NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

Transkript

1 NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

2

3 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will not be easier than in the past Land and water resources are now much more stressed than in the past and are becoming scarcer, both in quantitative terms (per capita) and qualitative ones The issue is not whether yields would grow at the past high rates, as they probably would not,

4 Mye fungerer i det norske matsystemet Bra utnyttelse av arealressurser Verdensledende innen bærekraftig husdyrproduksjon Målrettet avlsarbeid Lite sykdom Høy dyrevelferd Lav dyretetthet. Relativt sunt kosthold

5 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Fôrkorn 23 % Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 5

6 Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar

7 Vi utnytter arealene: 29 % 15 % 35 % av det fulldyrka arealet i Norge blir brukt til produksjon av korn (ca. 2,8 mill. dekar)

8 Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

9 Vi spiser ganske sunt korn er viktig både for ernæring og sjølforsyning Sammensetning av kostholdet i % på energibasis 28% Produsert i Norge i % av inntak 8,7 % Sammensetning av kostholdet i % på energibasis 2 % Produsert i Norge i % av inntak 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet,

10 Norge har et lavt kjøttforbruk per capita

11 Kan vi øke kornarealet til 1991 nivå?

12 Produksjonen av matkorn bør økes

13 Aksetittel Øke norsk fôrkornproduksjon Andel norsk vare av hovudgrupper i kraftfôr 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Norskandel i kraftfôr 0,5 0,4 Andel norsk av karbo i kraftfôr Andel norsk av feitt i kraftfôr Andel norsk av protein i kraftfôr 0,3 0,2 0,

14 Trussel1:Produksjonsfordelingen, nøkkelen til rett arealbruk må opprettholdes

15 Trussel 2: Handelspolitikken

16 Oppsummering Vi har ressurser til å produsere mer vegetabiler for menneskemat. Sterkere samarbeid mellom stat og landbruket på FoU for å løse proteinutfordringen. Produksjonsfordelingen og arealbruken i Norge er god ressursutnyttelse og må videreutvikles. Opprettholde kjøttproduksjonen Eksportere om forbruket av kjøtt i Norge reduseres Innsatsen for mer klimavennlige transportløsninger må økes. Bedre resirkuleringen av næringsstoffer.

17 Takk for meg

18 FAO forventer at forbruket per capita vil øke til over 3000 kcal/person/dag i 2050

19 Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

20 Skal ammekua og gras for salg få ta over kornarealer? ammekyr 3 kornareal

21 Kroner Kornøkonomien taper Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket

22 Noen sentrale virkemidler Tilskudd Arealtilskudd - Husdyrtilskuddene - Fraktordninger - Frakt av kraftfôr - Mellomfrakt. - Tollvern med satser og kvoter, markedsregulering og prisnedskrivning for korn

23 Differanse mellom norske priser og verdensmarkedet

24 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg

25 Oppsummering

26 - hva sier EAT Rapporten? Hvor treffsikker er den? Globale retningslinjer - Ser vi et skifte i forbruk - Overproduksjon i landbruket - Økt import - Hvordan er landbruket i Norge - - Vi har ikke gjort alle de feilene andre har gjort - Noen tall - Vi klarer å ha en sjøfosyning med 3 % jordbruksarel, FAO økning, jordbruksareal. - Produskjonsfordelingen ser vi en rekanailsering? - Hvorfor

27 Alt henger sammen med alt i landbruket To caser_ Gunnnhild stordalen, Prisnedskrivningen Kua- en klimafiende? Eller ryggraden i norsk landbruk Kornet motoren

28 Hva kjennetegner norsk kornproduksjon Et marked i underdekning Variasjoner mellom år Konsentrerte leveranser. Høyere priser enn verdensmarkedet Behov for importvern Behov for import.

29 Andel matkorn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel mathvete Andel matrug Lineær (Andel mathvete)

30 Store svingninger i mengde og kvalitet mellom år utfordrer bruksmulighetene for matkornet 30

31 Andel norsk råvare av hovudgrupper og totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel norske råvarer Andel norsk karbo Andel norsk protein Andel norsk feitt

32

33 Tollkvoter - teori Importpris utenfor kvote Importpris innenfor kvote Kvoteavgift Engrospris norsk korn Administrerte tollsatser Bunden (maks) tollsats Verdensmarkedspris Normert Verdensmarkedspris

34 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg

35 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris bygg: 2,76 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,32 kr/kg Behov for toll: 0,67 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,65 kr/kg

36 Landbruk i hele landet utvikling og virkemidler Utviklingen i produksjon og arealbruk Produksjonsfordelingen i landbruket Rekanalisering. Hvordan motvirke rekanalisering? Kornøkonomi. PNS AK tilskudd Frakt

37 Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

38 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 38

39 Hva betyr de ulike matvarene i det norske kostholdet Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet,

40 Kornarealet forsetter å gå ned

41

42 Sentrale spørsmål -Hvorfor er det en tilbakegang i kornarealet? -Hvorfor får vi ikke til å øke produksjonen i et marked med underdekning? -Hvilke virkemidler har vi, og hvordan bør de inntrettes?

43 Kroner Kornøkonomien taper Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket

44 Økte kostnader: eksempel drivstoff

45 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)

46 Økte kostnader til kornbonden eks frakt

47 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6

48 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall

49 Behov for investeringer

50 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *

51 Risikoen øker: beregninger av avlingsskadersterstatningsordningen Den beste produksjonen kommer dårligst ut: Bonden får kun dekket 25% av det økonomiske tapet. Private forsikringsordninger utløses kun ved offentlig erstatning. Analyse for referansebruk 2 ( korn) viser et negativt vederlag til arbeid og kapital i 2018 (?) Bonden må tilføre arbeidskraft og kapital til kornproduksjonen.

52 Oppsummering Hvordan styrke kornøkonomien? Styrke kornøkonomien uten å svekke husdyrprodusentene: Øke målpris på korn og øke PNS tilsvarende Styrke Ak tilskuddene, særlig i randsonene Øke investeringer, blant annet i drenering Styrke fraktordningene Gjeninnføre sonefrakt Styrke avlingsskadeerstatningsordningen

53 Beredskap Fram til 1995: Var det et krav om at beholdninger av matkorn og mel pr. 1. januar skulle dekke 1 års forbruk. Kostnadene ved ordningen ble dekket gjennom matmelomsetningen Fra 1995 til 1. juli 2000: Kravet om beholdning av korn og mel pr. 1. juli ble redusert til å dekke 6 måneders normalt forbruk Fra 1. juli 2000 til avvikling av ordningen i 2003: Kravene til beholdningsstørrelse opphørte. Behovene for å bygge opp ev. reserver skulle heretter dekkes ved forsert import. 53

54 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 54

55 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 55

56 Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 56

57 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 57

58 Utvikling i beholdningene med matkorn og mel i perioden Løpende beholdning av matkorn og -mel (tonn) tonn tonn

59 Økologisk utvikling i forbruk

60 Økologisk korn utgjør omtrent 1% av totalvolumet.