Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010"

Astri Nordli
8 år siden
Visninger:

1 Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010

2 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon planlegges

3 Kommunikasjon i store organisasjoner Enten en organisasjon er stor eller liten, er det grunnleggende behovet for kommunikasjon like stort Dvs: kommunikasjonen må være god Men kompleksiteten og utfordringen øker med organisasjonens størrelse. Svakere stammekultur og sterkere subkulturer Variasjon i konkrete behov (relevans) Mer utfordrende å drifte kommunikasjonen

4 Hvorfor snakke om kommunikasjon her? Dere skal lykkes med SAP! Vi skal se på hvordan kan kommunikasjon hjelpe oss i å nå dette målet?

5 Hva er utgangspunktet Vet vi hva SAP er? Vet vi hva vi ønsker å oppnå med SAP? Hva slags holdninger har vi til SAP? SAP er viktig for å øke kvaliteten på vårt arbeid SAP innebærer en betydelig endring i måte å arbeide på for hver enkelt

6 Kommunikasjon Å høre og bli hørt Å forstå og bli forstått Å akseptere og bli akseptert Å samarbeide

7 Kommunikasjon er ikke noe som andre gjør for oss. Kommunikasjon tett knyttet til arbeidsprosesser, ledelse og samarbeid. Kommunikasjon er et felles ansvar

8 Kommunikasjon som styringsverktøy Kommunikasjon er nødvendig for motivasjon og inspirasjon. Tidligere var det greit å benytte pålegg og ordre for å få folk til å jobbe. I dag kreves det at folk forstår og selv ønsker. God intern kommunikasjon er derfor en nøkkelfaktor i all prestasjonsheving og ledelse.

9 Planlegger vi innholdet i kommunikasjonen? Hva er behovet og hvordan dekkes det?

10 Kanaler for kommunikasjon Ledere Møter Verdi x ntnu.no/utdanningskvalitet/sap x Strategi x x Resultat x x Operativ x x Etc Hvilke kanaler benytter SAP?

11 Målgruppen avgjør Det vi kommuniserer må oppfattes som relevant for målgruppen Hva handler dette om? Hvordan angår dette meg? Hva forventes det at jeg skal gjøre? Er de ansatte en homogen gruppe, eller finnes det ulike grupper med ulike behov? 11

12 Planlegging steg for steg Handling Bevissthet Trinn 1 Målretting HVORFOR? Situasjon Kommunikasjonsutfordringer og muligheter Kommunikasjonsmål Trinn 2 HVEM? Målgrupper Allierte Motkrefter Arenaer Innhold Trinn 3 HVA? Kjernebudskap Hva vet målgruppene? Hva burde de vite? Konkret budskap Trinn 4 HVORDAN? Arbeidsform Policy Plan handlinger

13 Hva med oss?

14 Hvor dyktige er vi til å kommunisere? Inni mitt hode er alt så klokt, men det kommer ikke alltid ut sånn Ole Brumm

15 Ikke legg grisen på bordet

16 Del opp Tilbered Server

17 Etablering av hovedbudskap Tekstvitenskap er i dag et utpreget tverrfaglig felt der språkforskere, litteraturvitere, medieforskere og historikere møtes. Språkforskere og litteraturvitere er opptatt av hvordan mening skapes og ordnes som tekster i ulike genrer, skapt i ulike sammenhenger. Historikere er opptatt av hvordan de historiske kildetekstene de arbeider med, gir mening til virkeligheten utenfor tekstene. Og de er interessert i hvordan de tekstene de studerer, bidrar til å organisere faglige forståelsesformer og tenkemåter. Uansett hvor hovedfokus ligger, stilles tekstforskerne overfor store praktiske utfordringer: Hvilke tekstteorier skal velges? Hvordan skal tekster analyseres? Hvordan skal tekstkulturer i nåtid og fortid Slik forstås? må vi Hvordan tenke skal når forholdet vi skal mellom kommunisere tekstlig og ikke-tekstlig virkelighet gis mening? Prosjektet Tekst/Historie har disse tverrfaglige tekstteoretiske og tekstmetodologiske utfordringene som samlende tema. I prosjektet vil vi undersøke hvordan enkelttekster og genrer forholder seg til og representerer historiske kontekster. Vi er opptatt av hvordan endringer i tekstkulturer og tekstnormer kan undersøkes og forstås. Derfor har prosjektet Tekst/Historie Slik tenker som viktigste Mitt (ut)dannede budskap faglige målsetting mennesker å vurdere og utvikle teorier, metoder og analytiske strategier for å undersøke hvordan historisk forandring realiseres i tekster, og hvordan tekster inngår i historiske forløp. ulike sammenhenger. Historikere er opptatt av hvordan de historiske kildetekstene de arbeider med, gir mening til virkeligheten utenfor tekstene. Og de er interessert i hvordan de tekstene de studerer, bidrar til å organisere faglige forståelsesformer og tenkemåter. Hovedpunkter Uansett hvor hovedfokus ligger, stilles tekstforskerne overfor store praktiske utfordringer: Hvilke tekstteorier skal velges? Hvordan skal tekster analyseres? Hvordan skal tekstkulturer i nåtid og fortid forstås? Hvordan skal forholdet mellom tekstlig og ikke-tekstlig virkelighet gis mening? Prosjektet. Vi er opptatt av hvordan endringer i tekstkulturer og tekstnormer kan undersøkes og forstås. Derfor har prosjektet Tekst/Historie som viktigste faglige målsetting å vurdere og utvikle teorier, metoder og analytiske strategier for å undersøke Fakta, hvordan kunnskap historisk forandring og følelser realiseres i tekster, og hvordan tekster inngår i historiske forløp. ulike sammenhenger. Historikere er opptatt av hvordan de historiske kildetekstene de arbeider med, gir mening til virkeligheten Prosjektet Tekst/Historie har disse tverrfaglige tekstteoretiske og tekstmetodologiske utfordringene som samlende tema. I prosjektet vil vi undersøke hvordan enkelttekster og genrer forholder seg til og representerer historiske kontekster. Vi er opptatt av hvordan endringer i tekstkulturer og Derfor har prosjektet Tekst/Historie som viktigste faglige målsetting å vurdere og utvikle teorier, metoder og analytiske strategier for å undersøke hvordan historisk forandring realiseres i tekster, og hvordan tekster inngår i historiske forløp. ulike sammenhenger. Historikere er opptatt av hvordan de historiske kildetekstene de arbeider med, gir mening til virkeligheten utenfor tekstene. Og de er interessert i hvordan de tekstene de studerer

18 Hvor dyktige er vi til å lytte? Aktiv lytting Aktiv lytting Aktiv lytting Aktiv lytting Aktiv lytting

19 Oppgave Vurder kommunikasjonen i SAP. Hvilke kanaler brukes? Hva fokuseres det på? Hva burde det evt vært mer eller mindre av? Hva er vårt viktigste råd til forbedring av kommunikasjonen? Gruppediskusjon deretter plenum Bruk informasjonspyramiden som verktøy

Like dokumenter

Talentutviklingsprogrammet

Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk