Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg"

Transkript

1 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet har i den senere tid vært preget av innslag om hvete- og matsituasjonen i verden. Flere av verdens største kornprodusenter har blitt rammet av naturkatastrofer, noe som sterkt påvirker hveteprisen. Eksportrestriksjoner i Russland, tørke i Kina og flom i Australia har ført til nulltoll på mange kornprodukter inn til Norge. Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har gått sakte. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. Det hevdes fra tillitsvalgte, forskningsmiljøer, samfunnsvitere og folk flest at vi må øke kornproduksjon i Norge for å komme i mål med økt matproduksjon. Da forventer kornprodusentene at det er enighet internt i landbruket forut for forhandlingene at vi må prioritere budsjettmidlene i årets jordbruksoppgjør til å styrke kornproduksjon. Budsjettnemndas tall for 2009 viser at det igjen er kornprodusenten som kommer dårlig ut økonomisk. Kornproduksjon er bærebjelken for å opprettholde det landbruket vi har i dag. Økt import er en trussel mot visjonen om et landbruk over hele landet og et steg i feil retning når det gjelder å opprettholde selvforsyningsgraden. Det er behov for et betydelig økonomisk løft for kornprodusentene. Siden det er vanskelig å ta ut en høyere pris i markedet uten at kostnadene veltes over på husdyrprodusentene i form av økt pris på kraftfôr er det nødvendig å bruke budsjettmidler for å styrke økonomien hos kornprodusenten. For å opprettholde den norske kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen. Beregninger gjort av Norges Bondelag viser at dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med dekar. Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg kreves det korn på dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot Dette målet er ikke forenlig med en fortsatt negativ utvikling i kornprodusentens økonomi. Korndyrking er basis for den norske produksjonen men samtidig en salderingspost i jordbruksoppgjøret. Norsk landbrukspolitikk føres ut fra hensynet til et landbruk over hele landet. Dette har ført til en kraftig kanalisering av kornproduksjon til Østlandet og deler av Trøndelag. Selv om bare 15 % av landets jordbruksareal ligger i Akershus og Østfold, finnes nesten 40 % av Norges kornareal i disse to fylkene. 51 % av den Norske hveten ble dyrket i Akershus og Østfold i En stor andel av den norske mathveten dyrkes i Akershus og Østfold, en produksjon som på grunn av klimatiske forhold ikke uten videre kan flyttes til andre steder i landet. De klimamessige forholdene gjør disse områdene velegnet for kornproduksjon i stor skala. Norsk topografi gjør seg likevel gjeldene også her, slik at det er en grense for hvor mye man kan effektivisere i form av større enheter og maskiner. Effektiviseringsgevinsten er mange steder hentet ut og fokuset på stadig større enheter gjør at produsenten ikke klarer å drive optimalt noe som resulterer i mindre avlinger.

2 Økt bruk av importert kraftfôr både i spesialiserte produksjoner og hos drøvtyggere gjør at andelen norsk korn i kraftfôret stadig synker. Selvforsyningsgraden kan på sikt ikke opprettholdes på importert kornråvare. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt lønnsomhet for grovfôret slik at det utnyttes i de produksjonene som har forutsetning for dette og å stimulere til økt produksjon av korn med høy kvalitet for å øke andelen av norsk korn i kraftfôret til spesialiserte husdyrslag. Norske bønder i alle landsdeler og ulike produksjoner er avhengige av hverandre. Næringen må derfor stå samlet rundt kravet om å løfte økonomien i alle produksjoner. Kornutvalget vil holde fokus på kornøkonomi. Vi beskriver de virkemidlene vi mener er viktigst for å bedre økonomien i kornproduksjon. Uttalelsen prioriterer: 1. Kornøkonomi 1.1 Målprisen økes med 7 øre/kg. 1.2 Det innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg. 1.3 Det gis 7 øre/kg i tillegg for matkornkvalitet 1.4 Proteinvekster styrkes 1.5 Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre 2. Grøfting 3. Beredskapslagring 1. Kornøkonomi 1.1 Målpris Kornutvalget forutsetter en kostnadsøkning på 1,4 % på innsatsfaktorer i jordbruket. Det utgjør ca 1,70 øre pr/kg korn. Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling Totale kostnader Kostnadsvekst, % 1,8 Kostnadsvekst, kroner 6451,2 Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning i kostnader pr/daa 8,60 Økning i kostnader øre/kg 2,08 Det er viktig at det tas hensyn til et ustabilt prisbilde for gjødsel og diesel noe som må resultere i at det gis muligheter for justeringsforhandlinger dersom kostnadsøkningen blir uforholdsmessig stor. Kornutvalget forventer at kornbonden får samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper blir redusert. Går en ut i fra en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper gir det en økning i pris på ca 5 øre/kg, dersom man bruker SSB sin prognose for lønnsvekst på 3,4 % for I tillegg krever Kornutvalget at inntektsforskjellen reduseres med ca 20 % av inntektsgapet eller ca kr. Dette utgjør ca 14 øre/kg. 2

3 Tabell 2. Forventet inntekstutvikling Gjennomsnittslønn Lønnsvekst, % 3,6 Lønnsvekst kroner 15206,4 Ett årsverk korn, daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 20,28 Økning øre/kg 4,91 Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell Gjennomsnittslønn andre grupper Gjennomsnittslønn landbruk Gap til andre inntekstgrupper Nivåheving (20% av inntektsgap) kr Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 55,97 Økning øre/kg 13,55 Kornutvalget mener det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med økt pris i markedet. For å styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper må resten av pristillegget gis som tilskudd i form av et grunntilskudd pr. produsert kg korn. Et produksjonsavhengig tilskudd vil føre til at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Krav: Prisen på alt korn økes med 7 øre/kg. I tillegg innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg for alt korn. Økologisk kornproduksjon: Skal målet til Regjeringen om 15 % innen 2020 nås er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomheten til bonden. Kornutvalget er positiv til å øke andelen økologisk korn, men ser at dette kan bli en utfordring i områder uten tilgang på husdyrgjødsel. For å stimulere til økt produksjon er det viktig at prisen på økologisk korn økes for å kompensere for mindre avling og mer arbeid. Kornutvalget foreslår ingen økning av tilskuddene, men en prisøkning på økologisk korn. Økt arealtilskudd kan medføre mindre volum av økologisk korn fordi tilskuddet vil utgjøre en stor del av inntekten. Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt kornpris fra marked. 1.2 Tillegg for matkvalitet 51 % av Norges hvetearealer finnes i Akershus og Østfold. Fylkene er de områdene i Norge som er best egnet til å produsere korn med en kvalitet som kan brukes til mat. Matkornproduksjon er bærebjelken i kornøkonomien og har høyere kostnader på innsatsfaktorer slik som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har. For å gjenspeile økte kostnader og opprettholde produksjonen av norsk matkorn, er det helt nødvendig å styrke matkornprisen. 3

4 Kornutvalget ønsker større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. Skal det sikres et stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010 ble det ingen endring i målprisen for korn og differansen mellom mat- og fôrkorn er også uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde, endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen. Om man skal øke matkorndyrking i Norge, må man også ta i bruk arealer og områder utenfor dagens kjerneområder for denne dyrkinga. Her vil man naturlig nok enda oftere mislykkes med å få varen klassifisert som matkorn, men kostnadene er uansett den samme. Tabell 4. Endringer i kostnader, mill.kr for målpris, AK-tilskudd og matmel. Kvantum 1000 tonn korn Endringer kostnader, mill. kr 21 øre økning, alt korn 1254,2 263,38 Målpris, 7 øre/kg 1254,2 87,79 Tilskudd 14 øre/kg 1254,2 117,14 Tillegg matmel 7 øre/kg (matkorn) ,08 Tabell 5. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete. Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 50 En ekstra soppsprøyting 50 2 kjøringer 30 Ekstra tørking 30 Sum kr/da 160 Kg/daa 437 Økt kostnad for hveteproduksjon, øre/kg 37 Krav: Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å øke differanse mellom matkorn og fôrkorn. 1.3 Proteinvekster Etterspørselen etter erter og oljevekster er økende. Det er økende fokus på soppslekten Fusarium som kan utvikle giftstoffer (mykotoksiner) i korn. Med strengere miljøkrav som enkelte steder gir forbud mot jordarbeiding om høsten vil jevnlig vekstskifte bli en stadig viktigere faktor for å sikre god kvalitet på matkorn og kraftfôr. Protein i Norsk kraftfôr er i dag i stor grad basert på importert råvare. Denofa AS importerer mer enn tonn soyabønner hvert år, ca halvparten av dette brukes i produksjon av kraftfôr. Det er beregnet at den norske kraftfôrimporten legger beslag på omkring 2,5 millioner dekar dyrket mark i andre deler av verden. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster. Genmodifiserte varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av Norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. 4

