeprodusenter. Det første kurset arrangeres på Orkanger den 24. til 25. januar. Tilsvarende kurs er planlagt i Nord-Trøndelag februar/mars og dersom behovet er til stede vil det også arrangeres et kurs for fjellregionen senere i vinter. FAGLIGE FOKUSOMRÅDER Vi har valgt ut faglige fokusområder med bakgrunn i kartleggingsundersøkelsen. I sommersesongen vil det bli arrangert markdager, utprøvinger og feltforsøk basert på fokusområdene som er lista opp under. Enkelte av temaene vil kun bli behandla ved å hente inn kunnskap fra andre og fra tidligere utførte forsøk.

3 Avdåttsøkning/fôring/protein o Proteinforsyning når fiskemelet er borte. Løsninger for produksjon av eget kraftfôr. Økonomiske beregninger ut fra grovfôrkvalitet og kraftfôrsortiment, hva kan forventes i avdråttssøkning? Avling kvalitet og avlingsstørrelse o Vurdere frøblandingene som er i handelen, disse kan forbedres og differensieres. Innhente erfaringer med raigras, hundegras og andre gras- og kløverarter. Grovfôrkvalitet. Hardføre arter med god nok kvalitet for fjellbygdene. Økonomi o Regne på hva det vil koste å få ei bedre eng både med tanke på vekster, gjødsel, drenering, proteinkvalitet, mekanisering, lagelighet. Vil det lønne seg å øke avdråtten med kostbart kraftfôr/protein? Velge eksempelbruk og se på ulike sider ved deres produksjon. Melkekvalitet o Kraftfôrbruk og intensiv fôring, hva skjer med økomelka og økokjøttet ved slik fôring? Sporer og robot. Beite o Hvordan kan beiting utnyttes bedre enn i dag? Bedre beitestyring og beiteplanlegging. Kostnadsinnsparinger ved bedre beiting. Ensileringsmidler o Samle inn kunnskap fra tidligere forsøk med melkesyrepreparater. Følge opp Mattilsynet/ forhandlerne mtp syrebaserte ensileringsmidler. Kalv/ungdyr o Økotilpassa Go'kalvkurs. Fokus på godt kvigeoppdrett. Hva er optimalt for å få ei god melkeku? Vi håper dere kan lære noe av kartleggingsoppsummeringa som ligger ved, og at den inspirerer til litt diskusjoner! Det er bare å ta kontakt med oss om det er noe dere lurer på, ønsker mer informasjon om eller synes at vi burde sette fokus på. Vi jobber for dere! Med vennlig hilsen Birgit Tverås, Eirik Engan og Elin H. Sikkeland Birgit Tverås: Rådgiver i TINE med fagfelt økologi. Kontorsted Steinkjer. I blir stor del av min stilling viet dette prosjektet. E-post: birgit.tveras@tine.no Telefon: Eirik Engan: Rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag med fagfelt økologi. I tillegg økologisk melkeprodusent. Kontorsted Klett. E-post: eirik.engan@lr.no Telefon: Elin H. Sikkeland: Rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag med fagfelt økologi. Jobber 50% på prosjektet. Kontorsted Steinkjer. E-post: elin.h.sikkeland@lr.no Telefon:

4 Nord-Trøndelag - Oppsummering kartleggingsundersøkelse I Nord-Trøndelag ble 53 av 54 økologiske melkebruk besøkt. Det eldste bruket leverte økologisk melk for første gang i 1993, 11 bruk hadde starta å levere økologisk melk innen Total 23 bruk starta å levere økologisk melk i 2009 og 2010, så mange er relativt ferske. Utdannelsesnivået på bruka er godt, kun seks av de besøkte gårdbrukerne hadde ikke formell faglig bakgrunn. Bakgrunn og motivasjon Før omlegging For videre økologisk drift Bedre økonomi Idealisme, miljø og klimahensyn Nysgjerrig/mer utfordrende/mer interessant/faglige utfordringer 7 24 Tatt over økogård 3 Det er 12 samdrift og 41 enkeltbruk. Rasen er i all hovedsak NRF (44 bruk) hvor inseminering er eneste befruktingsmetode på 38 av bruka. Kyra fôres med Natura Drøv på 49 bruk og med Fiskå Øko Drøv på tre bruk. Svært få produsenter har problemer med celletall, frie fettsyrer, bakterier og sporer. Av de spurte er det kun fire med sporetrekk i melkeprisen siste år. Oppsummering av tall fra årsutskrift buskap 2009 finnes i tabell på eget ark. 15 produsenter driver med oppfôring av okser, og følgende tilpasninger finnes: har ikke fler okser enn at man kjenner dem og tør å ha de ut, kastrater, oksene fôres konvensjonelt på annen gård, fôres i ett år og selges som livdyr. Hovedargumentet for de som ikke fôrer opp okser er at de ikke har plass, og heller vil produsere melk. Grovfôr Oppsummering av ensileringsmidler og grovfôrlager finnes i tabell på eget ark. Gjennomsnittlig alder for enga er 4,3 år. Ugras er den årsaken flest nevner som grunn til at enga blir fornya, andre hovedgrunner er avlingsnedgang, lite kløver og vekstskifte. Nesten alle tror de kan få til et bedre avlingsnivå på enga enn i dag. 37 sier de høster graset ved begynnende skyting, 12 ved skyting og 2 nevnte spesifikt at de fokuserer på kløverens utvikling ved bestemmelse av høstetid. Halvparten av bruka lager enten egne frøblandinger eller modifiserer blandingene sjøl (særlig med raigras og (rød)kløver). Det er et stort sprik i hvordan avlingsnivået er anslått i dag sammenligna med konvensjonell drift. Dette henger i stor grad sammen med hvordan gården var drevet før omlegging. Snittet av anslåtte avlingsnivå ligger på 87 % av konvensjonell avling. 12 bruk har ikke nok fôr, og må kjøpe inn grovfôr fra andre. Gjennomsnittsavlinga er på 440 FEm/daa, og dette er basert på tall fra kun 28 bruk. En tredjedel av gårdene dyrker grønnfôr, hovedsaklig bygg/havre, ert, vikke og raigras. 23 dyrker korn til eget kraftfôr og i Nord-Trøndelag er det flest som krosser (14 bruk), 9 bruk valser. 17 mener fiskemelforbudet vil skape problemer i proteinforsyninga, hovedsakelig fordi de har brukt det som tilskudd i eget kraftfôr, både krossa og valsa korn. Hovedutfordringer med grovfôrdyrkninga er: Avlingsstørrelse (13) Været (10) Fôrkvaliteten (6) Pløying (4) Nok areal (2) Økonomi (2) Etablering av eng (2)

5 Jord og gjødsel Dreneringstilstanden er generelt god, og de som har dårligere drenert jord har plan om å drenere i nærmeste framtid. De som ikke sprer samme mengde husdyrgjødsel på alle skifter prioriterer eldre eng, mer næringsfattig jord, kornareal og nære områder. 24 bruk supplerer med annen gjødsel enn den fra egen gård. Av disse gjødsler 18 bruk med kjøttbenmel og 13 med konvensjonell husdyrgjødsel i større eller mindre grad. Beiting Hovedvekten av beiteslipp skjer i midten av mai (varierer fra ), og dyra tas av beite midt i september (varierer fra ). Det mest brukte beitesystemet er skiftebeiting. Fjøs 20 av de spurte har båsfjøs og 13 av disse har ingen planer om ombygging. 23 av de 33 med løsdriftsfjøs har spaltegulv i gangarealet, resten har ulike løsninger med betonggulv og gjødslingstrekk. Kalvestell Det gis i snitt 6,2 l råmelk fordelt på 3,5 fôringer i det første levedøgnet. 12 bruk gir ikke tilleggfôring, de lar kalven kun gå sammen med mora. 23 fôrer med ferskmelk, 17 syrner melka kjemisk og 8 ved bruker bakteriologisk syrning. 23 sier at de har større eller mindre sjukdomsproblemer hos kalv dette fordeler seg på diaré (13), leddbetennelser (9) og luftveisinfeksjoner (3). De fleste, 21 bruk, har 2-4 kalver per kalvebås, 18 har 5-8 kalver/boks og 8 har over 8 kalver/boks. Liggeunderlag for kalvene er gummimatte, strø på tre/betong eller talle. 34 bruk har ungdyr på spaltebinger med fast dekke oppå. Økonomi og arbeidsbelastning 39 mener det har vært positiv utvikling av økonomien etter omlegging, 3 uendra, 8 vet ikke (nyomlagt eventuelt tatt over økogård kjenner ikke anna virkelighet). Måltall det jobbes mot er blant annet økt avdrått (18), redusert kraftfôrforbruk (6), kvotefylling (3), avlingsøkning (2). Omlegginga har ført til merarbeid for to tredjedeler av bruka. Dette er pga mer jordarbeiding (13), ugraskamp (9), lufting av dyr om vinteren (8) og lufting/beiting av okser (3). Utfordringer, mål og ambisjoner Utfordringer og problemer det støtes på er byggeplaner, få til en god kornproduksjon/korn til eget kraftfôr, nå avdråttsmål/fylle kvote og få til en avlingsøkning/kvalitetsheving på grovfôret. Når det gjelder ønsker mål og ambisjoner så er god økonomi og bli gjeldsfri en ambisjon for mange. Andre mål er å få gården til å være en god arbeidsplass, bygge ut fjøset, produsere varer av god kvalitet, holde seg på det gode nivået man er på nå og få en bedre plante- og jordkultur. Nærmest alle vi besøkte uttrykte usikkerhet rundt markedet for økologisk melk framover og at det ikke var særlig givende å se økomelka bli henta av den samme melkebilen som den konvensjonelle melka.

6 Sør-Trøndelag - Oppsummering kartleggingsundersøkelse I Sør-Trøndelag svarte 47 av totalt 55 bruk på undersøkelsen. 37 bruk ble besøkt og 10 ble intervjua per telefon/fylte ut skjema selv. Det eldste bruket leverte økologisk melk for første gang i 1975 og før 2002 var det 21 omlagte bruk. De to siste åra har det kommet til 10 økomelkebruk. 18 av gårdbrukerne har ikke fagutdanning innen landbruk. Bakgrunn og motivasjon Før omlegging For videre økologisk drift Bedre økonomi Idealisme, miljø, klimahensyn, ikke bruk av sprøytemidler Nysgjerrig/mer utfordrende/mer interessant/faglige utfordringer Utnytte gårdens ressurser 5 Riktig måte å drive gården på 6 Tatt over økogård 4 Det er 40 enkeltforetak og 7 samdrifter. 35 av bruka har NRF som hovedrase, og det finnes tre rene besetninger av jersey og STN. Inseminering er eneste befruktningsmetode på 30 bruk. Kyra fôres med Natura drøv på 42 bruk og 4 bruk fôrer med Fiskå Øko Drøv. Få har problemer med frie fettsyrer, celletall og bakterieinnhold i melka. Oppsummering av tall fra årsutskrift buskap 2009 finnes i tabell på eget ark. 11 av bruka hadde fått trekk i melkeprisen pga sporeinnhold sist år. Tiltak som ble iverksatt mot sporer var: renhold på jur og båser (6), filterskift (4), jurklipping (2), strø (2), gjennomgang av robot (2), fôrbytte, sine av kyrne, begynte med klorholdig vaskemiddel, tidligere møkkspredning, mer harving, bedre rutiner i fjøset og desinfeksjon av børster. Okser fôres opp på 10 bruk, og der finnes følgende tilpasninger: Oksene er ute på beite (3), bygd luftegård (2), begrenser antallet okser, slaktes unge ( kg) og da ute til 1 år. Grovfôr Oppsummering av ensileringsmidler og grovfôrlager finnes i tabell på eget ark. Enga er i snitt 5 år gammel og hovedgrunnene til at enga fornyes er avlingsnivå, ugras og lite kløver. Gjennomgående er det mer varig eng i fjellbygdene, pga lengre avstander og kort vekstsesong. 38 trur at de kan få et bedre avlingsnivå enn i dag. 17 blander helt eller delvis egne grasfrøblandinger (de fleste med utgangspunkt i kjøpeblandinger). 14 bruk høster graset ved begynnende skyting, 10 ved begynnende skyting/ved skyting, 14 ved skyting og 8 bruk etter skyting. Det er relativt mange (18 bruk) som delvis tar inn grovfôret som høy. Gjennomsnittsavlinga er på 340 FEm/daa, men dette er basert på tall fra kun 9 bruk. Det er et stort sprik i hvordan avlingsnivået ble anslått til å være i dag sammenligna med konvensjonell drift, og anslaga varierte fra 55 % til mer enn ved konvensjonell drift. Snittet av anslåtte avlingsnivå ligger på 81 % av konvensjonell avling. 7 bruk oppgir at de ikke har nok fôr og må kjøpe inn fôr fra andre. 35 bruk dyrker grønnfôr, hovedsakelig havre/bygg, erter og vikker i blanding. 10 dyrker korn til eget kraftfôr og av disse er det 7 som krosser. 6 mener fiskemelforbudet vil skape trøbbel i proteinforsyninga fordi de mister viktig poteintilskudd.

7 Hovedutfordringer med grovfôrdyrkninga er: Avlingsstørrelse/nok fôr (14) Fornye enga til rett tid (7) Kvaliteten (6) Høste i rett tid (5) God håndtering av husdyrgjødsla (5) Været (4) Ugras (4) Brattlendt/grunnlendt/dårlig arrondering (4) For lite gjødsel (3) Jord og gjødsel Halvparten av bruka sprer ulik mengde husdyrgjødsel på areala sine, og de fordeler på mest til gammel eng/ikke på første års eng, der det størst behov og til raigraset. 15 bruker gjødsel fra andre. 7 av disse som bruker kjøttbeinmjøl og 8 bruker konvensjonell husdyrgjødsel. Beiting Det mest brukte beitesystemet er skiftebeiting (34 bruk) og beiteslippet er vanligvis midt i mai (variasjon fra 25.4 til 20.6) og dyra tas av beite midt i september (variasjon fra 10.9 til 15.10). Fjøs 22 har båsfjøs og 16 av disse har ikke ombyggingsplaner per i dag. I 13 av 25 løsdriftsfjøs er det hovedsakelig spalter i gangarealet og resten har ulike løsninger med betonggulv med og uten gummi og gjødseltrekk. Kalvestell Det gis i snitt 5 l råmelk fordelt på 3 fôringer det første levedøgnet. På 15 bruk gis det ikke tilleggsmelk, kalven går kun i lag med mor. Kalvene fôres med fersk melk på 26 bruk, 13 bruk syrner melka bakteriologisk og 7 kjemisk. Det er større eller mindre problemer med kalvesjukdommer på 16 bruk. Flest har problemer med diaré (12) og noen få med luftveier (3) og leddbetennelser (2). Kalver oppstalles i hovedsak enten i bokser med plass til 2-4 kalver eller 5-8 kalver. Liggeunderlag for kalvene er gummimatter med enten helt gulv i hele bingen eller spalter i gangarealet. 25 bruk har ungdyr på spaltegulv med fast dekke oppå. Økonomi og arbeidsbelastning 28 har opplevd en positiv inntektsendring etter omlegging, 4 uendra, 1 negativ og 14 svarte at de ikke visste. De viktigste måltalla det jobbes mot er avdråttsøkning (13), økonomi (6) og fylle kvota (5). 30 mener at omlegginga har ført til merarbeid. Dette er i hovedsak vekstskifte/jordarbeiding (15), lufting av kyr om vinteren (11), mer areal som drives (5), beiting (5) og gjødselkjøring (4). Utfordringer, mål og ambisjoner Utfordringer på kort og lang sikt er bygninger og teknikk, økonomi, øke melkeproduksjon, fylle kvote, grovfôravling og kvalitet, samt å få noen til å overta. Ønsker, mål og ambisjoner er å få til en god økonomi, få gjennomført byggeplaner, at den yngre generasjon vil overta, en bedre/optimal/bærekraftig drift av gården, å ha en god arbeidsplass, øke areal grunnlaget, øke avdråtten og skape helse og trivsel for dyr og folk.

8 Oppsummeringstabeller for Sør- og Nord-Trøndelag Fra Årsutskrift buskap 2009 Tabellen viser gjennomsnittstall per bruk og variasjonen fra bruket med lavest til høyest verdi i hvert fylke. Tallene er fra Årsutskrift buskap Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Gjennomsnitt Variasjon Gjennomsnitt Variasjon Årskyr ,3 6,3-103 Avdrått, l melk 6748 l 4000 l 8500 l 6340 l 3476 l l Avdrått, EKM 6492 l 3500 l 8000 l Avdråttsmål, liter melk 19 vil mot l 17 vil til 8000 l eller mer 10 vil mot l 14 vil til 8000 l eller mer Kvotefyllingsgrad, % 93 % 17 under 90%, 14 over 100 % 91,8 % 11 under 90%, 6 over 100 % Alder for første kalving, 25,8 22,2-30,8 25, måneder FEm kraftfôr per 100 kg EKM Kraftfôrtak, kg/dyr/dag 10, ,6 3-13,5 Proteininnhold, % 3,40 % 3,19 % - 3,91 % 3,39 % 3,12 % - 3,80 % Melkepris, kr/l 5,13 kr 4,73 kr - 6,26 kr 5,15 kr 4,55 kr - 5,77kr Lagring av fôr Tabellen viser hvordan grovfôret lagres. Kolonna alene viser hvor mange bruk som har kun en type grovfôrlager. Kombinert betyr at bruket lagrer fôr i ulike grovfôrlager. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Alene Kombinert Alene Kombinert Plansilo Rundball Firkantball 1 1 Tårnsilo Høy Ensileringsmidler Tabellen viser hvor mange bruk som benytter ulike ensileringsmiddel. Enkelte bruk bruker flere metoder. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ensil 1 Na/pluss Bakterie-/ensymmidler 12 3 Ingen tilsetning 9 9 GrasAAT 4 7 Maursyre 5 2 Myse og melasse 1 0