Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Transkript

1 Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad

2 Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon

3 Vi har gitt våre råd til dels svært detaljerte andre bestemmer vegen videre Målet er mulig, - men krevende Vi har, så langt forsvarlig, holdt oss strikt til mandatet, - - uten å ta hensyn til alt mulig annet

4 Det er ikke alt vi rår med sjøl med vår oljerikdom og teknologi > Naturen er lunefull > Vi er sårbare

5 Vår kornproduksjon: Fundamentet i en nasjonal strategi for matsikkerhet Mat er ikke som hvilken som helst annen vare Å produsere mat er ikke som hvilken som helst annen jobb Å være bonde er ikke som hvilket som helst annet yrke

6 Stagnasjon i norsk kornproduskjon Total produksjon

7 Nedadgående andel norskproduserte råvarer til matmel og kraftfór

8 Stagnasjon hvorfor? Redusert avlingsøkning Redusert areal

9 To, - av flere, viktige drivkrefter Økning i leiejord Lønnsomhet i kornproduksjon Vederlag til arbeid/egenkapital 2010/2000 : Melke/Storfekjøtt + 58 % Ammekyr % Kornproduksjon + 8 % Ref Budsjettnemnda Et faktum: Flere produktivitetsfremmende investeringer er ikke tilstrekkelig lønnsomme

10 Yield, t ha N loss in Kg ha Økt produksjon gir seg ikke av seg selv Produktivitetsfremmende insentiver Økt produksjon må gjennomsyre alle ledd i næringa, forvaltningen og kunnskapsutviklingen Fertilisers and N losses Kg N ha in Fertilisers Yield N loss Det må lønne seg å investere for høy produktivitet Det må lønne seg å være dyktig Det må være en inspirasjon - og glede i - å produsere og å være dyktig

11 Et bredt spekter av tiltak og virkemidler blir nødvendig Nødvendige tiltak Opprettholde helst øke, kornarealet Økt arealproduktivitet høyere avling Bedre utnyttelse av avlingen Dette krever målretting av Politikk, virkemidler og rammevilkår Kompetanseutvikling Veiledning og kunnskapsstøtte Bonden har sjøl et ansvar som sjølstendig næringsdrivende.

12 Gruppen har drøftet fem ulike tiltaksområder Arealer og infrastruktur Dyrkingstekniske tiltak for økt avling Sorter, sortsvalg og kvalitet Kunnskap og kompetanseutvikling Rammevilkår

13 Arealer og infrastruktur Gruppen har pekt på Styrket jordvern De små arealene må også tas vare på Nydyrking blir nødvendig Korn på arealer egnet for kornproduksjon Drenering må prioriteres Leiejord tiltak for økt produktivitet

14 To særskilte oppfølgingspunkter Leiejordsproblematikken må gjennomgås på bred basis juridisk/økonomisk: Det foreslås ny arbeidsgruppe JORDFOND: Det foreslås utredet etablering av et jordfond basert på avgift ved omdisponering av arealer. Kapital for investeringsstøtte nydyrking, drenering

15 De store samferdselsårene rundt Oslo midt i Norges matfat. Krever nasjonale perspektiver for avveiing av kritiske samfunnsinteresser E 6 Eidsvoll Skedsmo Oslo E 18 Sandefjord E 18 Ås E 6 Askim Halden

16 Dyrkingstekniske tiltak for økt avling Gruppen har pekt på Unngå skader pga jordpakking Vekstskifte er viktig Økt presisjon i agronomiske tiltak Stedfestet jordinformasjon Bedre plantehelse/plantevern Optimal ph Optimal gjødsling Forsterket fokus på driftsledelse og mekaniseringslinjer

17 Sorter, sortsvalg og kvalitet Gruppen har pekt på Bredere og mer avansert foredling Forsterket sortsprøving Tilstrekkelig tilgang på norskprodusert såkorn Optimal utnyttelse av kornavlingen

18 Kunnskap og kompetanseutvikling Gruppen har pekt på Utvidet fag- og etterutdanning Høyere utdanning innen agronomi Forskning og utvikling Rådgivning og kunnskapsutvikling

19 Rammevilkår Gruppen har pekt på Lønsomhetsforhold i kornproduksjonen Tilpasninger i areal og kulturlandskapstillegget Ordninger mot utvikling av resistens i mot plantevernmidler Regionale miljøprogram må inkludere produktivitetshensyn Økologisk produksjon må effektiviseres

20 Mange ytre forhold vil danne rammer for hvordan å oppnå målet om økt kornproduksjon Tre viktige spørsmål: Hvordan ser verden ut den utenfor Norge? Hvem er den norsk kornprodusentene av 2020/2030? Hvordan ser en korngård ut struktur og organisering i 2030? År 2000: 23 % > 500 daa År 2012: 44 % > 500 daa År 2030:??

21 Norge et annerledesland Struktur (fysisk) og arrondering en krevende utfordring Ca 20 % av arealet på skifter mindre enn 20 daa Kornarealet fordelt på ulike skiftestørrelser Småskala arealstruktur >> storskala driftsstruktur

22 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde 20 år siden

23 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde i dag

24 Stordrift ingen uutømmelig kilde til effektivisering Ikke bare stordriftsfordeler, - også stordriftsulemper Landbrukspolitikk: Økonomisk virkemiddel - Kompensasjon? - Begrensninger? Arealstørrelse

25 Ikke nok med kunnskap den må brukes Fra utredredning til handling Fra teori til praksis Ikke nødvendigvis kunnskapen som mangler, men Hva som skal til for at kjent kunnskap blir tatt i bruk Å forstå hvordan strukturelle og andre ytre rammevilkår påvirker agronomiske praksis og det å ta kjent kunnskap I bruk Hvordan gjøre kunnskap tilgjengelig? Hvordan tilrettelegge for at kunnskap og informasjon utnyttes optimalt? Hvordan sikre at riktig og optimal mekanisering og teknologi - brukes?

26

27 Arealdisponering Fragmentering første steget Bnr 4 Bnr 5 Bnr 3 Bnr 6

28 Arealdisponering Fragmentering første steget Bnr 4 Bnr 5 Bnr 3 Bnr 6

29 Fragmentering Begynnelsen på slutten? Bnr 4 Bnr 5 Bnr 3 Bnr 6

30 Avling ved ulik bruksstørrelse. Middel for Østlandet Markant økning opp til 750 daa, deretter avtagende økning fram til1500 daa Årsaker? Kg/daa ved ulik arealstørrelse