5 Krav: Prisen på oljefrø og erter bør økes med 30 øre/kg. 1.4 Prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisen på korn/kraftfôr. Det er likevel en del vesentlige elementer som ligger i kraftfôrprisen som ikke er avhengig av kornprisen (som mineraler, vitaminer + andre kostnader). De siste årene har man hatt en større økning i kraftfôrpris enn i kornpris. Bakerindustrien ønsker norsk korn og matmeltilskudd kompenserer for økning i kornprisen. Krav: Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre. Tabell 6. Endringer i kostnader i mill.kr for prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Kvantum 1000 Endringer tonn korn kostnader, mill. kr Prisnedskrivingstilskudd, 7 øre/ kg 1254,2 87,794 Matmeltilskudd 7 øre/kg 218 matkorn 15,26 Sum prisnedskriving 103, Grøfting Innføring av rentestøtte til grøfting er ikke nok til å stimulere til nødvendig utbedring av gamle grøftesystemer. Det er helt avgjørende å gjeninnføre tilskudd til grøfting for å utbedre dårlig jordstruktur, og dermed imøtekomme kravene for å drive en miljøvennlig kornproduksjon. Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting. I praksis viser det seg at bønder ikke har økonomi til å investere selv i de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I Akershus og Østfold er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for grøftetilskudd ytterligere da investeringer på leid areal må kunne avskrives i løpet av leieperioden. Fra 2010 er det innført lovpålagt krav om leieavtaler på 10 år, det er dermed en forutsetning at investeringen kan forsvares innenfor denne tidsrammen, med dagens rammebetingelser er det lite trolig at det blir investert i grøfting på leid areal. Akershus og Østfold har en stor andel planert jordbruksareal, noe som gjør grøfting ytterligere nødvendig for en miljøvennlig drift og optimal avling. For at kornprodusentene skal ha mulighet til å Produsere optimalt - volum og kvalitet Produsere på en miljøvennlig måte Bidra til at landbruket er en del av løsningen i klimaregnskapet (stortingsmelding ) Må det innføres et grøftetilskudd. Det er avgjørende for å nå målene i Stortingsmeldingen at denne følges opp i praktisk politikk. Med grøftetilskudd oppnår vi: Grøfting er et klimatiltak bl.a. gir grøfting redusert tap av lystgass fra jord Bedret jordstruktur, mindre pakkskader Økt avlingspotensial 5

6 Positiv utvikling i kornøkonomien Bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler Stimulere til økt produksjon av erter og andre proteinvekster Øke muligheten for å redde avlingene ved vanskelige innhøstingsforhold Øke muligheten for å nå målet om 15 % økologisk produksjon innen Grøfting er spesielt viktig i Akershus og Østfold fordi: RMP programmet for Akershus og Østfold inneholder forskrifter som krever redusert jordarbeiding om høsten. Kravene forankres i EUs vanndirektiv, noe som medfører ytterlige krav til bønder i områder som drenerer til sårbare vassdrag. Kravene vil også ytterligere utvides til å gjelde alle vassdrag, noe som vil øke behovet for grøfting. Skal bøndene innfri disse kravene, er nytten av å ha godt drenert jord og oppgraderte hydrotekniske tiltak meget stor. For å tilfredstille krav til en miljøvennlig kornproduksjon mener vi at sentrale myndigheter også må prioritere grøfting høyt. En stor andel av dagens grøfter i Akershus og Østfold er over 30 år gamle og er i dårlig forfatning. Endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder øker behovet for god grøftetilstand. Store deler av jordbruksarealet i Akershus og Østfold er bakkeplanert, noe som ytterligere øker behovet for velfungerende dreneringssystemer. Stadig nye arealer i Akershus og Østfold legges under asfalt og vann ledes nye veier. Resultatet er ofte høy hastighet på vannet. God grøftetilstand øker muligheten for å ha kontroll over overflatevannet og dermed hindre erosjon. Nødvendig effektivisering med større og tyngre redskap, øker marktrykket. God drenering av jorda vil redusere pakkeskader og eksisterende grøfter er ikke dimensjonert for dagens effektive landbruk God jordstruktur er et element som forskerne hevder er et godt tiltak for å forhindre oppblomstring av sopper som utvikler mykotoksiner. Det haster med å ta vare på den kunnskapen som er igjen om grøfting og grøfteutstyr. Grøftekostnadene beregnes ut fra godkjente grøfteplaner. I Akershus og Østfold er det ca 1,5 mill. daa dyrka areal og ca 50 % ( daa) av arealet har behov for grøfting. Anslagsvis er det grøftekapasitet på total daa til sammen i begge fylkene. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/daa. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten vil det ta 50 år å gjennomføre grøfting av areal med behov for dette i Akershus og Østfold daa x kr/daa = 60 mill. kr 30 % grøftetilskudd av 60 mill. kr = 18 mill. kr Krav: Grøftetilskudd som dekker 30 % av grøftekostnadene må innføres. 6

7 3.0 Beredskapslager Det økende matbehovet verden står overfor er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. Kornutvalget mener at oppbygging av et beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og man er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av matog fôrkorn, mener Kornutvalget det bør opprettes et beredskapslager for såkorn finansiert gjennom en tilskuddsordning. Lykke til med forhandlingene! Med hilsen Felles fagutvalg for korn, Østfold Bondelag og Akershus Bondelag Kari Wetlesen /s/ Leder av felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag Hanne Eriksen Sekretær 7

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

1. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret

1. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret 1 av 14 Norges Bondelag v/ledelsen Vår saksbehandler 2009/00739/038 Heidi Kirkeby 2010-03-11 Arkiv: 434 69 89 81 53 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 fra Østfold Bondelag

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret

Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret 1 av 13 Norges Bondelag Vår saksbehandler 2008/00718/037 Heidi Kirkeby 2009-03-13 Arkiv: 439 69 89 81 53 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2009. Innspill fra Østfold Bondelag Uttalelsen

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Nr. 2-2010 - 13. årgang. Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt

Nr. 2-2010 - 13. årgang. Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt Nr. 2-2010 - 13. årgang Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt eder Leder - Korn i 2010 og fremover ndeinntekt igjen Nok et kornår med vanskelige innhøstingsforhold

Detaljer

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 060314 Asbjørn Helland Velkommen, spesielt til dere som er nye, lykke til med arbeidet i denne organisasjonen. Vi etterstreber en organisasjon som skal være

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011

Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene 2011 1 av 16 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Lønnsomhet ved grøfting Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Hva er målet med investeringen? Tjene mer penger (kort eller lang sikt) Spare tid Ha det gøy Velferd helse miljø Spare skatt Status Hva

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Hvordan nå målet om økt kornproduksjon?

Hvordan nå målet om økt kornproduksjon? Hvordan nå målet om økt kornproduksjon? Kommunesamlingen i Buskerud 13. februar 2013 Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Bakgrunn Bioforsk Rapport: Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Akershus Bondelag Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Vår dato: Saksbehandler: Anders Klaseie Til Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag Kopi til Representantskapet i Norges Bondelag 1. Oppsummering

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords Møre og Romsdal 7 februar 2012 Nils T. Bjørke Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Akershus Bondelag Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Vår dato: 10.3.2015 Saksbehandler: Anders Klaseie Til Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag Kopi til Representantskapet i Norges Bondelag 1.

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 INNSPILL FRA AKERSHUS BONDELAG

JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 INNSPILL FRA AKERSHUS BONDELAG JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 INNSPILL FRA AKERSHUS BONDELAG 20 av 27 lokallag, hvorav 15 via den elektroniske utgaven, fagutvalgene grønt, korn og miljø og landbrukssamvirkets organisasjoner regionalt,

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer