Bondesangen. Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bondesangen. Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger"

Transkript

1 Bondesangen Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger All kultur er dyrken Først og fremst av jord. Der er moderstyrken, Først bak plogen gror. Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem, Første bonden var Hele landets far. Jord, du er vår moder Overalt ennu. Skifter livets goder, trofast bliver du. Ligger hvor du lå, Bygder hvor vi gå, Årvisst enn i dag Åndens underlag. Sterk som havets bølge, Norges Bondestand. Sine fedre følge. Tro mot Gud og land. Bølg til tegn derpå, blad og aks og strå. Bølg fra støl til strand, Om vårt fedreland. Forsidebilde: foto Akershus Bondelag 1

2 Innhold BONDESANGEN... 1 HILSEN FRA LEDER..3 PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE STYRET... 4 REPRESENTASJON OG UTVALG AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG JORDBRUKSFORHANDLINGENE REGNSKAP SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER SAMARBEIDENDE REGNSKAPSKONTOR SAMARBEIDSADVOKATER FYLKESKONTORET

3 Hilsen fra Leder I fjor vår ble Mat- og landbruksmeldinga behandlet og vedtatt i Stortinget etter en lang prosess både i departement og internt i Regjeringa. Vi i næringa må være stolte av å ha påvirket innholdet i stor grad, ikke minst takket være langvarig kunnskapsbygging overfor en rekke politikere. Det betyr at det nytter når landbrukets organisasjoner og fremste talspersoner har en felles virkelighetsoppfatning og setter seg felles mål for hva en vil oppnå. Det må vi trekke lærdom av i forhold til det arbeidet som gjøres nå inn mot Stortingsvalget til høsten, der vi i høyeste grad er i gang allerede med kunnskapsbygging inn mot de politiske partiene. Det er vi som har skoen på som best vet hva som må til, og det må vi klare å få fram også til de partiene som utfordrer dagens flertall. Etter grundige vurderinger endte vi med et brudd i jordbruksforhandlingene. Det var ikke et enkelt valg når hovedprioriteringen fra landbruket var å bedre kornøkonomien, et helt nødvendig løft som blir enda viktigere å få til nå i vår når det endte med et dårlig resultat for oss i fjor. Når bruddet var et faktum er jeg stolt av at alle stilte opp som planlagt, og at våre aksjoner ble gjennomført på en svært god måte i Akershus. Vi klarte å få fram vår berettigede harme over statens dårlige tilbud. Samtidig balansert med et glimt i øyet som gjorde at vi økte forståelsen blant mannen i gata for at vi trenger bedre økonomi for bøndene i Akershus også. Vi har folket i ryggen når vi krever anstendig betalt for å produsere mat i høykostlandet Norge! I fjor høst kom endelig meldinga om at de rødgrønne endrer tollberegningsmetoden på noen kritiske produkter, men her klarte opposisjonens politikere i samarbeid med mange av landets redaksjoner å gjøre dette til noe helt annet enn det forslaget innebærer. De brukte sterke ord og oppmuntret eksportører i både Sverige og Danmark til å gå helt i fistel over endringer som er helt legitime og godt innenfor de avtaler vi har inngått, både EØS og WTO(GATT). Dette lover ikke godt om det skulle bli et Regjeringsskifte til høsten. Vi er helt avhengige av å kunne øke prisene i markedet om vi skal klare å bedre bondens økonomi, all forbedring kan ikke komme fra tilskudd eller at vi skal løpe ennå litt fortere enn i fjor. Landbruket har allerede levert en produktivitetsframgang de siste 30 åra som savner sidestykke i landet, det er bare oljebransjen som slår oss faktisk. Presset på matjorda er stadig økende, og kunnskap om livsgrunnlaget på jorda er skremmende dårlig ikke minst blant kommunepolitikere som sitter med ansvaret for arealforvaltningen i landet. Vi må fortsette voksenopplæringa og løfte problemstillingen opp på dagsorden i konkrete lokale saker. Lokallaget er den arenaen der flest medlemmer i Bondelaget treffes og har sitt faglige og sosiale nettverk. Vi opplever at ikke alle lag klarer å holde arbeidet i gang på en måte som gjør at medlemmene har et oppegående tilbud gjennom året. Derfor har fylkeslaget systematisk satset på organisasjonsbygging i arbeidsåret som gikk og vil fortsette med det også inn i neste år. Vi vil gjøre vårt til at alle finner treffplasser som gir noe igjen for å være medlem, og som gjør oss bedre i stand til å målbære de enkelte produksjonenes behov ved god organisasjonskultur og debatt. Vi trenger flere med på laget som vil noe med landbruksnæringa, og ikke minst for å opprettholde aktiviteten og økonomien i organisasjonen. Derfor må alle kjenne sitt ansvar for å spørre nye brukere i grenda om de vil bli medlemmer. Når naboen overlater gården til neste generasjon må jo noen spørre om de vil være med i fellesskapet, la det bli deg som inviterer på kaffe og spør det handler om å tørre å spørre noen ganger. Til slutt vil jeg oppfordre dere til å orientere dere godt i forkant av høstens valg. Engasjer dere, gå på møter og still kritiske spørsmål til kandidatene. Ikke alle har et like godt øye til Akershusbonden og det skal vi fra Bondelaget forsøke å sette søkelys på i forkant. Det kan bli et skjebnevalg dersom Høyre og Frp skulle få flertall sammen, da kan mye av fundamentet for den norske landbruksmodellen ryke slik programutkastene ser ut i skrivende stund. Godt valg! 3

4 Presentasjon av tillitsvalgte Styret Leder: Odd-Einar Hjortnæs Adr.: Jerpåsveien 62, 1383 ASKER Tlf: E-post: Nestleder: Sigurd Enger Adr.: Moe, 1960 LØKEN Tlf: , mob: E-post: Styremedlem: Stina Mehus Adr.: Vestbyveien 190, 1440 DRØBAK Tlf: E-post: Styremedlem: Jens Kristian Waaler Adr.: Dingsrud, 1930 AURSKOG Tlf: E-post: Styremedlem: Ann- Kristin Knudsen Adr.: Erikstadveien 321, 1555 SON Tlf: E-post: 4

5 ABK representant: Anne-Marie Endsjø Adr.: Stunner Vestre, Stunnervn. 62, 1400 SKI Tlf: E-post: ABU representant: Henrik Hønsen Huseby Adr.: Ramstadveien 250, 2040 KLØFTA Tlf: E-post: 1.vara: Bodil Boasson Adr.: Nordre Dal Gård, Rauerskauveien SLATTUM Tlf.: E-post: 2. vara: Jens Thori Kogstad Adr.: Kogstad 24, 2022 GJERDRUM Tlf: E-post: 5

6 Representasjon og utvalg Utsendinger til årsmøtet i Norges Bondelag 2012 Odd-Einar Hjortnæs, Fylkesleder Stina Mehus, Frogn Jens-Kristian Waaler, Aurskog Sigurd Enger, Nordre Høland Jens Thori Kogstad, Gjerdrum Einar Korvald, Gjerdrum Jon Arild Huseby, Skedsmo Jan Stabbetorp, Nes Ann-Kristin Knudsen, Vestby Eli Berven, Nannestad Toril Wikesland, org. Sjef Vara for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags Representantskap: Ann-Kristin Knudsen Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Jens-Kristian Waaler Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag: Utsendinger til årsmøtet i Samarbeidsrådet Øst: Odd Einar Hjortnæs, Sigurd Enger og Toril Wikesland Medlem av Akershus Bygdekvinnelags styre: Ann-Kristin Knudsen Medlem av Akershus Bygdeungdomslags styre: Stina Mehus/Bodil Boasson Valgkomité Medlemmer Personlige varamedlemmer Valgkrets 1 Jon Gunnar Weng, Enebakk Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski Valgkrets 2 Håkon Røed Thorleif Dahl, Frogn Valgkrets 3 Vera Holm, Nes Tore Furuseth, Ullensaker Valgkrets 4 Leif Kopperud, Hurdal Sverre Haga, Nannestad Valgkrets 5 Hans Flaen, Sørum Henning Eid, Blaker Valgkrets 6 Pål Morten Mjåland, Ø Høland Stine Strand, S Høland Valgkrets 7 Ingemund Tjelmeland, Skedsmo Asbjørn Fleisje, Nit/Hak Valgkomitéleder: Leif Kopperud, Hurdal Representant til Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus Jens Kristian Waaler Vararepresentant: Ann-Kristin Knudsen Representant til Åpen Gård i Oslo og Akershus: Bodil Boasson Representant til Beredskapsgruppe: Fylkesleder og org. sjef Samrådingsutvalget med Gjensidige: Fylkesleder og org. sjef Representant til Regiongruppa for Landbrukets HMS-tjeneste i Akershus / Sør-Hedmark Ann-Kristin Knudsen - Sør Lars Halvor Stokstad - Nord Ann-Kristin Knudsen er representant fra fylkesstyret 6

7 Felles fagutvalg for korn, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Akershus: Jens-Kristian Waaler, fylkesstyret, (leder) Kari Wetlesen Bjørg Pedersen Stumberg Østfold: Jon Arne Hersleth Ole Kraggerud Ole Magnus Lillestrand Sekretær: Hanne Eriksen, Akershus Bondelag Felles fagutvalg for miljø, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret, (leder) Kristian Prestrud Stig Vormeland Østfold: Christian Foss Øivind Brandsrud Jens Anstensrud Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal, Østfold Bondelag Felles fagutvalg for grønt, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret Morten Tømte Hans Kristian Raanaas Østfold: Berit Ullestad (leder) Jens Edvard Kase Hans Forsetlund Vara: Sveinung Grimsby Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal,, Østfold Bondelag Prosjekter: Agro Utvikling Stina Mehus og Jens-Kristian Waaler Energi og klimatiltak i landbruket Jens-Kristian Waaler Ressurssenteret for eldre landbruksbygg Odd- Einar Hjortnæs, styringsgruppa Norges Bondelag: Medlem av Norges Bondelags Kornutvalg Svein Stubberud (leder) Stiftelser (Støttemedlem) Inn på tunet Akershus Stina Mehus Regional Matkultur Akershus Østfold Stina Mehus 7

8 Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Fellesløftet for norsk økologisk matkorn Stina Mehus Representanter til Etterutdanningsutvalget i Akershus Jens Kristian Waaler Representant Faggruppe økologisk landbruk Stina Mehus Representant til ØKOFORUM i Akershus Stina Mehus Representant til styringsgruppe for Regional matkultur i Østfold og Akershus Stina Mehus Representant til Regionalt partnerskap Odd Einar Hjortnæs Annen representasjon: Representant til styret i Stiftelsen Smebøls Landbrukslegat Odd Einar Hjortnæs Representant Det norske måltid, Akershus Stina Mehus Representant i MORSA-prosjektet (Vannsjø-/Hobølvassdraget) Kristian Prestrud Representant i Leiravassdraget Styringsgruppe (observatør): Odd Einar Hjortnæs Temagruppe landbruk: Hans Flaen Representant i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen Styringsgruppe: Tom Wetlesen Temagruppe landbruk: Erling Endsjø og Tom Wetlesen Representant i Haldenvassdraget Styringsgruppe: Sigurd Enger Temagruppe landbruk: Stig Vormeland Representant i Mjøsa-prosjektet Referansegruppe: Morten Tømte Representant i Markarådet Stina Mehus, vara: Per P. Jahr 8

9 9

10 AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012 Årsmøtet i Akershus Bondelag ble avholdt 15. mars 2012, i Bråte Samfunnshus, Hemnes i Aurskog Høland og ble satt kl Sak 1. Sak 2. Sak 3. Vedtak Sak 4. Vedtak Sak 5. Åpning Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs ønsket velkommen og gav ordet til ordføreren i Aurskog Høland kommune Jan A. Mærli (Ap) som hilste årsmøtet velkommen til kommunen. Leder i Søndre Høland Petter Simonsen sang årsmøtet velkommen. Navneopprop Organisasjonssjefen foretok oppropet. Fra 25 lokallag møtte 46 representanter. Fra fylkesstyret var 7 representanter til stede hvorav 1 representant fra Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag. I tillegg møtte ytterligere 1 representanter fra Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag samt 2 utsendinger fra Norges Bondelags årsmøte. Sammen med møteleder var det ved opprop totalt 57 stemmeberettigede. I tillegg var innbudte gjester og ansatte til stede. Totalt var det 85 deltagere på årsmøtet. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble gjennomgått. Da møteleder for årsmøtet hadde forfall og valgte vara møteleder Einar Korvald fungerte, var det behov for å velge en fungerende vara møteleder. Angående åpent eller lukket årsmøte foreslo møteleder at møtet avholdes som åpent med anledning til å lukke underveis. Innkalling og saksliste godkjennes. Lars Halvor Stokstad velges som vara møteleder for årsmøtet Årsmøtet avholdes som åpent møte med anledning til å lukke møtet underveis. Valg av representanter til å underskrive protokollen og av tellekorps Finn Esben Oust Heiberg og Petter Simonsen velges til å underskrive protokollen. Tellekorps: Ellen Thingelstad (leder), Vidar Kløfta, Hans Flaen og Ingemund Tjelmeland. Sankekorps: Tellekorpset Leders tale Som matprodusenter lever vi av å ha et godt omdømme, og alle medieoppslag former storsamfunnets inntrykk av oss som næring. Gjennom arbeidsåret har hele Bondelagets organisasjon brukt en god del ressurser for å bedre måten vi jobber på. Det for å oppnå mer med begrensede rammer. Dette er en sak vi i Akershus har løftet opp ved flere anledninger og jeg er glad for at det fører til at vi som organisasjon blir mer bevisst på hva vi vil oppnå med måten vi jobber på. 10

