Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Transkript

1 Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen

2 Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal samarbeidspart på utvikling av ressurseffektiv og miljøvennlig produksjon av korn

3 Bakgrunn Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal Befolkningsvekst Endring i matvaner Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. - neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller mekanisme der ute i verden, (Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)

4 Bakgrunn Marked?: Norges befolkning +20 % innen 2030 Dersom norsk selvforsyning skal opprettholdes på dagens nivå, må kornproduksjonen økes vesentlig Hvordan snu trenden med nedgang i kornareal og avtagende avlingsframgang? Hvordan øke samtidig som miljø og kvalitet ivaretas? - kvalitet må være riktig, krav må tilfredsstilles - miljø, må defineres hva som er akseptabelt

5 Et kort overblikk Etter krigen hadde vi en sterkt positiv avlingsutvikling som etter hvert har avtatt, tross at nyere sorter fortsatt viser økende avlingspotensial Gjennomsnittsavlingen pr daa øker lite Kornarealet i Norge synker markant Totalproduksjonen av norsk korn stagnerte på 80-tallet og har deretter vært ganske stabil

6 tonn korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-,glidende gjennomsnitt, kilde: FAO havre hvete bygg totalt

7 Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling ( ) var tonn Gjsnitt avling per dekar ( ) var 386 kg Snittprod (A), tonn A + 20 % B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

8 Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling ( ) var tonn Gjsnitt avling per dekar ( ) var 386 kg Snittprod (A), tonn A + 20 % B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

9 Hva kreves? Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum? Gjsnitt totalavling ( ) var tonn Gjsnitt avling per dekar ( ) var 386 kg Snittprod (A), tonn A + 20 % B+ 5% 387 (+1) 465 (+79) areal (B) 407 (+21) 488 (+102) B- 7,5% 440 (+54) 528 (+142)

10 Utviklingstrekk

11 Utviklingstrekk/epoker A) Økt produksjon fram til midt på 80-tallet intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og dyrkingsteknikk, større areal B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for arealproduktivitet C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus C er ja takk til alt, mye mer krevende enn A og B!

12 Utviklingstrekk og trender Prisforhold (korn, areal, innsatsfaktorer) Andelen leiejord økende, stadig større maskiner Mindre grøfting Mer ensidig dyrking Endret jordarbeiding Endringer i gjødslingspraksis Plantevern Økologisk kornprod; svakt økende Mindre kalking Mindre vanning

13 Korndyrkeren, hvem er det? Stadig færre Større enheter, men likevel drives stor andel av kornarealet av dyrkere som har annen næring som minst like viktig.

14 Aktuelle grep for å øke kornavlingene

15 Stagnasjon i vinterhvede hva sier danskene? -Ikke noe særdansk, stagnasjon siden slutten av 90-tallet også ellers i nordvest-europeiske land - Bekymring, ikke kun blant landmænd, også i samfundet generelt - Klarer ikke ta ut potensialet som summen av sortsframgang og dyrkingstekniske faktorer skulle tilsi - Lave kornpriser, medført redusert arbeidsinnsats og bruk av innsatsfaktorer - Negativ effekt av suboptimal anvendelse av husdyrgjødsel - Mer ensidig dyrking - Trengs forsterket innsats for optimering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå Kilde: DJF Report Plant Science No 147

16 Strategi Tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning Erkjenne: Økt arealproduktivitet kommer ikke av seg sjøl Identifisering: Systematisk analyse av hvor begrensningene ligger Handling: Riktige grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer Korndyrkeren må ha motivasjon til å investere tid og kroner i bedre agronomi Sterkere optimering av dyrkingstiltak på gårds-/skiftenivå Bærekraftig intensivering

17 Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at: - noen mener at økt kornproduksjon er viktig - noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger

18 Noe skjer en begynnelse! Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK Finansiering: kr årlig, Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer (utredning) Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk) MÅL: Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

19 Hvordan øke kornproduksjonen? Økt areal Økt produksjon per arealenhet Rett tiltak på rett sted til rett tid

20 Uansett: Korndyrkeren er den viktigste aktøren for å sikre høye avlinger med kvalitetskorn produsert på en miljømessig forsvarlig måte!

21