Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune"

Transkript

1 Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/ Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens tilbud i jordbruksforhandlingene peker i gal retning for å trygge en bærekraftig norsk matproduksjon. Norge har et svært begrenset areal egnet for å produsere mat, og vi må sikre at alt blir brukt til matproduksjon. Tilbudet fra staten har i seg elementer som på lang sikt vil svekke muligheten for å produsere tilstrekkelig trygg mat til en økende norsk befolkning. Norge må utnytte dyrkbare arealer i hele landet. Derfor er det viktig at jordbrukspolitikken også er en del av distriktspolitikken i Norge. Fylkesrådet i Hedmark er bekymret når regjeringen starter en utvikling der grunnlaget for å produsere mat i distriktene vil svekkes. Hedmark er et viktig landbruksfylke, og landbruket utgjør en stor del av grunnlaget for bosetting, verdiskaping og sysselsetting i Hedmark. Sammen med næringsmiddelindustrien, som er avhengig av primærproduksjonen, står landbruket for over 20 % av verdiskapingen i Alvdal, Rendalen, Våler, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket står for over 10 % av verdiskapingen i alle unntatt fire kommuner i Hedmark. Et jordbruk som muliggjør utnyttelse av ressurser over hele landet er med andre ord avgjørende ikke bare for matproduksjon, men også for bosetting og sysselsetting. Fylkesrådet stiller seg uforstående til kommunikasjonen som går på at dette oppgjøret skal bidra til lavere matpriser til forbruker. I statens tilbud side 43 skriver departementet: «Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til sommeren 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4. De siste tolv

2 månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 5,2 pst. i Norge. Av dette kan 0,5 prosent-poeng tilskrives økte målpriser ved jordbruksoppgjøret i Tallene indikerer økte marginer for industri og handel i denne perioden». Vi kan ikke lese dette annerledes enn at primærproduksjonen har liten innvirkning på matprisen til forbruker, og at det det er industri- og handelsleddet som bidrar til prisutviklingen. Fylkesrådet vil på dette grunnlaget anbefale staten om å sette vesentlig mer fokus på å styrke konkurransen i blant annet handelsleddet. Etter bruddet i forhandlingene mellom Staten og landbruksorganisasjonene, ligger det nå an til at Stortinget ensidig vil fastsette rammene for landbruket kommende år. Fylkesrådet mener at Stortinget under behandlingen må legge til grunn målene for landbrukspolitikken slik disse er nedfelt i St. meld 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Hovedmål for norsk landbruk etter meldingen er å produsere mat til en voksende befolkning og holde selvforsyningsgraden oppe, å opprettholde et variert landbruk over hele landet basert på lokale ressurser og sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Et samlet Hedmark fylkesting har stilt seg bak denne målsettingen og mener matproduksjonen må økes med 1 % per år. Etter vår mening gir verken ramme eller innretning i statens tilbud noe tydelig bidrag til at de refererte målsettingene kan nås. Tvert imot ser det ut til at distriktslandbruket er alvorlig truet, spesielt gjennom de foreslåtte strukturendringene, og det finnes ingen garanti for å nå verken produksjonsmål eller inntektsmål. Distriktslandbruket har fra naturens side svært varierende vilkår i de ulike deler av landet, og det trengs derfor differensierte virkemidler for å kunne opprettholde matproduksjon på de mindre og middels store bruk. Statens tilbud i oppgjøret representerer, en klar svekkelse av produksjonsmulighetene og lønnsomheten for mindre og middels store bruk. Dersom de foreslåtte endringer i tilskuddsordningene fører til nedlegging av bruk, vil dette bidra til at arealer ikke lenger blir benyttet og med redusert matproduksjon som følge. Tap av produksjon på arealer i distriktene kan ikke kompenseres med økt produksjon i de sentrale områdene av landet hvor tilgjengelige arealer er i bruk. Det er i begrenset grad grunnlag for stordrift innen norsk landbruk. Det er i liten grad adgang til store, samlede areal som er nødvendig for å drive svært stort. All erfaring viser at transport av avling og husdyrgjødsel over lengre strekninger for de som driver større driftskonsept med spredte arealer, gir negativ lønnsomhet og negative virkninger på miljøet.

3 Endringene med reduksjon av tilskudd til mindre og middels store bruk hva angår både storfe og småfe, melkeproduksjon og kjøttproduksjon, vil gi en lavere matproduksjon enn tidligere. Når det gjelder endringer i melkekvoter, ser vi ikke noen grunn til at det ikke kan være felles ordning for enkeltbruk og samdrifter, men det taket som settes er svært høyt i forhold til hva som er økonomisk og miljømessig forsvarlig. Tilbudet fra staten lover alle bønder en inntektsøkning med 3,5 %. Dette oppfatter vi som et gjennomsnitt, og det vil si at noen får mindre og noen mere. Dette representerer ikke noe inntektsmessig løft for næringen. Et enstemmig Hedmark fylkesting har i sitt innspill til jordbruksforhandlingene bedt om en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen, herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Fylkesrådet er derfor sterkt kritiske til at det i statens tilbud legges opp til så vidt dramatiske og store endringer Fylkesrådet ber Stortinget IKKE gi sin tilslutning til Regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret. Vi ber i stedet Stortinget markere et politisk eierskap til St. meld.9 og bidra til å bringe rammene for landbruket og innretningen på virkemidlene det kommende år mer i samsvar med de vedtatte målsettingene. Med vennlig hilsen Per Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Hedmarksbenken, Stortinget Hedmark Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag, Hedmark

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Blir norsk landbruk bærekraftig?

Blir norsk landbruk bærekraftig? NR. 8/92 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk ISBN 82-7478-065-5 ISSN 0807-0946 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk.

Detaljer

God drift viktigere enn antall sau?

God drift viktigere enn antall sau? Utgivelser 2011 Rapport 3 2011 Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Rapport 2 2011 Melk og meieri i Finland Rapport 1 2011 Kompetanse blant nye bønder i Sør Trøndelag Notat 1 2011 Holdninger

Detaljer

Markedsregulering verdsatt, men omstridt

Markedsregulering verdsatt, men omstridt nilf-rapport 2013 5 Markedsregulering verdsatt, men omstridt Synspunkter på markedsreguleringen i jordbruket per christian rålm stine evensen sørbye sofie kjernli-wijnen ivar pettersen NILF utgir en rekke

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt.

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Anca Heyd/Kristian I. Fanghol Dato: 18.3.2011 Styresak 31-2011 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING

LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING Tittel: Landbruk mer enn landbruk. Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Utgiver: Landbruks-

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT RAPPORT Én region ett ansikt Økonomisk samhandling i Haugesundregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 39/2014 November 2014 Av Anne Espelien, Christian Svane Mellbye, Marcus Gjems Theie, Tori Haukland Løge og Peter

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk

Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk Fornyings- og administrasjonsdepartementet Steinar Hauge Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/538-4 Saksbeh.: Marianne Dahll Dato: 11.06.2007 MAB MADA 411.2 Erlend Smedsdal Svar på høring

Detaljer

Bondesangen. Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger

Bondesangen. Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger Bondesangen Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger All kultur er dyrken Først og fremst av jord. Der er moderstyrken, Først bak plogen gror. Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem, Første bonden

Detaljer

ET LANDBRUK UTEN KVINNER

ET LANDBRUK UTEN KVINNER Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi Innhold 1 1.1 Innledning.................... Hvorfor

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer

Detaljer

Dette er viktig for Sørreisa!

Dette er viktig for Sørreisa! Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune 2012-2015 Arkivsak 11/945 Sørreisa kommune Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune 2012-2015 Innhold : 1. Innledning

Detaljer

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet Handlingsplan 2013 2017 Inn på tunet Forord Dagens samfunnsutvikling med en økende aldrende befolkning, behov for alternative opplæringsarenaer for barn og unge og arbeidstreningsbehov for personer som

Detaljer

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Juni 2010 Forord Fylkesordfører-/rådslederkollegiet drøftet i 2008 behovet for å styrke fylkeskommunenes innsats for økt kollektivtransport.

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem ZERO-RAPPORT - Mars 2010 Johnannes Fjell Hojem og Ingrid Ohna Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som

Detaljer

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fellesforbundet er noe mer enn en organisasjon for lønnsinteresser forbundet er og skal være en samfunnsorganisasjon. Om vi skal kjempe

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Leders tale til årsmøte 2011

Leders tale til årsmøte 2011 4. mars 2011-1 - Leders tale til årsmøte 2011 Kjære årsmøtedeltagere Vi har igjen lagt ett år bak oss. Ett år med mange utfordringer. Men også positive opplevelser. Siste halvdel av 2010 har vi vært uten

Detaljer

Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging. juni 2013

Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging. juni 2013 Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging juni 2013 Innhold Hovedfunn og anbefalinger... 4 Hva ser vi etter når vi kartlegger?.... 4 Hovedfunn: Tekstene er for lite leserorientert... 4 Våre

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret

Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret Drømmeløftet - Tilbakemelding til Innovasjon Norge fra SE-senteret Fra: Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon SE-senteret Oslo 1. mai 2015 SE-senteret har som Visjon: En arena for et likeverdig

Detaljer