11 I oppkjøret til fylkesårsmøtene i år har NB s målinger igjen bekreftet at 90% av befolkningen ønsker å opprettholde et landbruk på dagens nivå. Dette er meget stor oppslutning, og vi må spørre oss hvorfor dette ikke gjenspeiles i kommentariatet i Oslogryta, riksmediene og i eliten i norsk politikk. Legg merke til hvordan mediene konsekvent kjører saker som er negative og splitt-og-hersk, nå sist godtgjøring til styrelederen i TINE. Hadde noen redaksjoner forsøkt å sette seg inn i forskjellen mellom å være styreleder i samvirkebedriften TINE og aksjeselskapet Statoil som ble brukt som sammenligning så ville det kanskje ikke blitt en slik stor sak. Da ville de raskt sett at disse to vervene i arbeidsmengde ikke kan sammenlignes på noen som helst måte. Vi kunne jo spurt Harald Norvik om han var interessert med de betingelsene som er vedtatt i årsmøtet?? Øverst på arbeidsplanen finner vi naturligvis det næringspolitiske arbeidet som peker tilbake på formålsparagrafen i NB. Det å sikre en best mulig inntekt for bonden er - og skal være det viktigste for oss som faglag. Slik verden ser ut er dette en kombinasjon av markedsinntekter og budsjettoverføringer. De siste årenes avtaler viser med all mulig tydelighet at hvis vi ønsker å gjøre betydelige forbedringer så vil ikke det komme over budsjettmidler og overføringer. For all del, vi trenger alt vi kan få av budsjettpenger for å utjamne for struktur og distrikt. Men det som kan stå for en reell bedring av økonomien i landbruket må komme fra markedsinntektene våre. Derfor må tollvern for en av de siste samlede verdikjedene i Norge styrkes på flere strategiske områder, og Regjeringen må utnytte handlingsrommet de har innenfor inngåtte avtaler for å gi oss mulighet til å ta ut mer på pris. Det er et paradoks at vi i historisk tid aldri har brukt mindre av husstandenes inntekter til livsopphold, vi kryper nedover mot 10 prosent. Måten vi kommuniserer dette ut må være følgende: Det er en gjensidig avhengighet mellom produsenter og næringsmiddelindustri. Tollvernet skal gi oss mulighet til å opprettholde norske lønns- og arbeidsbetingelser både i leverandør- og industriledd. Dette kan da ikke Arbeiderpartiet være negative til? Er de for sosial dumping?? Arealbruken må også framover få mye fokus, og det å presentere løsningene som f. eks. nye byer er helt nødvendig for å sette dagsorden og styre utviklingen i den retningen vi mener er riktig. Trendene er jo at kortreist og miljøvennlighet er positivt og gir merverdi som vi også må bli flinkere til å utnytte. Da er det et paradoks at de største befolkningskonsentrasjonene får lov til å ese utover på landets beste matjord, og svært få stiller kritiske spørsmålstegn ved arealbruken og utnyttelsesgrad. Den siste store jordtyven er samferdselstiltak, og her har vi et krevende politikkområde å utfordre Gode innspill og forslag til hvordan vi skal komme på offensiven her mottas med takk! Samhold og engasjement. Som dere ser i årsmeldinga som legges fram for årsmøtet her i dag er det jevnt over stor aktivitet, og valgår kombinert med landbruksmelding i kjømda har gjort at vi har drevet mye utadrettet virksomhet i meldingsåret. Spesielt vil jeg trekke fram den fantastiske oppmerksomheten vi fikk rundt budstikkestafetten våren 2011 og stormøtet vårt om arealbruk nye byer i Akershus på Eidsvoll 1814 i august som samlet mange politikere og kandidater fra alle partier og regioner i fylket. Alt dette ble vellykkede tiltak nettopp fordi dere og andre medlemmer slutter opp om og drar lasset i lag. Vi blir ikke mer slagkraftige som organisasjon enn det medlemmene gjør oss til gjennom sitt engasjement og aktivitet. 11

12 Vi merker oss imidlertid store forskjeller i hvor godt en lykkes i å skape en god lagånd og et miljø der folk sier ja til å ta på seg oppgaver for fellesskapet. Tidsånden er individualisme og konkurransementalitet, men hvis vi tror at det vil bringe oss framover som næring er jeg redd vi er litt naive. Selvfølgelig skal vi ha noe å strekke oss etter, og sette oss ambisiøse mål for vår egen produksjon. Men jeg tror at vi må erkjenne at vi som enkeltbønder er veldig små og sårbare i forhold til de store trendene i samfunnet og de store aktørene i verdikjeden vi inngår i. Andre kommer ikke for å hjelpe oss! Sluttspurt for Landbruksmeldinga i Stortinget. Stolt over våre innspill og at det vil settes et høyt ambisjonsnivå for norsk landbruk også i framtida. Omstilling og forandring i landbruke vil det bli framover også, men vi går nok inn i en periode med større mulighet til økt volum og produksjon. Dette gjelder ikke minst korn som er den største og viktigste produksjonen i Akershus. Alle prognoser og analyser som er gjort i forbindelse med landbruksmeldinga peker på et stadig økende behov for korn framover. Jeg er derfor spent på hva ambisjonsnivået for økt kornproduksjon blir gjennom behandlingen i Næringskomiteen og Stortinget. Hvis vi får et fornuftig vedtak rundt dette vil det være lagt et godt grunnlag for å prioritere bedre økonomi i planteproduksjonen. Av de hovedprioriteringene som ble vedtatt på årsmøtet i NB i 2010 må jeg si at jeg er skuffet over satsing på redusert energibruk og økt energiproduksjon fra landbruket. Vi forsøker å løfte opp dette som tema, og å ligge i front innenfor disse områdene. Ikke minst tror jeg at vi må satse vesentlig mer på tiltak som vi har bidratt til å etablere på Hvam med Lars Martin som prosjektleder. Målet er at kunnskap og ny forskning skal formidles og implementeres i vår daglige drift raskere. Her ligger det et vesentlig potensial i forhold til kostnader og omdømme i framtida. Mitt utspill i fjor om å etablere Landbrukets Energiselskap er fortsatt aktuelt selv om det ikke har kommet videre. Vi må ikke gi opp å lansere ideer for hva som trengs for å sikre oss vår rettmessige del av verdiskapinga fra denne vekstnæringa. Det er utvilsomt at våre CO2-nøytrale verdikjeder som har fotosyntesen som utgangspunkt er langt å foretrekke som energikilder framfor oljesand og atomkraft i framtida. Mange er urokkelige i sin tro på strukturendringer for å skape bedre økonomi i landbruket, men vi trenger en felles landbrukspolitikk for hele landet, og stordriftsfordelene blir raskt til ulemper i form av økt transport og svært store investeringer i forhold til inntekstmulighetene. Jeg tror derfor det er klokt å fortsatt ha et fokus på kostnadssiden i drifta vår, og gjennom det bedre vårt resultat. Driftsgranskningene viser store sprik i resultat mellom driftsenheter, og danske undersøkelser viser det samme under ellers nokså like forhold. Enkeltpersonforetak har i dag ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Akershus Bondelag mener denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Fondsmodell er som et columbi egg. Her kan vi sikre oss mot sviktende avlinger i bedre omfang enn dagens ordninger. Det kan gi oss rimelig egenkapital ved å skape likebehandling med AS. Kan gi oss skattefradrag for nødvendig investering i jordkapitalen, miljøtiltak og grøfting! 12

13 Arbeidet med å utarbeide ny BU-strategi er satt i gang, og jeg har som ambisjon at vi gjennom dette arbeidet skal vi kritisk se på hva som trengs for å nå målsetningene om økt matproduksjon på en bærekraftig måte. I vår del av landet er det spørsmål om hvordan vi klarer å få flere til å satse i planteproduksjon, og å opprettholde den kritiske massen med husdyrbrukere vi har. Vi har hatt en klar føring i forhold til grovfôr i dagens strategi, og jeg tror det fortsatt er store behov her som ikke er realisert gjennom fornying av driftsapparatet. Vi har satset på et nytt forprosjekt med fokus på eldre landbruksbygg, og målsetningen er på en bedre måte å ta vare på og nytte det som finnes av bygningsmasse i kulturlandskapet i Akershus. Tiltaket har fått en fantastisk mottakelse i de få månedene det har vært i gang. Suksessfaktoren ligger her i medarbeidere med kobling til næringa, praktisk sans og blikk for muligheter framfor begrensninger. Jeg utfordrer dere til å informere og bruke de resurssene vi nå har tilgang til i medlemstilbudene deres. I 2012 er det FN s internasjonale samvirkeår, og her har vi en stolt historie i landbruket som næring. Mange flinke yrkesbrødre i hele landet velger frittstående aktører framfor samvirkene som leverandører og avtakere og det bekymrer meg sterkt. Jeg lurer imidlertid på om unge fremadstormende bønder reflekterer over samhold og viktigheten av å eie egne foredlingsbedrifter, og nødvendigheten av markedsregulatorer med nok tyngde. Historien gjentar seg, og vi er nå i den innledende fasen til det som kan bli en depresjon tilsvarende de harde 30-åra. Disse konjunkturene ligger langt utenfor våre landegrenser å påvirke, og derfor må vi klare å tilpasse oss situasjonen best mulig. Her har samvirkene en helt sentral rolle også nå i moderne tid. Landbrukshelga har vært og er en viktig møteplass for kompetanse og rekruttering til landbruket i Akershus, og fra Bondelaget vil vi jobbe for å styrke dette tilbudet som den viktigste møteplassen for bønder i Akershus i vinterhalvåret. Det er et stort behov for å gi unge og gamle kollegaer muligheten til å oppdatere seg på fagkunnskap og skape nettverk. Framover vil det å ligge i front være avgjørende for å lykkes, ikke minst økonomisk. Også Regionalt Miljø Program(RMP) skal rulleres i 2012, og vi håper at de frustrasjoner og motforestillingene som mange av dere sitter med kommer til uttrykk som konstruktive innspill og forslag til forandringer til oss for å endre ordningene til det beste for matproduksjon og bøndene. Samtidig vil jeg si at det er avgjørende viktig at vi håndterer miljøpåvirkningen fra vår drift på en forstandig og bærekraftig måte, slik at vårt omdømme ikke blir skadelidende. Et ordtak sier Du kan lure deler av folket hele tida, hele folket deler av tida, - men aldri hele folket hele tida! Lykke til med debatten, bidra til at dere får fram hvor skoen trykker i deres tilfelle, og til at dere er gode ambassadører for det å være matprodusent. Norsk landbruk trenger gode talspersoner i umiddelbar nærhet til Oslo-gryta, og vi jobber hele tiden for å være på hugg i forhold til storsamfunnet. Kunnskap er makt - og i denne sammenheng er det vi som sitter på kunnskapen. 13

14 Sak 6. Prioriterte saker i Norges Bondelag 2012 Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner orienterte med fokus på Bondelagets strategier fra landbruksmelding til jordbruksforhandlinger. I generaldebatten deltok: Kristin Stanger, Sverre Haga, Kari Anne Svennebye Aanerud, Kjell Johansen, Halvor Sjuve, Ole Jahr, Asbjørn Dahle, Stig Ullereng, Bjørn Baadshaug, Jan Stabbetorp, Ole Kristian Skallerud, Vera Holm, Kristian Prestrud, Tina Bjørnvold, Vivi Fleischer, Lars Halvor Stokstad, Kari Wetlesen, Stig Vormeland, Jan Stabbetorp, Hans Ellef Wettre, Stig Ullereng, Einar Korvald, Bjørn Baadshaug, Ole Andreas Kinnsbekken, Svein Stubberud, Asbjørn Dahle, Odd Einar Hjortnæs og Einar Frogner Vedtak Leders tale og innlegg fra Norges Bondelag med etterfølgende debatt tas til orientering og hensynestas i det videre arbeidet. Sak 7. Årsmelding 2011 og regnskap 2011 Nestleder i Akershus Bondelag Jon Arild Huseby gikk igjennom årsmeldingen for Organisasjonssjef Toril Wikesland gjennomgikk regnskapet for I debatten deltok: Bjørn Baadshaug Vedtak Årsmelding 2011 godkjennes. Regnskap 2011 tas til orientering. Sak 8. Arbeidsplan 2012/2013 og budsjett 2013 Fylkesstyremedlem Ann Kristin Knudsen la fram styrets forslag til arbeidsplan for arbeidsåret 2012/2013 og Jens Kristian Waaler budsjettet for I debatten deltok: Bjørn Baadshaug, Hans Flaen, Simen Hansen og Lars Halvor Stokstad. Vedtak Årsmøtet gir sin tilslutning til styrets forslag til arbeidsplan 2012/2013 og budsjett

15 Sak 9. Valg i henhold til Norges Bondelags lover Leder i valgkomiteen, Leif Kopperud la fram valgkomiteens innstilling. 53 stemmeberettigede var til stede da valget startet. 1. Leder: Odd-Einar Hjortnæs, Asker For 1 år: 53 stemmer 0 blank 0 forkastet 53 stemmeberettigede 2. Styremedlemmer: Sigurd Enger, Nordre Høland For 2 år 53 stemmer 0 blank 0 forkastet 53 stemmeberettigede Ann Kristin Knudsen, Vestby For 2 år 52 stemmer 1 blank 0 forkastet 53 Stemmeberettigede 3. Vararepresentanter: 1. Bodil Boasson, Nittedal / Hakadal For 1 år 2. Jens Thori Kogstad, Gjerdrum For 1 år 3. Tron Erik Hovind, Ullensaker For 1 år Vararepresentantene ble valgt ved akklamasjon. 4. Nestleder (velges blant styremedlemmene): Sigurd Enger, Nordre Høland For 1 år Nestleder ble valgt ved akklamasjon. 5. Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte (valgt for 2 år): Stina Mehus, Frogn Jens-Kristian Waaler, Aurskog Sigurd Enger, Nordre Høland Jens Thori Kogstad, Gjerdrum Utsendingene ble valgt ved akklamasjon. 15

16 Representanter som ikke er på valg: Einar Korvald, Gjerdrum Jon Arild Huseby, Skedsmo Ann-Kristin Knudsen, Vestby Eli Berven, Nannestad Jan Stabbetorp, Nes 6. Vararepresentanter i nummerorden (valgt for 1 år): 1. Svein Stubberud, Vestby 2. Hans Flaen, Sørum 3. Tron Erik Hovind, Ullensaker 4. Bodil Boasson, Nittedal/Hakadal 5. Toril Wikesland, Sørum Vararepresentantene for årsmøteutsendingene ble valgt ved akklamasjon. 7.Vararepresentant for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags representantskap: Ann Kristin Knudsen. Valgt ved akklamasjon. 8. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon. 9. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag: Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon. 10. Aksjonsutvalg: Fylkesstyret. Valgt ved akklamasjon. 11. Fast representasjon i andre organisasjoner og utvalg Fordeles innen styret. Valgt ved akklamasjon. 16

17 12. Årsmøteleder 2012: Geir Ljøgodt, Ullensaker Vara: Svein Stubberud, Vestby. Valgt ved akklamasjon. 13. Valgkomité 2012/2013: Valgkomiteen foreslår at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2 år som i dag. 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år, og valgkrets 4 velges for ett år. Vedtak Årsmøtet vedtar komiteens forslag at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2 år som i dag. For 2012 velges 2 medlemmer med personlige varamedlemmer for 3 år, og valgkrets 4 velges for et år. Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Valgkrets 2: Håkon Røed, Ås, for 3 år Thorleif Dahl, Frogn, for 3 år Valgkrets 6: Pål Morten Mjåland, Øvre Høland, for 3 år Stine Strand, Søndre Høland, 3år Valgkrets 4: Leif Kristian Kopperud, Hurdal, for 1 år Sverre Haga, Nannestad for 1 år Ikke på valg: Medlemmer: Valgkrets 1: Jon Gunnar Weng, Enebakk Valgkrets 3: Vera Holm, Nes Valgkrets 5: Hans Flaen, Sørum Valgkrets 7: Ingemund Tjelmeland. Skedsmo Personlige varamedlemmer: Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski Tore Furuset, Ullensaker Henning Eid, Blaker Asbjørn Fleisje, Nittedal/Hakadal Valgkomitéleder: Leif Kristian Kopperud, Hurdal Leder, medlemmer og personlige varamedlemmer ble valgt ved akklamasjon. Sak 12. Godtgjørelse til styre og utvalg Valgkomiteens innstilling er å følge Norges Bondelags satser. Møtegodtgjørelse er for tiden kr ,- og kjøregodtgjørelse kr 3,90 per km. og kr. 1,- pr. km pr. passasjer. Valgkomiteen har sett nærmere på fast godtgjørelse til styret og foreslår at det innføres fast godtgjørelse for styremedlemmene, kostnadsberegnet til kr ,- pr. styremedlem. Dette foreslås innført fra og med 2013 og innlemmes i budsjettet for Einar Korvald fremmet forslag om møtegodtgjørelse kr 1500 pr møte. 17

18 I debatten: Stig Vormland og Einar Korvald Vedtak Årsmøtet godkjenner valgkomiteens forslag om å følge Norges Bondelag sine satser. Forslaget om at godtgjørelsen skal gjelde pr møte ble enstemmig vedtatt. Årsmøtet vedtar at fra 2013 innføres en fast godtgjørelse kr pr styremedlem. Dette innarbeides i budsjettet Utdeling av Akershus Bondelags Stå på pris 2010 På vegne av fylkesstyret delte Odd-Einar Hjortnæs ut Stå på prisen 2011 til lokallaget Søndre Høland. Prisen går til hele laget for stort aktivitetsnivå med flott oppmøte og engasjement fra hele laget. Prisen består av et diplom og et gravert tinnkrus. Utdeling av pris til vertskap for Åpen Gård Fylkesleder Odd Einar Hjortnæs overrakte lokallagene Gjerdrum, Vestby og Eidsvoll på vegne av deres vertskap en pris i form av et gravert tretrau som en takk for innsatsen. Avslutning: Odd- Einar Hjortnæs takket avgått nestleder Jon Arild Huseby og styremedlem Einar Korvald for innsatsen i styret. 18

19 Aktiviteter i Akershus Bondelag Styrets arbeid Det er i perioden avholdt 10 styremøter. En representant fra styret var til stede på alle årsmøtene i lokallaga. Styret behandlet 42 protokollførte saker, samt orienterings- og referatsaker. Enkelte av sakene er tatt opp flere ganger. En del av styremøtene har vært avholdt ute i fylket, blant annet på Hellerud Gård i forbindelse med samling for lokallagstyrene og årsmøteutsendinger 5. juni. Årets siste møte, 11. desember, startet med omvisning i det nye fjøset til Bjørn Baadshaug, lokallagsleder i Eidsvoll Landbrukslag, og ble avsluttet med middag på Minne Gård ved Minnesund. Viktige saker for styret i arbeidsåret har vært jordbruksforhandlingene, ny mat- og landbruksmelding, Regional Miljøplan, vannområdene, og Valg To nasjonale kampanjer som har vært i fokus er HMS-kampanjen og vervekampanjen. Vervekampanjen Tørre å spørre ble gjennomført fra oktober til desember. Akershus Bondelag hadde satt som mål å verve 134 nye medlemmer, og selv om vi ikke nådde helt opp til det målet var det svært godt arbeid ute i lokallaga, og mange nye medlemmer ble vervet. Bodil Boasson var verveansvarlig i fylkesstyret i perioden. Akershus Bondelag har kommet med høringsutalelser til følgende saker: Salg av Haugbo i Asker; Ny mat- og landbruksmelding; RMP ; E18 Akershus grense til Vinterbro (kommunedelplan); Friluftsloven og ferdsel på innmark; og Fagskole driftsledelse og planteproduksjon. I tillegg har Akershus Bondelag som vanlig kommet med innspill til jordbruksforhandlingene. 19

20 Brudd i Jordbruksforhandlingene I mai valgte Norges Bondelag for første gang på 12 år å bryte forhandlingene med regjeringen om ny jordbruksavtale. Staten tilbød en ramme på 625 millioner kroner, mens landbrukets krav var på 2,2 milliarder. Dette gjorde det umulig for Bondelaget å ta på seg ansvaret for avtalen, særlig med tanke på Stortingets vedtak om økt matproduksjon, sa fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs i en pressemelding. I Akershus var det stort oppmøte i forbindelse med aksjonene i etterkant av bruddet. Både i Akershus og resten av landet var aksjonene delt inn i tre faser. Akershusbønder går i opptog i forbindelse med bruddet Fase 1 Fase 1 besto av punktaksjoner, der lokallagene samlet seg med traktorer rundt rådhusene på Lillestrøm og Jessheim, samt på Ås og i Asker. En karavane av traktorer trillet gjennom Ullensaker sentrum og parkerte utenfor rådhuset. Vel fremme ved Ullensaker rådhus holdt lokallagsleder Lars Halvor Stokstad appell, før FrP-ordfører Harald Espelund fikk gjøre et forsøk på å innynde seg hos de fremmøtte. Lokallagsleder Lars Halvor Stokstad holder appell utenfor Ullensaker rådhus Traktorkaravane på vei mot Ullensaker rådhus 20

21 Fylkesstyremedlem Bodil Boasson blir intervjuet av media på Lillestrøm Bønder utenfor rådhuset på Lillestrøm 21

22 Fase 2 Under Fase 2 var det brødhamstring og blokkering av utkjøringen av brødmel som gjaldt. Lokallaga kjøpte opp det butikkene hadde av brød, noe som førte til tomme hyller flere steder i fylket. Bjølsen Valsemølle ble blokkert for å hindre utkjøring av mel. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet fra media, og både Leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og generalsekretær Per Skorge var å finne nettopp på Bjølsen mølle. Odd-Einar Hjortnæs blir intervjuet av TV2 utenfor Bjølsen mølle Generalsekretær Per Skorge og bønder fra Akershus blokkerer Bjølsen mølle 22

23 Fase 3 Fase 3 ble markert ved demonstrasjon i Oslo med deltakere fra hele landet. Mer enn 230 av Akershus Bondelags medlemmer stilte opp i stordemonstrasjonen i Oslo 21. mai. 15 traktorer fra nærområdet var også med på aksjonen, til tross ei våronn som kom seint i gang. Medlemmer fra samtlige lokallag stilte, og Akershus Bondelag vil takke for flott innsats under årets aksjoner! Aksjonene fikk mye oppmerksomhet både i lokal og nasjonal media Den siste kua i Akershus var med i opptoget 230 deltakere fra Akershus fant veien til Oslo og opptoget som markerte siste fase av aksjonene rundt bruddet 23

24 Landbrukshelga i Akershus januar Deltakere samlet til felles åpning av Landbrukshelga (foto:hanne Eriksen) Landbrukshelga ble arrangert for syvende år på Hurdalssjøen Hotell av Akershus Bondelag, Agroutvikling og Romerike landbruksrådgiving. Agroutvikling hadde ansvar for mye av den praktiske gjennomføringen. Til sammen var det 94 kursdeltakere fordelt på følgene kurs: Birøkt, Bonden som bedriftsleder, Eierskifte, Energisplanlegging, Eldre bygninger En ressurs?, Fremtidsrettet storfekjøttproduskjon, Landbrukspolitikk, Mjølkeproduskjon og Unge Bønder. Stormøte: Muligheter og utfordringer i Norges matkornkammer. Den 31. januar arrangerte Østfold og Akershus Bondelag stormøte på Kroer Vel i Ås der tema var muligheter og utfordringer i Norges matkornkammer. Østfold og Akershus står sammen for ¼ av matproduskjonen i landet. Møte ble ledet av Harald Milli, og i panelet satt Arne Haugen (Ap), Rigmor Andersen-Eide, Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad, Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og Dagfinn Sundsbø. Panelet på stormøte: Muligheter og utfordringer i Norges matkornkammer (foto: Hanne Eriksen) Påskeaksjon 2012: Ingen egg uten høner, ingen mat uten bønder. I Akershus startet årets påskeaksjon med frokost for stortings- og fylkespolitikere fra Akershus på Gamle Raadhus Restaurant, etterfulgt av utdeling eggkartonger og apeller utenfor Stortinget. I lokallaga var det fokus på å dele ut eggkartonger og annet informasjonsmateriell til lokalpolitikere og publikum. Eidsvoll Landbruksforening arrangerte våronntur med buss for lokalpoltikere, Nittedal og Hakadal Bondelag hadde med lokalmat til Traktorpåskeegg i Gjerdrum kommunestyret, og i Gjerdrum inngikk lokallaget et samarbeid med Kulturskolen og klassen for visuell kunst for å dekorere traktoregg. 24

25 Samling for lokallagstyrer og årsmøteutsendinger Tirsdag 5. juni var det årsmøteutsendingsmøte og lokallagstyresamling på Hellerud møte- og selskapslokaler. Kvelden startet med møte for årsmøteutsendinger, med gjennomgang av sakene på årsmøtet og fordeling av innlegg. Senere ble det samling for lokallagstyrene, der jordbruksoppgjøret og aksjonene rundt bruddet ble gjennomgått. Leder i Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnæs rettet en spesiell takk til lokallaga for god innsats i aksjonene. Åpen Gård I løpet av august 2012 var det seks Åpen Gård arrangementer i Akershus. Dette ble gjennomført på Aas Nordre, Eidsvoll; Kragtorpgårdene, Hemnes; Ringvoll Gård, Algarheim; Hurdal stadion; Bøhler gård, Nittedal; og Vettre Søndre, Asker. Akershus Bondelag takker både vertskap og lokallag for flott gjennomføring. ndelag) Åpen Gård Eidsvoll HMS kampanje Trygghet og helse i landbruket Partene i jordbruksoppgjøret valgte i 2011 å sette av en del penger til et HMS prosjekt som skal gjennomføres i 2012 og Dette blir et samarbeid mellom flere organisasjoner blant annet Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, NBU, NBK, landbrukets HMS tjeneste, Norsk landbrukssamvirke, Tine, Nortura, Skogeierforbundet m.fl. Prosjektet skal være rettet mot det daglige arbeidet på gården og være praktisk fokusert. I 2012 gjennomførte ni lokallag i Akershus seks markdager: Rælingen, Nittedal/Skedsmo, Hurdal, Sørum, Nes/Ullensaker/Norsvin Akershus, og Ås/Vestby. Skattekurs / Temadag for regnskapsførere Skattekurset 2012 ble avholdt på Hurdalsjøen Hotell den oktober. Deltagerne fikk informasjon om: Skatte- og avgiftsopplegget for 2012 Aktuelle saker og ofte stilte spørsmål Ulike former for hestehold Skatteetatens time Pensjonsrådgivning Ansvarlig selskap Fra BA til SA små og store sammenslutninger/foreninger Eiendomsskatt på gårdsbruk Aktuelle dommer og uttalelser, forhåndsuttalelser mv. Det var i alt 91 kursdeltagere med og evalueringen av kurset ble bra. 25

26 Temadagen ble avholdt på Radisson Blu Plaza Hotel den 30. oktober. Dette er et samarbeid med Østfold, Vestfold og Akershus og 95 kursdeltagere synes det er greit å møte regnskapsførere over fylkesgrensene. Ved å arrangere temadagen felles, er det enklere å tilby flere kurs, noe regnskapskontorene er meget tilfreds med. Deltagerne kunne velge blant disse 3 temaene: Regnskapsførerregelverket med hovedvekt på GRFS (Karl Jakob Enger/Torill Volden) Rettslære (Svein Aalling) Daglig ledelse av regnskapskontoret (Endre Jørgensen) Regionmøter Det har blitt arrangerte regionmøter i alle regioner i løpet av januar. Tema på årets regionmøter var landbruksmeldinga, aksjonsberedskap og organisasjonsarbeid, samt en gjennomgang av programmet fram mot sommeren. Norsk landbrukssamvirke har laget ny film med Odd-Einar Hjortnæs og Halvor Sjuve som hovedpersoner. Filmen ble vist på alle regionmøtene. Kurs for nye tillitsvalgte 3. desember inviterte Akershus Bondelag nye tillitsvalgte fra lokallaga på kurs i Landbrukets hus, for å bli kjent med organisasjonen og hvordan vi jobber. Valgkomité kurs Den 29. november inviterte Akershus Bondelag til Valgkomité kurs i Landbrukets Hus. Kursleder var Astrid Liland fra Norsk Landbrukssamvirke Ledermøtet november Ledermøtet ble arrangert på Sanner Hotell, Gran på Hadeland den november med 45 deltagere fra Akershus. Tema for ledermøtet 2012 var landbrukspolitikk og stortingsvalget I forbindelse med Akershus Bondelags 65-års jubileum ble også tidligere ledere invitert. Harald Velsand fra Norges Bondelag orienterte om landbruk og politikk i forbindelse med Valg Sverre Myrli, stortingskandidat for Akershus Ap holdt innlegg om hva politikerne tenker om landbruk. På lørdag la Elin Røed frem sin masteroppgave; Fag eller fest, Nåværende og tidligere ledere av Akershus Bondelag samlet på ledermøtet i anledning fylkeslagets 65-års jubileum lokallagsarbeidet i bondelaget. Møtet ble avsluttet med en orientering fra Lars Fredrik Stuve i Felleskjøpet om arbeidet i ekspertgruppen for å fremme kornproduksjonen, og orientering om Regionalt miljøprogram (RMP) av ass. Landbruksdirektør hos fylkesmannen Trond Løfsgaard. 26

27 Prosjekt Aktive lokallag Etter årsmøterunden i lokallagene året før, kom styret fram til at det var ønskelig og behov for å sette økt fokus på hvordan fylkeslaget og kontoret kan bistå lokallagene og avlaste dem i deler av lokallagsarbeidet og spesielt fokus på fornekling av informasjons og skjemarbeidet. Derfor ble det avsatt midler i budsjettet 2012 og laget en plan på tiltak. Spørreundersøkelse ble sendt alle lokallagstyrer om dette arbeidet. I prosjektet ble det lagt opp til mediekurs med trening for lokale tillitsvalgte, informasjon om og motivering for å bygge opp tillitsvalgte lokalt, og valgkomitekurs for lokale komiteer. Prosjektet fulgt opp og arbeidet videreført i Lav-energi og klimatiltak i landbruket 3-årig program Prosjektet eies av Akershus bondelag, Romerike Landbruksrådgiving og Hvam videregående skole. Dette er et 3- årig program som hadde 1. driftsår i 2011 etter et forprosjekt i Styringsgruppa for prosjektet hadde 4 møter i Jan Stabbetorp fra Romerike Landbruksrådgiving (RL) er leder i styringsgruppa, Jens Kristian Waaler representerer Akershus Bondelag og Iver Husum Hvam vgs. Prosjektleder er Lars Martin Julseth. Prosjektet er en del av Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2011 Dette er et program som finansieres av Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Oslo o g Akershus. I tillegg støttes prosjektet av Nasjonalt program for klimatiltak i landbruket. 27

28 Målet for satsingen er et landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Midlet er formidling av kunnskap og kompetanse om fornybar energi og klimautfordringer, og å utvikle et kompetansesenter for energi, miljø og klima i Hvam-miljøet. Prosjektet har holdt flere kurs og gjennomført fagdager i samarbeid med andre aktører, blant annet i forbindelse med Landbrukshelga. Det har vært avholdt to fagturer i året som har gått: Bioenergi for folk flest, og Borgeby feltdager. Det har ellers vært arrangert følgende kurs: Fagkveld CTCÅrnes, Energiplanlegging på gården, ECO-Drive Sparsom kjøring, Korn eller gras biff eller bacon, og Bioenergi. Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger Ressurssenteret for eldre landbruksbygg tilbyr gratis rådgivning innen temaet istandsettelse og bruk/ny bruk av eldre landbruksbygninger. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam videregående skole / Agro Utvikling. Prosjektet finansieres av Akershus Fylkeskommune og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Foreløpig tilbys tjenesten for eiere i Oslo og Akershus. -Veiledning på finansordninger og tilskudd -Tilgang til nettverk. Dette får brukerne av oss: -En sparringspartner på næringsutvikling og ny bruk, særlig informasjon om muligheter for tilleggsnæring i landbruket knyttet opp mot istandsetting av gamle hus. Senteret vil også kunne formidle kontakt mellom leverandører av varer og tjenester og markedet knyttet til dette. - Veiledning på istandsetting av eldre landbruksbygninger, og råd om tilpasning av nye bygningsvolum i tun. Vi tilbyr også: -Kurs/foredrag/presentasjoner innenfor temaene: potensiale for næringsutvikling og ny bruk av eldre landbruksbebyggelse, istandsettelse, finansieringsordninger, osv. Ta gjerne kontakt med oss! Telefon: E-post: 28

