Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-"

Transkript

1 Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll

2 Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp Styringsgruppe: Anders Rognlien, Yara (leder) Jon O. Torp, Norgesfôr/Strand Unikorn Kjetil Aandstad, Fiskå Mølle/Flisa Mølle Lars F. Stuve, Norske Felleskjøp Hans Stokke, Felleskjøpet Agri Bjørn I. Rostad, NLR SørØst Bernt Hoel, Bioforsk Øst (prosjektleder) Samarbeid: NLR-enheter knyttet til gjennomføring av forsøk/formidling Prosjektmedarbeidere: Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen, Bernt Hoel

3 Totalavling i norsk kornproduksjon glidende gjennomsnitt, kilde: SSB

4 Prosjektbeskrivelse Mål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Del 1: Utredningsdel Leveranser: 1) Oppsummeringsrapport om muligheter for økt norsk kornprod. 2) Målrettet formidling knyttet til de mest sentrale satsingstema Hva en velger å fokusere på i pkt 2, et resultat av analysen i oppsummeringsrapporten (pkt 1) Del 2: Forsøksdel; «Avlingspotensialet i norsk byggdyrking» Mål: - Avlingspotensial i bygg dersom vekstforhold/dyrkingsteknikk optimaliseres. - Avlings- og kvalitetsrespons på ulike faktorkombinasjoner innen dyrkingsteknik (BK 2013, tors 7. feb) - Konsekvenser av utsatt høstetid for avling og kvalitet (BK 2013, tors. 7. feb) Feltplassering: Østfold, Hedmark, Nord-Trøndelag + Apelsvoll

5 På dagsorden/ etterspurt tema Siden oppstart: presentasjoner på møter + artikler i landbrukstidskrift + innslag radio og tv

6 Rapporten Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr «Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon» Forfattere: Hoel B., Abrahamsen, U., Strand, E., Åssveen, M. & Stabbetorp, H. 95 s

7 Oppbygging, innhold Hovedkapittel 3. Bakgrunn og betraktninger 4. Rammer og marked 5. Utfordringer, muligheter og tiltak 6. Driftsledelse 7. FoU-behov 8. Sammendrag 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag 4.2 Rammebetingelser 4.3 Marked nå og framover 5.1 Økonomi, kompetanse og infrastruktur 5.2 Langsiktige dyrkingstiltak 5.3 Årlige agronomiske tiltak I det følgende presenteres hovedpunkter fra rapporten

8 3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold

9 3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold Potensial ved optimale/gunstige betingelser Avlingsgap Avlinger i praksis

10 3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold Potensial ved optimale/gunstige betingelser jordtype tresking jordarbeiding Avlingsgap Avlinger i praksis

11 4. Rammer og marked 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag Største kornareal var i 1991 med 3.69 mill daa Kornarealet er redusert med daa siden 1991 (20%) Nedgang i arealet fra 2011 til 2012 er daa Kilde:SSB

12 Avlingsutvikling, kg/daa, , 5 års glidende gjennomsnitt (kilde: SSB)

13 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag

14 4. Rammer og marked 4.2 Rammebetingelser

15 4. Rammer og marked 4.2 Rammebetingelser Utvikling av prisindeks for korn og ulike innsatsfaktorer Kilde: Budsjettnemda for jordbruket År Korn 154,3 371,7 218,6 245,3 Gjødsel 158,1 476,9 393,5 725,4 Energi og smøremidler 204,0 789,2 1045,2 1830,3 Andre kostnader i planteproduksjon 270,8 699,7 814,5 1034,5 Skurtreskere ,4 404,9 * 1959= 100

16 4. Rammer og marked kilde: Norske Felleskjøp 4.3 Marked nå og framover (inkl protein)

17 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Utgangspunkt I underkant av 400 kg/daa, minus dekar årlig Kornproduksjon på < 1 % av landarealet, arealene nær yttergrensene for korn Likevel, mye av arealet har relativt gunstige vekstbetingelser eller potensial for det realistisk med betraktelig produksjonsøkning

18 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomi, kompetanse sentralt for motivasjon til å investere tid og kroner i justeringer 3) Langsiktige dyrkingstiltak (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Årlige agronomiske tiltak Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene

19 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Lavt avlingspotensial og/eller svak utnyttelse kan skyldes en rekke forhold og kombinasjoner av disse 1) Vedvarende lavt avlingspotensial: - dårlig drenering - pakkeskader - uheldige naturgitte forhold og/eller 2) Svak utnyttelse av avlingspotensialet den enkelte sesong: a) Innsatsfaktorer brukes, men på feil måte (teknikk, dosering, timing) b) Innsatsfaktorer som ikke brukes Betydelige forskjeller finnes mellom nabodyrkere, naboskifter der naturgitte forutsetninger er om lag de samme - indikerer forbedringspotensial

20 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning

21 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning

22 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX Sorts-, artsvalg, foredling Optimal (presisjons)gjødsling Mer optimalt plantevern (øvrige) XX XX XX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning

23 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Opprettholde/øke kornarealet XXXXX Tiltak: Prioritere jordvern, minimere omdisponering Det som tas ut av kornproduksjon pga miljøhensyn, nøye behovsprøving, helhetlig vurdering Omfanget av arealer ut av produksjon og til annen landbruksproduksjon, eller arealer tilbake til kornproduksjon og nydyrking handler for en stor del om økonomi For å beholde små, urasjonelle skifter i kornproduksjon kan differensierte satser for arealtilskudd være et virkemiddel

24 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding XXX Vi dyrker et volum. Schjønning (2010): «I korndyrkinga tenker man på jord som et areal og ikke et volum. En optimal agronomisk bruk bør imidlertid baseres på forståelsen av prosessene som finner sted fra overflata og ned til 1-2 meter. På grunn av rotdybden er hele dette volumet av betydning.»

25 Jordpakking, jordarbeiding, jordstruktur Tiltak Drenering Laglig jord ved jordarbeiding Dekkutrusting, lufttrykk, maskinvekt Jordarbeidingsmetode tilpasset jordtype Optimalisering av arbeidet, teknikk og tidspunkt

26 Drenering 5. Utfordringer, muligheter og tiltak XXX (stor betydning på enkeltarealer, store arealer har ok tilstand (ble raskt utbedret)

27 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Drenering XXX (stor betydning på enkeltarealer, store arealer har ok tilstand 60% av jordbruksarealet er avhengig av drenering Har gamle grøfter avstand som er tilpasset dagens driftsmåte/maskinpark/klima? Jordbrukstellinga 2010 viste at kun 3% av jordbruksarealet var drenert i perioden Tilskudd til grøfting er innført

28 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Vekstskifte XXX Tiltak: Skifte mellom kornartene Oljevekster, erter, åkerbønne og grasfrø i omløpet Vekstskifte med potet, grønnsaker, gras Vekstskifte på egen gård - nabobytte Vekstskifte kan ta arealer ut av kornproduksjon, men gir bedre avling og avlingskvalitet på kornarealene

29 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Mer optimalt plantevern (sopp) XXX Tiltak: Helhetlig plantevernstrategi- integrert plantevern Sorter med god resistens Kunnskap, egen og bruke rådgivning, varsling (VIPS) Planter som holder seg friske lenge, grønn varighet, stimulerer god kornfylling, som er avgjørende for avling og kvalitet.

30 Sjukdommer Avlingstap fra 0 40% Kjenne skadegjøreren Sette inn tiltak til riktig tid Sette inn riktig tiltak vekstskifte, dose, middel Manglende tiltak Underoptimale tiltak

31 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX Sorts-, artsvalg, foredling Optimal (presisjons)gjødsling Mer optimalt plantevern (øvrige) XX XX XX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning

32 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Sorts- og artsvalg, foredling XX Høstkorn har høyere avlingspotensial enn vårkorn Innen både høst- og vårkorn har tilgjengelige sorter betydelig høyere avlingspotensial enn det en i gjennomsnitt oppnår Kunnskap om rett art/sort på rett sted Bedre sortstilpasset dyrkingsteknikk, sort x behandling Foredling for robusthet, resistens og avling

33 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Optimal (presisjons)gjødsling XX Tiltak: Mer hensyn til variasjoner i behov mellom skifter, mellom år og innen skifter. Bruk av ulike verktøy for kartlegging av næringsstatus, sensorer og delt gjødsling. Muligheter for økt utnyttingsgrad, høyere avling og jevnere kornkvalitet.

34 5. Utfordringer, muligheter og tiltak Mer optimalt plantevern (øvrige) XX Tiltak: Helhetlig plantevernstrategi integrert plantevern Kunnskap, egen og bruke rådgivning, varsling (VIPS) Ugras: Oversikt tilstand, inspeksjon, justere strategi når nødvendig, oppdage resistens tidlig Skadedyr: inspeksjon, prognoser, terskelverdier Legde/vekstregulering: Sortsvalg, gjødsling, statistikken tyder på noe underoptimal bruk av vekstregulatorer

35 6. Driftsledelse Driftsledelse handler om (Noe, E. et al. 2010): 1) Utvikling av det totale produksjonssystem 2) Organisering av daglige gjøremål 3) Verdier og tenkemåte Strukturendringene øker viktigheten av god driftsledelse Å endre et lite kornbruk til et stort krever mer enn at arealet endres Erfaring andre land: Risiko for at en liten, effektiv enhet ekspanderer til en ineffektiv stor enhet Arrondering, eierstruktur, klima og vær i Norge er ekstra krevende God driftsledelse: Kompetanse (egen og ansattes), vedlikehold, planer, timing/logistikk, kvalitetssikring og analyse

36 6. Driftsledelse Noen danske råd (Dansk Landbrugsrådgivning) Fokuser på de ting du kan gjøre noe med Velg de avgrøder som bedriften egner seg til Pass dem ordentlig: -og utnytt årets avlingspotensial -det er for dyrt å la være Invester i jordstrukturen (rotutvikling) Og husk: De dårligste arealer teller også med i gjennomsnittet

37 7. FoU-behov Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger «Kornforskningen i Norge de siste tiårene har primært fokusert på å redusere kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning av avlingsnivået har i liten grad vært tema» «Kortvarige prosjekter (3-4 år) innafor avgrensa problemstillinger er verdifulle, men ikke nok. Skal ambisiøse mål oppfylles, trengs stabil, langsiktig finansiering som sikrer nødvendig kompetanse og kontinuerlig arbeid innen satsinger som bygger opp under hovedmålet»

38 7. FoU-behov FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Prioritere: - kunnskap om nøkkeltemaer som gir størst respons - formidling av kunnskap som bidrar til bedre utnyttelse av avlings- og kvalitetspotensialet Potensial ved optimale/gunstige betingelser jordtype tresking jordarbeiding Avlingsgap Avlinger i praksis

39 7. FoU-behov FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Større lokal tilpasning av råd/veiledning mht. valg av art/sort og annen agronomi Mer forskning og rådgivning på behandlingsmetoder som differensierer etter det stedsspesifikke behovet (ulike former for presisjonsjordbruk) Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt, hvordan nå disse? Strategier som sørger for at produksjonsøkningen skjer med lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet bærekraftig intensivering

40 Oppsummering Totalproduksjon av norsk korn viser en klart nedadgående trend, den snur ikke av seg selv Bare det å opprettholde produksjonen på dagens nivå er en stor utfordring som krever grep Men en betydelig økt produksjon er mulig, som resultat av økt areal og økt arealproduktivitet Varig, god lønnsomhet er et effektivt virkemiddel + Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving/forvaltning = Optimalisering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå.

41 Takk for oppmerksomheten!

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Økt norsk kornproduksjon hva må til? Økt norsk kornproduksjon hva må til? Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Hoel, B., Abrahamsen, U., Strand, E., Åssveen, M. & Stabbetorp, H. Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 3 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2 MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer?

Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer? Mål om økt norsk kornproduksjon - Klima og andre utfordringer? Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Korn, olje- og proteinvekster, Bioforsk Høye avlinger med riktig kvalitet, produsert på en lønnsom og miljømessig

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak Rapport fra ekspertgruppe 1 2 Forord Ett av de viktige målene i Regjeringens Velkommen til bords er å øke matproduksjonen innen basisproduksjoner i jord

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Landbrukets utvikling siden Utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten

Landbrukets utvikling siden Utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Landbrukets utvikling siden 1950. Utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Av Hans Stabbetorp Hans Stabbetorp er nå pensjonist, tidligere forsker og direktør ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Innlegg

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst Seksjon Korn, olje- og proteinvekster. Hvem? Navn Tittel Arb område

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 116 2013 Forprosjekt Fra utredning til handling en oppfølging av rapporten Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak Strand, E 1,2., Sundgren, T.K. 1 & Hage, I. 1 Bioforsk

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse

Faktanotat Kontaktperson: Katrine Andersen Nesse Faktanotat Spørsmål og svar om produksjon og produksjonspotensial for protein av høy kvalitet fra belgvekster og oljevekster i Norge, dvs vekster som brukes eller kan brukes til menneskemat 1.6.2016 Kontaktperson:

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak Rapport fra ekspertgruppe 1 2 Forord Ett av de viktige målene i Regjeringens Velkommen til bords er å øke matproduksjonen innen basisproduksjoner i jord

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer