INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012"

Transkript

1 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato Deres dato Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill til jordbruksoppgjøret 2012: Norkorn ber om at det opprettes et utvalg som skal drøfte hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan løse kvalitetsutfordringer og møte endringene på etterspørselssiden. Norkorn mener videre at en også må drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn. Kraftfôr utgjør en betydelig del av kostnadene i husdyrproduksjonen. Norkorn ber om at arbeidsgruppen også drøfter spørsmålet om reduksjon i norske kraftfôrpriser. Like konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for norsk korn. Etablere fraktordningene som stimulerer til en mest mulig rasjonell kornstrøm, og som ikke virker konkurransevridende Vurdere endringer i regelverket for investeringsstøtte via LUF, slik at støtte til lagring/hjemmemaling av korn på gårdsbruk opphører Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn Prisrelasjonene mellom fôrkorn og matkorn holdes uendret samt videreføre prisforholdet mellom bygg og havre. Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: Telefax: E-post: Bankgiro: Org. nr

2 2 Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca. 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter. 3. Fokus på økt konkurransekraft og lønnsomhet Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og dette vil være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som styrker konkurransekraften, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. Fokus på konkurransekraften i verdikjeden må derfor i økende grad vektlegges ved utforming av landbrukspolitikken fremover. Konkurransekraften påvirkes av flere forhold, hvor to sentrale parametere er kostnader og evne til å lage gode produkter som forbrukerne etterspør, altså innovasjon og forretningsutvikling. Parallelt fortsetter trenden med fallende og stagnerende produksjon innenfor store sektorer som storfekjøtt og norsk kornproduksjon. Til tross for noe økte målpriser på både storfe og korn de siste årene kan det synes som dette ikke er nok for å øke interessen for å øke produksjonen. Det er et tydelig signal om at primærprodusenten ikke finner grunnlag for å satse, investere og bygge ut produksjonen i takt med etterspørselen i markedet. Stagnerende og fallende råvareproduksjon tilsier at økonomien må styrkes for å gi stimulans til økt produksjon. Økonomien kan styrkes enten ved økte priser på råvaren, økte overføringer eller reduksjon av kostnader i råvareproduksjonen. I tillegg til å styrke økonomien må en løpende vurdere å styrke de virkemidlene som gir incentiver til å produsere råvarer av riktig kvalitet. Økt kornpris betyr økt pris på kraftfôr og matmel og dermed behov for prisøkninger på for eksempel melk og kjøtt, for å kompensere for økte kostnader i disse produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at dette har vært mulig dag er bildet noe annerledes, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Økt bruk av budsjettmidler vil derfor trolig være nødvendig. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er et alternativ. Tilsvarende effekt vil man ha av reduksjon og/eller fjerning av avgifter. Begge disse tiltakene er drøftet i mer detalj senere i innspillet. Økende import og lav lønnsomhet må møtes offensivt med å utnytte det handlingsrommet som finnes i å redusere kostnader og styrke markedsprisuttaket. Kraftfôr utgjør en betydelig del av kostnadene i husdyrproduksjonen. Norkorn ber om at det opprettes en arbeidsgruppe som drøfter utfordringene

3 3 i norsk kornproduksjon, inklusive en drøfting av spørsmålet om reduksjon i norske kraftfôrpriser 4. Program/strategi for norsk korn- og kraftfôrproduksjon Bygdmøllene er en naturlig og integrert del av verdikjeden for korn og kraftfôr. Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr, hvor norske råvarer utgjør den klart dominerende andelen. Det betyr videre at Norkorn både ønsker og er avhengig av en innenlandsk kornproduksjon. I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret, noe som ikke er en ønsket utvikling sett fra Norkorns side. Det kan være flere årsaker til dette. Endringer i etterspørsel kan være en viktig forklaring. De senere årene har vi sett sterkt økende forbruk av blant annet fjørfekjøtt og derigjennom økt etterspørsel etter proteinrike råvarer, samtidig som et generelt økende press på lønnsomhet fører til et økt press på ytelse. Samtidig har vi de siste årene hatt betydelige utfordringer med mykotoksiner i norsk korn. Til tross for alle tiltak som iverksettes, har resultatet vært kvalitetsskapt overskudd. Konsekvensen er at importen er større enn situasjonen ville vært hvis en hadde redusert omfanget av mykotoksiner i kornet, og derav også andelen norsk råvare i kraftfôret. I tillegg til trender i etterspørsel og utfordringer som følge av kvalitet viser tallene også avtagende avlingsfremgang, dvs. at avling pr daa stiger lite og mindre enn tidligere. Dette kan også ha mange årsaker hvor noen er manglende sortsutvikling, klimaendringer, manglende grøfting og kalking eller mangel på kompetanse og erfaring hos kornprodusentene. Uansett vil det være avgjørende viktig for å sikre en fremtidig god kornøkonomi, at en også på dette området øker innsatsen. Både for å kartlegge årsakssammenhenger og deretter øke innsatsen for slik å øke avling pr daa ytterligere. VM pris over norske kornpriser Økt volatilitet og betydelig prisøkningene på kornråvarer de siste årene har medført at SLF har satt ned tollen og i flere tilfeller satt den til null. Det har også vært tilfeller norsk korn er billigere enn importkorn. Norsk kornpris under importpris betyr en konkurransefordel for de som har overskudd av norsk korn. Denne situasjonen kom også til syne i 2008, og det ble klart at markedsordningen har en svakhet idet den mangler mekanismer som fordeler norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Stor volatilitet og eventuelt stabilt høye VM priser internasjonalt, er derfor også noe som bør drøftes av utvalget. Styrke kvaliteten på norsk fôrkorn De siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner, (DON), i norsk korn. Selv om havre i utgangspunktet var hovedproblemet, så man høsten 2010 og 2011 også økt omfang i både bygg og hvete. Årsakene er flere, men fuktig vær i deler av vekstsesongen antas å ha en sterkt medvirkende årsak. Soppgiften er vanskelig å fjerne fra kornet, og vil følge verdikjeden når kornet først er tatt imot. Kornmottakene og kraftfôrprodusentene har i løpet av de siste par årene satt i verk en rekke tiltak for å håndtere problemene. Prøving og testing ved mottak, sortering i den grad det er mulig ved mottak, analyser i etterkant, rullering og blanding av partier for dermed å tynne ut de dårligste partiene. Avskalling av havre, økt fokus på råvaresammensetning og reseptoptimalisering og betydelig utvidet bruk av tester på ferdigvaren. Alt dette har medført økte kostnader for

4 4 kornhandler og kraftfôrprodusent. Situasjonen har også medført økte kostnader for kornprodusentene da det har vært brukt omsetningsmidler både til overlagring og andre tiltak. De siste årene har omfanget av DON i korn vært en ekstra utfordring for markedsreguleringen, som på den ene siden skal ivareta hensynet til å avsette det norske kornet opp mot hensynet til kvalitet og kostnader videre i verdikjeden. Det har vært noe diskusjon og uklarhet om hvem som har ansvaret for "problemet", og dermed hvem om skal ta kostnaden, og det har også medført ekstra utfordringer ift fastsettelse av importkvoter og påvirker gjennomføringen av auksjoner for kraftfôrråvarer. Det er rimelig å anta at utfordringer knyttet til kvalitet har vært medvirkende årsaker, direkte og indirekte, både mtp prisfastsettelse kvoter og at en har måttet gjennomført flere ekstra auksjoner, utover de ordinære. Norkorn er derfor glad for at markedsregulator våren 2011 avklarte at markedsreguleringen også fremover vil ta ansvar for kvalitetsskapte overskudd. En viktig forutsetning for det var at korn- og kraftfôrbransjen tok ansvar og gjorde hva de kunne for å møte utfordringene. Analyse og trekk i pris for dårlige partier ble første gang gjennomført ved kornhøsten Tiltaket har både bidratt til å gi incentiver ovenfor kornprodusent, og gjort det mulig å grovsortere kornet etter kvalitet. Det siste har igjen gjort det mulig å produsere et kraftfôr med tilfredsstillende kvalitet, til tross for stort omfang av mykotoksiner i både havre, bygg og hvete. Kvalitetsbetaling blir i dag brukt både i kjøtt og melkeproduksjon og til dels i kornproduksjon. Verdikjeden for fôrkorn benytter også ulike kvalitetskriterier, men Norkorn mener det er behov for å utvide kravene til kvalitet i norsk fôrkorn. De siste årene har det blitt gjennomført flere tiltak hvor en bruker prismekanismen. Både ved at man har redusert målprisen på havre i forhold til bygg, men også gjennom at man i 2011 innførte pristrekk for høyt innhold av DON. Disse tiltakene betyr at ansvaret for dårlig korn har blitt henført til produsent, og ikke bli en kostnadsbærer for den øvrige verdikjeden. Noe Norkorn også mener er riktig. Norkorn vil også vise til at aktørene i korn- og kraftfôrbransjen de siste årene har gjort sitt aller beste for å avta norske kornråvarer. Og når en likevel ikke har kunnet avsette alt norsk korn, så skyldes det i hovedsak ikke pris, men at kvaliteten på kornet har vært slikt at en ikke har kunnet avsette norsk kornavling, uten å komme i konflikt med Mattilsynets grenseverdier for DON i ferdig kraftfôr. Med andre ord er det viktig å huske på at pris bare til en viss grad kan bidra til å løse denne type utfordringer, men at man til slutt når en grense hvor det er nødvendig å bruke importerte råvarer. Kunnskap om disse sammenhengene er viktig for den videre praktisering av markedsordningen. Behov for samarbeid i verdikjeden Mykotoksiner i korn og kravet om økte krav til kvalitet i norsk fôrkorn har stått høyt på dagsorden de siste årene, uten at man så langt har kommet frem til konkrete tiltak for kommende sesonger. Norkorn tror noe av årsaken til manglende fremgang, er at problemet er komplekst og omfatter hele verdikjeden. Dette krever større grad av koordinert samarbeid enn man har sett frem til i dag. Norkorn foreslår derfor at vesentlige sider ved utfordringer som følger av mykotoksiner i korn, også blir løftet inn i utvalget som skal se på hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Samtidig er det klart at en kan gjøre tiltak på kort sikt, noe kornbransjen også vil bidra til. En annen opplagt årsak til at arbeidet tar noe tid er mangel på kunnskap og usikkerhet om årsakssammenhenger. Det er derfor behov for mer forskning. Inntil vi har denne kunnskapen tyder mye på at kornbransjen i flere år fremover må forholde seg til varierende omfang av mykotoksiner i korn.

5 5 Mange utfordringer krever en samlet gjennomgang Utfordringene skissert over er mange og til dels komplekse. De involverer hele verdikjeden, inklusive markedsordningen. Norkorn tror at en forutsetning for å komme videre og komme frem til gode løsninger, er et samarbeid mellom alle aktørene i hele verdikjeden. Norkorn foreslår derfor at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2012 settes ned et utvalg med mandat om å drøfte tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret. En slik utredning vil kunne være et viktig verktøy både for industrien selv, og også for myndighetene i forhold til å vurdere eventuelle endringer i virkemidler fremover. Norkorn mener at et slikt arbeid må fokusere både på tiltak for å øke norsk kornproduksjon(sortsutvikling, arealproduktivitet, grøfting kalking osv.) og tiltak som i større grad tilpasser norsk kornproduksjon til endringer og trender i etterspørselen og de krav som stilles fra husdyrprodusentene, og slik bidrar til avsetning norsk korn. Dette inkluderer kvalitetsutfordringer som følge av mykotoksiner, herunder etablering energiklasse, differensiert avregning og bruk av ulike analysemetoder, prognosering, overlagring og andre avsetningstiltak, samt endringer i etterspørselen jf. forholdet mellom protein vs. karbohydrater, stivelsesinnhold og behovet for en egen fôrhveteproduksjon. I tillegg mener Norkorn det er nødvendig at utvalgets mandat også omfatter tilpasninger i markedsordningen for korn, der det er aktuelt. Analysene må både baseres på dagens situasjon og hva som kan være konsekvensene av større endringer i rammevilkårene fremover. Norkorn ber om at det opprettes et utvalg med mandat å foreslå strategier for hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan løse kvalitetsutfordringer og møte endringene på etterspørselssiden. Norkorn mener videre at en også må drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn, spesielt utfordringer som følger av ulik tilgang fôrkorn i over- og underskuddsområder Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet. 5. Styrk prisnedskrivningstilskuddet og fjerne plantevernmiddelavgiften. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Tilskuddet har derfor en nøkkelrolle både i å opprettholde hovedtrekkene i dagens regionale produksjonsfordeling, og i å bidra til reduserte kostnader i de ulike verdikjedene for mat og matprodukter. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. Prisnedskriving bidrar dermed også til å redusere prisen på store deler av de importerte råvarene i det norske kraftfôret. 1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for verdikjeden (forholdet er ca. 1 til 1,6), noe som gjør dette spesielt gunstig i forhold til å holde kostnadene nede. Redusert kraftfôrpris betyr lavere kostnader i husdyrproduksjon, og vil styrke konkurransekraften i hele verdikjeden umiddelbart. Norsk landbruk og matproduksjon har i dag en god status når det gjelder smitte og sykdommer. Det er rimelig å anta at korn som går via markedsordningen og håndteres av profesjonelle møller, reduserer risikoen for salmonella og fôrrelaterte sykdommer. Omdømmetapet og dermed kostnaden