29 Felles utvalg for Østfold Bondelag og Akershus Bondelag Kornutvalg Kornutvalget har i år bestått av: Jens Kristian Waaler,leder (Akershus), Bjørg Stumberg (Akershus), Kari Wetlesen (Akershus), Jon Are Hersleth (Østfold), Ole Magnus Lillestrand (Østfold), Ole Kraggerud (Østfold) Sekretær forutvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger Det ble avholdt 3 ordinære møter i utvalget i Hovedtemaene har vært uttalelse til jordbruksforhandlingene, kornøkonomi og rullering av RMP. Utvalget har hatt Ole Nikolai Skulberg fra Felleskjøpet på et møte for å fortelle om status for årets kornhøst og utfordringene framover. Det ble arrangert fagmøte om korn i mars på Holstad. Temaet var tørking og lagring av korn. Det startet med omvisning på tørkeanlegg til Ragna Kirkeby og Håkon Huseby før møtet fortsatte på FK Holstad. Der foredro Øivind Juel fra Felleskjøpet om hvordan en kunne oppnå høyest pris på korn, mens Gunnar Schmidt fra Hedmark Landbruksrådgivning snakket om suksesskriterier for tørking og lagring av korn. Arrangementet var i samarbeid med Fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus 29

30 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Miljøutvalget Miljøutvalget har i år bestått av: Sigurd Enger, leder (Akershus), Kristian Prestrud (Akershus), Stig Vormeland (Akershus), Christian Foss (Østfold), Øyvind Brandsrud (Østfold), Jens Anstensrud (Østfold) Sekretær for utvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger Utvalget har avholdt 2 møter i Hovedtema for året har vært rullering av RMP og innspill til jordbruksforhandlingene. Utvalget har fokusert på miljøutfordringene vi har i våre fylker og hvordan vi skal oppnå de forpliktelsene samtidig som vi skal øke matproduksjonen. I tillegg har vi hatt fokus på at økonomien i våre produksjoner skal bli bedre. Grøntutvalget Utvalgets har i arbeidsperioden bestått av: Berit Ullestad, leder (Østfold), Jens A. Kase (Østfold), Hans Forsetlund (Østfold), vara: Sveinung Grimsby (Østfold), Morten Tømte (Akershus), Sigurd Enger (Akershus), Hans Kristian Raanaas (Akershus). Sekretærfunksjonen har vært ivaretatt av Østfold Bondelag ved Une Leirset Tysdal og Karoline Fjeldstad. Utvalget har hatt to møter i arbeidsåret. Utvalget har levert innspill til jordbruksforhandlingene med fokus på grøntnæringen inn til fylkesstyret i Østfold Bondelag og Akershus Bondelag. Innspillet blir også sendt til grøntutvalget i Norges Bondelag. Utvalgsmedlemmene har vært spesielt opptatt av toll, plantevernsituasjonen, rekruttering til næringen, lønnsomheten i næringen, utfordringer i potetproduksjon og avlingsskadeerstatning. 30

31 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Jordbruksforhandlingene UTTALELSE FRA AKERSHUS BONDELAG JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Til grunn for fylkesstyrets uttalelse er innspill fra 20 lokallag hvorav 12 svarte på den elektroniske utgaven, fagutvalgene grønt, korn og miljø og fra landbrukssamvirkets organisasjoner regionalt. Målsetningene i Stortingsmeldingen om norsk mat - og landbruksproduksjon er ambisiøse. Årets jordbruksoppgjør blir første milepel og test på hvordan regjeringen ønsker å nå målsetningene og hvilke virkemidler som en ønsker å bruke. For landbrukets produsenter er det viktig at regjeringen nå konkretiserer hvordan målene om økt matproduksjon skal nås. Bøndene må få bedre forutsigbarhet skal de kunne satse i næringen hvor næringsbetingelsene for øvrig er tøffe nok. Regjeringen må komme med konkrete forslag til rammebetingelser som næringen kan strekke seg etter. Avtalepartene må i samarbeid utarbeide langsiktige planer, prioritere og sette konkrete delmål spesielt for økning av kornproduksjonen i Norge. 1. Prioriterte tiltak Fungerende tollvern og sikring av økt kornproduksjon, må være i fokus i årets forhandlinger. Avtalepartene må sikre at myndighetene bruker handlingsrommet for å gjenskape et fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av landbrukets økonomi i de største og viktigste produksjonene i økende grad måtte tas over budsjettmidler, en lite bærekraftig løsning. For å nå målsettingene om økt matproduksjon må: 1. Handlingsrommet for å sikre et fungerende tollvern utnyttes 2. Kostnadene i næringen reduseres 3. Miljøkrav kontra behovet for økt matproduksjon avklares 4. Rekruttering styrkes 5. Matjorda sikres bedre vern Kornproduksjonen i Norge er grunnsteinen for å øke norsk selvforsyning og norsk matproduksjon. Entydige signaler fra lokallagene i årets innspill er bekymring for hvordan opprettholde og øke kornproduksjonen i Norge. Det er grunnleggende nødvendig å bedre økonomien i denne produksjonen. En ytterligere differensiering mellom produksjonene vil 31

32 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 være høyst urimelig og skadegjørende for om næringen skal klare å øke matproduksjonen som inkluderer økt kornproduksjon. Prioriterte tiltak i årets oppgjør må stimulere til: 1. Bedre kornøkonomi 2. Mer grøfting 3. Bedre tilgangen på investeringskapital 2. Inntektsmuligheter 2.1 Korn Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlingsøkningen går saktere. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. For å ta vårt ansvar for større selvforsyning, må kornproduksjonen i Norge øke bl.a. fordi korn er en forutsetning som innsatsfaktor i de fleste husdyrproduksjoner. For å opprettholde og helst øke den norske kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen. Dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med dekar. Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg, kreves det korn på dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot Dette er ikke forenlig med en fortsatt negativ utvikling i kornproduksjonsøkonomien. SSBs prognose for KPI vekst i 2012 viser en økning på 1,4 %. Kostnadsøkning på innsats faktorer i landbruket forventes vil stige minimum 1,4 %. Dette utgjør ca 1,89 øre pr/kg korn. Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling Totale kostnader Kostnadsvekst, % 1,4 Kostnadsvekst, kroner 6120 Ett årsverk korn/daa 782 Kg/daa 413 Økning i kostnader pr/daa 7,83 Økning i kostnader øre/kg 1,89 Det må kunne stilles krav om at kornbonden skal ha samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og andre grupper reduseres. Gitt en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, gir det en økning i pris på ca 4,50 øre/kg (forutsetter SSB prognose for lønnsvekst 2012 på 3,4 %). Inntektsforskjellen må reduseres med 20 % av inntektsgapet tilsvarende kr som utgjør ca 12 øre/kg. 32

33 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Tabell 2. Forventet inntekstutvikling Gjennomsnittslønn Lønnsvekst, % 3,4 Lønnsvekst kroner 14973,6 Ett årsverk korn, daa 782 Kg/daa 454,2 Økning kr/daa 19,15 Økning øre/kg 4,22 Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell Gjennomsnittslønn andre grupper Gjennomsnittslønn landbruk Gap til andre inntekstgrupper Nivåheving (20 % av inntektsgap) kr Ett årsverk korn/daa 782 Kg/daa 454,2 Økning kr/daa 54,48 Økning øre/kg 11,99 Økte kostnader og inntektsutvikling må i større grad dekkes med økt pris i markedet. For å styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper, må resten av pristillegget gis som tilskudd pr. produsert kg korn. Grunntilskudd Et produksjonsavhengig tilskudd som grunntilskudd, stimulere til produksjon. Det vil føre til økt kompetanse ved at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være i tråd med målsetningen i landbruksmeldingen om økt produksjon på norske ressurser og positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Det må lønne seg å være en dyktig produsent, ikke ha størst mulig areal. Kornprisen må økes med 20 øre/kg hvorav 14 øre på grunntilskudd og 6 øre på målpris. Matkorn Matkornproduksjonen er spydspiss og bærebjelken i kornøkonomien. Produksjonen har høyere kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har. Økte kostnader må dekkes med høyere pris, skal produksjon og volum sikres. Skal det sikres et mer stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris på mathvete og større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010 ble det ingen endring i målprisen for korn, og differansen mellom mat- og fôrkorn også uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde. Endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen. 33

34 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Tabell 4. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete. Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 70 En ekstra soppsprøyting 50 2 kjøringer 30 Ekstra tørking 30 Sum kr/da 180 Kg/daa 454,2 Økt kostnad for mathveteproduksjon, øre/kg 40 Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å sikre differanse matkorn og fôrkorn. 2.2 Proteinvekster Økt innenlands produksjon av protein er viktig for tilgang til norske råvarer i kraftfôr og for en mer robust og bærekraftig plante og kornproduksjon. Proteinvektster er av stor betydning for vekstskifte særlig knyttet til fusarium og mykotoksiner men også andre soppsykdommer. Genmodifiserte (GMO) varer er i dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre tilgangen til GMO frie råvarer. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster. Prisen på oljefrø og erter bør økes med 40 øre/kg. 2.3 Kjøtt og egg Storfekjøtt Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innen landbruksfamilien og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Konsekvensene er at underskuddet i norsk produksjon øker og importen øker. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er bare en liten del av løsningen. Å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med den stigende og etter hvert godt etablerte importen samt en kjedekamp i tøff konkurranse. Storfekjøttproduksjonen må sikres en fremtid i Norge og en langsiktig plan som inkluderer en bedring i total økonomien er helt nødvendig. Svinekjøtt Hittil i avtaleåret er prisene ca 45 øre / kg under målpris. Prognosene sier totalt 60 øre under. Markedsprognosene sier svakt overskudd. I en slik situasjon er det vanskelig å anbefale noen ytterligere økning i prisene. Det er viktig at kostnadsutviklingen er under kontroll samtidig som en sikrer en tilstrekkelig økonomi og framtidstro også i denne næringen Egg Det er viktig at eggprodusentene får styrket økonomien og kontroll spesielt på utviklingen i kraftfôrkostnadene. Egg har de siste årene hatt størst vekst i forbrukerpriser. Det bør være mulig med større dekning av kostnadsøkningen via en prisøkning. 2.4 Melk For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen må en kunne ta dette ut i markedet. Det er derfor viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet fungerer. Avtalepartene må sikre at myndighetene utnytte handlingsrommet for å gjenskape et fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over budsjettmidler. 2.5 Potet og grønnsaker Akershus Bondelag støtter fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus, sine innspill om at det bør være rom for å øke målprisene for potet med 20 øre og for grønt med 7 %. 34

35 Årsmelding Akershus Bondelag Økologiske produkter Skal denne produksjonen øke, er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomhet til bonden. Prisen på økologisk korn må kompensere for mindre avling og mer arbeid. Dette må gjenspeiles i prisen ut til forbruker, og prisene for økologisk korn må derfor økes. Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt pris fra marked 3 Budsjettmidler Landbruksnæringen har flere utfordringer utover å sikre forsvarlig inntektsmuligheter fra markedet. Utfordringer som påvirker total økonomien og som kan være avgjørende rammebetingelser for at matproduksjonen sikres. Endringer i klima samt økt fokus på miljøufordringer i storsamfunnet påvirker hvordan landbruket kan og skal produsere mat, øke matproduksjonen til en økende befolkning og forvalte grunnressursene. 3.1 Grøfting Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting. Det er ikke kornøkonomi til å investere selv i effektive tiltak bl.a. da inntjeningstiden er for lang. I regionen er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for grøftetilskudd ytterligere. Det er helt avgjørende å stimulere til grøfting slik at en oppnår bedre jordstruktur som gjør at avlingspotensialet blir utnyttet. Dette bidrar til økt, mer effektiv og mer miljøvennlig kornproduksjon. Grøftetilskudd Det må derfor innføres et grøftetilskudd. Grøftetilskuddet må dekker 30 % av grøftekostnadene, beregnet ut fra godkjente grøfteplaner. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/dekar. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten tar det om lag 50 år å grøfte 50 % av arealene i Akershus. Nasjonalt prosjekt Det foreslås å etablere et nasjonalt prosjekt knytte til grøfting tilsvarende miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel der kornfylkene er forsøksfylker. Spesielt i områder som har et høyt smittepress i forhold til fusarium er det viktig å gjøre erfaringer med effekt av grøfting i stor skala. Det haster med å komme i gang med grøftetilskudd, maskiner og ekspertise er snart helt fraværende. 3.2 Regionale miljøprogram (RMP) I vårt område er ensidig kornproduksjon hovedproduksjonen. Utfordringer på miljøsiden er forurensing og stor erosjon til vassdragene. Redusert jordarbeiding eller gjenlegg til gras på utsatte arealer er de mest effektive tiltakene som kan iverksettes. Redusert jordarbeiding medfører negative økonomiske konsekvenser for landbruksproduksjonen. For å nå målene om god miljøtilstand i vassdragene er det helt nødvendig at tapt fortjeneste i produksjonen kompenseres og at det finnes attraktive virkemidler for å øke oppslutningen om miljøtiltak i landbruket. De økonomiske rammevilkårene må legges betydelig bedre til rette dersom matproduksjonen og da spesielt korn og matkornmengden, skal øke i henhold til behovet for økt mat samtidig som det stilles økte miljøkrav. Manglende kompensasjon og en dårligere kornøkonomi, vil føre til at flere leier bort jorda. Den totale miljøinnsatsen vil bli skadelidende. Det må lønne 35

36 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 seg både miljømessig og økonomisk å gjøre en miljøinnsats. Det er derfor nødvendig med friske midler til utvidede områder og skjerpede krav i RMP Erosjon til vassdrag Det er stadig framgang i responsen på RMP. Flere og nye prioriterte vassdrag omfattes av tiltakene i RMP og med egne forskrifter. I vassdrag med de sterkeste forskriftene har det vært til dels sterk uro blant bøndene når det opereres med ulike satser i ulike vassdrag og forsterker seg når bøndene erfarer manglende kompensasjon i forhold til avlingstap. Det er helt nødvendig innenfor en begrenset økonomisk ramme å prioritere de tiltakene som har størst effekt. Utregninger gjort av Bioforsk viser at erosjon ved høstpløying er ca 40 ganger høyere i erosjonsklasse 4 enn i erosjonsklasse 1. Det er utfordringer med overgjødsling og erosjon til vassdrag. Dette bør være et hovedfokus i miljøarbeidet. Dersom 45 % av de resterende høstpløyde arealene i klasse 4 blir liggende i stubb vil dette ha like stor effekt som å la hele det resterende areal i erosjonsklasse 1 og 2 (til sammen) ligge i stubb. Tall fra Bioforsk sier at % av avrenningen kommer fra % av arealet. Beiting/ Kulturlandskap 35 % av Norges truede arter er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Gjengroing og mangel av skjøtsel i gamle beiteområder er en trussel for det biologiske mangfoldet og for fremtidig landbruksproduksjon. De økonomiske stimuleringstiltak er begrenset. Dette er en av grunnene til manglende utnyttelse av beite. Beitetilskudd er viktig bidrag til å dekke kostnader for å utnytte beiteressursene. Anslagsvis dekar tidligere jordbruksareal, mye gammelt beiteareal, er i en fase av gjengroing. 12 % av RMP - midlene brukes til tiltak for kulturlandskapet mot i landet forøvrig 30 %. Dette gjør utfordringene ekstra store i tillegg til miljø- og vannkvalitetsproblemene. Tilskudd til kulturlandskap og organisert beitebruk utgjør i fylket beskjedne 3 millioner kroner mens tall fra søknadsrunden 2010 sier kr 6,5 mill., og burde vært betydelig større med tanke på de miljøutfordringene vi har. Vanndirektivet Fortsatt er det kryssende målsetninger og problemstillinger knyttet til miljø kontra behovet for økt matproduksjon. En rekke faktorer rokker ved politiske, juridiske og økonomiske sider ved retten og praktiseringen til det å produsere mat. Det er fortsatt behov for å tydeliggjøre dette ovenfor myndighetene. Norges Bondelag utfordres på å synliggjøre konsekvensene av dette ift matproduksjonen i Norge. Kommunene og miljøforvaltningen presser på for å kunne påvirke disponeringene av RMP midlene. Forslaget om at tiltakene i landbruket skal finansieres med RMP midler, er ikke en selvfølge. For å oppfylle vanndirektivets krav må det sikres friske midler utover dagens avtalemidler og helst på andre budsjetter. 3.3 Ensidig planteproduksjon Mykotoksiner i korn og vekstskifte I de senere årene har man sett sterk økning i mykotoksiner i norsk korn. Akershus er nesten et rent kornfylke. Monokulturer hvor samme planteart dyrkes år etter år, er vanlig. Nå ser vi langsiktige virkninger av en slik driftsform. Vekstskifte og et mer allsidig landbruk bidrar til å sikre mindre sopproblemer som Fusarium som utvikler Mykotoksiner. Skal landbruket 36

37 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det også tilrettelegges for større vekstskifte som inkluderer gras og mer grovfôrbasert husdyrhold. Husdyrgjødsel Det er store ledige spredeareal i Akershus. Gjennomgangen av gjødselforskriften forventes å resultere i langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Det må tilføres midler øremerket til utvidet lagerkapasitet. Pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, må gjøres om til å gjelde for hele landet. Dette er viktig spesielt relevant i Akershus fordi husdyrgjødselspredning på vassdragsnære, erosjonsutsatte områder også er et forurensningsproblem. En slik ordning bør også gjelde utstyr til spredning av biorest fra biogassanlegg på landbruksarealer. 3.4 SMIL- midlene En svært liten andel av SMIL- midlene går til Akershus. Med så små midler som kommunene disponerer, er de ikke i stand til å bøte på miljøutfordringene. Potten må økes kraftig. Det er viktig at overordnede myndigheter signaliserer i sine anbefalinger at en prioriterer bruk at SMIL-midlene i våre områder spesielt til hydrotekniske anlegg men og til gjødsellager, fangdammer og til gjerding. Det må understrekes ovenfor kommunene at midlene må gå til miljøtiltak i regi av den aktive bonde. 3.5 Bioenergi / -gass De økonomiske rammene for utvikling av alternative energikilder bør ligge under Olje- og energidepartementets budsjetter. Bioenergiprogrammet bør få økte rammer. Anlegg for varmesalg og anlegg for produksjon og salg av brensel er prosjekter som bør prioriteres. Arbeidet med bioenergi må intensiveres ytterligere. Rammevilkårene bør utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp fra transport så mye som mulig. Det er bekymringsfullt at tilskudd til uttak av biovirke ikke har utviklet seg i takt med den økende aktiviteten. Med et stadig økende behov for virke, er det nødvendig å opprettholde støtten til skogeier på nivå med det som var i starten For å følge opp klimameldingen og Klimakur 2020 må det gjøres betydelig utviklingsarbeid for oppbygging av kunnskap om biogass, energisparing, alternativ energi og driftsopplegg for klimariktig landbruk. Dette kan gjøres ved å støtte oppbygging av nasjonale pilotsentra for kompetanse og utvikling innen klima /energi, eksempel: lavenergi - klima prosjektet ved Hvam vgs og som eies av næringen selv sammen med fylkeskommunen Miljøavgift Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 60 millioner hvert år. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge. Forskningen må løftes. Derfor bør disse midlene tilbakeføres for bruk til miljøtiltak og forskning for ytterligere forbedringer i plantevernmiddelbruk med tanke på fremtidsrettet bruk 3.7. Forskning Det er viktig at også bonden i enda større grad får mer kunnskap om samspillet og enkeltfaktorenes betydning for kvalitet og miljø i planteproduksjonen. Skal landbruket produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det utvikles og tilrettelegges for større vekstskifte, sikres tilgang på oppdaterte sorter, riktig tilpasning i plantevernbruken, nye dyrkningsteknikk. 37

38 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Mer midler må øremerkes til forskning som fremmer nye gode driftsmetoder for bonden, og det er behov for dokumentasjon på effekten av de ulike klimatiltakene som settes i verk. Formidling Behovet for formidling av nyere forskningsresultater som skal omgjøres til praktisk landbruksproduksjon, er stort. Tilbakemeldinger fra bøndene er at det er stor og lang overgang fra arbeidet i Bioforsk til praktisk landbruk. Innspill fra våre medlemmer er at dette ikke blir ivaretatt godt nok. Det er behov for at større andel av midlene må vris om til formidling. Norsk Landbruksrådgiving og deres regionale enheter er knutepunktet mellom forskning og operativ virke. De har kompetansen til å utføre og tolke praktiske forsøk som kan kvalitetssikre forskningens resultater. Landbruksrådgivingen må få tilgang til større andel midler til å gjøre forsøk som gir bønder kunnskap om jordarbeidingsmetoder, om virkningen av miljøtiltak, utprøving av kornsorter som er motstandsdyktige og tåler klimautfordringene. Miljøveiledning Gratis miljøråd er et vellykket veiledningstilbud til bønder for å gjennomføre gode miljøtiltak på gården. Det gis veiledning i forhold til ordningene i RMP, diskusjon om jordarbeidings praksis, vekstskifte, gjødslingspraksis, sett på muligheter for utbedring av hydrotekniske anlegg og mulighet for å søke støtte til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Dette har vært et frivillig tilbud i sterkt prioriterte områder. Midler til gratis miljøråd bør økes for å nå flere brukere og må utvides til å gjelde de nye vannområdene. Midlene til informasjons- og utviklingstiltak må økes, slik at en også i andre vassdrag/ vannområder får mulighet til å drive utadrettet informasjon og mobiliseringsarbeid i forhold til miljø. 3.8 Økologisk landbruk Økologisk landbruk innebærer en driftsform som bidrar til å nå målsetninger knyttet til miljø og klima. Det er derfor viktig å legge rammebetingelser som fremmer en slik produksjon. Tilgang på husdyrgjødsel I kornproduksjonen og spesielt i Akershus er situasjonen at produsenter som er interessert i økologisk planteproduksjon mangler husdyrgjødsel som begrenser mulighetene. Det må innføres særlige tiltak som bedrer tilgangen på husdyrgjødsel. En mulighet er å forbedre tilskuddsordninger som fremmer husdyrhold i Akershus. Det er knyttet større risiko til økologisk planteproduksjonen, og lønnsomheten er svært variabel. Dette gjør mulig satsing enda mer usikker. Tiltak som fremmer økologisk planteproduksjon er ordninger som fremmer tilgang på husdyrgjødsel, stimulerer til grøfting og motiverer til produksjon av norske proteinråvarer til økologisk kraftfôr 3.9 Grovfôrproduksjon En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere baseres på kraftfôr. Det nyeste er at også dette er trenden i melkeproduksjonen. Grovfôrproduksjonen oppleves å være for dyr og arbeidskrevende enn å kjøpe kraftfôr. Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre dagens - og fremtidig produksjon basert på norske ressurser. Arealtilskuddet på grovfôr Arealgrensen for første tilskuddssats på 250 dekar er en begrensning når man har behov for å øke innsatsfaktorene på fôrsiden. Det er ikke reelt eller logisk at grensen for avkorting er 250 dekar. Første intervallet for arealtilskudd for grovfôr må heves til 400 dekar. Dagens system 38

39 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 virker dessuten konkurransedreiende i forhold til leiejord og korndyrking i kornområdene. Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor å dyrke godt grovfôr. Økonomien i grovfôrproduksjon må styrkes. Et tiltak er å heve intervallgrensene for arealtilskuddet til grovfôr dekar og over 400 dekar 3.10 Avlingsskadeerstatning Beiteskader må inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute må få erstatning ifbm slike skader. Dagens ordning tar ikke hensyn til den betydelige strukturendringen i næringen og står ikke i forhold til de verdiene som står på spill. Dagens kvalitetsbetaling er heller ikke tillagt vekt i forhold til utmåling av erstatning, som kun går på volum. Ordningen bør derfor suppleres med en fondsordning med skattefordel slik at den enkelte bedre kan utjevne inntekter over år. Mange produsenter har imidlertid liten evne til å avsette i fond i en etablerings / investeringsfase og vil bli svært sårbare uten en ordning som tar ned risikoen i den nedre enden. 4. Melk Offentlige krav er økende og krever stadig investeringer og tiltak som belaster den løpende produksjonsøkonomien. Dette gjelder de fleste produksjonene. Tilbakemeldingene fra lagene er å prioritere tilgang til investeringskapital. Dernest høyere drifts og husdyrtilskudd. Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Melkekvoter Det er åpnet for at nyetablering kan skje ved kjøp av kvote i det private markedet, men det koster betydelig mer som gir større kostnad enn ved kjøp i det statlige markedet. Det vil si at få klarer å komme i gang på den måten. Derfor er det et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer. Hovedtyngden av lokalalgene sier også at dette er viktig. Det bør avsettes volum minst på nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg også i vår region. Ved å fremme nyetableringskvote kan dette styrke det lokale fagmiljøet. Styrking av fagmiljø er med på å demme opp for nedgangen i dårligere økonomiske tider. Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkelt foretak er utsatt for et press da økonomien i melkeproduksjonen er generelt dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er investert i nytt og større driftsapparat, er presset stort. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i samdrifter og på enkelt bruk. Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. Økologisk melkeproduksjon Ved å prioritere melkekvote og åpne for nyetableringer av økologisk melkeproduksjon til områder med ensidig planteproduksjon, vil en sikre gjødsel til økologisk kornproduksjon. 39

40 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Økonomien kan forbedres ved å øke arealtilskuddet til denne produksjonen. For å begrense de betydelige kostnadsøkningene på økologisk kraftfôr, må det legges til rette for en prisøkning til norskprodusert økologisk korn framfor å importere dyrere økologisk korn. Det bør gjøres en spesifikk gjennomgang av behovet for kostnadskompensasjon spesielt for økologisk kraftfôr. 5 Kjøtt 5.1 Storfekjøtt Økonomien i produksjonen må styrkes. Det er ikke løsningen at det legges opp til at denne produksjonen i hovedsak skal være en attåtnæring. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammeku. Fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom gården for å kunne brødfø seg. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing ammeku produksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekyr. Intervallet for produksjonstilskudd ammeku må utvides til 1 30 kuer, kuer og over 50. Akershus Bondelag vil understreke behovet for et sentralt virkemiddel som kan bidra til å sikre økonomien i produksjon av storfekjøtt også i sentrale strøk. Distriktstilskuddet på storfekjøtt gjelde for hele Akershus. Slik det fungerer i dag, virker det produksjonshemmende. Skal det bli en økning i produksjonen, forutsetter det bedre priser og bedre lønnsomhet. Tiltak: betydelig bedring i økonomien, utvide intervallene for produksjonstilskudd ammeku; 1-30, og og distriktstilskudd for hele Akershus 5.2 Sau Bedringen i økonomien er nødvendig skal produsentene klare å dekke kostnadsveksten som har vært. I dag ytes det fullt tilskudd kun til sauer over ett år pr Dette fører til at flere velger å fôre utrangerte sauer til januar, for å ta ut tilskuddet med fare for å «fôre billigst mulig» i denne perioden. Å flytte telledato fra 31. desember til april vil føre til at gamle og utrangerte sauer vil bli slaktet om høsten. Eventuelle overfôringslam må slaktes før april. Færre produsenter gjør at fellesoppgaver som fellesbeite og sanking, blir mer og mer arbeidskrevende. Dagens ordning med fellesskapsløsninger i beitebruk må videreføres og styrkes. Øke beitetilskuddet 5.3 Kraftfôrkrevende produksjoner Utfordringen for næringen er at kostnadene øker mer enn inntektene. Kostnadsvekst som ikke kan hentes inn uten tilsvarende prisøkning på produkt, gir uholdbar og ikke bærekraftig økonomi over tid. Utsiktene til fortsatt kostnadsvekst aktualiserer grunntilskudd. Økte priser på korn må i større grad tas ut i markedet gjennom kjøttprisen. En annen faktor av betydning er at kraftfôrbransjen må få kontroll på sine kostnadsøkninger. Det er behov for økt forutsigbarhet både i tilgang og kvalitet på fôrkorn. Det er en utfordring at økte kraffôrkostnader som skal dekkes ved tilsvarende prisnedskrivingsordningen. Det er å forvente at gjennomgangen av fraktordningen for korn og kraftfôr vil gi bedre ordninger. Grunntilskudd kontra prisnedskrivning Dagens ordninger kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene på korn ligger rundt og sågar over norske priser. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere slike situasjoner. Derfor kan det bl.a. være mer formålstjenlig og målrettet å bruke grunntilskudd for kjøtt enn prisnedskrivningstilskudd når økte kraftfôrkostnader skal og må kompenseres. På denne måten vil vi også kunne oppnå at godt grovfôr får økt verdi. 40

41 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Frakt Fraktordningene som skal håndtere merkostnadene på frakt, er sentrale for å kunne opprettholdet den norske landbruksmodellen og distriktsjordbruket. Dette gjelder særskilt kostnader knyttet til korn / kraftfôr og slakt. Det er av avgjørende betydning at en fortsetter arbeidet med å finne ytterligere bedre løsninger for disse kostnadene slik at den norske modellen ikke blir ødelagt. 6. Grønnsaker, frukt og potet Rammevilkårene og inntektspotensialet må styrkes for å styrke næringen. Effektiviserings gevinsten, alternative plantevernmidler og nytt sortsmateriell til å møte kravene, er begrenset. Grøntprodusentene trenger en grunninntekt som er forutsigbar. AK- tilskuddet er en mer forutsigbar inntekt enn mulig målpris. Ved å bedre arealtilskuddet vil produsentene få en større mulighet til å konkurrere på pris. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de norske produsentene, og det vil gi et sikkerhetsnett som vil gjøre at flere tør å satse på økt grønt - og potetproduksjon. Arealgrensene for grønnsaker og bær heves til 100 dekar. Dette vil gi et viktig bidrag til produsentene. Satsen for potet bør økes fra kr 65 til kr 175. Økologisk produksjon Det er viktig å beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet på dagens nivå. Det er behov for økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Satsingen må ligge på distribusjons tiltak. Det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologiske produksjonen blir samstemte. Uholdbar plantevernsituasjon Flere kulturer har de siste årene opplevd at det ikke finnes noen bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere. Utholdende blir det når viktige plantevernmidler forbys, ingen alternativ finnes eller kostnadene øker pga dyrere alternativer. Det må øremerkes midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Det foreslås å avsette 3 millioner av plantevernavgiften til forskning og alternativ plantevernbekjempelse. 6.1 Poteter Manglende tilgang på friskt plantemateriale og friske settepotet, vanskeliggjør en bærekraftig produksjon. Med stadig mer intensiv dyrking øker smittepresset. Behovet for friske settepoteter, og riktige sorter blir enda viktigere. Hastigheten på utviklingen av nye potetsorter er for liten. Avtalepartene må bidra til at det blir fortgang i satsingen på nytt materiale. 7. Birøkt For å sikre en bærekraftig birøkt og honningproduksjon i Norge, er det helt nødvendig at de landbrukspolitiske tiltak rettet mot enkeltbirøkterne styrkes. Deres arbeid for pollenering er av største betydning. Innføring av produksjonstilskudd i 2009 har vært av stor betydning for å sikre produksjonen. Ordningen må videreutvikles for tilskudd pr. kube. Det er viktig for en allsidig jordbruksprodusent at selv om en får tilskudd fra andre ordninger under jordbruksavtalen, må det gis kubetilskudd fra første kube. Det er ennå langt igjen til at årsinntekt for denne produksjonen er på linje med andre produksjoner men satsen på produksjonstilskuddet bør økes. De som driver økologisk 41

42 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 birøkt bør få et ekstra produksjonstilskudd på kr 150,- for å kompensere for økte utgifter og merarbeid. 8. Kapitaltilgang Av virkemidler over jordbruksoppgjøret prioriterer lokallagene i Akershus høyest mer investeringsvirkemidler. Det er et betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske gårdsbruk. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt driftsapparat. Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. 8.1 Investeringspakke Det må tilrettelegges for god og rimelig kapitaltilgang med langsiktige perspektiver. Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10 års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU - midler, større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Fondsavsetning Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Klima- og miljøfond. Investeringsbehovet for klima-/ miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klima- /miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Den skattefrie andelen av utbetalt klima- /miljøfond bør være 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med fondet gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Investeringsfond Et investeringsfond som er et virkemiddel for å sikre driftsapparat for matproduksjonen i Norge. Fondet finansieres fra statsbudsjettet via et tildelingsbrev, med føringer for satsingsområder og er uavhengig av årlige forhandlinger i jordbruksoppgjøret. Et konkret forslag til finansieringskilde er at oljefondet investerer i dette fondet. Det vil gi god og langsiktig avkastning, og det vil komme hele Norge til gode i form av matvaretrygghet og - sikkerhet. Midlene tildeles etter søknader om prosjekter og dekker en prosentandel av investeringskostnaden. Fondet forvaltes av Innovasjon Norge. 8.2 Riktig kostnadsbilde Kostnadsutviklingen på viktige og sentrale innsatsfaktorer stiger, varierer mer og oftere enn før. Dette vanskeliggjør riktig bakgrunnsmateriell for forhandlingene det enkelte år. Det har bl.a. vært vist til korrigering av målprisene året etter, justeringsforhandlinger og ytterligere etterregning av målpris. Slike tiltak for å kompensere det reelle kostnadsbildet, får mulig inntektseffekt først senere år. 42

43 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Bonden har utfordringen det året kostnadene inntreffer og skal betales det året de gjelder. System som legger opp til muligheter for kompensasjon i ettertid, neste år eller sågar året etter, er ikke godt nok. Det gir etterslep som ikke gagner bondens økonomi. Det er av avgjørende betydning at grunnlagsmaterialet, herunder utvalget til referansebrukene, gir et korrekt bilde av virkeligheten slik at man får et oppgjør som sikrer våre krav. Det må tas større hensyn til effekten av mekanismer som tapper næringen for kapital, eks. jordleie, kvoteleie, kvotesalg. Avtalepartene må jobbe for at grunnlagssmaterialet videreutvikles og gir et mest mulig riktigere bilde av situasjonen for bonden. Troverdigheten og tilliten til jordbruksforhandlingene vil ellers bli redusert over tid. 9. Velferdsordninger Av velferdsordningene som ferie og fritid, sykdom og svangerskap, landbruksvikarordningen, tidlig pensjon og HMS tjeneste er tilbakemeldingene noe ulikt fordelt og gjenspeiler nok at bøndene er i ulike stadier i livet. Men det er en vektlegging om å prioritere ferie og fritid samt sykdom og svangerskap. Ferie og fritid Tilskuddet dekker ikke kostnadsutviklingen når en ser på ordningen over flere år. Det vil si at ordningen dekker stadig færre dager. Dette er bekymringsfullt av hensyn til bøndenes helse og totale livskvalitet. Ordningen svekkes ytterligere av at det erlagt opp til forskuttering av utgiftene. Det erfares opp til 1,5 år før en får refundert utgiftene. Tilbakemeldingen fra Landbrukstjenester er at likviditeten blir stadig en større utfordring, avløsning til ferie kuttes ut og til slutt blir det slutt på dyreholdet. Sykdom Det er urimelig at lønnsinntekt utenom gården medfører avkorting av tilskudd ved sykdom og at bonden skal subsidiere avløser på gården i slike tilfeller. Velferdsordningene tilhører grønn boks i WTO systemet og med det er begrensingene mindre for virkemidler og rammevilkår som påvirker helse, trivsel og rekruttering. 10. Jordvern Den nye landbruks- og matmelding legger opp til at matproduksjonen skal øke i takt med en økende befolkning. Skal norsk landbruk klare å produsere nok mat, må matjord få sterkere vern. Dessverre har ikke regjeringen noen nullvisjon for å sikre matjord til forskjell fra nullvisjon for antall trafikkdøde. Avtalepartene må synliggjøre at landbruksmeldingens målsetning tilsier at Norge må ta vare på eksisterende matjord og øke matjordarealet gjennom nydyrking for å holde tritt med den ventede befolkningsveksten. Arbeidet for juridisk vern av matjord må fortsette. 11. Aksjoner Lokallagene stiller opp på aksjoner og fortrinnsvis demonstrasjoner. Franske aksjonsformer og - tilstander gir mest mediadekning innser alle, men alle kvier seg for å gå løs på slike. 43

44 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Regnskap 2012 Balanse Eiendeler Gjeld og Egenkapital Bank disponibelt Egenkapital Bank bundet - BSF midler Årets resultat Sum Bank Egenkapital Avsatt aktive lokallag Avsatt BSF midler Sum Gjeld Sum Eiendeler Sum Gjeld og egenkapital Kommentarer Avsatt aktive lokallag; Prosjektet forlenges et år, og arbeidet som ble startet i 2012 videreføres til Avsatt BSF midler; Midler som ble avsatt ifbm nedleggelsen av A-BSF og avsatt på egen konto hos BSF sentralt men forvaltet av egen arbeidsgruppe i fylkes Bondelaget. BSF sentralt ble fusjonert inn i Studieforbundet Næring og Samfunn i Akershus Bondelag ble bedt om å overta pengene for å sikre oversikt og kontroll. Beløpet er satt på egen konto. 44

45 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Rapport fra samarbeidende organisasjoner Årsmelding Utmarksavdelingen 2012 Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ) ble etablert i 1989 av (i parentes er representanter i styret) Havass skog BA (Petter Asbjørn Aarnæs, leder), Akershus Bondelag (Jens Kristian Waaler, nestleder), Østfold Bondelag (Bjørn Gimming avløst av Marta Irene Mjølnerød), Viken skog BA (Nils Bjørn Vistad ), Østfold Utmarkslag (Mette Berg) og Akershus Grunneierlag (Leif Taaje). Hensikten med arbeidet er å ivareta grunneiernes interesser ved å drive aktiv forvaltning og utvikle næring. Det arbeides med temaene vilt- og fiskeforvaltning, friluftsliv, kulturlandskap og bortfeste av tomter. Utmarksavdelingens budsjett for 2012 var på kr ,-. Kontorsted er Ørje i Havass Skog BA sine lokaler. Ansatte har vært Turid Rikheim (avdelingskontor på Hvam i Nes), Jørn Daltorp, Pål Sindre Svae og Øystein Toverud har vært et veldig aktivt år for Utmarksavdelingen. Det er gitt ut Utmarksmeldinger og gitt informasjon på nettstedet Vi har deltatt på mange årsmøte/møter i lokale utmarkslag i tillegg til lag der vi har spesielle oppdrag. Vi har hjulpet til med ny organisering i Visterflo i Glomma, mens flere lag har fått hjelp til modernisering av vedtektene. Det er vedtatt at fylkesoverbygningene for utmarkslagene i de to fylkene skal endre sine vedtekter til samvirkemodeller. Av næringspolitiske saker er det jobbet mye med rovdyr. Her kan nevnes: Hva kan bli gjort av tiltak for de som har belastningen med et ulverevir? ulvesonen, klage på gaupekvoten i 2012 og elgforvaltning i Linnekleppena-reviret og Aurskog reviret. Vilt Driftsplan er et viktig verktøy for å arbeide riktig med utmarka. I 2012 er vi ferdig med ny bestandsplan for bever i Fredrikstad. Det er rullert driftsplaner i Opsahl (Marker), Ullensaker Grunneierlag og Vestre Berg (Halden). Innenfor viltsektoren for øvrig er det foretatt noe aldersanalyse av elg (Østmarka, RØE m.fl.). I RØE er det foretatt en elgbeitetakst. Vi har utarbeidet elgstatistikk på bakgrunn av sett elg i Oslo og Akershus og noen enkeltanalyser i andre områder. Blant bønder i Østfold har vi kartlagt skadeomfanget fra gås, and og due, samt dagens jakttrykk og organisering av forvaltningen. Vi har også undersøkt ønsker for videre utvikling. Villsvinbestanden har hatt en gunstig vinter i 2011/12. Vi har utarbeidet en informasjonsbrosjyre som ble ferdigstilt våren En informasjonsbrosjyre om jaktmuligheter i Østfold er ferdig. Et jaktlederkurs med 44 deltagere er arrangert. Fisk Det er foretatt elektrisk fiske i tilløpselvene til Store Le. Vi har også samarbeidet med Overbygningen i Glomma om informasjonsbrosjyre om fiske og fiskearter i vassdraget og arbeider med å skaffe mer kunnskap om fiskeressursene, spesielt harr i vassdraget. Kreps Status for edelkrepsen i rødlista ble endret fra hensynskrevende til sterkt truet i november Dessverre fant Utmarksavdelingen signalkreps i søndre deler av Øymarksjøen i juli Fra 2010 har UAØ foretatt et uttynningsfiske av signalkreps i Øymarksjøen og dette 45

46 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 har vi også gjort i Det er kartlagt edelkrepsbestand i noen dammer i Skjeberg, Rokkevassdraget, Leira, Rømua, Nitelva, Rødenessjøen og Hemnessjøen. Det er gjort en omfattende kartlegging av krepsebestanden i Aurskog-Høland i samarbeid med kommunen. Dette er første skritt for å forbedre krepsebestanden i kommunen. UAØ har etter oppdrag fra Mattilsynet hatt ansvar for å drifte 12 burforsøk i Hedmark, Akershus og Østfold for å kartlegge krepsepest. Utmarksavdelingen er dessuten representant for grunneierne i en sentralt oppnevnt arbeidsgruppe for edelkreps. Turisme Begge de to store turismeprosjektene (Fisketurisme og Naturbasert) som UAØ har arbeidet med ble sluttført i I fisketurismeprosjektet som absolutt har vært en suksess. Foran sesongen 2013 er ca 30 fisketurismeprodukter ferdig for salg. Resultatet i 2012 er ca gjestedøgn. I tillegg kommer en del som bare er knyttet til feriehus. I 2012 er det foretatt 12 befaringer i tillegg til 4 potensielle vertskap som har ringt og fått veiledning. I nettverket (75 personer) er det holdt to nettverksmøter. Prosjektet har hatt fokus på felles salgsplattform med svensk side som lanseres i Utmarksavdelingen blir også benyttet i andre landsdeler for å dele sine erfaringer i arbeidet med utvikling av fisketurisme. Vi håper vi også kan følge opp nye vertskap i våre områder i framtiden. Prosjektet naturbasert turisme har i første rekke hatt fokus på å utvikle aktivitetene sykling, vandring og fuglekikking og knytte dette til overnatting på ulike gårdsbruk. I år er de første sykkelturistene kommet til vårt område som resultat av denne satsingen. Sykling er det mest aktuelle tema hos oss som vi ønsker å satse videre på. Det er utviklet en produktstandard og maler for tilrettelegging. Glommaprosjektet er en ny satsing som har fokus på fisketurisme og skal bidra til flere vertskap i Glomma. Østfold Reiseliv har engasjert UAØ i forhold til en satsing på turisme i Tyskland. Tomtefeste: Strasbourg dommen som kom i juni 2012 var en viktig seier for grunneiere som leier bort tomter. Denne saken har hatt hovedfokus i «Bortfestenytt», et tidsskrift med ca 290 abonnenter over hele Norge. I tillegg har vi hjulpet enkeltgrunneiere med regulering av festeavgifter, vurdering av ny festeavgift og inngåelse av nye festekontrakter. Et kurs for tomtefestere om vann og kloakk er blitt arrangert i Moss. Kontrakthjelper er et dataverktøy som UAØ har utviklet som ca 15 grunneiere har kjøpt. Kulturlandskap og plansaker: På grunn av begrenset kapasitet er det kun jobbet med seks tun- og hageplaner og en utomhusplan. En forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder er utarbeida for Fet kommune. Vi har også bistått en grunneier med skisse til bryggeløsning på campingplass. Sekretæransvar: UAØ har hatt sekretærfunksjon i mange lag, hvorav de viktigste er Akershus Grunneierlag og Østfold Utmarkslag. Vi har hatt sekretæransvaret for elgregionen RØE (Romerike Øst elgregion) og for ØRE (Øvre Romerike elgregion) og vi har vært fagkonsulent for Vorma og Storsjøen elgregion. Vi er sekretær for flere overbygninger innen fiskeforvaltning bl.a. Haldenvassdraget, Store Le og Glommavassdraget. 46

47 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Årsmelding Akershus Bygdeungdomslag I arbeidsåret har det skjedd mye spennende i Akershus Bygdeungdomslag. Etter årsmøte 2011 satte fylkesstyret raskt i gang med å finne flinke folk som kunne være med i de ulike nemndene, og i april møttes alle nemndsmedlemmene samt fylkesstyret til nemndshelg. I løpet av denne helga ble det lagt mange spennende planer og satt ambisiøse mål for det kommende året. Det første store arrangementet i ABU etter årsmøte var Vårarrangementet, som denne gangen gikk av stabelen i Aurskog Høland. Lokallaget hadde virkelig stått på for å lage et solid tevlingsarrangement, og det var mange deltakere på de ulike tevlingene. På våren ble det også avholdt en del skolebesøk, i tillegg til at det også ble gjennomført valgkomiteekurs. I juni var det klart for det alltid så populære Sommerstevne til ABU. I år ble stevnet avholdt på Motangen i Blaker, ettersom det var Sørum BU som var arrangør. Stevnet, med navnet «Blakerekspedisjonen» ble en stor suksess med mange deltakere. Tevlinger, liveband, stand up og fint vær gjorde dette til ei minnerik helg. Juli er som vanlig måneden for NBUs Årsmøte. Her sendte ABU en representant fra hvert lokallag, samt fylkesstyret. I forkant av møte hadde ABU nominert Ullensaker BU til prisen «Årets lokallag» som deles ut av NBU hvert år. Og heldigvis var NBU enig med oss, for Ullensaker ble kåret til årets lokallag. Det er en stor ære å motta denne prisen, og her skal vi huske på at alle lokallaga i Akershus har vært med på å bidra til dette. Som vanlig etterfølges NBUs Årsmøte av NBUs Landsstevne. Dette er som alltid årets høydepunkt, og i år var det Hedmark som var vertsfylke. Hele 240 akershusinger tok turen, de fleste med bil, men noen kreative eidsvollinger bygde sin egen flåte og seilte oppover Mjøsa. For Akershus ble stevnet mildt sagt en suksess. Ikke bare var vi mange som skapte liv og røre gjennom hele uka, vi var også ekstremt flinke til å tevle. For da stevnets siste dag kom var det klart at Akershus var stevnets beste tevlingsfylke, og vi kunne derfor ta med oss tevlingspokalen hjem. I august ble det avholdte årsmøter i lokallaga, og i september møttes disse til Høstkurs på Sanner Hotell. I løpet av denne helga gav fylkesstyret de nye lokallagsstyremedlemmene en grundig innføring i styrearbeid, i tillegg til at vi alle ble godt kjent gjennom sosiale aktiviteter. Fylkesstyret følte at vi i år virkelig klarte å heve kvaliteten på kurset, blant annet ble det arrangert «viderekommen»- kurs slik at også de som har vært på veldig mange høstkurs får lært nye ting. Vi håper at høstkurs forsetter å forbedre seg. BU høsten var som alltid svært travel. Lokallagene var flinke til å arrangere spennende aktiviteter, og medlemmene har vært flinke til å delta på aktivitetene. Ås BU arrangerte det årlige Høstarrangementet til ABU, og under aksjonsuka i november var aktivitetsnivået høyt. Et av høstens høydepunkt må være da Akershus knuste Østfold BU under årlige A/Ø- kampen. Desember var som alltid full av tradisjonsarrangementer, så ved årets slutt kunne vi nok en gang se tilbake på et supert BU- år. Medlemstallet i Akershus endte i år på 697 og fylkesstyret håper økningen fortsetter til neste år. I det kommende året vil nok mye av fokuset til Akershus BU være Landsstevne som vi skal arrangere i Vi håper å kunne vise Akershus fra sin beste side gjennom et solid arrangement, og å få til dette er vi avhengig av at alle i Akershus bidrar. Men etter det året vi har sett nå, med så mye engasjert ungdom er vi ikke tvil om at vi skal klare dette. Tina Bjørnvold, leder Akershus Bygdeungdomslag 47

48 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Akershus Bygdekvinnelag. Styret: Jorid Holmsen( leder), Irene Kaupang Tangen( nestleder og hjemmesideansvarlig), Anne Marie Endsjø( sekretær) Irene Furulund( kasserer) Marit Bjerke Tomter(studieleder), Gunvor Hjerpåsen Hol( styremedlem), Ann-Kristin Knudsen( AB-repr.) Maren Clason( ABU repr.), Ellen Klynderud( 1.vara). Styrets arbeidsplan for 2012: Inkluderende og aktive bygdekvinnelag, Ganefart, Nasjonale oppskriftstafett på NBKs nettside, vervingskampanjer, forbruker makt, lokallagsutvikling, webkurs og synlighet. Bygdekvinnelaget åpner bygda et prosjekt for rausere, åpnere og mer inkluderende bygder. Mange lokallag har hatt dette på sin arbeidsplan, de har invitert og samarbeidet mye med voksenopplæringen i de ulike kommuner for å komme i kontakt med kvinner fra andre kulturer. Ganefart er et samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og mattilsynet, innovasjon Norge og Norges Bygdekvinnelag og ble gjennomført for 4gang. Ganefart er konkurransen som premierer bevisst bruk av lokale råvarer og norske mattradisjoner. Beste spisested langs vann og vei i vårt distrikt (Akershus/ Oslo/ Østfold) ble Villa Mat og Mer fra Mysen Nasjonal oppskriftstafett 1.mars mars 2013 Lokallagene i NBK sitter på en kulturskatt. Ingen i kongeriket Norge skilter med våre medlemmers kompetanse på tradisjonsmat. Norges Bygdekvinnelag ønsker å bygge opp en oppskriftsdatabase for tradisjonsmat på nettet og våre medlemmer er med på dugnaden. Vervekampanjen ble gjennomført som åpne møter i sonene, med annonsering i lokalavisene og plakater i nærmiljøet. Dette var en bra synlighet av bygdekvinnelagene og med godt oppmøte. Hjemmesider Webkurs. Lokallagene har hjemmeside, og i 2011 ble det byttet hjemmesideleverandør og det ble gjennomført 3 kurs for lokallagene. Medlemstall. ABK har 1015 medlemmer fordelt på 22 lokallag. I 2012 var det utfordring for flere lag å finne leder, så flere lag har valgt postmottaker. 48

49 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag i Sarpsborg 8-9.juni. Leder med 3 styremedlemmer deltok. Nye vedtekter og politisk plattform og arbeidsplan for ble vedtatt. Avtaler: ABK kjøper tjeneste fra Leira Regnskap BA, og har sekretær i 5% fra Akershus Bondelag. Ellen Thingelstad har også i år ivaretatt denne jobben. Samarbeidsrådet Øst Følgende organisasjoner er medlemmer: Nortura, Felleskjøpet Agri, Tine Meieriet Øst, Landkreditt, Østfold Bondelag, Vestfold Bondelag, Telemark Bondelag, Buskerud Bondelag og Akershus Bondelag (sekretariat) Samarbeidsrådets formål er å: - gjennomføre utadrettet virksomhet for å ivareta landbrukets interesser i regionen. - være et forum for medlemsorganisasjonene hvor landbrukspolitiske utfordringer og samarbeidsoppgaver i regionen drøftes. - arbeide for økt tilslutning til de økonomiske og faglige organisasjonene i landbruket. - ellers bidra til å oppfylle de til enhver tid gjeldende avtalene om regionalt samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og faglagene. Årssamling ble avholdt torsdag 8. februar 2012 på Århus Gård, Skien Leder i arbeidsåret har vært Bente Roer (Nortura), Nestleder har vært Marit Bårnes (Felleskjøpet Agri). Håvard Ringnes (Nortura) og Anne Kari Hedlund (Landkreditt) ble valgt som revisorer, begge for ett år. Prosjekter SØ har som mål å gjennomføre, videreføre og støtte opp om prosjekter som er i tråd med vedtatte retningslinjer. Besøksgård Skoger, Nordgardsetra i Larvik, Dyrsku n i Seljord m.v. er vurdert som viktige bidrag til opplysning om landbruk og matproduksjon. 49

50 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Følgende støtte er gitt til fylkesbondelagene i år: Prosjekter : Østfold: Landbruk på dagsorden Østfold: Samvirkekompetanse i Landbruksskolene Østfold: Samvirke på dagsorden 2012 medlemmer og tillitsvalgte i Østfold Bondelag Akershus: KornCruise Akershus:oppfølging av prosjekt "nye byer" Buskerud: Heldagskurs om landbruket i Buskerud m. befaring Buskerdu: Besøksgård Skoger Vestfold: Nordgardssetra Vestfold: Politikerkontakt Telemark: Dyrskun Seljord Telemark: Open Gard Telemark: Oppfølging av nyvalgte kommune og fylkestingsrepresentanter Sum prosjekter Informasjons- og opplæringstiltak: Østfold: Åpen gård, Slippdager, Landbruksspillet Akershus: kurs for tillitsvalgte, Åpen gård Buskerud: Åpen gård, Eplefestivak.,Åpen Støl Vestfold: Åpen Gård Telemark: Rekruttering Utdanning, Yrkesmesse telemark Sum informasjons- og opplæringstiltak

51 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Lokallagsnavn Leder Telefon E-post Medlemstall 2012/2013 Aker/Oslo Bondelag John-Eirik Telle /384 Vestby Landbrukslag Bjørg Tveit Strøm /217 Kråkstad/Ski Bondelag Kjell Johansen /226 Ås Landbrukslag Anne Grøstad /317 Frogn Bondelag Svein Holsen /141 Nesodden Landbrukslag Håkon Galby /57 Asker/Bærum Bondelag Odd-Einar Hjortnæs /314 Aurskog Bondelag Lars Vegard Borstad /140 N. Høland Landbrukslag Rita Rakstad /140 Ø. Høland Bondelag Simen Heggedal /46 S. Høland Landbrukslag Petter Simonsen /187 Sørum Bondelag Terje Fossen-Hellesjø /219 Frogner Bondelag Ola Brændjord /74 Blaker Bondelag Kåre Færgestad /177 Fet Jordbruksforening Merete Borgen /157 Rælingen Landbrukslag Vigdis Lindmark Smith /64 Enebakk Landbrukslag Thorstein Solberg /173 Lørenskog Landbruksforening Ole Haug /55 Skedsmo Bondelag Stig Ullereng /145 Nittedal/Hakadal Bondelag Elisabeth Rasmussen /122 Gjerdrum Bondelag Ole-Kristian Skallerud /155 Ullensaker Bondelag Lars Halvor Stokstad /368 Nes Landbrukslag Ingar Andersen /491 Eidsvoll Landbruksfor. Bjørn Egil Baadshaug /247 Feiring Landbrukslag Halvor Sjuve /25 Nannestad Bondelag Eli Berven /199 Hurdal Landbrukslag Frank Hoel-Knai /62 51

52 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Samarbeidende regnskapskontor Oversikt over regnskapskontorer tilsluttet Norges Bondelags serviceordning. Lag og kontor Telefon ASKER/BÆRUM GÅRDSREGNSK.LAG Postboks 248, 1372 Asker AURSKOG REGNSKAPSKONTOR AS Aurveien, 1930 Aurskog BLAKER REGNSKAPSKONTOR A/S Svarstadvn. 1, 1925 Blaker B-S REGNSKAP AS Postboks 116, 1941 Bjørkelangen ELLING BJERKE REGNSKAP Askeveien 44, 1430 Ås ERØY REGNSKAP AS Postboks 224, 1401 Ski FENSTAD REGNSKAPSKONTOR AS Droggetoppen 2, 2150 Årnes FET REGNSKAPSKONTOR Postboks 59, 1901 Fetsund FOLLO REGNSKAP BA Postboks 8, 1431 Ås GANSDALEN REGNSKAPSKONTOR Holtedalsvn. 415, 1903 Gan HEIAAS REGNSKAP AS Haugveien 7, 1911 Flateby LEIRA REGNSKAP BA Postboks 2, 2024 Gjerdrum LOMMEDALEN REGNSKAP & SERVICE AS Postboks 13, 1350 Lommedalen NANNESTAD REGNSKAPSLAG BA Pb. 27, 2030 Nannestad RS REGNSKAP AS Postboks 31, 2024 Gjerdrum SIGMA REGNSKAP AS Postboks 63, 1960 Løken

53 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 SKEDSMO REGNSKAPSKONTOR AS Pb 135, 2020 Skedsmokorset THORSHAUG REGNSKAP Heidi Thorshaug Bjørke VESTBY REGNSKAPSKONTOR A/S Klevervn. 3, 1540 Vestby VORMA ØKONOMI OG REGNSKAP BA Sparebankgården, 2150 Årnes avd. Eidsvoll: Pb 53, 2081 Eidsvoll

54 Årsmelding Akershus Bondelag 2012 Samarbeidsadvokater Akershus Bondelags samarbeidsadvokater er: Advokatfirma Orwall & Co., Pb Vika, 0110 Oslo. Tlf: E-post: Advokatfirmaet Bjerknes Wahl-Larsen ANS, Kronprinsensgt. 5, 0251 Oslo Tlf: E-post: Advokatfirma Lund & Co DA. Pb 1148 Sentrum, 0104 Oslo Tlf: E-post: Advokatfirma Seland DA. PB OSLO E-Post: Fylkeskontoret Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 C, 5. etasje, Oslo. Postadresse: PB 9369 Grønland, 0135 Oslo Tlf Telefaks: Akershus Bondelag/Bondelagets Servicekontor AS, avd. Akershus E-post: Hjemmeside: Organisasjonssjef Toril Wikesland, / E-post: Førstekonsulent Hanne Eriksen, tlf E-post: Sekretær (95 %) Ellen Thingelstad, tlf E-post: Akershus Bygdekvinnelag Sekretær (5 %) Ellen Thingelstad, tlf (se over) E-post: 54

55 Årsmelding Akershus Bondelag

Årsmelding Akershus Bondelag 2013

Årsmelding Akershus Bondelag 2013 Innhold HILSEN FRA LEDER... 2 PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2013-2014... 3 STYRET... 3 REPRESENTASJON OG UTVALG 2013-2014.... 5 AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2013.... 9 AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG

Detaljer

Telefon. Årsmøteutsendingene møtte også på styremøte (Sivert Moen, Kristine Ek Brattset, Helge Idar Bjerkset, Stein Outzen)

Telefon. Årsmøteutsendingene møtte også på styremøte (Sivert Moen, Kristine Ek Brattset, Helge Idar Bjerkset, Stein Outzen) 1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 03.06.2013 Vår dato: 07.06.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Kongensgt. 30, 7012 Trondheim Telefon Sak 12/01678

Detaljer

Årsmelding Og Regnskap 2013

Årsmelding Og Regnskap 2013 Årsmelding Og Regnskap 2013 Årsmelding og Regnskap 2014 2 Innhold HILSEN FRA LEDER... 4 PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2014-2015... 5 REPRESENTASJON OG UTVALG 2014 2015... 7 AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL

Detaljer

I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag. 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend

I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag. 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BERGEN BONDELAG 2015 I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend Saksliste: 1. Åpning

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR EIDSBERG BONDELAG 2011 2012

ÅRSBERETNING FOR EIDSBERG BONDELAG 2011 2012 ÅRSBERETNING FOR EIDSBERG BONDELAG 2011 2012 Styret i Eidsberg bondelag har i dette arbeidsåret bestått av : Leder: Nestleder/leder av skoleutvalg: Sekretær: Kasserer: Studieleder: Leder av aktivitetskomité:

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Telefon. 1/2013 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjent Ny orienteringssak: Beredskap og krisehåndtering ved dyretragedier

Telefon. 1/2013 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjent Ny orienteringssak: Beredskap og krisehåndtering ved dyretragedier 1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato 19.-20 02.2013 Vår dato: 27.02.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested General Hotell, Helgelandsmoen Telefon Sak 12/01670

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Saksliste årsmøte i Verdal landbrukslag 2014

Saksliste årsmøte i Verdal landbrukslag 2014 Saksliste årsmøte i Verdal landbrukslag 2014 Tid og sted: Ørens meieri, fredag 31. oktober kl. 19.00 Sakliste: 1) Åpning ved leder 2) Godkjenning av innkalling og sakliste 3) Valg av møteleder 4) Valg

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Årsmøteprotokoll 2012

Årsmøteprotokoll 2012 Årsmøteprotokoll 2012 Årsmøte ble holdt den 10 mars klokken 1300 på Stathelle servicesenter i Bamble og det var 47 medlemmer til stede derav 44 med stemmerett. Styreleder Svein Eriksen ønsket velkommen.

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste.

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. 3. Valg av 2 til sammen med møteleder å underskrive protokollen. Valg av 2 personer til tellekorps. 4.

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen!

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen! Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving Torsdag 5. mars kl. 19.00, Grønt Fagsenter Hvam - Din mulighet til å påvirke! Før selve årsmøtet blir det et foredrag om : Landskap i endring v/oskar

Detaljer

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: NBU kontoret, Oslo Dato og tid: Fredag 4. april, kl 09:30 til 18:30 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud, Kari Geitle Nesthus,

Detaljer

Referat fra årsmøte på Rødberg 21.02.15 Buskerud Sau og Geit

Referat fra årsmøte på Rødberg 21.02.15 Buskerud Sau og Geit Referat fra årsmøte på Rødberg 21.02.15 Buskerud Sau og Geit Leder Tor Grøthe ønsket velkommen til årsmøte for 2014 og leste opp leders tale fra årsmeldingen. Sak 1. Konstituering - Opprop Det var i alt

Detaljer

Denne innkalling går direkte til utsendingene. De som IKKE kan møte må varsle sin lokallagsleder og/eller vararepresentant!

Denne innkalling går direkte til utsendingene. De som IKKE kan møte må varsle sin lokallagsleder og/eller vararepresentant! Innkalling til fylkesårsmøte 2015 Steinkjer 15.01.2015 Det kalles med dette inn til fylkesårsmøte for Senterpartiet i Nord-Trøndelag. Årsmøtet holdes på Quality hotel Grand Steinkjer / Steinkjer rådhus

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010

Møteprotokoll. Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010 1 Møteprotokoll Utvalg: Vannregionutvalget Møtested: Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo Dato: 24. august 2010 Deltakere: Kommuner Aremark kommune Asker kommune Aurskog-Høland kommune Bærum kommune Eidsvoll

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Årsrapport Hvam Agro Utvikling 2011

Årsrapport Hvam Agro Utvikling 2011 Årsrapport Hvam Agro Utvikling 2011 Akershus fylkeskommune opprettet fom 01.01.2011 en enhet i tilknytning til Hvam vgs som skal ivareta Akershus fylkeskommunens ansvar for rekruttering, likestilling og

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN.

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. Til stede med stemmerett: Are Olimb, UF-Asker & Bærum Børre Heggenhaugen,

Detaljer

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag Pr februar 2011 Vi får Norge til å gro! Fylkesstyret 2010-2011 Kjell A Sølverød, leder Tone Edland, nestleder Synne Vahl Rogn Olav S. Nordbø Jon Midtbø Borghild

Detaljer

28. februar i Skjeestua i Stokke. Antall fremmøtte: 38 stemmeberettigede medlemmer, 48 deltagere totalt. Ordfører Kristian Hotvedt ledet møtet.

28. februar i Skjeestua i Stokke. Antall fremmøtte: 38 stemmeberettigede medlemmer, 48 deltagere totalt. Ordfører Kristian Hotvedt ledet møtet. TS:29.02.12 Årsmøtereferat 28. februar i Skjeestua i Stokke. Antall fremmøtte: 38 stemmeberettigede medlemmer, 48 deltagere totalt. Ordfører Kristian Hotvedt ledet møtet. Årsmøtesaker: 1. Godkjenning av

Detaljer

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsmøtereferat 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Møtereferat Emne Side 2 av 6 Møtenr. Årsmøtereferat Tekna Kristiansund avdeling Dato Kl. Sted 29.01.2009 19.00 Dødeladen Café & Kultursted

Detaljer

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Styrets sammensetning Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Skolekontakt/Studieleder/Dugnadsleder: Verveansvarlig / El-verkskontakt: Representant i viltnemda:

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Utarbeidet av Åse Berit Valle Til Årsmøte 2012. Kopi til

Utarbeidet av Åse Berit Valle Til Årsmøte 2012. Kopi til Norges Bondelag Utarbeidet av Åse Berit Valle Til Årsmøte 2012 Innstilling Vår dato Revisjon Vår referanse 08.05.2012 11/01199-67 Kopi til Valgnemndas innstilling til Norges Bondelags årsmøte 2012 Oversikt

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

De som IKKE kan møte må varsle sin lokallagsleder og/eller vararepresentant!

De som IKKE kan møte må varsle sin lokallagsleder og/eller vararepresentant! Innkalling til fylkesårsmøte 2014 Steinkjer 15.01.2014 Det kalles med dette inn til fylkesårsmøte for Senterpartiet i Nord-Trøndelag. Årsmøtet holdes på Quality airport hotel Værnes, Stjørdal, fredag 7.

Detaljer

PROTOKOLL SAKSLISTE 0002/05 EIENDOMSSKATT: OPPNEVNING AV SKATTETAKSTNEMDER.

PROTOKOLL SAKSLISTE 0002/05 EIENDOMSSKATT: OPPNEVNING AV SKATTETAKSTNEMDER. GRAN KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 09.02.2005 Tid: 1700-1900 Forfall: Marianne Fuglesang (H) Pål Eriksen (AP) Tor Kittelsrud (AP) Varamedlemmer: forfall Gunn Seigerud (H) Anne Lene

Detaljer

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing region 2 Møteprotokoll

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing region 2 Møteprotokoll Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing region 2 Møteprotokoll Utvalg: Årsmøte for interkommunalt utvalg mot akutt forurensning region 2 Møtested: Olavsgaard hotell, Skjetten Dato: Tid: 10:00 Medlemmer

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Hva skjer i Norges Bondelag Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Arbeidsgruppene mot jordbruksoppgjøret Norges Bondelags forskningsstrategi GodtBondevett.no Inn på tunet Tørre å spørre Bønder støtter bønder Malawiprosjektet

Detaljer

Studieforbundet næring og samfunn

Studieforbundet næring og samfunn Studieforbundet næring og samfunn VEDTEKTER Vedtatt på konstituerende årsmøte 7.11.2011 og på årsmøtet 23.5.2012 1 Navn og organisasjon... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 a) Medlemskap...

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

Sak 12/01670 Som medlemmer møtte: Torunn Hovde, Per Liahagen, Lars Hallvard Wetterstad, Signe Ø.R Dahlen (til 14:00)

Sak 12/01670 Som medlemmer møtte: Torunn Hovde, Per Liahagen, Lars Hallvard Wetterstad, Signe Ø.R Dahlen (til 14:00) 1 av 7 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato 23.04.2013 Vår dato: 29.04.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested Kartverksveien 7 Telefon Sak 12/01670 Som medlemmer møtte:,,

Detaljer

Protokoll Tekna Oslo avdelings Generalforsamling 2006 Ingeniørenes Hus, 29. mars kl 1800

Protokoll Tekna Oslo avdelings Generalforsamling 2006 Ingeniørenes Hus, 29. mars kl 1800 Protokoll Tekna Oslo avdelings Generalforsamling 2006 Ingeniørenes Hus, 29. mars kl 1800 1. Åpning av møtet Oslo avdelings leder, Trond Haider, ønsket velkommen. Møtet var innen gjeldende frister annonsert

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG Innkalling til fylkesårsmøte 2011 Det kalles med dette inn til fylkesårsmøte for Senterpartiet i Nord-Trøndelag Årsmøtet holdes på Quality Grand Hotel / Steinkjer rådhus fredag 18. - lørdag 19. februar

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Referat fra rådsmøte i Regionalpark Haldenkanalen

Referat fra rådsmøte i Regionalpark Haldenkanalen Sendeliste Ørje 2015-05-29 Referat fra rådsmøte i Regionalpark Haldenkanalen Tid: fredag 29. mai 2015 kl. 09.00 12.00 Sted: Rømskog Spa Til stede: Politisk representant Næringslivsrepresentant Akershus

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld.

Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld. Sted: Scandic Asker Hotell Teknisk arrangør: Oslo&Akershus Fylkeslag Tilstede: Se egen liste Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag

Detaljer

PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA-seminar 13.09.2011 Anita Borge prosjektleder PURA Hensikten med seminaret: få et kritisk og konstruktivt blikk på hva vi skal ha fokus

Detaljer

Protokoll: LANDSMØTET 2013

Protokoll: LANDSMØTET 2013 Protokoll: LANDSMØTET 2013 Tid: Sted: Lørdag 26. oktober 2013 Lillestrøm, Thon Hotel Arena Sak 1. Sak 2. Valg av dirigent, referent og stemmekorps Forslag dirigent: Trond Berget Forslag referent: Karin

Detaljer

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer:

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer: ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Eidene Røde Kors senter, 29. januar 2011 Til stede: 27 personer tilstede, hvorav 19 stemmeberettigede (kun en stemme per familiemedlemsskap). Møteleder: Liv Torill H. Rensvold Referent:

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Årsberetning 2014 Romerike Landbruksrådgiving (RL)

Årsberetning 2014 Romerike Landbruksrådgiving (RL) Årsberetning 2014 Romerike Landbruksrådgiving (RL) Organisasjon Romerike Landbruksrådgivings styre har bestått av: Håvard Ringnes, Ullensaker (leder) Varamedlemmer: Sverre Haga, Nannestad (nestleder) Anders

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014

Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014 Distriktenes energllorenlng Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014 Sted og dato: På Wadahl hotell på Gålå onsdag 28. mai kl. 11.30 Styret vedtok følgende dagsorden for årsmøtet:

Detaljer

Årsmøte i Representantskapet i Norsk teaterråd. Oslo, 1.-2. juni 2013. P r o t o k o l l

Årsmøte i Representantskapet i Norsk teaterråd. Oslo, 1.-2. juni 2013. P r o t o k o l l Årsmøte i Representantskapet i Norsk teaterråd Oslo, 1.-2. juni 2013 P r o t o k o l l SAK 1 ÅPNING Ved ordfører i Representantskapet i Norsk teaterråd, Lise Sveine. SAK 2 KONSTITUERING Ordfører Lise Sveine

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Velkommen til Landbrukshelg! -Årets viktigste samlingssted for faglig og sosial påfyll!

Velkommen til Landbrukshelg! -Årets viktigste samlingssted for faglig og sosial påfyll! Velkommen til Landbrukshelg! -Årets viktigste samlingssted for faglig og sosial påfyll! - Hvor: Rømskog SPA og Resort - Når: 28.-29. 01.2012 - Hva: Landbrukshelg er et flerkurskonsept, der det arrangeres

Detaljer

PROTOKOLL GENERALFORSAMLINGEN SAMFUNNSHUSET PÅ SKEDSMOKORSET BA. Samfunnshuset, tirsdag 21. april 2009, kl. 19.00

PROTOKOLL GENERALFORSAMLINGEN SAMFUNNSHUSET PÅ SKEDSMOKORSET BA. Samfunnshuset, tirsdag 21. april 2009, kl. 19.00 PROTOKOLL GENERALFORSAMLINGEN SAMFUNNSHUSET PÅ SKEDSMOKORSET BA Samfunnshuset, tirsdag 21. april 2009, kl. 19.00 1. Konstituering 1. Styreleder Bente Skulstad Austrått ønsket velkommen og holdt en kort

Detaljer

Protokoll 2013. Årsmøte i Mental Helse Oslo

Protokoll 2013. Årsmøte i Mental Helse Oslo Protokoll 2013 Årsmøte i Mental Helse Oslo DATO / TID: 23. april 2013 kl 18 21:30 STED: Radisson SAS Blu Nydalen FREMMØTTE: Med stemmerett: 20, 19 fra sak 10 Sak 1: Åpning / konstituering Jørund Schwach

Detaljer

Sak 14/00048 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Borgny Kjølstad Grande, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen, Erik Melting

Sak 14/00048 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Borgny Kjølstad Grande, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen, Erik Melting 1 av 8 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 30.04.2014 Vår dato: 02.05.2014 Møtetid 10:00-15:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Steinkjer Telefon Sak 14/00048 Som

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike. Velkommen ombord m/s Crown Seaways

Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike. Velkommen ombord m/s Crown Seaways Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike Velkommen ombord m/s Crown Seaways Timeplan Program for Københavnstur 9-11. mars 2012 Dato Tid Aktivitet 9. mars 16:00 Seneste oppmøte Vippetangen, Oslo 17:00 Avgang

Detaljer

HEDMARK ÅRSMØTE. 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel. Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings regionsamarbeid

HEDMARK ÅRSMØTE. 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel. Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings regionsamarbeid HEDMARK ÅRSMØTE 2. februar 2014 kl. 12.00 Savalen Hotel DAGSORDEN: Sak 1: Konstituering Sak 2: Årsberetning 2013 Sak 3: Sak 4: Sak 5: Regnskap 2013 og revisjonsberetning Orientering om Norsk Fosterhjemsforenings

Detaljer

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2014 I MYRE BK 24.02.15

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2014 I MYRE BK 24.02.15 Tilstede på årsmøtet; Johnny Åsen, Johannes Pedersen, Kjell Bråthen, Fritz Johnsen, Asbjørn Pettersen, Fredrik Olsen, Erling Berg, Jarle Fredheim, Hassan Karlsen, Karl M Melkeraaen, Jarle Meløy, Jarle

Detaljer

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 1 Norsk Osteoporoseforening Dato 19. mai 2011 Vår ref: 538 /Sak. nr 1.2 PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 Norsk osteoporoseforening gjennomførte ordinært årsmøte i Bergen 29. april 2011 kl.

Detaljer

Troms VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014. Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad

Troms VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014. Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014 Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad Saksliste Sak 1 Konstituering av årsmøte 2014 Sak 2 Aktuelle saker fra Skolelederforbundet v/forbundsleder Solveig Hvidsten

Detaljer

ÅSPOSTEN. 12. Mai 2014 Organ for Ås Senterparti Nr. 1/2014

ÅSPOSTEN. 12. Mai 2014 Organ for Ås Senterparti Nr. 1/2014 ÅSPOSTEN 12. Mai 2014 Organ for Ås Senterparti Nr. 1/2014 Gode Senterpartivenner, Nytt styre kom så vidt i gang før nyttår. Med noe nytt og noe gammelt er sammensetningen som opplistet nederst på sida.

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

HOVEDSAK: ETABLERING AV FRILYNT AKERSHUS

HOVEDSAK: ETABLERING AV FRILYNT AKERSHUS INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROMERIKE UNGDOMSFORBUND (1909 2014) HOVEDSAK: ETABLERING AV FRILYNT AKERSHUS Dato: Tirsdag 25. februar 2014 kl. 19.00 Sted: Strømsveien 62, Strømmen, hos Akershus barne- og ungdomsråd

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Vedtekter for Larvik Husflidslag

Vedtekter for Larvik Husflidslag Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet

Detaljer

Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike. Velkommen om bord på Pearl Seaways

Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike. Velkommen om bord på Pearl Seaways Velkommen til årsmøte! Avdeling Romerike Velkommen om bord på Pearl Seaways Timeplan Program for Københavnstur 4-6. februar 2011 Dato Tid Aktivitet 4. februar 16:00 Seneste oppmøte Vippetangen, Oslo 17:00

Detaljer

Årsberetning 2012 2013 Mental Helse Akershus

Årsberetning 2012 2013 Mental Helse Akershus Årsberetning 2012 2013 Mental Helse Akershus Mental Helse er ett av i alt 19 fylkeslag i Mental Helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Vår erfaringskompetanse innenfor psykisk helse

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG. SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS

ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG. SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS 10 medlemmer var til stede. Sittende leder Bjørg Width ønsket alle hjertelig velkommen. Bjørg orienterte om innkallingen

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll Utvalg: Årsmøte for interkommunalt utvalg mot akutt forurensning region 2 Møtested: Olavsgaard hotell, Skjetten Dato: Tid: 10:00 Medlemmer som møtte:

Detaljer

Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro!

Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro! Lokallagsarbeid Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro! Arbeidsmåter i lokallaget Lokalt arbeidsorgan 3 ledd i NB Engasjement positivt miljø god møteplass Sosialt felleskap kultur!

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer