Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg"

Transkript

1 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet har i den senere tid vært preget av innslag om hvete- og matsituasjonen i verden. Flere av verdens største kornprodusenter har blitt rammet av naturkatastrofer, noe som sterkt påvirker hveteprisen. Eksportrestriksjoner i Russland, tørke i Kina og flom i Australia har ført til nulltoll på mange kornprodukter inn til Norge. Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsutviklingen har gått sakte. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. Det hevdes fra tillitsvalgte, forskningsmiljøer, samfunnsvitere og folk flest at vi må øke kornproduksjon i Norge for å komme i mål med økt matproduksjon. Da forventer kornprodusentene at det er enighet internt i landbruket forut for forhandlingene at vi må prioritere budsjettmidlene i årets jordbruksoppgjør til å styrke kornproduksjon. Budsjettnemndas tall for 2009 viser at det igjen er kornprodusenten som kommer dårlig ut økonomisk. Kornproduksjon er bærebjelken for å opprettholde det landbruket vi har i dag. Økt import er en trussel mot visjonen om et landbruk over hele landet og et steg i feil retning når det gjelder å opprettholde selvforsyningsgraden. Det er behov for et betydelig økonomisk løft for kornprodusentene. Siden det er vanskelig å ta ut en høyere pris i markedet uten at kostnadene veltes over på husdyrprodusentene i form av økt pris på kraftfôr er det nødvendig å bruke budsjettmidler for å styrke økonomien hos kornprodusenten. For å opprettholde den norske kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen. Beregninger gjort av Norges Bondelag viser at dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med dekar. Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg kreves det korn på dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot Dette målet er ikke forenlig med en fortsatt negativ utvikling i kornprodusentens økonomi. Korndyrking er basis for den norske produksjonen men samtidig en salderingspost i jordbruksoppgjøret. Norsk landbrukspolitikk føres ut fra hensynet til et landbruk over hele landet. Dette har ført til en kraftig kanalisering av kornproduksjon til Østlandet og deler av Trøndelag. Selv om bare 15 % av landets jordbruksareal ligger i Akershus og Østfold, finnes nesten 40 % av Norges kornareal i disse to fylkene. 51 % av den Norske hveten ble dyrket i Akershus og Østfold i En stor andel av den norske mathveten dyrkes i Akershus og Østfold, en produksjon som på grunn av klimatiske forhold ikke uten videre kan flyttes til andre steder i landet. De klimamessige forholdene gjør disse områdene velegnet for kornproduksjon i stor skala. Norsk topografi gjør seg likevel gjeldene også her, slik at det er en grense for hvor mye man kan effektivisere i form av større enheter og maskiner. Effektiviseringsgevinsten er mange steder hentet ut og fokuset på stadig større enheter gjør at produsenten ikke klarer å drive optimalt noe som resulterer i mindre avlinger.

2 Økt bruk av importert kraftfôr både i spesialiserte produksjoner og hos drøvtyggere gjør at andelen norsk korn i kraftfôret stadig synker. Selvforsyningsgraden kan på sikt ikke opprettholdes på importert kornråvare. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt lønnsomhet for grovfôret slik at det utnyttes i de produksjonene som har forutsetning for dette og å stimulere til økt produksjon av korn med høy kvalitet for å øke andelen av norsk korn i kraftfôret til spesialiserte husdyrslag. Norske bønder i alle landsdeler og ulike produksjoner er avhengige av hverandre. Næringen må derfor stå samlet rundt kravet om å løfte økonomien i alle produksjoner. Kornutvalget vil holde fokus på kornøkonomi. Vi beskriver de virkemidlene vi mener er viktigst for å bedre økonomien i kornproduksjon. Uttalelsen prioriterer: 1. Kornøkonomi 1.1 Målprisen økes med 7 øre/kg. 1.2 Det innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg. 1.3 Det gis 7 øre/kg i tillegg for matkornkvalitet 1.4 Proteinvekster styrkes 1.5 Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre 2. Grøfting 3. Beredskapslagring 1. Kornøkonomi 1.1 Målpris Kornutvalget forutsetter en kostnadsøkning på 1,4 % på innsatsfaktorer i jordbruket. Det utgjør ca 1,70 øre pr/kg korn. Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling Totale kostnader Kostnadsvekst, % 1,8 Kostnadsvekst, kroner 6451,2 Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning i kostnader pr/daa 8,60 Økning i kostnader øre/kg 2,08 Det er viktig at det tas hensyn til et ustabilt prisbilde for gjødsel og diesel noe som må resultere i at det gis muligheter for justeringsforhandlinger dersom kostnadsøkningen blir uforholdsmessig stor. Kornutvalget forventer at kornbonden får samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper blir redusert. Går en ut i fra en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper gir det en økning i pris på ca 5 øre/kg, dersom man bruker SSB sin prognose for lønnsvekst på 3,4 % for I tillegg krever Kornutvalget at inntektsforskjellen reduseres med ca 20 % av inntektsgapet eller ca kr. Dette utgjør ca 14 øre/kg. 2

3 Tabell 2. Forventet inntekstutvikling Gjennomsnittslønn Lønnsvekst, % 3,6 Lønnsvekst kroner 15206,4 Ett årsverk korn, daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 20,28 Økning øre/kg 4,91 Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell Gjennomsnittslønn andre grupper Gjennomsnittslønn landbruk Gap til andre inntekstgrupper Nivåheving (20% av inntektsgap) kr Ett årsverk korn/daa 750 Kg/daa 413 Økning kr/daa 55,97 Økning øre/kg 13,55 Kornutvalget mener det bør være en selvfølge at økte kostnader og inntektsutvikling på linje med andre grupper skal dekkes med økt pris i markedet. For å styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper må resten av pristillegget gis som tilskudd i form av et grunntilskudd pr. produsert kg korn. Et produksjonsavhengig tilskudd vil føre til at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Krav: Prisen på alt korn økes med 7 øre/kg. I tillegg innføres et grunntilskudd på 14 øre/kg for alt korn. Økologisk kornproduksjon: Skal målet til Regjeringen om 15 % innen 2020 nås er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomheten til bonden. Kornutvalget er positiv til å øke andelen økologisk korn, men ser at dette kan bli en utfordring i områder uten tilgang på husdyrgjødsel. For å stimulere til økt produksjon er det viktig at prisen på økologisk korn økes for å kompensere for mindre avling og mer arbeid. Kornutvalget foreslår ingen økning av tilskuddene, men en prisøkning på økologisk korn. Økt arealtilskudd kan medføre mindre volum av økologisk korn fordi tilskuddet vil utgjøre en stor del av inntekten. Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt kornpris fra marked. 1.2 Tillegg for matkvalitet 51 % av Norges hvetearealer finnes i Akershus og Østfold. Fylkene er de områdene i Norge som er best egnet til å produsere korn med en kvalitet som kan brukes til mat. Matkornproduksjon er bærebjelken i kornøkonomien og har høyere kostnader på innsatsfaktorer slik som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har. For å gjenspeile økte kostnader og opprettholde produksjonen av norsk matkorn, er det helt nødvendig å styrke matkornprisen. 3

4 Kornutvalget ønsker større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. Skal det sikres et stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010 ble det ingen endring i målprisen for korn og differansen mellom mat- og fôrkorn er også uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde, endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen. Om man skal øke matkorndyrking i Norge, må man også ta i bruk arealer og områder utenfor dagens kjerneområder for denne dyrkinga. Her vil man naturlig nok enda oftere mislykkes med å få varen klassifisert som matkorn, men kostnadene er uansett den samme. Tabell 4. Endringer i kostnader, mill.kr for målpris, AK-tilskudd og matmel. Kvantum 1000 tonn korn Endringer kostnader, mill. kr 21 øre økning, alt korn 1254,2 263,38 Målpris, 7 øre/kg 1254,2 87,79 Tilskudd 14 øre/kg 1254,2 117,14 Tillegg matmel 7 øre/kg (matkorn) ,08 Tabell 5. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete. Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 50 En ekstra soppsprøyting 50 2 kjøringer 30 Ekstra tørking 30 Sum kr/da 160 Kg/daa 437 Økt kostnad for hveteproduksjon, øre/kg 37 Krav: Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å øke differanse mellom matkorn og fôrkorn. 1.3 Proteinvekster Etterspørselen etter erter og oljevekster er økende. Det er økende fokus på soppslekten Fusarium som kan utvikle giftstoffer (mykotoksiner) i korn. Med strengere miljøkrav som enkelte steder gir forbud mot jordarbeiding om høsten vil jevnlig vekstskifte bli en stadig viktigere faktor for å sikre god kvalitet på matkorn og kraftfôr. Protein i Norsk kraftfôr er i dag i stor grad basert på importert råvare. Denofa AS importerer mer enn tonn soyabønner hvert år, ca halvparten av dette brukes i produksjon av kraftfôr. Det er beregnet at den norske kraftfôrimporten legger beslag på omkring 2,5 millioner dekar dyrket mark i andre deler av verden. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster. Genmodifiserte varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av Norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. 4

5 Krav: Prisen på oljefrø og erter bør økes med 30 øre/kg. 1.4 Prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisen på korn/kraftfôr. Det er likevel en del vesentlige elementer som ligger i kraftfôrprisen som ikke er avhengig av kornprisen (som mineraler, vitaminer + andre kostnader). De siste årene har man hatt en større økning i kraftfôrpris enn i kornpris. Bakerindustrien ønsker norsk korn og matmeltilskudd kompenserer for økning i kornprisen. Krav: Prisnedskrivningstilskuddet økes med 7 øre. Tabell 6. Endringer i kostnader i mill.kr for prisnedskrivingstilskudd og matmeltilskudd Kvantum 1000 Endringer tonn korn kostnader, mill. kr Prisnedskrivingstilskudd, 7 øre/ kg 1254,2 87,794 Matmeltilskudd 7 øre/kg 218 matkorn 15,26 Sum prisnedskriving 103, Grøfting Innføring av rentestøtte til grøfting er ikke nok til å stimulere til nødvendig utbedring av gamle grøftesystemer. Det er helt avgjørende å gjeninnføre tilskudd til grøfting for å utbedre dårlig jordstruktur, og dermed imøtekomme kravene for å drive en miljøvennlig kornproduksjon. Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting. I praksis viser det seg at bønder ikke har økonomi til å investere selv i de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I Akershus og Østfold er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for grøftetilskudd ytterligere da investeringer på leid areal må kunne avskrives i løpet av leieperioden. Fra 2010 er det innført lovpålagt krav om leieavtaler på 10 år, det er dermed en forutsetning at investeringen kan forsvares innenfor denne tidsrammen, med dagens rammebetingelser er det lite trolig at det blir investert i grøfting på leid areal. Akershus og Østfold har en stor andel planert jordbruksareal, noe som gjør grøfting ytterligere nødvendig for en miljøvennlig drift og optimal avling. For at kornprodusentene skal ha mulighet til å Produsere optimalt - volum og kvalitet Produsere på en miljøvennlig måte Bidra til at landbruket er en del av løsningen i klimaregnskapet (stortingsmelding ) Må det innføres et grøftetilskudd. Det er avgjørende for å nå målene i Stortingsmeldingen at denne følges opp i praktisk politikk. Med grøftetilskudd oppnår vi: Grøfting er et klimatiltak bl.a. gir grøfting redusert tap av lystgass fra jord Bedret jordstruktur, mindre pakkskader Økt avlingspotensial 5

6 Positiv utvikling i kornøkonomien Bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler Stimulere til økt produksjon av erter og andre proteinvekster Øke muligheten for å redde avlingene ved vanskelige innhøstingsforhold Øke muligheten for å nå målet om 15 % økologisk produksjon innen Grøfting er spesielt viktig i Akershus og Østfold fordi: RMP programmet for Akershus og Østfold inneholder forskrifter som krever redusert jordarbeiding om høsten. Kravene forankres i EUs vanndirektiv, noe som medfører ytterlige krav til bønder i områder som drenerer til sårbare vassdrag. Kravene vil også ytterligere utvides til å gjelde alle vassdrag, noe som vil øke behovet for grøfting. Skal bøndene innfri disse kravene, er nytten av å ha godt drenert jord og oppgraderte hydrotekniske tiltak meget stor. For å tilfredstille krav til en miljøvennlig kornproduksjon mener vi at sentrale myndigheter også må prioritere grøfting høyt. En stor andel av dagens grøfter i Akershus og Østfold er over 30 år gamle og er i dårlig forfatning. Endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder øker behovet for god grøftetilstand. Store deler av jordbruksarealet i Akershus og Østfold er bakkeplanert, noe som ytterligere øker behovet for velfungerende dreneringssystemer. Stadig nye arealer i Akershus og Østfold legges under asfalt og vann ledes nye veier. Resultatet er ofte høy hastighet på vannet. God grøftetilstand øker muligheten for å ha kontroll over overflatevannet og dermed hindre erosjon. Nødvendig effektivisering med større og tyngre redskap, øker marktrykket. God drenering av jorda vil redusere pakkeskader og eksisterende grøfter er ikke dimensjonert for dagens effektive landbruk God jordstruktur er et element som forskerne hevder er et godt tiltak for å forhindre oppblomstring av sopper som utvikler mykotoksiner. Det haster med å ta vare på den kunnskapen som er igjen om grøfting og grøfteutstyr. Grøftekostnadene beregnes ut fra godkjente grøfteplaner. I Akershus og Østfold er det ca 1,5 mill. daa dyrka areal og ca 50 % ( daa) av arealet har behov for grøfting. Anslagsvis er det grøftekapasitet på total daa til sammen i begge fylkene. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/daa. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten vil det ta 50 år å gjennomføre grøfting av areal med behov for dette i Akershus og Østfold daa x kr/daa = 60 mill. kr 30 % grøftetilskudd av 60 mill. kr = 18 mill. kr Krav: Grøftetilskudd som dekker 30 % av grøftekostnadene må innføres. 6

7 3.0 Beredskapslager Det økende matbehovet verden står overfor er det viktig at også Norge har en buffer av korn i beredskap, både til mat og til fôr. Kornutvalget mener at oppbygging av et beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og man er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av matog fôrkorn, mener Kornutvalget det bør opprettes et beredskapslager for såkorn finansiert gjennom en tilskuddsordning. Lykke til med forhandlingene! Med hilsen Felles fagutvalg for korn, Østfold Bondelag og Akershus Bondelag Kari Wetlesen /s/ Leder av felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag Hanne Eriksen Sekretær 7

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Nr. 2-2010 - 13. årgang. Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt

Nr. 2-2010 - 13. årgang. Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt Nr. 2-2010 - 13. årgang Styre og ansatte i KiO ønsker alle medlemmer ei god jul og et riktig godt nytt eder Leder - Korn i 2010 og fremover ndeinntekt igjen Nok et kornår med vanskelige innhøstingsforhold

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Hoel, B., Abrahamsen, U., Strand, E., Åssveen, M. & Stabbetorp, H. Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag 1 av 18 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag Uttalelsen

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Mars 2015 Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Korn og gras fundamentet for matforsyning og landbrukspolitikk. Den landbrukspolitiske debatten viser etter KiOs oppfatning manglende kompetanse på fundamentale

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012 1 av 15 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Arild Bustnes Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til

Detaljer

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre Medlemsmøte 2013 Program Effektiv og god dyrkingsplan Korntørking - økonomi og sortsvalg NM Havredyrking nyttige erfaringer Pause Grøfting - planlegging og tilskudd Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) Nyheter

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra fylkeslagene

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra fylkeslagene Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra fylkeslagene Østfold Bondelag Nordland Bondelag Sogn og Fjordane Bondelag Telemark Bondelag Hordaland Bondelag Buskerud Bondelag Oppland Bondelag Akershus Bondelag

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag 1 av 19 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Camilla Grefsli +47 93 41 59 45 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag Innspillet

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011. Åpen gård er en suksess

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Utfordringer og muligheter i landbruket. Og hvor er dere!!! Hva tenker Norges Bondelag eller tenker de???? ved Per Harald Agerup

Utfordringer og muligheter i landbruket. Og hvor er dere!!! Hva tenker Norges Bondelag eller tenker de???? ved Per Harald Agerup Utfordringer og muligheter i landbruket. Hva tenker Norges Bondelag eller tenker de???? Og hvor er dere!!! ved Per Harald Agerup Tema Situasjonsbeskrivelse Landbruksmelding prioriteringer Areal Mat Energi

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune 22.01.2013 2010/5396-40 Utviklingsavdelingen 311 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Vestfold, Kornprogrammet, Norges Bondelag og Norske felleskjøp Forord Kornproduksjonen har hatt

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni

Detaljer

Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 10 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Til Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og Grensevassdragene Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.

Til Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og Grensevassdragene Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk. Solhuset, Morstongveien 25, 1859 Slitu Tlf.: 48 16 30 73 Bankgiro 1080 20 46419 Org.nr.: 943 449 872 MVA inga.holt@lr.no www.sorost.no Til Vannregionmyndighet for vannregion Glomma og Grensevassdragene

Detaljer