6 6 for norsk landbruk og matproduksjon, vil være betydelig ved økt omfang av for eksempel salmonella. Prisnedskrivingstilskuddet ble i jordbruksoppgjøret 2006 og 2008 redusert med til sammen 8 øre eller 24 %. Selv om tilskuddet ble økt med 5 øre ved jordbruksoppgjøret i 2009 og videreført uendret i 2010, er tilskuddet svekket over tid. De siste årene har det vært betydelig endringer i gjødselprisene også i Norge, noe som også påvirker lønnsomheten i kornproduksjonen. Dette var også bakgrunnen for at partene i 2008 gjennomførte såkalte justeringsforhandlinger høsten 2008, der formålet var å ta høyde for blant annet økte gjødselpriser og den kostnadsoverveltende effekten dette har i verdikjedene. Målprisøkning for å kompensere for kostnadsøkning vil medføre høyere pris kraftfôr, som igjen vil øke kostnadene i husdyrproduksjonene, og forverre konkurransesituasjonen ytterligere for en rekke ferdigvarer. Løsningen på denne type utfordringer er derfor å kompensere for kostnadsøkningene. Behovet for å kompensere for økte kostnader i verdikjeden, tilpasse norsk korn- og kraftfôrpriser til et fremtidig svekket tollvern, sikre at kornet går gjennom markedsordningen, samt bevare en fortsatt god sykdoms- og smittestatus og motvirke effekten av at internasjonale kornpriser påvirker det norske prisnivået gjør at Norkorn mener prisnedskrivningstilskuddet må styrkes ytterligere. Fjerning av plantevernmiddelavgiften Fra 1988 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på alle produkter som omsettes som plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiftssystemet lagt om til en differensiert miljøavgift på plantevernmidler. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en ordinær særavgift. Statens provenyinntekter fra avgiften er ca. 60 mill. kroner. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for helseog miljøskader, og er en av flere virkemidler som er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. Norkorn mener at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler, og at det derfor ikke lenger er grunnlag for det avgiftsregimet som fortsatt eksisterer på plantevernmidler. Norkorn mener derfor at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Forslag Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner og slik styrke konkurranseevnen. kanalisere kornet gjennom markedsordningen for korn ønsket om fortsatt å opprettholde en fortsatt god smitte/sykdomsstatus i norsk matproduksjon Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne: Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden.

7 7 6. Utviklingen i konkurransesituasjonen for korn og kraftfôr Utviklingen i konkurransesituasjonen korn og kraftfôr Norske bygdemøller tar i dag imot ca. 45 % av det norske kornet i førstehånds, og foredler en stor andel av dette. Norkorn og dets medlemmer er urolig over konsekvensene av at FKA, som den største aktøren, styrker sin posisjon i markedet ved oppkjøp av bygdemøller og kornmottak. Norkorn ønsker i den sammenheng å poengtere overfor partene, at denne utviklingen i korn- /kraftfôrmarkedet gir partene et enda større ansvar enn før å se til at de rammer, virkemidler og vilkår som følger av forhandlingene fungerer mest mulig konkurransenøytralt og følges opp som forutsatt av ansvarlige parter. I den forbindelse er det relevant å vise til hva som lå til grunn for ny markedsordning for korn i Konkret ble følgende uttalt i tilknytning til Stortingets behandling av saken i 2000/2001 Ot.prp. nr. 69 ( ) og i Innst. O. nr. 87 ( ): Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpssystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår. De landbrukspolitiske og konkurransepolitiske rammevilkår, herunder markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, vil bli utformet ut fra dette. Konkurransenøytrale rammer og virkemidler en forutsetning For Norkorns medlemmer og markedsordningens generelle legitimitet er det avgjørende at markedsordningens rammer og virkemidler fungerer konkurransenøytralt. Siden den nye markedsordningen ble etablert i 2001, har Norkorns medlemmer lojalt sluttet opp om ordningen. Vår vurdering i de senere år har også vært at markedsordningen i grove trekk har fungert greit. Riktignok har ordningen vært utsatt for press, og hvor dette har innvirkning på konkurransesituasjonen mellom aktørene i markedet. Det gjelder både i forhold til situasjonen som oppstod da importpris korn i perioder tilsvarte norske priser, og problematikken rundt prising av korn utover prisnoteringssystemet. Prising av korn utover rammene for prisnoteringssystemet; Markedsordningen for korn er basert på konkurranse mellom aktørene. Markedsordningene legitimitet hviler også på dette, samtidig som den er avhengig av at aktørene lojalt følger opp intensjoner og regelverk. Problemstillingen er at i man i konkurransen om kornet legger til priselementer som ikke er en del av noteringspris, og som også kan være avkastning fra virksomhet utenom kornhandel(bonus). Dette har konsekvenser for konkurransen i kornmarkedet, og Norkorn har derfor tatt dette opp i tidligere innspill til jordbruksoppgjøret. Basert på signaler fra våre medlemsbedrifter er ikke dette lenger en like aktuell problemstilling. Norkorn vil likevel fortsatt følge utviklingen nøye, og komme tilbake til saken dersom problemstillingen igjen skulle bli aktuell. En annen, men tilgrensende problemstilling til forutsigbare bonuser, er bruk av lagerhotell eller lagerleie. Ordningen betyr at kornet leveres til mottak om høsten, men med et oppgjør senere i sesongen, korrigert for lagerleie. Tiltaket bidrar til å redusere kornbondens interesse og incentiv til å lagre kornet selv. Leielagring bidrar til å undergrave priskurven og formålet med denne, selvfølgelig avhengig av omfang og dermed volum. Denne praksisen har også vært diskutert opp mot skattemyndighetene tidligere og vært årsak til feilregistrering hos markedsregulators prisnotering. For øvrig registrerer Norkorn her at ett tiltak motvirkes av et annet. Lagerleie medfører en prisgevinst slik den nå markedsføres. Lagerleie har da som konsekvens, utover at kornkjøper sikrer seg tilgang korn, at kornbonden får redusert interesse av å bygge ut lagerkapasitet på egen gård. Parallelt har det vært en utvikling der priskurven har blitt brattere, dvs. at det har blitt mer gunstig å

8 8 levere om vinteren enn om høsten. Altså en stimulans til å bygge ut lagerkapasitet på gårdene. Norkorn stiller spørsmål ved om denne brems/gass tilnærmingen er en fornuftig bruk av pris som virkemiddel. Ulik tilgang råvarer mellom over- og underskuddsområder; En viktig målsetting med markedsordningen for korn er å bidra til å sikre like priser på råvarer i alle forbruksområder. Denne problemstillingen kom til syne da internasjonale i korn-/kraftfôrpriser økte betydelig i 2007 og 2008, da ordningen ikke er utformet for å håndtere situasjoner hvor internasjonale priser tangerer eller også i perioder overstiger norsk prisnivå. Det ble tydelig at markedsordningen for korn har en svakhet, idet den mangler mekanismer som sikrer fordeling av norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Utfordringene som følger av høyt innhold mykotoksiner har også noen sider der forholdet mellom over- og underskuddsområder blir problematisert. Norkorn ber derfor om at mekanismer som på en bedre måte fordeler norsk korn bedre mellom over- og underskuddsområder, blir en del av mandatet til utvalget som skal vurdere hvordan øke markedsandelene norsk korn i kraftfôret. Se for øvrig punktet om kvaliteten på norsk fôrkorn. Forslag; Avtalepartene bes å vurdere tiltak som bidrar til mer like råvarekostnader og konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for korn. Norkorn ber om at dette inkluderes i mandatet til utvalget som skal drøfte hvordan øke andelen norsk korn i kraftfôret. 7. Fraktordordningene for korn Norkorn stiller seg bak målet om et aktivt landbruk i hele landet, og vil i den sammenheng understreke betydningen av velfungerende fraktordninger, også for korn og kraftfôr. I utformingen av fraktordningene er det generelt viktig å legge opp til ordninger som bidrar til å stimulere en mest mulig rasjonell kornstrøm, og som virker konkurransenøytralt mellom aktørene. Arbeidsgruppen som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2011 har drøftet flere forslag til endringer i gjeldende fraktordninger. Når det gjelder spørsmålet om sonefrakt mener Norkorn at spørsmålet om eventuell fjerning av sonefrakt er for dårlig utredet, og at arbeidsgrupperapporten ikke gir et grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om eventuell fjerning av sonefrakt. Norkorn mener derfor at effektene av dagens ordning og eventuelle endringer må utredes nærmere før en tar stilling til forslag om endringer. Arbeidsgruppens rapport drøfter også ny modell for beregning stedfraktstøtte. Norkorn mener det betydelig usikkerhet knyttet til hvordan kostnadsmodellen vil fungere. Modellen kan gi konkurransevridende effekt mellom aktørene og dyrere kraftfôr i en del næringssvake områder, testberegninger viser det. Modellen kan også være kostnadsdrivende fordi økt støtte til anlegg uten konkurranse kan bidra til lavere kostnadsbevissthet, videreføring av urasjonelle og kostbare løsninger. Ved eventuelt framtidig økte bevilgninger vil negative konsekvenser forsterkes. Det er vanskelig å se at ny modell representerer verken forenkling eller miljøgevinst. Norkorn har derfor ikke et godt nok grunnlag til å ta stilling til forslaget, og ber partene drøfte disse problemstillingene videre før endringer gjennomføres. Norkorn anbefaler videre at ordningen bør evalueres etter noe tid, uavhengig av hvilke endringer som gjennomføres. Forslag Fraktordningene må innrettes slik at de stimulerer til en mest mulig rasjonell kornstrøm, og slik at de ikke virker konkurransevridende.

9 9 Arbeidsgruppen som har drøftet endringer i fraktordningene på korn og kraftfôr har blant annet foreslått endringer i sonefrakt/innfrakt og stedfrakt. Norkorn mener at disse to forslagene i for liten grad er drøftet og at konsekvensene av endringsforslagene er uklare. Norkorn har derfor ikke et godt nok grunnlag til å ta stilling til forslagene, og ber partene drøfte disse problemstillingene videre før endringer gjennomføres. 8. Investeringsstøtte til hjemmemalingsanlegg og nye kornlager på gårdsnivå Norkorn har i flere år tatt opp, i innspill til jordbruksoppgjøret, problemstillingen om bruk av investeringsmidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling. Etter Norkorns mening er en slik praksis uheldig fordi støtten fra IN undergraver hensikten med prisnedskrivningsordningen, og derved hele markedsordningen for korn Så langt vi har brakt i erfaring er det ingen begrensninger i regelverket for at slik støtte kan gis. De regionale kontorene i Innovasjon Norge har derimot betydelig handlefrihet i prioriteringen av ulike satsingsområder. Selv om det er vanskelig å dokumentere omfanget av denne praksisen tyder signaler på at denne type støtte fortsatt gis. Ut fra intensjonene om å kanalisere kornet gjennom markedsordningen og ønsket om å utnytte eksisterende lagringskapasitet framfor å bygge ny, vil Norkorn be avtalepartene om å nedfelle at midler over jordbruksavtalen som hovedregel ikke skal anvendes til støtte til bygging av kornlager og anlegg for hjemmemaling/egen fôrfabrikk på gardsnivå og i strid med intensjonen for markedsordningen for korn. Forslag; I samsvar med intensjonen for markedsordningen for korn, skal midler over jordbruksavtalen gjennom Landbrukets Utviklingsfond (LUF) som hovedregel ikke kunne anvendes til støtte til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling på gårdsnivå. 9. Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn og støtte til beredskapslagring såkorn. Beredskapslagringen av korn ble gradvis bygd ned fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2003, da de siste lagringsordningene ble avviklet (med unntak av noen mindre arrangementer knyttet til lagring av matmel i Nord-Norge). Norkorn har små forutsetninger for å vurdere trusselbildet, men konstaterer at lagrene internasjonalt har vært historisk lave. Vi konstaterer også at kostnadene ved de beredskapsordningene som sist ble avviklet var forholdsvis beskjedne absolutt sett, men ikke minst vurdert i forhold til den sikkerhet for matforsyning de tross alt innebar. Utover selve matsikkerhetsaspektet, vil imidlertid Norkorn påpeke, at beredskapslagrene også hadde en viktig sideeffekt i at de sikret en større grad av stabilitet m.h.t. volum og kvalitet både i overgangen mellom kornsesonger og over tid til fordel for avsetningsmulighetene for norskprodusert korn. Rammevilkår for norsk såkornproduksjon De siste par sesongene har man opplevd varierende grad av underdekning såkorn. Bransjens lager er basert på forretningsmessige volumer, og er mindre enn tidligere da det var offentlig støtte til beredskapslagring. Evnen til å håndtere variasjoner i tilgangen er dermed redusert. Import av såkorn har da vært løsningen, men hvor man ikke alltid får tak i den varen som ut fra klimatiske

10 10 betingelser er foretrukket. Norkorn er derfor glad for at avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2011 vedtok å innfør et tilskudd til beredskapslager såkorn. Det er fremover viktig å sikre de nødvendige bevilgninger i tråde med behovet. Forslag: Ordningen for beredskapslagring av korn gjeninnføres. Lagrene for korn bør tilsvare om lag 3 måneders forbruk ved overgang til ny sesong. Bevilgningen på tilskudd beredskaplager såkorn må dimensjoneres med utgangspunkt i faktisk behov. 10. Prisrelasjoner mellom kornslag Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at mye taler for at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett.. De siste årene har det vært noe reduksjon i målpris havre ift bygg. Norkorn mener at det pr nå ikke er behov for ytterligere å redusere forskjellene mellom de to kornslagene. Det er viktig å videreføre analyse og trekk for dårlig korn. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn holdes uendret. Prisforholdet mellom havre og bygg kan videreføres på dagens nivå. 11. Øke støtte til jordforbedring. Øke stimulansen til drenering Økningen i avlingsnivået har stagnert. Årsakene til dette er flere, og omtalt ovenfor. Svak økonomi i kornproduksjonen antas også å være noe av årsaken til at omfanget av drenering og grøfting er mindre enn behovet. En annen faktor er at store deler av jorda drives som leiejord med relativt kortsiktige avtaler. Å grøfte er en betydelig investering som avskrives over flere år. Parallelt kan det virke som om vi går mot et fuktigere klima, som også taler for økt innsats ift drenering av jordressursene. Grøfting kan også være et bra miljøtiltak, da det gir mindre avrenning av både næringsstoffer og jord. En generell forbedring av kornøkonomien vil bidra til dette, men også andre mer direkte virkemidler bør vurderes. Forslag: Norkorn ber om at det vurderes virkemidler som møter utforinger knyttet til jordforbedring. For Norkorn Frode Toven (sign.) styreleder Kjetil Aandstad (sign.) nestleder

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012 NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100648.01.2013 Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017 Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag Askim, 01. mars 2017 Markedsordningen for korn.. avgjørende for vekst og utnyttelse av kornarealene 2 Hvem er «kornkjøperen»? og hvem legger premissene for endring

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1558-19.12.2014 Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk TINE BA Christian Frederiks plass 6, Postboks 25, 0133 Oslo Telefon: 22938800 Telefaks: E-post: firmapost@tine.no www.tine.no Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: 14. juni 2007

Detaljer

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen P R O T O K O L L fra møte i Arbeidsutvalget mandag 17. august 2009 kl. 10:00 (telefonmøte) (Møte nr. 7/2009) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Ottar Befring, Steinar Hauge, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader.

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader. P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet fredag 20. august 2010 kl. 09:30 (Møte nr. 5/2010) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør:

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør: JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Innhold Jordbruksoppgjøret 2016 Jordbrukets krav... 1 Jordbruksoppgjøret 2016 Statens tilbud... 8 Jordbruksforhandlingene 2016, avsluttet med avtale mellom staten og Norges Bondelag,

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Professor Per Ingvar Olsen, Senter for samvirkeforskning, Handelshøyskolen BI Velferdssamfunnets

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse

Detaljer

Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte

Detaljer

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012)

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012) Innst. 327 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:66 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,

Detaljer

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Rapport-nr.: 12/2009 24.04.2009 Rapport: Avdeling: Noteringspris

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 19. august kl. 09:00 (Møte nr. 6-2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Fredmund

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kornbøndenes Interesseorganisasjon

Kornbøndenes Interesseorganisasjon Kornbøndenes Interesseorganisasjon INNKALLING TIL ÅRSMØTE I KiO Fredag den 19. februar kl. 9.30, i kantina Schweigaardsgate 34 C Kantina ligger i 5 etasje, i bakgården til Norges Bondelag Program: Fra

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer