Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Transkript

1 Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

2 Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling: raigrasplanter pr m 2 (i korn)

3 Vekstavslutning Noen har opplevd at spes raigraset blir ugras året etter Har de pløyd skikkelig? De som driver med redusert jordarbeiding, kan round-up være aktuelt (redusert jordarbeiding er likevel lite aktuelt økologisk)

4 Potet og grønnsaker Det er stort ønske om at potet og grøntprodusentene også skal bruke mer fangvekster. Såes etter høsting. Uendelig mange muligheter Noen kan redusere sjukdom! Rask etablering og rask/djup rotvekst er viktig!

5 Litt tidlig høsta potet/grønnsaker Bør sås før 10.august for å få tilskudd i (Vestfold) Er da ønskelig at det overvintrer, men er nå likevel ok med sein høstpløying Rug, blanding av rug/lodnevikke, kan såes noe senere Oljeraps (men man bør da ikke ha kålvekster som hovedproduksjon pga klumprotsmitte) Høsten avgjør resultatet Tidlige produsentene vil ofte gjøre såbedet klart om høsten kjappe arter som honningurt, raigras, vikker, rug mm er da aktuelt

6 Følgende blandinger er aktuelle etter tidlig høsta kulturer: Ledd Arter Kg/daa 1 Raigras (italiensk=2 årig) 2 2 Rug/lodnevikke (vinterettårig) (1,5)* 3 Høstraps (helst ikke på garder m/andre 0,8-1 korsblomstra kulturer) 4 Honningurt (lite frosttålerang) 1 5 Pionerblanding (2 kg lodnevikke, 0,5 kg blodkløver, 0,5 kg honningurt, 1 kg raigras) 4 *Krav til fangvekst er max 15% belgvekst i såfrøet. Dette ville betydd bare 1,5 kg. Lodnevikka kan bidra med N tilførsel i jorda, så større såmengde anbefales Oljereddik, forreddik eller sennep kunne også vært brukt, men er mindre frosttolerante

7 Måling av rotvekst Danske forsøk

8 Cikori: Djup rot som fanger opp mye N I beitemark gir godt og smakelig for beitedyr Foring av råner med cikori, kan fjerne rånesmak i kjøttet Kan lage vond kaffe av en cikoriknart Kan bli ugras Pen blå blomst

9 Farvevajd Djup rot som fanger opp mye N Plantefarging av tekstiler

10 Rotdjup på fangvekster, målt 3 steder i Danmark, midten av sept. Sådato, tidlig i aug Herning Odense Kolding Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Målt i midten av nov. Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik

11 Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddyp, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov.mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Kontroll 0-50 cm 1 1 0,9 1,1 1, ,7 0,3 0,4 0,4 1, ,9 0,5 0,6 0,6 1, ,8 0,6 0,7 0,5 1, ,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0

12 Effekt av fangvekst i vårkorn Rotdjup målt 18 sept, ca 6 uker etter såing Fangvekstens rotdjup, cm* N-min 10.mai kg N/ha Korn, hkg/ha Oljereddik Vinterrug Raigras Vintervikke Honningurt Vårhavre Ingen fangvekst Vis pdf filene

13 Sanering av sjukdom? Det hevdes at noen planter skiller ut stoffer som hemmer/sanerer sjukdomsorganismer Eks: Raigras, hundegras, jordbær lokker klumprota til å spire, men livssyklus fullføres ikke Havre, sennep svartskurv i potet Oljereddik/sennep kan redusere nematoder som overfører virus til potet (rustringer)

14 C/N- forhold C / C/N forholdet i noen aktuelle fangvekster N Høgt C/N Middels C/N Lågt Raigras Rug Kløverartene Cikori Korsblomst f Vikke Oljereddik o Luceren Rug r Noen h korsblomstra o

15 C/P-forhold C/P-forhold 100 = P over 0,4% gir frigjøring av P (samme for C/S) Fangvekster/grønngjødsling kan øke tilgjengeligheten av P. Spes viktig i tropisk jord, jord P er svært hardt bundet Honningurt og bokhvete er gode til å ta opp P, og er mer P rike enn de fleste andre vekster (= lågere C/P forhold)

16 Nedbør og jordarbeiding Jo mer nedbør man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Jo lettere jordart man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren

17 Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.

18 Som dere ser på forrige side, har både gardbruker og miljø best utbytte av: Alternativ 1: overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren Rekker man ikke fangvekster om høsten, bruk kulturer med raskt og djup rotutvikling om våren om mulig

19 Økologisk grønsagssædskifte uden kvælstoffimport Åslev i Danmark, K.Thorup Kristensen Fangvekst hver høst Opprinnnelig vekstskifte: Fangvekst 1. Helårsgrønngjødsling enga 2. Kål/purre Kålen fortsetter vekst etter høsting 3. Bygg m/underkultur underkulturen 4. Gulrot/løk Prøvde bl.a. rug 5. Konserves erter Oljereddik 6. Bygg m/gjenlegg gjenlegget

20 Vekstskiftet skulle balansere godt med hensyn til nærende og tærende vekster, men det viste seg at man hadde lite igjen for å ha heilårs grønngjødsling året etter bygg med gjenlegg. Det blei samla opptil 24 kg N/da i løpet av sesongen, men grønt plantemateriale mineraliserer helt ned til 0 0 C. Stort tap av N Vekstskiftet blei derfor endra til annethvert år med grønnsaker med fangvekst og korn med underkultur. Eks. høstrug med vårsådd underkultur etter gulrot/løk. høsthvete sådd i oljereddik. Det så heller merkelig ut, men når oljedreddiken dør i løpet av seinvinteren, gir den fra seg næringa til hveteplantene. Med ei slik overlapping av vekster, er det ikke stor mulighet for nitrogenet til å stikke av...

21 Vekstskifteforsøk selvforsynt med N på Landvik (ca , Randi Seljåsen) Vekstskifte Behandlinger År og vekster Vårpløyd Rødkløver 2 Vårpløyd + Rødkløver ekstra gjødsel Rødkløver Rødkløver Kål Kål Kål Løk Gulrot Kål Løk Gulrot 3 Vårpløyd Legesteinkløver 4 Høstpløyd Legesteinkløver Legesteinkløver Legesteinkløver Løk Løk Gulrot Gulrot

22 Vekstskifteforsøket gav tilfredsstillende avlinger: 3500 kg gulrot/daa 2500 kg løk/daa 4500 kg kål/daa Ikke signifikante forskjeller med tilleggsgjødsel (100 kg Binadan 8-2-5) Raskere etablering av løk på skifte 3 og 4 enn på 1 og 2, sannsynligvis pga mycorrhiza

23 I praksis bør man benytte dekkvekst ved etablering av rødkløver Bør velge en grønngjødslingsblanding også med gras Grønngjødslinga er en ypperlig måte å tyne rotugras på velg arter som tåler hyppige slåtter

24 Ikke se dere blinde på faste vekstskifter Planlegg neste års veskt etter ugrassituasjonen Men ta hensyn til næring og sjukdommer også

25 Underkultur Lite aktuelt i grønnsaker Såes samtidig eller litt etter korn Kvitkløver eller jordkløver er mest aktuelt Hemmer frøugras

26 Bruk av kvitkløver som underkultur gir en del N N-"balanse" akkumulert over forsøksperioden 5 0 kgn/daa Korn Korn med kløver underkultur (Løes, Henriksen, Eltun 2006)

27 Anbefalt litteratur: Grøngjødning efterafgrøder og dækafgrøder Av Suhr, Thejsen og Thorup-Kristensen Lanrbugsforlaget Søk på efterafgrønder på