Gir økt temperatur økt matprodukjon?
|
|
|
- Lukas Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi
2 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter 18 steder User manual NIBIOs power point template
3 FOTOSYNTESEN GRUNNLAGET FOR ALT LIV Sollyset (Energi) CO2 (Livets gass) H2O (Vatn) MATPRODUKSJON: Finstemte, sårbare biologiske prosesser - svært avanserte og komplekse økosystemer i mange dimensjoner og skalaer User manual NIBIOs power point template
4 LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Alle må ha mat hele tiden framover skal mange flere ha mat og mange mye mer mat User manual NIBIOs power point template
5 LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Alle må ha mat hele tiden framover skal mange flere ha mat og mange mye mer mat Liebig s Law ot the Minimum Alltid begrensende faktorer for produksjonspotensial: Genetisk materiale, jord, næringsstoffer, agronomi, plantehelse, mekanisering, strukturelle, økonomiske, politiske, vær og klima Sårbarhet Robusthet og tilpasningsevne User manual NIBIOs power point template
6 LANDBRUK OG MATPRODUKSJON SKILLER SEG FRA ALLE ANDRE PRODUKSJONER OG SEKTORER Været (og klimaet) en avgjørende produksjonsfaktor Direkte utsatt for endringer i klimaparametere Matproduksjon vil alltid medføre klimagassutslipp I alle tider en kontinuerlig tilpasning User manual NIBIOs power point template
7 Økt matproduksjon? HVA SÅ FOR NORGE OG TRØNDELAG? Trøndelag del av Norge del av verden TILPASNINGER TIL Direkte effekter Muligheter og potensial Begrensninger, problemer og utfordringer Indirekte effekter Konsekvensene for oss av det som det som skjer i resten av verden User manual NIBIOs power point template
8 Økt matproduksjon? HVA SÅ FOR NORGE OG TRØNDELAG? Trøndelag del av Norge del av verden TILPASNINGER TIL Direkte effekter Muligheter og potensial Begrensninger, problemer og utfordringer Indirekte effekter Konsekvensene for oss av det som det som skjer i resten av verden IPPC: Etterspørselen etter mat vil øke med 14 % hvert 10-år Globalt jordbruksareal: 1950: 5 daa pr capita 2050: 1,5 daa pr capita Norge: Fra 3,3 til 1,5 pr capita User manual NIBIOs power point template
9 Modellert endring av matproduksjonen i 2050 grunnet endret nedbør og temperatur % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
10 VI KOMMER ALLE TIL Å BLI PÅVIRKET AV DE GLOBALE UTVIKLINGSTREKKENE og hvordan resten av verden takler utfordringene Store deler av verden (med størst befolkning) mer usikker matproduksjon Like gjerne en nedgang, som økning i produktivitet og produksjon Kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø Kan gi sosial og politiske uro og militære konflikter og økte ukontrollerbare migrasjonsbølger MATVARESIKKERHET NASJONAL BEREDSKAP User manual NIBIOs power point template
11 TERMISK VEKSTSESONG BLIR LENGRE (1985/2014 TIL 2030/2060) (DØGNMIDDEL >5 GRADER) RCP 4,5 RCP 8,5 Kilde: Norsk klimarvicesenter 11
12 ENDRING I ANTALL DAGER MED KRAFTIG NEDBØR Kilde: Nork klimaservicesenter 12
13 RCP 4.5: MER VANN I ELVENE OM VINTEREN - MINDRE VANN I ELVENE OM SOMMEREN Vinter Sommer Kilde: Norsk klimaservicesenter 13
14 SNØSESONGEN BLIR KORTERE RCP 4,5 RCP 8,5 14
15 KONSEKVENSER: Både muligheter og utfordringer Effektene særlig knyttet til Lenger vekstsesong Varmere vær Mer ustabile værforhold Endret vintervær Hva blir sumeffektene og de praktiske utslagene? Mulighetene for tiltak og tilpasning Mer ekstremvær. User manual NIBIOs power point template
16 MER NEDBØR, MER USTABILT VÆR, MER EKSTREMVÆR. Hvordan håndtere vatnet? Hvordan unngå skader og katastrofer? Behov for hydrologisk risikokartlegging Plan for sikringstiltak
17 EFFEKTER PÅ PRODUKSJONSGRUNNLAGET; Jord- og arealressursene må sikres fra skader og katastrofehendelser Ekstremepisoder 80-mm-døgn Frysing/smelting Praktiske detaljer med store konsekvenser Avskjæringsgrøfter, lukka anlegg, rørkapasitet Bekkeløp og elvekanter De gamle planeringsfeltene
18 MER VATN, MER USTABILE VINTERFORHOLD, FLERE TINE-FRYSESYKLUSER, FLERE EKSTREMEPISODER Sannsynlige effekter Økt erosjon på kornarealer Økt avrenning av næringsstoffer Vil kreve: Større fleksibilitet i tiltaksvalg Bedre stedstilpasning av tiltak
19 DRENERINGSTILSTANDEN FUNDAMENTAL FAKTOR FOR MATPRODUKSJONEN Dårlig drenering medfører Redusert avling Svekket økonomi Økt vannforurensing Økte utslipp til luft (N) Areal går ut av produksjon Nødvendig krafttak for å sikre god dreneringstilstand spesielt på marine avsetninger
20 VARMERE VÆR OG MER USTABILT VÆR, OG MINDRE STABILE VINTERFORHOLD Mer krevende forhold innen plantehelse og plantevern Økt sykdomspress Mer ugras Nye og flere skadegjørere Kan forsterkes av Strenge begrensninger innen praktisk plantevern Handel og reisevirksomhet
21 SORTSMATERIALE TILPASSET FRAMTIDIG KLIMA Avgjørende for klimatilpasning og framtidig produksjonspotensial Planteforedling og sortsutvikling Høyre avlingspotensial Økt stresstoleranse Tørke, vannmetning Overvintringsevne for gras Sjukdomsresistens Større diversitet
22 ØKT TEMPERATUR OG LENGER VEKSTSESONG GIR OGSÅ MULIGHETER OG POTENSIELLE POSITIVE EFFEKTER Utvidet geografisk dyrkingspotensial; Lenger mot nord Høyere over havet Større biomasseproduksjon høyere avlinger Mer krevende vekster Større diversitet i vekstvalg User manual NIBIOs power point template
23 ØKT TEMPERATUR OG LENGER VEKSTSESONG GIR OGSÅ MULIGHETER OG POTENSIELLE POSITIVE EFFEKTER Trøndelag i dag: Variert produksjonsstruktur: Gras/husdyr/korn: 70/30 Noe grønnsaker Færre og større driftsenheter Fra ca 9000 til ca 6000 de siste 15 år Potensial for økt produksjon: Mer korn Mer grønnsaker Økt areal Større avlinger User manual NIBIOs power point template
24 JA ØKT TEMPERATUR KAN GI ØKT MATPRODUKSJON MEN MANGE MEN Alltid en begrensende faktor Uventede, ugunstige værhendelser., og akkurat da det ikke burde skje User manual NIBIOs power point template
25 STRUKTUR LOGISTIKK AGRONOMI - SÅRBARHET Driftsenhet - situasjonsbilde 25 år siden
26 STRUKTUR LOGISTIKK AGRONOMI - SÅRBARHET Driftsenhet - situasjonsbilde i dag; Småskala arealstruktur i storskala driftsstruktur Økende utfordringer Jordpakking Håndtering av husdyrgjødsla
27 ØKT MATPRODUKSJON VIL KREVE SYSTEMATISK, VEDVARENDE KLIMATILPASNING Større krav til Presisjon i alle deler av driften Fleksibilitet og tilpasning til lokalforhold Agronomi Teknologi, mekanisering, logistikk, driftsplanlegging Kompetanse: Klima- og fotosyntesebonden en høyteknologisk og høykompetent bonde
28 LANDBRUKET MÅ IVARETA MANGE HENSYN: Håndtere mange mål og utfordringer samtidig 1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen 4. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene 5. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester 28
29 En viktig del av svaret: EFFEKTIV PRODUKSJON HØY PRODUKTIVITET: De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Utnytte avlingspotensialet effektiv arealbruk Riktig bruk av innsatsfaktorer; optimalisering Ikke «mindre» men «riktig» bruk av (N) gjødsel User manual NIBIOs power point template
30 Nitrogenets komplekse kretsløp Industriell N- fiksering Atmosfærisk nitrogen, N 2 Nitrogen fjernet i avling Nitrogennedfall NH 3 Ammoniakk Husdyrgjødsel Biologisk N- fiksering Belgvekster N 2 O N 2 Forhold som fremmer dannelsen av N 2 O (fremfor N 2 ): - Vekslende vannmetning - Lav ph Avrenning Planterester NO X N 2 Volatilisering NH 4 + Ammonium Jordorganismer og organisk materiale NO 2 - PLANTE- OPPTAK Nitrat NO 3 - Utvasking Denitrifikasjo n N 2 O Utluftet NO X N 2 Vannmettet Forhold som utvider grunnlaget for lystgassdannelse: - Stor N-tilførsel/- overskudd - Lav N-utnyttelse - Dårlig plantevekst
31 En viktig del av svaret: EFFEKTIV PRODUKSJON HØY PRODUKTIVITET: De beste arealene forbeholdt de mest krevende vekstene Utnytte avlingspotensialet effektiv arealbruk Riktig bruk av innsatsfaktorer; optimalisering Ikke «mindre» men «riktig» bruk av (N) gjødsel Optimalisering innen husdyrproduksjonene struktur, ytelsesnivå og fóring User manual NIBIOs power point template
32 NORSKE KYRS MELKEYTELSE; eksempel på samspillet mellom biologi, teknologi, god praksis og organisering - i vid forstand. Miljøeffektivisering i praksis Stor økning i produktivitet; Fra 50 til 20 % vedlikeholdsfõr; Ytelse per melkeku Store forbedringer ift klima og miljø Ca 70 % reduksjon i metanutslipp pr l melk?
33 NORSKE (og trønderske) KONKURRANSE- FORTRINN VIL RELATIVT SETT STYRKES Vi får mer av det vi har for lite av: Varme Andre får mer av det de har for mye av Varme Lite vann Vårt store fortrinn: Ubegrensa tilgang på vatn User manual NIBIOs power point template
34
35 FRAMTIDAS KLIMA I NORGE OPPDATERTE KLIMAPROJEKSJONER PR
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
Landbruk og klima hva vet vi?
Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO, Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2 Landbrukets
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, 17.10.2016 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene
Potensialet i norsk kornproduksjon
Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
Hvordan blir bonden en klimavinner?
Hvordan blir bonden en klimavinner? Bondens bidrag når klimaet endres Norges Bondelag og NIBIO: Frokostseminar 27.11.2018 Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO Klimavinner? Bondens øvelse er «triatlon»
Nord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger
Hurtigruteseminaret 2013 Økt matproduksjon muligheter og flaskehalser i Arktisk landbruk Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger Nils Vagstad Bioforsk Lille Norge i den store verden Nordnorsk
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
Klima og miljø Utfordringar for vestlandsjordbruket. Nils Vagstad Bioforsk
Klima og miljø Utfordringar for vestlandsjordbruket mm Nils Vagstad Bioforsk Eit landbruk utan uheldige miljøeffektar?? Den enkle sanninga Det finst knapt noko som har større og meir omfattande miljøkonsekvensar
Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?
Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
God agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Jordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
YourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Klimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad
Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad Bærekraftig landbruk som å skyte på et mål i konstant bevegelse og endring Primærrollen til landbruket
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
Klimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
Landbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
Strategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
Forutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder
Klima på gårdsnivå Web seminar Miljødirektoratet 22.mai 2018 Tony Barman, prosjektleder Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets
Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad
Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk Nils Vagstad Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
Optimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
Vannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
Gjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
Gjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
Agronomi-lystgass-kretsløp
Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode
Klimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Miljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
Hvordan skal vi få opp kornavlingene?
Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal
Våtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
KARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
Norsk korndyrking i framtida
Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre
Framtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring
Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring Kommuneplankonferansen 2019, Halden Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO NIBIO «nytt» institutt, men med dype røtter Ca 700 ansatte 2015
Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir
PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.
Hvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
Det nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
VEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
Myrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir
Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Utfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger