Årsmelding Og Regnskap 2013

Transkript

1 Årsmelding Og Regnskap 2013 Årsmelding og Regnskap 2014

2 2

3 Innhold HILSEN FRA LEDER... 4 PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE REPRESENTASJON OG UTVALG AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG FELLES UTVALG FOR ØSTFOLD OG AKERSHUS JORDBRUKSFORHANDLINGENE REGNSKAP RAPPORTER FRA SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER ÅRSMELDING FOR UTMARKSAVDELINGEN ÅRSMELDING FOR AKERSHUS BYGDEUNGDOMSLAG ÅRSMELDING FOR AKERSHUS BYGDEKVINNELAG ÅRSRAPPORT SAMARBEIDSRÅDET ØST (SØ) SAMARBEIDENDE REGNSKAPSKONTOR, ADVOKATER OG TAKSTMENN LOKALLAGSLEDERE MED KONTAKTINFORMASJON OG MEDLEMSTALL FYLKESKONTORET Forsidebilder: - Det store hovedbildet er fra stormarkeringen i Oslo ifbm bruddet. (foto Akershus Bondelag) - Øverst til høyre er årsmøteutsendingene fra Akershus på årsmøtet i Norges Bondelag. (foto Akershus Bondelag) - Nederst til høyre er fra vardebrenning ved E6 i Eidsvoll ved avslutning av fase to i aksjonene etter bruddet i jordbruksforhandlingene. (foto Amund Dønnum, Eidsvoll Landbruksforening) 3

4 HILSEN FRA LEDER Ny politisk kurs Vi har nå hatt en sesong under en landbruksminister fra Fremskrittspartiet. Sylvi Listhaug har markert seg og kastet opp en del baller som ikke er landet. Mye av den landbrukspolitikken vi kjenner skal gjennomgås og det skal letes etter andre måter å gjøre ting på. Jeg tenker her på utredninger som går på forenkling, markedsregulering, klimaendringer og regioninndeling når det gjelder mjølkekvoter. Forslaget om å fjerne konsesjonsloven har også vært på høring. Disse arbeidene er i gang og det blir spennende å se hvordan det ender. I det hele så syns jeg at det har vært mye fokus på landbruk og matproduksjon i året som har gått. I mange sammenhenger har landbruket kommet bra ut av disse debattene. Vi har mange med oss i vårt syn på landbrukspolitikken, og det er gledelig at opposisjonspartiene på Stortinget er opptatt av landbruk. De endringer vi har fått er ikke de mest dramatiske sjøl om bortfall av arveavgift og muligheten til å skrive opp verdier ved eiendomsoverdragelse slo ugunstig ut for oss bønder. Det samme gjelder dieselavgiften som ble økt. Det blir nok mer dramatisk for landbrukspolitikken hvis en gjør noe med mjølkeregionene og markedsreguleringen. Kornets viktighet I Norsk landbruk er det viktig at vi innordner oss slik at vi tar hele landet i bruk. Dette skjønte man også på 70-tallet. Da ble kanaliseringspolitikken innført. I hovedsak går det på at en skal dyrke mest mulig korn der det er mulig, og legge til rette for mjølkeproduksjon der gras omtrent er det eneste en kan dyrke. Regjeringen doblet mjølkekvoten i Spørsmålet jeg stiller er hvor i Norge skal vi ha så store fjøs? Svaret tror jeg er i de områdene en har mye areal å ta av. Derfor er det viktig at kornøkonomien forbedres slik at den produksjonen holdes oppe. Det er viktig å få fram denne sammenhengen slik at vi ikke ender med en form for rekanalisering. Vi skal selvfølgelig ha mjølkeproduksjon i Akershus. Det jeg ønsker å få fram er at for å ha matproduksjon i hele landet så er det viktig at vi dyrker mye korn på Østlandet. Kornavlingene i 2014 var gode, og det var etterlengtet. Årene før har vært mindre bra. I gjennomsnitt for de siste årene har både kornavlingene pr daa og kornarealet gått ned. Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen og næringa i Akershus er bekymret for det. Derfor fikk Akershus Bondelag en utfordring fra Partnerskapet i Akershus om å se på hvordan vi kan snu dette. Det har endt opp med at vi nå har startet opp et 3-årig prosjekt hvor vi skal jobbe med å få all aktuell kunnskap ut til bonden slik at hver enkelt av oss skal bli bedre. Vi har gått sammen med Østfold og det er i korte trekk slik at det er bondelagene som er prosjekteiere og har ledelsen, mens det er landbruksrådgivningen som har det faglige ansvaret. Befolkningsveksten Akershus er et fylke som mange vil bo i. Det vil komme mange flyttende hit de neste årene hvis en skal tro på prognosene som foreligger. For landbruket er det både fordeler og ulemper med det. Fordelene med å drive landbruk nært mye folk er at vi har et marked for våre produkter rett utenfor gården. Det gir oss noen muligheter innen dette med kortreist mat, og produkter rett fra bonden. Det er fokus på det i dagens samfunn, og dette må vi utnytte. Det er derfor gledelig at det er interesse i Akershus for å dyrke mer grønnsaker, frukt og bær. Dette er produksjoner som kan omsettes direkte til forbrukeren. Ulempen med befolkningsveksten er presset som blir på matjorda. Dette er en utfordring som vi har på vår agenda. Heldigvis er det flere enn oss bøndene som er bekymret for dette. Vi er glade for at det på slutten av 2014 ble dratt i gang en jordvernallianse i Akershus. Vi må ha fokus på dette og vi må fortelle våre politikere at jordvern er helt nødvendig. Globalt er også befolkningsveksten stor, og den er større enn veksten i matproduksjon. Denne utviklingen er viktig å få fram. I tillegg til dette så gjør også de antatte klimaendringene at matproduksjonen vil gå ned globalt. Det er ikke sikkert de vil gå ned hos oss, men de vil gjøre det enda viktigere at vi produserer mat i Norge. 4

5 PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE Styret Leder: Sigurd Enger Adr.: Moe, 1960 LØKEN Tlf: , mob: E-post: Nestleder: Jens Thori Kogstad Adr.: Kogstad 24, 2022 GJERDRUM Tlf: E-post: Styremedlem: Anne-Kristin Rolstad Adr.: Rolstad Gård, 2170 Fenstad Tlf: E-post: Styremedlem: Ann- Kristin Knudsen Adr.: Erikstadveien 321, 1555 SON Tlf: E-post: Styremedlem: Stina Mehus Adr: Vestbyveien 190, 1440 Drøbak Tlf: E-post: 5

6 ABK representant: Eve-Winding Sørensen Adr.: Lyvegen 30, 1920 Sørumsand Tlf: E-post: ABU representant: Marthe Bogstad Adr.: Randby, Ramby gutua 25, 2040 KLØFTA Tlf: E-post: 1. vara: Terje Gulbrand Romsaas Adr.: Sulerud Gård, Asakvn. 338, 1923 Sørum Tlf.: E-post: 2. vara: Øyvind Kjølberg Adr.: Tønnum Garder, Topperveien 111, 1540 Vestby Tlf.: E-post: 3. vara: Tron Erik Hovind Adr.: Hovinvegen 6, 2067 Jessheim Tlf.: E-post: 6

7 REPRESENTASJON OG UTVALG Utsendinger til årsmøtet i Norges Bondelag 2014: Stina Mehus, Frogn Jens Thori Kogstad, Gjerdrum Terje Romsaas, Sørum Øyvind Kjølberg, Vestby Svein Stubberud, Vestby Anne Kristin Rolstad, Nes Ann-Kristin Knudsen, Vestby Terje Fossen-Hellesjø, Sørum Petter Simonsen, Søndre Høland Sigurd Enger (som fylkesleder) Observatør: Toril Wikesland (som org. sjef) Regionansvarlig Øvre Romerike : Anne - Kristin Rolstad, Nes Nedre Romerike: Jens Thori Kogstad, / Terje Gulbrand Romsaas, Follo og Vest : Ann- Kristin Knudsen, / Stina Mehus Fagansvar innen styret Miljø / klima Korn Husdyr Grønt Jordvern HMS Kompetanse Åpen gård Inn på tunet Næringsutvikling Matkultur Øko Sigurd Enger Sigurd Enger Jens Thori Kogstad Terje Romsaas Ann-Kristin Knudsen Ann-Kristin Knudsen Jens Thori Kogstad Anne-Kristin Rolstad Anne-Kristi-Rolstad Stina Mehus / Anne-Kristin Rolstad Stina Mehus Stina Mehus Medlem av Akershus Bygdekvinnelags styre: Ann-Kristin Knudsen Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Ann-Kristin Knudsen Medlem av Akershus Bygdeungdomslags styre: Sigurd Enger, vara: Jens Thori Kogstad Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag: Sigurd Enger, vara: Jens Thori Kogstad Representant til Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus Sigurd Enger, vara: Ann Kristin Knudsen 7

8 Representant til Åpen Gård i Oslo og Akershus: Anne-Kristin Rolstad Representant til Beredskapsgruppe: Fylkeslederen og org. sjef Samrådingsutvalget med Gjensidige: Fylkesleder og org. sjef Representant til Regiongruppa for Landbrukets HMS - tjeneste i Akershus (er delt i 2 regioner innen LHMS) Ann - Kristin Knudsen - Sør Lars Halvor Stokstad, regiongruppe Nord Ann - Kristin Knudsen er representant fra fylkesstyret Utsendinger til årsmøtet i Samarbeidsrådet Øst: Fylkesleder, nestleder og organisasjonssjef Felles fagutvalg for Korn og Miljø, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Akershus: Sigurd Enger (leder) Bjørg Pedersen Stumberg Kristian Prestrud Vara: Stig Vormeland og Øyvind Kjølberg Østfold: Svend Arild Uvaag (nestleder) Ole Magnus Lillestrand Inger Nina Foss Vara: Øivind Brandsrud Sekretær: Anders Klaseie, Akershus Felles fagutvalg for grønt, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Akershus: Terje Romsaas, fylkesstyret Morten Tømte Hans Kristian Raanaas Østfold: Berit Ullestad (leder) Roy Hasle Stina Aarsland Sveinung Grimsby (vara) Sekretær: Camilla Grefsli, Østfold Inn på tunet Akershus (Akershus Bondelag er støttemedlem) Anne-Kristin Rolstad Regional Matkultur Akershus Østfold (Akershus Bondelag er støttemedlem) Stina Mehus 8

9 Representanter til Rådgivende utvalg for etterutdanningsutvalget i Akershus (RLK midlene som innstilles fra Agro Utvikling) Jens Thori Kogstad Fylkesmannen i Oslo og Akershus RBU / RNP: Anne-Kristin Rolstad / Stina Mehus Representant til partnerskapet Fylkesleder og nestleder, og fagansvarlig ved behov Representant til styret i Stiftelsen Smebøls Landbrukslegat Odd Einar Hjortnæs A BSF arbeidsgruppe Fylkesleder Representant i Markarådet Stina Mehus, vara: Per P. Jahr Vannområdeprosjektene Representant i MORSA-prosjektet (Vannsjø - / Hobølvassdraget) Temagruppe landbruk: Kristian Prestrud Representant i Leiravassdraget Styringsgruppe: Jens Thori Kogstad Temagruppe landbruk: Einar Korvald Representant i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen Styringsgruppen: Tom Wetlesen Temagruppe landbruk: Erling Endsjø Representant i Haldenvassdraget Styringsgruppe: Sigurd Enger Temagruppe landbruk: Stig Vormeland Representant i vannområde Øyeren Faggruppe landbruk: inntil en lokal er valgt fungerer Anders Klaseie Representant i Mjøsa - prosjektet Referansegruppe: Morten Tømte Representant i Hurdalsvassdraget / Vorma Referansegruppe: Morten Tømte 9

10 10

11 AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Årsmøtet i Akershus Bondelag ble avholdt 13. mars 2014, Marikollen kulturstue, Rælingen. Møtet ble satt kl Sak 1. Åpning Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs ønsket velkommen og gav ordet til møteleder Petter Simonsen. Årsmøtet sang Bondesangen. Ordfører i Rælingen, Øyvind Sand, hilste årsmøtet velkommen til kommunen. Leder i Rælingen landbrukslag Vigdis Smith hilste fra laget og fortalte fra landbruk i kommunen. Sak 2. Navneopprop Organisasjonssjefen foretok oppropet. Fra 24 lokallag møtte 48 representanter. Fra fylkesstyret var 7 representanter til stede hvorav 1 representant fra Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag. I tillegg møtte 1 utsending fra Akershus Bygdeungdomslag og 1 fra Norges Bondelag. Sammen med møteleder var det ved opprop totalt 56 stemmeberettigede. I tillegg var innbudte gjester og ansatte til stede. Totalt var det 71 deltagere på årsmøtet. Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble gjennomgått. Møteleder foreslo at møtet avholdes som åpent med anledning til å lukke underveis. Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. Årsmøtet avholdes som åpent med anledning til å lukke møtet underveis. Sak 4. Valg av representanter til å underskrive protokollen og av tellekorps. Vedtak Elin Slette og Kjell Johansen velges til å underskrive protokollen. Tellekorps: Ståhle Bakstad (ansvarlig), Hans Flaen, Ola Hytjan og Kjetil Fagerlund. Sankekorps: Tellekorpset Sak 5. Leders tale Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs holdt sin tale til årsmøtet. Sak 6. Prioriterte saker i Bondelaget 2014 / 15 Styremedlem i Norges Bondelag Bjørn Gimming orienterte om Bondelagets prioriterte oppgaver kommende arbeidsår. I Generaldebatten deltok: Øyvind Kjølberg, Frank Hoel Knai, Harald Ringstad, Ole Kristian Skallerud, Marit Gauterud, Morten Vollset, Stein Are Lie, Terje Romsaas, Kåre Færgestad, Lars Halvor Stokstad, Ruth Birkeland, Morten Ingvaldsen, Vigdis Smith, Brita Skallerud, Bjørg Tveit Strøm, Terje Fossen Hellesjø, Bjørn Baadshaug, Jan Stabbetorp, Brita Skallerud, Frode Fallet, Øyvind Kjølberg, Eve Winding Sørensen, Marthe Bokstad, Bjørn Gimming og Odd Einar Hjortnæs. 11

12 I kjølvann av generaldebatten, og for å sikre en sammenheng mellom debatten og arbeidet som styret har planlagt, ble arbeidsplanen for Akershus Bondelag gjennomgått av nestleder Sigurd Enger. Vedtak: Leders tale og innlegg fra Norges Bondelag med etterfølgende debatt tas til etterretning. Arbeidsplanen for kommende arbeidsår godkjennes. Sak 7. Årsmelding 2013 og regnskap 2013 Fylkesstyremedlem Anne Kristin Rolstad gikk igjennom årsmeldingen for 2013, og organisasjonssjef Toril Wikesland tok for seg regnskap Vedtak Årsmelding 2013 godkjennes, og regnskap 2013 tas til orientering. Sak 8. Budsjett 2014 Fylkesstyremedlem Jens Thori Kogstad la fram styrets forslag til budsjett I debatten deltok: Bjørn Baadshaug, Terje Fossen Hellesjø og Odd Einar Hjortnæs. Vedtak Årsmøtet gir sin tilslutning til styrets forslag til budsjett Sak 9. Valg i henhold til Norges Bondelags lover Leder i valgkomiteen, Jon Gunnar Weng la fram valgkomiteens innstilling. 47 stemmeberettigede var til stede da valget startet. 1. Leder: Sigurd Enger, Nordre Høland For 1 år: 47 stemmer 0 blank 0 forkastet 47 stemmeberettigede 2. Styremedlemmer: Ann Kristin Knudsen, Vestby For 2 år 46 stemmer 1 blank 0 forkastet 47 stemmeberettigede Stina Mehus, Frogn For 2 år 47 stemmer 1 blank forkastet 47 Stemmeberettigede 3. Vararepresentanter: 1. Terje Romsaas, Sørum For 1 år 2. Øyvind Kjølberg, Vestby For 1 år 3. Tron Erik Hovind, Ullensaker For 1 år Vararepresentantene ble valgt ved akklamasjon. 12

13 4. Nestleder (velges blant styremedlemmene): Jens Thori Kogstad, Gjerdrum For 1 år Nestleder ble valgt ved akklamasjon. 5. Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte For 2 år Stina Mehus, Frogn Jens Thori Kogstad, Gjerdrum Terje Romsaas, Sørum Øyvind Kjølberg, Vestby Utsendingene ble valgt ved akklamasjon. Representanter ikke på valg: Svein Stubberud, Vestby Anne Kristin Rolstad, Nes Ann-Kristin Knudsen, Vestby Terje Fossen-Hellesjø, Sørum Petter Simonsen, Søndre Høland Fylkesleder møter i tillegg. 6. Vararepresentanter i nummerorden For 1 år 1. Kåre Færgestad, Blaker 2. Elin Slette, Enebakk 3. Anders Klaseie, Eidsvoll 4. Håkon Røed, Ås 5. Bjørn Egil Baadshaug, Eidsvoll 6. Bjørg Tveit Strøm, Vestby 7. Marit Gauterud, Frogner 8. Hans Flaen, Sørum 9. Toril Wikesland, Sørum Vararepresentantene for årsmøteutsendingene ble valgt ved akklamasjon. 7.Vararepresentant for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags representantskap: Ann Kristin Knudsen, Vestby. Valgt ved akklamasjon 8. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon 9. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag: Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon 13

14 10. Aksjonsutvalg: Fylkesstyret. Valgt ved akklamasjon 11. Fast representasjon i andre organisasjoner og utvalg: Fordeles innen styret. Valgt ved akklamasjon 12. Møteleder, årsmøtet 2015: Svein Stubberud, Vestby. Vara: Petter Simonsen, Søndre Høland Valgt ved akklamasjon 13. Valgkomité 2014/2015: 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år. Medlemmer: Valgkrets 1: Mina Mjærum Johansen, Kråkstad/Ski Valgkrets 3: Tore Furuseth, Ullensaker Valgkrets 5: Ingunn Solaas, Fet Ikke på valg: Medlemmer: Valgkrets 2: Håkon Røed, Ås Valgkrets 4: Amund Sandholt, Eidsvoll Valgkrets 6: Pål M. Mjåland, Nordre Høland Valgkrets 7: Elisabeth Rasmussen, Nittedal/Hakadal Personlige varamedlemmer: Ole Oddvar Grasdalen, Vestby Jan Rune Buskenes, Nes Ole Haug, Lørenskog Personlige varamedlemmer: Thorleif Dahl, Frogn Halvor Sjuve, Feiring Stine Strand, Søndre Høland Anne Sophie Aaby, Asker Valgkomitéleder: Håkon Røed, Ås Leder, medlemmer og personlige varamedlemmer ble valgt ved akklamasjon. Sak 10. Vedtak Godtgjørelse til styre og utvalg Valgkomiteens innstilling er å følge Norges Bondelags satser. Årsmøtet godkjenner valgkomiteens forslag om å følge Norges Bondelag sine satser. 14

15 Utdeling av Akershus Bondelags Stå på pris 2013 Fylkesleder Odd Einar Hjortnæs delte ut prisen som består av et tinnkrus og et diplom. Årets Stå på pris gikk til Øyvind Kjølberg, Vestby. Øyvind fikk prisen for sitt utrettelige arbeid for å verne ett av de mest produktive jordbruksarealene i Akershus mot nedbygging, Dehli jordet i Vestby også kalt IKEA jordet. Han har evnet å kommunisere et komplisert budskap over lang tid, har benyttet og opparbeidet et betydelig nettverk, jobbet direkte mot 3, hvis ikke 4 statsråder, vært en god organisator, vært i inngrep på alle nivåer i Bondelagets organisasjon både lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt og har hele veien holdt et høyt saklig og faglig nivå. Utdeling av Årets lokallag 2013 Fylkesleder Odd Einar Hjortnæs overrakte prisen til Sørum Bondelag. Prisen besto i et diplom og blomster. Laget fikk utmerkelsen som årets lokallag for gjennom flere år å ha bygget kunnskap hos lokalpolitikerne om hva landbruket står for og hva det representerer i form av verdiskaping. De har arrangert gode åpne møter, synliggjort verdiskapingen i næringen, etablert kontakt og blitt med i næringsrådet, engasjert seg i næringsutvikling, har satt preg på Bondelagets aksjoner og er alltid positive når hovedorganisasjonen trenger noen bønder i byen. 15

16 AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG 2014 Styrets arbeid Det er avholdt 10 styremøter. Styret har behandlet 38 protokollførte saker samt orienteringsog referatsaker. Enkelte av sakene er tatt opp flere ganger. Styremøtene er i hovedsak holdt i kontorets møtelokaler. Styremøtet i september var hos Ole Egge på Moer Gård, Ås, hvor styret også fikk en omvisning og orientering om Norwegian Antibodies som fikk BU prisen for Akershus 2013 og vant den nasjonale BU prisen til Innovasjon Norge i Oppfølging av arbeidet i det utvidede partnerskapet med fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, har styret hatt mye fokus på. Spesielt ifbm. med utarbeidelse av den regionale næringsplanen, som skal gjelde for 3 år, og som skal følges opp med årlige handlingsplaner med føringer for disponering av BU midlene. Det må bli større synergieffekter og tydeligere resultatoppnåelse for de offentlige midlene. I kjølvannet av dette arbeidet har styret prioritert satsingsområdene korn, grovfôr /beite, grønt og bygdenæringer. Politikerarbeidet etter Stortingsvalget 2013 har hatt stor oppmerksomhet i organisasjonen. Styremedlemmer og administrasjonen har hatt møter og dialog med NHO, LO, NNN, politiske fylkespartier og deltatt på fylkesårsmøtene i Høyre, Sp og Venstre. Da statsministeren besøkte Akershus sammen med landbruksministeren i begynnelsen av september tok Akershus Bondelag initiativ til å møte dem. Dessverre var det ikke ønskelig, ei heller ikke da landbruksministeren igjen kom på besøk i slutten av måneden, og i oktober besøkte landbruket i Oslo. De hadde bestemt at landbrukets fagorganisasjoner ikke skulle inviteres, verken til turene eller møtepunkter underveis. Da media fanget opp saken var Akershus Bondelag og respektive lokallagsledere forberedt og tilgjengelig for kommentarer. Det var positivt at statsminister og statsråd besøkte Akershus for å lære mer om landbruket i vår region, men underlig at de ikke ville møte hovedorganisasjonen for næringen med tanke på å få mer innblikk i de utfordringer næringen står ovenfor. I dette arbeidet var det nyttig å ha ekstra ressurser på kommunikasjonsarbeidet. Det gjaldt også i saken om høring om endring av konsesjonsloven hvor Akershus Bondelag fikk leserinnlegg i mange lokalaviser, nasjonale aviser som Finansavisen og at fylkesutvalget i Fylkeskommunen snudde i sin behandling av saken og vedtok at de ville beholde loven. Medlemmer fra styret har vært til stede på årsmøtene i alle 26 lokallagene. Medlemstallet ved årets slutt var 4 942, en økning på 51 medlemmer fra året før. Regionmøter I januar ble det holdt fire regionmøter. Alle styremedlemmene i regionen ble invitert, i tillegg møtte regionansvarlig i fylkesstyret sammen med fylkesleder og en fra fylkeskontoret. Tema på regionmøtene var jordbruksoppgjøret 2014, oppdatering på det som skjer i lokallagene og innledende diskusjon om strategi mot kommune- og fylkestingsvalg Stormøte Felles korn- og miljøutvalg i Akershus og Østfold Bondelag arrangerer årlig et stormøte. Stormøtet 2014 var i Ås 4. februar med tema: Landbrukspolitikken i støpesskjeen. I hvilken retning bærer det? 190 landbruksinteresserte deltakere møtte opp for å høre hva politikerne ville med norsk landbrukspolitikk. Det var et innledningsforedrag om klima v/ Svein Guldal, etterfulgt av politiske innledninger og paneldebatt. I panelet satt Olav Moe (KrF), Knut Storberget (Ap), Pål Farstad (V), og Charlotte Spurkeland (H). 16

17 Landbrukshelga Hele 163 deltagere fant veien til Hurdalsjøen Hotel og Landbrukshelga Det ble holdt ni kurs på årets Landbrukshelg, Akershus Bondelag arrangerte kurs i Eierskifte, kurs for Unge Bønder og Landbrukspolitisk kurs. Flest deltagere var det på bondelagets Unge Bønder kurs, der 33 ungdom var på plass for å få en innføring i livet som ung bonde. Landbrukshelga startet lørdag med en felles samling for alle deltakerne. Leder i Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnæs sto for den offisielle åpningen av arrangementet, før det ble foredrag fra forskningsdirektør Nils Vagstad og ernæringsfysiolog Lise von Krogh. Kampanje før jordbruksforhandlingene Kampanjens hovedbudskap var å vise frem norske bønder og hva vi bidrar med. Det ble en oppfølging av fjorårets bondevennkampanje, på nettsiden Bondevenn.no ble forskjellige bønder vist frem, og folk ble gitt mulighet til å framsnakke landbruket og dele dette på sosiale medier. Emneknaggen #norgetrengerbonden befestet seg godt etter kampanjen. Akershus Bondelag stilte opp på nasjonal markering foran Stortinget, der ble det servert frokost og holdt appeller. Lokallagene hadde også forskjellige lokale markeringer. 17 Bildet viser Lars Vegard Borstad og Petter Simonsen som sammen med Stig Vormeland kjørte rundt og leverte personlig hilsen med egg og budskap til alle 37 kommunestyrepolitikerne i Aurskog- Høland kommune. Jordbruksforhandlingene 2014 var første året med jordbruksforhandlinger etter regjeringsskiftet i Landbruksnæringen hadde som utgangspunkt å få til en avtale og mente å vise vilje til å diskutere ulike løsninger for en framtidsrettet og bærekraftig norsk matproduksjon. Men staten viste marginal forhandlingsvilje. Derfor valgte landbruksnæringen å bryte jordbruksforhandlingene. Regjeringen la opp til et alvorlig angrep på distriktsjordbruket og familiebrukene som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon. I tilbudet prioriterte regjeringen noen få store bruk på bekostning av storparten av bøndene. Blant annet ville minst tre av fire melkeprodusenter og ammekuprodusenter komme dårligere ut enn det gjennomsnittet staten selv har lagt opp til i sitt tilbud. Kun 10 % av kornbøndene fikk økte inntektsmuligheter. Staten tilbød bøndene en inntektsvekst som var langt lavere enn andre grupper, og som vil øke inntektsavstanden ytterligere. Bruddet ble kraftig markert og en rask oppsummering må vel være at bøndene i stor grad vant kampen i media. Aksjonene etter bruddet var delt i tre faser. Fase en var spontanaksjoner rundt om i landet. Her var lokallagene flinke til å gjøre ulike punktmarkeringer. Bønder fra Akershus var også raskt på plass i Oslo, og fikk stor oppmerksomhet. Fase to var koordinert til samme tid over hele landet, og var todelt. Det startet med en eggblokade for å ramme

18 eggforsyningen. Dessverre viste det seg å være mye mer egg på lager ute i butikkene enn vi greide å tømme. Uansett fikk aksjonen god oppmerksomhet. Siste del av fase to var en felles positiv markering. Markeringen gikk ut på å dele ut mat og skape en ramme for positiv dialog med forbrukerne. Dagen ble avsluttet med vardebrenning på godt synlige plasser over hele landet. Fase tre var en stor bondemønstring i Oslo. Ca 5000 bønder fra hele landet møtte opp, Akershus var veldig godt representert. Det var oppmøte i landbrukets hus, før felles avgang med tog igjennom Oslo som endte opp utenfor Stortinget. Utenfor Stortinget var det musikk og appeller fra våre egne, sympatisører og fra de vi var i brudd med, Regjeringen. Været var flott, og stemningen på topp denne dagen. Aksjonen i Oslo var svært vellykket, med god oppmerksomhet i media. Bilder fra aktiviteter i Akershus ifbm. bruddet: Fra blokaden av Cardinal Foods på Ski Fra matutdeling på Lillestrøm 18 Fra såkornutdeling i Vestby

19 Over: Fra matutdeling i Eidsvoll. Disse er det best å ta i med tang! Venstre begge: Fra matutdeling på Jessheim. Venstre øverst: Einar Korvald i dialog med FRP ordfører Harald Espelund. Venstre nederst: Sauene er med til byen, politikerne kan lage maten selv Spontantaksjon utenfor rådhuset i Eidsvoll Sigurd og Toril på stormarkering i Oslo er fornøyd med positivt oppslag i VG! Se også to av forsidebildene som er fra bruddet. Stormarkering utenfor Stortinget og vardebrenning ved E6 i Eidsvoll. 19

20 Samling for lokallagsstyrer og årsmøteutsendinger Årets møte var på Grønt Fagsenter Hvam. Årsmøteutsendingene møttes fra kl.17, tema var aktuelle saker for årsmøtet og da særlig tema Akershus ønsket å løfte i generaldebatten. Fra kl.19 var lokallagene med. Tema var oppsummering av jordbruksforhandlingene med brudd og politisk arbeid frem mot valget Kristin Ianssen fra styret og forhandlingsutvalget i Norges Bondelag deltok med innlegg på møtet. Arealarbeidet Det blir mye fokus på areal og jordvern i Akershus Bondelag. Det er fordi vi holder til i et enormt pressområde. I tillegg til de vanlige rulleringene av kommuneplaner, og forskjellige konkrete saker ute i kommunene ble 2014 preget av arbeidet med ny Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Vi har jobbet godt og systematisk med denne planen. Akershus Bondelag spilte inn forslag i innspillsfasen høsten 2013, og har videre utviklet og fulgt opp dette med innspill til utkast til høringsforslag høsten Fylkesstyret og flere av lokallagene har også deltatt på høringsmøter i regi av plansamarbeidet Oslo/Akershus. Planen er svært omfattende, vi har derfor valgt å fokusere på noen hovedbudskap. Kort oppsummert er Akershus Bondelags budskap slik: 1. Regional arealplanlegging er bra 2. Matjorda må tas vare på der den er. 3. Utbygging av prioriterte vekstområder er greit, men da må det fortettes innenfor en fastsatt grønn grense som går ved dagens byggegrense. 4. Når det er fullt innenfor disse grønne grensene må det bygges på nye steder. Dette kan være helt nye byer med egne kollektivknutepunkt, eller bygget på fastmark i tilknytning til prioritert vekstområde, med pendelbuss til nærmeste kollektivknutepunkt. Skisse ny regional plan. I løpet av 2015 skal planen vedtas. Da får lokallagene en stor jobb med å følge opp kommunenes implementering av den regionale planen. Akershus Bondelag følger planen tett videre med politisk påvirkning, høringssvar og mediearbeid med et mål om å løfte saken i den kommende valgkampen. For å sikre lokal forankring, kunne fange opp alle lokale saker, og avlaste fylkesleddet er det etablert en ordning med arealansvarlig i alle lokallag. Det er veldig viktig at alle lokallag har en egen ressursperson for å følge med på det som skjer på areal i kommunen. I 2014 har det også blitt opprettet en jordvernallianse i Akershus. Dette er vi veldig fornøyd med, og håper at det vil føre til at saken står høyere på dagsorden også i andre fora enn våre egne. 20

21 Lokallag og samarbeidende organisasjoner jobber med areal Åpen Gård 2014 var et stort Åpen Gård år for Akershus. Det var Åpen Gård på fem gårder og vi hadde over 7000 besøkende til sammen! I Eidsvoll var det satset ekstra i jubileumsåret for grunnloven, og på tross av til dels kraftig regn kom det 2500 besøkende. Arrangementet ble åpnet av Knut Storberget. I Skedsmo fikk deltakerne oppleve kalving på direkten, det ble det satt stor pris på fra de besøkende. Både i Ullensaker og i Aker og Bærum var det 2000 fornøyde besøkende, som fikk oppleve hopping i høyet og kontakt med dyra. Bildetekst: Øverst: Hopping i høyet på Åpen Gård! Nederst: Ingen ting å utsette på denne velkomsten! 21

22 Ledermøtet Ledermøtet er en årlig samling for lokallagsledere og samarbeidende organisasjoner møttes ca 65 engasjerte deltakere på Hurdalsjøen hotell. På fredag hadde vi besøk av lederen for hovedutvalget for plan næring og miljø i Akershus Fylkeskommune, Solveig Schytz (V), for å snakke om regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Det ble også en gjennomgang av hvordan Akershus Bondelag ønsker å gripe an saken ved nyansatt rådgiver på fylkeskontoret, Anders Klaseie. Etter lunsj fikk vi en innledning om muligheter og utfordringer ved dagens politikk for landbruksnæringa i Akershus ved stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H), før Kristin Ianssen fra styret i Norges Bondelag snakket om det neste arbeidsåret i bondelaget. På ettermiddagen var det regionvis gruppearbeid med tema areal, og politisk arbeid mot valget På kvelden var det middag med utdeling av bondelagspins til nye lokallagsledere. Lørdagen gikk med på å presentere de forskjellige satsingsområdene i Akershus Bondelag. Det enkelte styremedlem presenterte sitt saksområde, dette fikk vi veldig gode tilbakemeldinger på da det medførte at lokallagene ble bedre kjent med fylkesstyremedlemmene og deres saker. Ledermøtet ble avsluttet av et inspirerende foredrag ved ansvarlig for den lokale matfestivalen, Brød og Sirkus, på Årnes, Ola Olsen fra kulturavdelingen i Nes kommune. Solveig Schytz var en av de som holdt innlegg på ledermøtet. 22

23 Kornprogrammet Akershus og Østfold Bondelag har gått sammen om å søke om et treårig prosjekt for å øke kornproduksjonen i fylkene. Søknad ble sendt til Fylkesmennene og fylkeskommunen i begge fylker, samt Innovasjon Norge og Statens Landbruksforvaltning sommeren Vi har høsten 2014 fått innvilget midler fra begge Fylkesmennene og fra fylkeskommunene. Prosjektet ledes administrativt av Akershus Bondelag, felles korn- og miljøutvalg er prosjektgruppa og felles AU i begge fylker er styringsgruppe. Prosjektet skal være praktisk rettet mot bonden. Norsk Landbruksrådgiving SørØst og Romerike Landbruksrådgiving skal stå for det meste av det faglige innholdet. Andelslandbruk Det første andelslandbruket Akershus Bondelag er involvert i er nå etablert på Ås. Konseptet innebærer at forbrukere tegner seg som andelseiere og involveres i produksjon, innhøsting og beslutninger om driften. Det arrangeres dugnader, sosiale og faglige arrangementer. Andelslandbruk er et positivt tiltak for oss bønder. Det bidrar til å spre kunnskap om hvor maten kommer fra og det bidrar til økt bevissthet og flere alliansepartnere i forhold til jordvern. Andelslandbruk er dessuten et godt omdømmebyggende tiltak og det representerer en ny inntektsmulighet i landbruket. Akershus Bondelag skal ikke drive andelslandbruk, men vi ønsker å ta initiativ til flere etableringer. Stina Mehus, styret Akershus Bondelag, presenterer noen av produktene som kan komme fra andelslandbruk. Konsesjonsloven Regjeringa sendte forslag om å oppheve konsesjonsloven høsten Dette mener Akershus Bondelag er meget uklokt. Vi satte i sving våre ressurser for å påvirke denne høringsprosessen. Vi sendte høringssvar, skrev leserinnlegg som fikk bra tilslag, skrev brev til politikere, og tok opp saken i møte med utvalg for næring, plan og miljø i Akershus Fylkeskommune. En viktig seier for oss er at fylkeskommunens politikere vedtok at de ikke støtter regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven. Saken vil komme til politisk behandling i stortinget i løpet av 2015, og er slik sett enda ikke avgjort. Leserinnlegg om konsesjonsloven, av fylkesleder i Akershus Bondelag, på trykk i Finansavisen! 23

24 Grønt Et satsningsområde for Akershus Bondelag og det regionale partnerskapet er økt satsing på grøntproduksjon i vårt fylke. Dette er viktig fordi vi driver landbruk nært de største markedene, det gir økt verdiskaping og omdømmebygging. Les mer om aktiviteter i grøntsatsingen i avsnittet om felles grøntutvalg for Akershus og Østfold. Per Fredrik Saxebøl ser store muligheter for bærdyrking i Østfold og Akershus Grovfôr / beite Et satsningsområde for Akershus Bondelag og det regionale partnerskapet er økt beiting og flere grovfôretende dyr for bedre å utnytte ressursene i fylket. Som et ledd i dette har Akershus blitt koblet på som en femte region i Hedmarks storfekjøttsatsing.vi vil se mer til dette i Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger ble etablert i Formålet med senteret er å gi rådgivning om istandsetting, vedlikehold, tilskudd og næringsutvikling til eiere av den eldre bygningsmassen i landbruket. En leder og to konsulenter med fagkompetanse innen bygningsvern er tilknyttet senteret. I prosjektets 2 første år er det gjort 200 befaringer, som innebærer konkrete råd om istandsetting, informasjon om tilskudd til bevaringsverdige bygg og anlegg, og diskusjon om fremtidig bruk av bygningene. Ca 1/3 av disse har gått videre med konkrete tiltak og igangsetting, og senteret får mange hyggelige tilbakemeldinger fra bønder som benytter seg av tilbudet. Senteret har vært prosjektbasert fra , og jobber nå for en permanent drift i fremtiden. Prosjekteier er Akershus Bondelag, Hvam Videregående skole og Fortidsminneforeningen. Bidragsytere er Riksantikvaren, fylkeskommunene og Fylkesmannen i Akershus, Østfold og Hedmark. FELLES UTVALG FOR ØSTFOLD OG AKERSHUS Korn- og miljøutvalg Felles kornutvalg og miljøutvalg for Akershus og Østfold Bondelag ble fra arbeidsåret 2014 slått sammen til et felles Korn- og miljøutvalg. Bakgrunnen for dette var at man så at mange av de samme sakene ble behandlet i disse utvalgene. Sekretariatsfunksjonen innehas av Akershus Bondelag. 24

25 Utvalget har hatt tre ordinære møter i Hovedtema har vært uttalelse til jordbruksforhandlingene, arrangere stormøtet og sette i gang kornprogrammet Korn- og miljøutvalgene var arrangør av stormøtet i Ås 4. februar med tema: Landbrukspolitikken i støpesskjeen. I hvilken retning bærer det? Korn- og miljøutvalget har i år bestått av Sigurd Enger (leder) (AB), Svend Arild Uvaag (ØB), Ole Magnus Lillestrand (ØB), Inger Nina Foss (ØB), Bjørg P. Stumberg (AB), og Øivind Brandsrud (ØB), Stig Vormeland (AB), Øivind Kjølberg (AB) har vært vara. Felles fagutvalg på Grønt Østfold Bondelag har felles fagutvalg med Akershus Bondelag på fagområde grønt. Sekretariatsfunksjonen innehas av Østfold Bondelag. Grøntutvalget har hatt fire arbeidsmøter i løpet av 2014, alle med ulike fagrelaterte temaer. Utvalget har også levert innspill til jordbruksforhandlingene. I april ble det avholdt fagmøte for nye, potensielle frukt- og grøntprodusenter på Solhuset, Slitu, med meget god oppslutning. I desember ble det arrangert møte i regi av Landbruksrådgivningen og Bondelaget med potet som tema. På nyåret i 2015 er det planlagt gjennomført fagseminar på frukt/bær, og på grønnsaker, begge seminarene holdes på Nofima, Ås. Alle fagmøtene er et resultat av innvilgede BU-midler i begge fylker; i Østfold brukt på fagseminarer, i Akershus tenkt brukt på fagtur for grønt produsenter. Målsettingen for grønt utvalget har vært å øke fokuset på frukt, bær, grønnsaker og potetproduksjonen i vår region, og etter antall deltakere på møtene å dømme, har dette vært etterlengtet og populært. Utvalget består av; leder Berit Ullestad (ØB), Terje Gudbrand Romsaas (AB), Roy Hasle (ØB), Morten Tømte (AB), Hans Kristian Raanaas (AB), Stina Aarsland (ØB) og vara Sveinung Grimsby (ØB). Kankskje physalis og ingefær er aktuelle vekster i grøntsatsingen? JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2014 INNSPILL FRA AKERSHUS BONDELAG, vedtatt styremøte For å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten må lønnsomheten i å drive alt areal i landet bedres enten det er god kornjord i beste klimasone eller det er utmarksbeiter i mer marginale områder. Bare på den måten øker vi vår reelle sjølforsyningsgrad og gjør oss mindre sårbar for svingninger på grunn av klimaendringer og politisk uro. Kanaliseringspolitikken har vært og er viktig for å evne å utnytte arealenes potensial til matproduksjon best 25

26 mulig. Derfor må det i vårens jordbruksavtale brukes virkemidler som gir økt verdi til det å utnytte arealene våre og styrker økonomien for alle produksjoner. Vi er meget bekymret over den dramatiske arealnedgangen i kornproduksjonen de siste årene, og mener at tallmaterialet fra budsjettnemda for jordbruket underbygger hvorfor vi ser dagens utvikling. Vårt hovedkrav er at det iverksettes tiltak i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget for korn som snur den negative trenden til ny optimisme. Å ha så mye korn som mulig basert på norske arealer er det klart viktigste tiltaket Norge kan gjøre for å bedre sjølforsyningsgraden. 10 av 26 lokallag har sendt inn innspill til årets forhandlinger, og det er entydig at Norges Bondelag ikke skal ta hensyn til formuleringer i regjeringserklæringen når kravet skal utformes. Det må legges fram et helhetlig krav som gjenspeiler hva den reelle situasjonen er, og hvor virkemidlene må doseres kraftigst for å oppnå ønsket utvikling. Ambisjonsnivået om å innhente gapet til andre grupper bør absolutt ikke være lavere. Årets innspill skjer i en situasjon hvor det konkrete innholdet i regjeringens landbrukspolitikk for det meste er uavklart. Stortingsmelding nr. 9 ( ) som er vedtatt med ambisjonen om økt matproduksjon må legges til grunn for politikkutformingen som det skal forhandles om. 1. Prioriterte tiltak Kornproduksjonen i Norge er grunnsteinen for å øke norsk selvforsyning og øke matproduksjon på norske ressurser. De siste årene har total kornvolum og matkornandelen falt. Det har vært vanskelige kornår preget av klimautfordringer og betydelige svingninger i avlingsnivå og varekvalitet. Selv om kornprisen fikk et lite løft i fjorårets jordbruksoppgjør, er økonomien i korndyrking for svak og har stort behov for å bli løftet. Skal Norge klare å øke matproduksjonen på norske ressurser, er norsk kornproduksjon helt avgjørende. Gjennom en bevisst politikk og satsing på norsk kornproduksjon gjennom 1970 og 80 tallet ble grunnlaget lagt for å utnytte jordbruksarealene på flatbygdene til korn og slik sett legge til rette for størst mulig melk og kjøttproduksjon på arealer som egner seg bare til gras. De fleste fraktordningene må forsterkes for å opprettholde landbruk over hele landet. Prioriterte tiltak i årets oppgjør: Etablere et flerårig kornprogram i tråd med tilrådningene fra ekspertutvalget for korn med mål om å øke norske kornproduksjonen På kort sikt - rammebetingelser som gjør det økonomisk interessant å drive matproduksjon på alt dyrka areal i landet - tiltak som fremmer og stimulerer til grøfting ift behovet 3. Bidra til å bedre finansieringsmuligheter for næringen med fondsmuligheter 2. Pris 2.1 Korn Økonomien i kornproduksjonen er for svak i forhold til andre landbruksproduksjoner og sammenlignet med lønnsnivået i andre yrker, og nivået bidrar heller ikke til økt produksjon og nyetableringer. Selv om målprisen på korn og oljefrø ble hevet med fra 18 til 25 øre i 2013, er utviklingen bekymringsfull. Akershus Bondelag krever en prisøkning på 25 øre/kg korn i årets jordbruksoppgjør. Dette nivået er nødvendig for å redusere etterslepet i forhold til andre produksjoner, og for å kompensere for ekstraordinære kostnadsøkninger. 26

27 Økologisk korn Varekjedene og markedene for økologiske produkter er små og dermed sårbare for manglende balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er et betydelig behov i markedet som i dag dekkes ved import. Produksjonen av økologisk korn må tilpasses etterspørselen og prisen må settes med bedre markedsdekning for øyet. Matkorn Det meste av Norges hvetearealer finnes i Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Buskerud. Matkornproduksjon er for mange bærebjelken i kornøkonomien. Gjennomgående er kostnadene til innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og tørking høyere enn i fôrkornproduksjonen. For å opprettholde og øke produksjonen av matkorn må produksjonen være attraktiv økonomisk og de høye produksjonskostnadene utlignes gjennom økt matkornpris. 2.2 Kjøtt Storfekjøtt Underdekningen av storfekjøtt fortsetter. For 2014 viser prognosene en underdekning av tilførsel på 4 % for storfekjøtt. Hovedårsaken til nærmest konstant underdekning er alt for dårlig økonomi. Når kostnadene øker, må dette hentes inn igjen et sted enten ved økt pris i markedet eller via budsjettmidler. Det burde være mulig å ta mer ut i pris i et stigende men underdekket marked. Budsjettmidlene som er sterkt struktur - og distriktsorientert, hemmer produksjonsmulighetene i vår region (se pkt.3) Svinekjøtt Det er overproduksjon av svinekjøtt, økonomien presses av høy omsetningsavgift og at målpris ikke oppnås. Dette har vært situasjonen i flere år. Det må iverksettes og foreslås nye og bedre ordninger for å tilpasse produksjonen til markedets behov. Uten dette er det vanskelig å anbefale noen økning i prisene. Kostnadsnivået via overproduksjonskostnadene må under kontroll for å sikre en tilstrekkelig økonomi og framtidstro i denne næringen. 2.3 Melk For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen, må en kunne ta dette ut i markedet. Det er derfor så viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet er på plass. Myndighetene må motiveres til å stå opp for at handlingsrommet er til for å brukes. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over budsjettet. En stadig større RÅK-import setter også press på mulighetene i markedet. 2.4 Potet og grønnsaker Akershus Bondelag foreslår i tråd med fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus sine innspill, å øke målprisen med 5 % for frukt, bær og grønnsaker og 20 øre for poteter. 3. Budsjettmidler I årets forarbeid i lokallagene har et av spørsmålene vært hvilke tilskuddsordninger skal beholdes dersom organisasjonen blir utfordret om å prioritere. Det er entydig tilbakemelding at ordningene ikke kan sees på eller plukkes fra hverandre, stykkevis og delt, men må sees i sammenheng med mål om å ha varierende bruksstruktur over hele landet. Dersom regjeringen velger å bryte med dette og velger ensidig fokus på at stordrift er løsningen, må organisasjonen og næringen kjøpe seg tid og kreve at konsekvensene må utredes og synliggjøres. I den sammenheng vil det også være naturlig å se på konsekvensene av f. eks vridning fra arealtilskudd til produsert volum og hvordan dette påvirker WTO sine 27

28 betingelser som gul boks, og gjennomgå soneinndeling mht driftsulemper i henhold til dagens produksjon. 3.1 Arealtilskudd til korn Det er et stort behov for å stimulere til økt kornproduksjon, og produsentene som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate areal tilskudd omgjøres til grunntilskudd pr kg. Da er det fortsatt rimelig forutsigbart samtidig som det vil motivere til økt produksjon. Summen av areal- og grunntilskudd må i minimum i snitt beholdes på dagens nivå. 3.2 Matmeltilskudd Landbruket og bakeindustrien har felles interesse i at norsk matkorn er konkurransedyktig både på pris og kvalitet. Matmeltilskuddet har som formål å gjøre norsk korn konkurransedyktig på pris sammenlignet med utenlandsk vare. Det er viktig at ordningen videreføres slik at norsk korn forblir konkurransedyktig. Importen av halvfabrikata bakevarer er fortsatt i økning og kan på sikt bli en trussel for norsk matmelindustri og dens arbeidsplasser. Matmeltilskuddet må forbeholdes norsk korn og på den måten styrke den norske produksjonen. 3.3 Prisnedskrivingstilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisen på korn/kraftfôr. De siste årene har kraftfôrprisen økt mer enn kornprisen. Med andre ord må en del av økningen i kraftfôrpris tilskrives andre forhold enn prisnivået på korn. Dette må tas i betraktning når nivået på kornpris og prisnedskrivingstilskudd skal settes. Prinsippet med at kostnadsøkninger må tas ut i markedet er det mest bærekraftige over tid. I et økende marked for sluttproduktet, bør det være mulig å ta ut kostnadsøkninger. Markedet for lyst kjøtt er sterkt økende og det gir muligheter for økt prisuttak, og et fungerende tollvern på gris og kylling gjør et større prisuttak mulig. Samtidig er det en stor utfordring at grovfôr er for lite lønnsomt i forhold til kraftfôr til drøvtyggerne og melkekyr spesielt. 3.4 Arealtilskudd til grovfôr Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre fremtidig produksjon basert på norske ressurser. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere og spesielt melkekyr baseres på kraftfôr, og en av de viktigste driverne i dette er den kontinuerlige ytelsesforbedringen i melkeproduksjonen. Vi mener at det må diskuteres hvordan en kan balansere ytelsen opp mot norske fôrressurser og behovet for storfekjøtt i framtida. Vi har også et stort potensial i å bedre grovfôrproduksjonen som hos mange oppleves å være for dyr og arbeidskrevende sammenlignet med å kjøpe kraftfôr. Det er ikke logisk ut ifra dagens driftformer at grensen for avkorting av arealtilskuddet for grovfôr er 250 dekar. Denne grensen har stått på stedet hvil i en lengre periode med sterk strukturutvikling og bør derfor justeres. For å kunne nyttegjøre seg av inntektsmulighetene som det legges opp til i jordbruksavtalen, kreves det produktivitetsøkning. Da kan og må innsatsfaktorene på fôrsiden øke. Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor å dyrke mer grovfôr. Vi foreslår å heve intervallgrensene for arealtilskuddet til grovfôr til dekar og over 400 dekar. 3.5 Tilskudd til husdyr I dag er ordningen til mjølkeku innrettet slik at man ikke får tilskudd for ku nr 51. Det oppleves som urimelig for de som satser på økt melkeproduksjon. Urimelig også 28

29 sammenlignet med innretningen for ammekuer. Det er lite motiverende at den rasjonaliteten det er å ha over 50 kuer, slik ordningen er i dag, så vil rasjonaliseringsgevinsten dette gir, tilfalle staten og ikke bonden. 3.6 Produksjons - og distriktstilskudd ammeku Underskuddet i norsk storfekjøttproduksjon gir økt import. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er en del av løsningen. Budsjettmidlene knyttet til denne produksjonen er sterkt struktur- og distriktsorientert. Innretningen fremmer ikke produksjonsmulighetene i vår region. Nå er underdekningen på storfe såpass stor at en større stimulans til å produsere også i våre områder ikke vil skape overproduksjon, heller erstatte en del av importen med norsk vare. En annen grunn til å stimulere til mer drøvtyggere i våre områder er kravet om mindre miljøpåvirkning av vassdrag fra vannmyndighetene, der et av de viktigste virkemidlene er grasarealer mot avrenning. Det vil gi en vinn-vinn situasjon om noe av dette graset kunne brukes som grunnlag for matproduksjon. Akershus Bondelag foreslår å utvide intervallene for produksjonstilskudd ammeku; 1-30, og og distriktstilskudd utvides til å gjelde hele Akershus. 3.7 Produksjonstilskudd til bier Produksjonstilskudd i birøkt gir en minstegaranti for drift. Skal vi ha næringsrettet birøkt i Oslo og Akershus, må økonomien styrkes og satsen økes. Videre er det viktig at de som søker om produksjonstilskudd ellers i landbruket får produksjonstilskudd for birøkt fra første kube. Det er viktig med likt regelverk for birøkt og andre. 4. Forenklinger Troen om at en skal oppnå så veldig mye for forandringens skyld, er for stor. Forenkling er besnærende i seg selv, men norsk landbrukspolitikk er og må være skreddersydde til det langstrakte og ulike landet med svært ulike driftsforhold. 5. Korn og kraftfôr Utfordringer i kornproduksjonen I 2013 ble det produsert uvanlig lite korn, hovedsakelig på grunn av eksepsjonelt sein våronn, mens problemene med sopp og mykotoksiner var mindre enn det som har vært vanlig de senere årene. Selv om kornprisen fikk et lite løft i fjor, opplevde mange svekket lønnsomhet på grunn av dårlige avlinger. Økonomien i korndyrkinga er fremdeles for svak og har fremdeles behov for å bli løftet. Strukturrasjonaliseringen i kornproduksjonen har pågått over flere år, og har kommet så langt at det i mange tilfeller gir stordriftsulemper som går ut over arealproduktiviteten (avlingsnivået) og totalproduksjonen av korn. Mange enheter har blitt så store at de under våre forhold har liten mulighet til å drive agronomisk optimalt, og har på denne måten pådratt seg betydelig risiko. Problemer med kjøre- og pakkeskader har i tillegg til å redusere avlingene gitt økt fare for avrenning til sårbare vassdrag, spesielt på kuperte arealer med stiv jord som det er mye av i våre områder. Dersom man skal nå målet om økt og miljøtilpasset produksjon, må denne utviklingen snus. Produksjonsøkonomien må bedres og det må legges til rette for en bruksstruktur som gir robuste enheter. Et hovedgrep må være økt kornpris som stimulerer til økt produksjon. Eget nasjonalt kornprogram Ekspertgruppen for korn, nedsatt av Landbruksministeren i 2012, har pekt på følgende forhold som avgjørende bidrag til å øke norsk kornproduksjon: produksjonen må sikres tilstrekkelige arealer 29

30 arealproduktiviteten må økes kunnskap og driftsledelse utvikles Gruppen har dessuten foreslått at leiejordsproblematikken og etablering av et jordfond blir utredet nærmere. Ekspertgruppens tilråding må operasjonaliseres i et eget kornprogram hvor tiltakene settes i et system og i en sammenheng og det skisseres en framdrift over flere år, og hvor avtalepartene må ta ansvar for at det blir helhetlige løsninger som resulterer i økt produksjon og lønnsomhet. Det er behov for en prisøkning på 25 øre/kg korn i årets jordbruksoppgjør. Dette nivået er nødvendig for å redusere etterslepet i forhold til andre produksjoner, og for å kompensere for ekstraordinære kostnadsøkninger. Frakttilskudd I 2012 ble frakttilskuddet for å transportere eget korn til kystanlegg delvis fjernet. Det opprinnelige støttenivået bidro til en bedre optimalisering av kornstrømmen, i retning mot kystanleggene. Ordningen må gjeninnføres for å sikre denne optimaliseringen. Grøfting og grøftetilskudd Grøfting er et viktig virkemiddel for å øke avlingene samt ta vare på jordkvaliteten som igjen er vesentlig for å bruke arealene effektivt og for å nå målene om økt matproduksjon og lønnsomhet. Mye av kornproduksjonen i Akershus skjer i sårbare vannområder hvor god grøftetilstand og velfungerende hydrotekniske anlegg er nødvendig for å redusere avrenningen til vassdragene. Ordningen med grøftetilskudd har vært operativ siden sommeren Vi mener ordningen må videreføres og styrkes i årets jordbruksoppgjør gjennom en økning av SMIL-potten. Uten en bedre finansiering av SMIL er det vanskelig å tenke seg at landbrukets miljøinnsats i de sårbare vannområdene kan bli omfattende nok til å tilfredsstille de langsiktige kravene til vannkvalitet. Ekspertutvalget for korn har påvist at dagens tilskuddsats på kr pr. dekar i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig til å gjøre grøfting bedriftsøkonomisk lønnsom. Dagens tilskuddssats på kr må heves for å få fart på grøftingen, spesielt på arealer hvor grøftekostnaden overstiger kr pr. dekar. I tillegg bør en fondsordning vurderes (pkt 6). Forskning og utvikling (FoU) For å oppnå produksjonsmålet er det nødvendig å øke arealproduktiviteten (kg/dekar) i norsk kornproduksjon. Ekspertutvalget har vist at dagens avlingsninvå er lavere enn kornsortenes potensiale skulle tilsi. Forklaringen på dette er sammensatt, men det er grunn til å tro at det er behov for å utvikle sorter som er bedre tilpasset dagens klima- og sykdomsbilde. Siden utvikling av nye sorter tar mange år, er det nødvendig med et kontinuerlig fokus på FoU. I mange år gjennomførte forsøksringene lokale forsøk med nyere sorter for å finne fram til sorter som er tilpasset lokalt klima og jordsmonn. I dag går midlene via Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksoppgjøret og godtgjøring til lokale forsøk MÅ øremerkes av denne potten. Kornproduksjonen har vært i en kontinuerlig utvikling mot større enheter drevet med større og tyngre maskiner. Med de siste årenes klimautfordringer har mange store driftsenheter opplevd avlingsnedgang blant annet på grunn av kjøre- og pakkeskader. Det er åpenbart at dyrkingsteknikken må endres i takt med klimaendringene. Det har dessuten vært store utfordringer med mykotoksiner og andre kvalitetsfeil på korn de siste årene. Videre ser vi 30

31 utfordringer med hensyn til redusert jordbearbeiding og problemer med jordstruktur når klimaet endrer seg. I mange områder er det dessuten miljøkrav som begrenser omfanget av jordbearbeiding om høsten. Det er viktig å sette fokus på kompetanseoppdatering hos bønder gjennom Fagskoler, etterutdanning og Norsk Landbruksrådgivning i denne sammenheng. Jordvern og nydyrking Matjord må få et minst like sterkt vern som arealer i marka eller strandsonen. Presset på omdisponering av dyrket jord er størst rundt byer og tettsteder, hvor den mest produktive matjorda finnes. Det hersker liten tvil om at den ventede befolkningsveksten vil gjøre mat til et knapphetsgode. Nedbygging av matjord er derfor kortsiktig og uansvarlig. Skal kornproduksjonen økes i samsvar med Stortingsmelding 9, er det nødvendig med en avlingsøkning på 100 kg pr. daa eller dekar økt areal de neste årene. Selv med et restriktivt jordvern, vil produksjonsgrunnlaget svekkes noe gjennom omdisponering av jord. Derfor blir det nødvendig med nydyrking og at denne må finansieres gjennom et statlig nydyrkingstilskudd. Beredskapslager Verdens matbehov er økende. Tilgangen er varierende og til dels usikker. Prisene er ustabile, men har en stigende tendens. I denne situasjonen advarer FAO nasjonene mot å gjøre seg totalt avhengige av verdensmarkedet, men heller stimulere lokal matproduksjon og bygge lagre av mat og korn, da dette vil hjelpe til å stabilisere matforsyninga og matmarkedet. På denne bakgrunnen er det et statlig ansvar å sørge for beredskapslagring av korn, som i sin helhet blir finansiert utenom jordbruksoppgjøret. En del av lagringen bør kunne foregå hos kornprodusentene, og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende lagerkapasitet og økt verdiskaping hos den enkelte produsenten. 6. Næringsutvikling og kapitaltilgang Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Det er et betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske gårdsbruk. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt driftsapparat. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. Svin Svineproduksjonen befinner seg i stadig større besetninger i regionen og for å imøtekomme krav om effektivisering endres driftsformene som fremmer et mer og mer industrialisert landbruk som er mer sårbart enn tidligere. Erfaringene fra Salmonellautbrudd i purkeringen i Østfold viser hvor fort sykdomsutbrudd sprer seg og vanskeliggjør tiltak som ødelegger produsentenes økonomi og dyrenes helse så driften må avvikles. For å sikre disse interessene ift krav om produktivitetsvekst og skjerpede offentlige krav og for å redusere risikoen, må rammevilkårene for kapitaltilgang bedres. Tilgang på midler fra Innovasjon Norge ved utvidelse og etablering av produksjon er bortimot marginalt ift behov og interesse fra næringen. Melk Mange har et stort fornyingsbehov både på bygninger og i-mek i melkeproduksjonen. I regionen har Tine Øst satt i gang et prosjekt for produsentene på hvordan bli bedre for å sikre fremtidig produksjon. I dette ligger det også kartlegging av langsiktige investeringsbehov. Tilgang til investeringskapital står ikke i forhold til behovet. 31

32 Korn Det er et skrikende behov for å fornye og utvide tørkekapasiteten på mange bruk. Mange driver i dag i et omfang som langt overgår de gamle anleggenes kapasitet. Rammefordelingen via Innovasjon Norge til Akershus er for liten. Dett gjør at det har vært en svært stram prioritering der disse anleggene ikke har nådd opp på mange år. Risikoreduksjon i forhold til et stadig mer utfordrende klima og vanskelige innhøstingsforhold gjør det nå tvingende nødvendig å prioritere dette. Ca 40 % av kornjorda er leiejord. Med det går en del av bondens potensielle inntekt ut av landbruket. Avtalepartene bør se på ordninger der noe av leieinntektene blir ført tilbake til eiendommen. Dette kunne ses på i samme ordningen som fond, dvs. at noe av jordleie - inntektene blir bundet til å bruke på eiendomsvedlikehold. For å fremme grøfting er det en mulighet å kombinere grøftetilskudd med fond. Grønt Grøntnæringen har behov for en fondsordning som kan redusere risiko knyttet til alt fra klimatilpasset miljøtiltak (grøfting) til planting/etablering/reetablere av nytt sortsmateriale (planting av epletrær). 6.1 Investeringspakke Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10-års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU - midler, større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Fondsavsetning Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Klima- og miljøfond. Investeringsbehovet for klima- og miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klimaog miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Den skattefrie andelen av utbetalt klima- og miljøfond bør være 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med fondet gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Investeringsfond Et investeringsfond som er et virkemiddel for å sikre driftsapparat for matproduksjonen i Norge. Fondet finansieres fra statsbudsjettet via et tildelingsbrev, med føringer for satsingsområder og er uavhengig av årlige forhandlinger i jordbruksoppgjøret. Et konkret forslag til finansieringskilde er at oljefondet investerer i dette fondet. Det vil gi god og langsiktig avkastning, og det vil komme hele Norge til gode i form av matvaretrygghet og sikkerhet. Midlene tildeles etter søknader om prosjekter og dekker en prosentandel av investeringskostnaden. Fondet forvaltes av Innovasjon Norge. Andre poster under LUF Lokalmatprogrammet er nå overført til regional forvaltning. Fordelingen til fylkene har 32

33 samme fordelingsnøkkel som BU - midler. BU midlene har en sterk distriktsprofil og tar ikke hensyn til landbrukets utfordringer i sentrale strøk. Det er viktig å ikke miste av syne at bonden og landbruket rundt de store byene våre er landbrukets beste ambassadører for å bygge legitimitet for å opprettholde landbruket på dagens nivå. Utvikling av ulike bygdenæringer vil utvilsomt øke kontakten på en positiv måte for den enkelte og landbruket sett under ett. Behovet for næringsutvikling og fokus på lokalmat er minst like stort her hvor landbruksnæringen nærmest drukner i skyggen av store andre aktører og selvfølgelig gjør det mye lettere for dagens bønder å satse på andre jobber utenfor landbruket. Mange gårdsbruk i Akershus har i dag et svakt næringsgrunnlag. Det å skape bærekraftige arbeidsplasser tilknyttet eksisterende eiendommer er vanskelig. For mange er det en stor utfordring å klare slike etableringer. Ofte er minimumsfaktoren arbeidskraft i våre områder. Skal vi ha et varierende landbruk og bruksstruktur over hele landet også i Akershus, må myndighetene bidra med å legge bedre til rette. Dette gjelder både tradisjonelt husdyrhold og ny stedbunden næring, spesielt der dette omfatter dyrehold. Det er viktig å støtte opp om initiativ og kreativitet. Derfor bør fordeling av LUF midler som BU - støtte og lokalmatprogrammet få en bedre fordeling i forhold til der potensialet er størst for bærekraftig satsinger. Dette er viktig for å skape bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser på bygdene i Akershus. 7. Miljøvirkemidler Med ensidig kornproduksjon som hovedproduksjon er miljøutfordringene store. Vann og vassdrag som renner gjennom fylket har vannkvalitetsproblemer. Det er ambisiøse målsettinger som skal nås, men veien fram til effektive og målrettete tiltak er lang og erfaringene er kostbare underveis. Regionalt Miljøprogram (RMP) Hovedvirkemidlet i RMP går på å ikke pløye om høsten. Tilskuddene for dette skal kompensere for ulempene, men erfaringene viser at tilskuddene ikke oppveier ulempene i form av seinere såtid, mer soppsjukdom og seinere innhøsting. SMIL Grøfting er helt avgjørende for miljøforbedringer. Akershus Bondelag mener at det må settes av ytterligere midler til grøfting. Satsene må være høyere enn kr 1000,- pr daa, se annet avsnitt om grøfting. SMIL-potten bør økes, for også tiltak til utbedring av hydrotekniske anlegg, gjødsellager, fangdammer og stell av kulturlandskap ligger her. Det er også viktige tiltak i miljøarbeidet. Investeringer i økt gjødsellagerkapasitet bør løftes over til tradisjonelle BU - midler. Målrettede tiltak Det er knyttet stor usikkerhet til om de tiltak som foreslås i dag gir nødvendig gevinst. Ifbm med godkjenning av RMP for har nasjonal miljøplan lagt føringer for at miljøtiltakene skal være mer målrettet og at midler til tiltak som ikke har gevinst ikke kan pålegges. Det er derfor helt avgjørende at det øremerkes midler til forskning på målretting av tiltak. Det må stilles krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon. Mykotoksiner Et eksempel på forskning som ikke har gitt tilstrekkelig effekt på praktisk matproduksjon er 33

34 utfordringene kornbransjen har med Mykotoksiner. Forskningen som er gjort har gitt lite praktisk nytte. Trekket kornbonden får ved innhold av mykotoksiner er i dag for tilfeldig og det rammer for hardt. Det må stilles større krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon innenfor områdene sortsprøvinger, plantevern, vekstskifte, jordarbeiding og klimatiske forhold som kan påvirke. Det må også være like krav på import og norskprodusert når det gjelder krav til kvalitet. Bioenergi Bioenergi er et satsingsområde. Midlene via Innovasjon Norge til dette må økes, og arbeidet intensiveres ytterligere. Det må settes inn mer ressurser på forskning innen biogass for å sikre en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene må utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp av transport så mye som mulig. Tilskudd til kanthogst og GROT bør gjeninnføres og økes. Når det gjelder tilskudd til kanthogst, så må tilskuddet dekke utgiftene. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Akershus samtidig som vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer ved å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsla bør kun spres i vekstsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Det vil trolig stilles strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Midler til utvidet lagerkapasitet må prioriteres i våre fylker. 8. Økologisk landbruk Hvis Regjering og Storting mener alvor med sitt mål om 15 % økologisk produksjon, må de også sørge for å gå foran når det gjelder innkjøp i egen virksomhet. Myndighetene bør begynne med alle kantiner og restauranter i Regjeringskvartalet, på Stortinget og helseforetakene med en viss andel økologisk servering. Det er helt nødvendig for å få opp en varestrøm som er økonomisk bærekraftig, og det må skapes en bedre balanse i markedet før det stimuleres til ytterligere omlegging innen melk og kjøtt. Slik virkemiddel er innrettet for å nå produksjonsmålet, når ikke produktene fram på grunn av for lite volum. Dagens ordninger gjør at det ikke er produksjonen som begrenser valgmuligheten for forbrukerne, men kjedenes manglende satsing. De skylder på dårlig salg når de velger å holde varer utenfor sine hyller. Produksjonen for økologisk frukt og grønt trenger å bli stimulert ytterligere da markedet er der. Dette er nisjer som det er stor etterspørsel og som med fordel kan omsettes lokalt. Økologisk korn Et konkret forslag som vil gi mindre import av råvarer til økologisk kraftfôr vil være å lage en venteordning for de som ikke leverer sine varer inn i den økologiske varestrømmen. Da kan det tillates at en bruker konvensjonelt kraftfôr inntil behovet for økt volum i markedet melder seg. Økonomien hos produsentene må opprettholdes selv om de ikke lenger leverer økologisk melk og kjøtt. Budsjettmidler til en venteordning vil minske den økonomiske risikoen og være en gulrot for staten - om de skaper bedre varestrøm gjennom bevisst innkjøpspolitikk så minker behovet for disse budsjettmidlene. Merpris Økologisk produksjon er svært arbeids - og presisjonskrevende, gir større grad av risiko og med det mer kostnader. Det er utfordrende å diskutere behovet for merpris for økologisk produksjon internt i landbruket og i samvirkebedriftene på lokalplanet. Det bør ikke være slik 34

35 at ulike driftsmåter blir satt opp mot hverandre som i dag. Med en venteordning som foreslått vil disse diskusjonene opphøre. 9. Velferdsordninger Et flertall av våre lokallag legger vekt på velferdsordningene for sykdom og svangerskap som et viktig tiltak for å sikre rekruttering til næringen. Landbruksvikarordningen er en god ordning, men ordningen forvitrer. Tilskudd pr. årsverk landbruksvikar utvikler seg ikke i forhold til kostnadsutviklingen. Egenbetaling har økt i takt med dagsats under sykdom. Dette medfører en dårligere og dårligere ordning som blir dyrere for brukerne. Satsen må følge kostnadsutviklingen. Krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom, er urimelig. Dette er et viktig moment med tanke på rekruttering av unge til næringen. Videre er det urimelig med kravet om avkorting mot andre lønnsinntekter. Dette slår svært uheldig for de som har måtte ta annet arbeid utenom gården og som har husdyrproduksjon. Er de syke, så er det merkostnader til vikar i fjøset. For å få likebehandling, må samordningen av tilskudd med lønnsinntekt utenfor gården, fjernes. Overskudd i ordningen blir i dag trukket inn, mens underskudd må dekkes av Landbrukstjenester. Det må være mulig å se overskudd/underskudd over flere år, minimum 3, helst 5 år. 10. Erstatningsordninger Ordningen for avlingsskader må bli enklere, her bør det være rom for forenklinger. Det har vært en gjennomgang, men resultatet er ikke godt nok tilpasset dagens struktur. For eksempel tas det ikke hensyn til den betydelige strukturendringen som har vært, ei heller dagens kvalitetsbetaling er tillagt vekt i forhold til utmåling av erstatning. Ordningen står ikke i forhold til de verdiene som står på spill. Avtalepartene må se på muligheter for om ordningen kan suppleres med en fondsmulighet med skattefordel slik at den enkelte bedre kan utjevne inntekter over år og minske risikoen for økonomiske katastrofeår. Et annet forslag som godt kan utredes er om vi kan innføre tilsvarende ordninger som Kanada har i forhold til avlingsskade, hvor produsenten får dekket 80 % av gjennomsnittet de 5 siste årene. En må ta høyde for at mange produsenter i en etablerings - / investeringsfase har liten evne til å avsette i fond og vil bli svært sårbare uten en ordning som tar ned risikoen. Beiteskader må inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute, må få erstatning ifbm slike skader. Kvalitetstap gjelder også i potet og grønnsaker og ikke bare i frukt og bær. Det må bli slik at verdien av det avlingstapet som kan dokumenters, skal erstattes over en viss egenandel. Utbetaling av erstatning må ta utgangpunkt i den konkrete produksjonen og minke risikoen for de faktiske kostnader produsenten har. En mulighet er å utvikle en sammensatt ordning hvor staten, forsikring og fondsavsetninger bidrar til å minske risikoen og tapet. 11. Kjøtt og egg Storfekjøtt Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innen landbruksfamilien og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er en del av løsningen. Å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med den stigende og etter hvert godt etablerte importen og de mektige dagligvarekjedene. 35

36 Økonomien i produksjonen må styrkes. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammekuer - fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom gården for å kunne brødfø seg. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing på ammekuproduksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekuer. Det er behov for virkemidler som kan bidra til å sikre økonomien i produksjon av storfekjøtt også i våre områder. Distriktstilskuddet på storfekjøtt må innføres for hele Akershus. I dag hemmer det produksjonen. Skal det bli en økning i produksjonen i Norge, forutsetter det bedre priser og bedre lønnsomhet. Kvalitetstillegg For ammekuproduksjonen er det behov for å øke produksjonen og med det behovet for kalver. Ordninger og tilskudd som fremmer dette må prioriteres. Kvalitetstillegg motiverer til å produsere kvalitet som markedet vil ha. Det må gjøres mer attraktivt å ta vare på kalv og utnytte produksjonsmulighetene for kjøttproduksjon også i melkeproduksjonen. Det må utarbeides en opptrappingsplan som inkluderer muligheter for lønnsom drift og bedring i økonomien og omfatter økt storfekjøttproduksjon i hele landet. 12. Grønnsaker, frukt og potet Importvern Det er behov for tollbeskyttelse også i grøntnæringen. Næringen opplever at enhver reduksjon av toll svekker den norske produksjonen av potet, frukt og grønt i Norge. Myndighetene må oppfordres og oppmuntres til også bruke handlingsrommet for disse varene og velge det tollvernet som er mest gunstig slik handelsavtalen tilsier. Grønnsaks - og potetlager Sesongen for norske lagringsgrønnsaker er mulig å forlenge med gode lagre. Moderne CA - lagre er kostbare, og en form for investeringsstøtte vil medvirke til at flere produsenter kan se seg råd til å investere i slike lagre. Akershus Støtter forslaget om at det innføres et løpende tilskudd til grønnsaks- og potetpakkerier til produsenteide felleslagre. Uholdbar plantevernsituasjon Utviklingen mot ingen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere i næringen samt økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler, medfører at norsk produksjon taper i konkurranse med import. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater og oppfølging av disse. Det er samme klimasone og forskningsresultater må også kunne anvendes over landegrensene. Arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen for å sikre at nye plantevernmidler kommer raskere ut til bonden. Det avsettes minimum 3 millioner kr til forskning/utprøving av plantevern. 13. Melk Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Melkekvoter Det er åpnet for at nyetablering kan skje ved kjøp av kvote i det private markedet, men det koster betydelig mer som gir større kostnad enn ved kjøp i det statlige markedet. Det vil si at 36

37 få klarer å komme i gang på den måten. Derfor er det et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer. Hovedtyngden av lokallagene sier også at dette er viktig. Det bør avsettes volum minst på nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg også i vår region. Nyetableringskvoter kan styrke det lokale fagmiljøet. Styrking av fagmiljø er med på å demme opp for nedgang i dårligere økonomiske tider. Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkeltpersonforetak er utsatt for et press da økonomien i melkeproduksjonen er generelt dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er investert i nytt og større driftsapparat, er presset stort. Det er stort sprik i innspillene fra lokallaga om felles kvotetak og evt. størrelse, det bør kartlegges i hvilken grad dette er begrensende for mange før det gjøres endringer. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i samdrifter og på enkeltbruk. Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. 14. Skatt / avgift /avskrivninger / fond Arbeidsgiveravgift Flere lokallag trekker fram at en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften vil kunne være en meget effektiv måte å få opp inntekten på. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gå rett på bunnlinjen til bonden. Konkurransestyrken i forhold til utlandet som har billigere arbeidskraft, vil bedres. Dette vil bety mye for arbeidskrevende produksjoner som grøntnæringen. Investeringsfond Se pkt Annet Importvern I Stortingsmelding 9 er det mest sentrale målet å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Samtidig ser vi at importen øker kraftig for eksempel på meieriprodukter og halvfabrikata bakevarer. Et svakt importvern gjør det vanskelig å øke prisene til bonden slik at han oppnår en konkurransedyktig inntekt. Mange av de industrielt bearbeidede landbruksvarene (RÅK) har svært lav eller ingen toll. Import og bruk av halvfabrikata og smakstilsatte produkter har da også økt formidabelt og kan, om utviklingen fortsetter, utgjøre en trussel mot avsetningen for norske råvarer. Det er viktig og nødvendig at norske landbruksvarer sikres avsetning i markedet gjennom et velfungerende tollsystem. RÅK - ordningen er moden for en revurdering, og det bør tas initiativ til å reforhandle hele ordningen. Jordvern. Matjord både den dyrka og dyrkbare må får et strengt juridisk vern minst på linje med Marka og strandsoner. Det må i utgangspunktet være forbudt å bygge ned matjord. Dispensasjon må bare gis av en statlig myndighet dersom det foreligger nasjonale samfunnshensyn. Det er positivt at Norges Bondelag fremmer et så klart budskap. Positivt er det også at dette er blitt et tema i det offentlige rom, men dessverre er ikke dagens regjering der. De dytter kommunene foran seg og viser til lokaldemokratiet. Derfor trenger kommunene mer kunnskap 37

38 og kompetanse om verdien og behovet for å verne matjord. De trenger motivasjon for å planlegge større områder på én gang og for i større grad være villige til å styre utviklingen. Så det gjenstår mye før matjorda har et reelt vern og dette arbeidet må fortsette samtidig som det er svært ressurskrevende for organisasjonen på alle plan. En utfordring som kommer mer i fokus er hvordan skal folk flest komme seg til og fra jobb. Det vil si hvordan må og kan storsamfunnet fremme kollektiv og mer desentralisering av arbeidsplassene slik at ikke alle må pendle til byene. Her har landbruket mye å bidra med. Aksjoner Om regjeringen innser at deres visjon for landbruket er en mindretallsvisjon og at skal de oppnå endringer for norsk landbrukspolitikk må de spille på lag med Stortinget, kan man kanskje unngå at landbrukspolitikken settes på spissen til våren. Det er ikke gitt at støttepartiene V og KrF vil klare å påvirke regjeringens forhandlingsarbeid i forkant av selve oppgjøret men det jobbes veldig bra i hele organisasjonen med dette for øye. Det viser seg om en veldig langsomt at politisk arbeid i form av kunnskaps og nettverksbygging og dialog virker et godt stykke på vei. Tilbakemeldingene fra lokallagene i Akershus er nok at de fortrinnsvis foretrekker demonstrasjoner og markeringer men innser at blir det brudd i år så er det særs alvorlig og at aksjonene krever full innsats uansett hva organisasjonen legger opp til. REGNSKAP

39 39

40 RAPPORTER FRA SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgt.55, 1870 Ørje Tlf Årsmelding for Utmarksavdelingen 2014 Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ) ble etablert i 1989 av Havass skog BA (Sven Iver Gjøby, leder ), Akershus Bondelag (Sigurd Enger, nestleder), Østfold Bondelag, Viken skog SA, Østfold Utmarkslag SA og Akershus Grunneierlag SA (Leif Taaje). Hensikten med arbeidet er å ivareta grunneiernes interesser ved å drive aktiv forvaltning og utvikle utmarksnæring. Regnskapet til UAØ har overskudd for Her er noen av tema UAØ s 4 ansatte (Pål Sindre Svae, Jørn Daltorp, Turid Rikheim Øystein Toverud) har arbeidet med i 2014: Vilt 30% av tida vår brukes til viltarbeid med hovedfokus på elg. Det er foretatt en omfattende beiteregistrering i Vorma Storsjøen og Odal-kommunene. Innenfor viltsektoren for øvrig er det foretatt noe aldersanalyse av elg (Østmarka, RØE, Nes kommune m.fl.). Et 4 kvelders jaktlederkurs er utviklet der også grunneiere og jegere hadde 40

41 stor nytte av å delta (60 deltagere). Vi har utarbeidet elgstatistikk på bakgrunn av sett elg i Oslo og Akershus, og noen enkeltanalyser bl.a. for Østmarka Elgregion og Vestfjella. Gåsebestanden i vårt område har eksplodert og den må reduseres. Vi har jobbet med flere områder for å organisere og utvikle aktiv gåsejakt. Fisk og kreps Vel 21% av tida vår brukes på arbeid med kreps, fisk og vann. Dessverre ble Rødenessjøen i Haldenvassdraget utsatt for miljøkriminalitet ved at signalkreps ble illegalt utsatt. Vi har gjort et omfattende arbeid med tiltak for forberede krepsebestanden i Aurskog-Høland i samarbeid med kommunen. Dessuten har vi arbeidet med utfisking av signalkreps i Øymarksjøen, kartlagt signalkrepsbestand i Store-Lee, edelkrepsbestand i Hobølelva samt burforsøk i Akershus, Østfold og Hedmark. UAØ er representant for grunneierne i Norge i en sentralt oppnevnt arbeidsgruppe for edelkreps. I en Kroksjø i Leira i Skedsmo har UAØ vurdert hva som må gjøres for å restaurere Kroksjøen. Turisme Vel 12% av tiden vår benyttet vi til å utvikle turisme i Av turismesatsing har vi arbeidet med å skaffe flere vertskap for gjeddefisketurisme. Totalt 14 enheter er nye i markedet i I tillegg til at mange har fått veiledning og befaring. Det er gledelig at så mange ønsker å utvikle næring av ledig hus på gårdsbrukene. Videre har et forprosjekt innen Interreg «NA- TUR» utviklet produkter med utgangspunkt i friluftsaktiviteter. En oppfølging er planlagt for 2015.Flere andre distrikt i Norge er interessert i vår kompetanse. Tomtefeste: Nesten 3% av tida vår benyttes på tomtefeste. Strasbourg dommen som kom i juni 2012 var en viktig seier for grunneiere som leier bort tomter. Vi håper på ny 33 i løpet av Tidsskriftet «Bortfestenytt» har ca 300 abonnenter over hele Norge. I tillegg har vi hjulpet enkeltgrunneiere med spørsmål om tomtefeste til selvkost. Et dataverktøy «kontrakthjelperen» er utviklet for å lette administrasjonen. Kulturlandskap og plansaker: Ca 22% av tida vår brukes på dette arbeidet. Sørum kommune har leid oss inn på konsulentbasis det siste året. I tillegg har vi hatt oppdrag med kultursti og ferdselsregler i Fet kommune. Flere reguleringsplaner er utviklet. I forbindelse med at mange kommuner har startet prosess med kommuneplaner har UAØ utarbeidet innspill for grunneiere til kommuneplanen. I tillegg er produsert noen hage- og tunplaner. Friluftsliv: UAØ har holdt et kurs om endringene i Friluftsloven (ca 30 deltagere). Det gis også råd om avtaler og innspill på vegne av grunneierne der kommunen tilrettelegger nye stier. 41

42 Årsmelding for Akershus bygdeungdomslag Året 2014 har vært et begivenderikt år! Et godt årsmøte ble arrangert av Nes Bygdeungdomslag i februar. Gode debatter og saker kom frem, og mange planer for året ble bestemt. Og Akershus Bygdeungdomslag begynte sitt år som de har gjort de siste årene, med en friluftlivstur til Trysil for medlemmer over 18 år! Stor suksess med mange deltagere. Det nye styret i ABU bestående av leder: Marthe Bogstad, bygdepolitisk (BP) nestleder: Gulbrand Romsaas, organisatorisk nestleder: Martin Johnsbråten, tevlingsleder: Hege Sørby, aktivitetsleder: Maren Clason, infoansvarlig: Kristin Grønlund og varaer: Maja Aas, Simen Johansen og Jan-Tage Rustad Engh, arrangerte en felles nemndsdag før sommeren for alle nemndene for de overnevnte. Måla som ble satt for ABU på årsmøte ble lagt frem igjen for å se hva som var oppnådd og hva som gjenstår til høsten. Det ble en veldig hyggelig dag, og vi fikk se at vi lå godt an ift måla våres. Lokallaga i ABU har vært veldig flinke å skape god aktivitet i året om har gått, det har vært arrangert mange forskjellig aktiviteter, det har vært god medlemspleie og en økning i medlemsmassen til ABU. Tallene fra viser at det var 835 medlemmer i ABU, og Norges Bygdeungdomslag (NBU) har økt med nesten 1000 medlemmer og var i medlemmer. Denne gode aktiviteten fikk styret kjenne på da «klubba» i NBU skulle deles ut på årsmøte i NBU, som er prisen som beste fylkeslag. At det var ABU som fikk «klubba» er det de dyktige lokallaga som skal ha æren for! ABUs store fokus i år var selvfølgelig NBUs Landsstevne som hadde stevneområdet på Hvam videregående. Et utrolig sommervær, kremen av norsk ungdom, tevlinger og gode konserter gjorde «Det var en gang NBUs Landsstevne i 2014» virkelig til at dette landsstevne noe å snakke om i mange år, og vi vil si det var en gang. Så det er ikke rart at ABU er veldig stolte over å ha arrangert et så fantastisk stevne, og fylkesstyret vil benytte anledningen til å takke hele dugnadsgjengen! Vi har en ubeskrivelig dugnadsånd i Akershus! Tusen takk til alle vakter, «trollkjærringer», nemndene, og alle de andre frivillige som gjorde en kjempeinnsats. Hovedkomiteen har gjort en kjempe jobb for Landsstevne og fylket, tusen takk! I september arrangerte ABU høstkurs for lokallaga i Akershus. Det var god deltagelse og oppmøte fra lokallaga i år. De ble kurset i verva sine, lærte mye om bankettetikk og fikk en «hattefin» middag på lørdagskvelden. ABU har også fått et nytt lokallag i år, Hurdal BU er det første nye lokallaget på 50 år! De ble godt tatt imot på hørskurs, og vi håper på mye, god aktivitet i Hurdal fremover. Etter høstkurs har ABU har samlet styrene i lokallag et par ganger i år til styresamlinger for å få en god oversikt over hvordan styrene har det og arbeidet de driver med. Sist møte var det årsmøte i ABU som stod i fokus og alle lokallaga fikk i oppgave å lange en sak til årsmøte. Vi ser frem til en god debatt! 42

43 Årsmelding for Akershus bygdekvinnelag Styret: Irene Furulund ( leder ), Eve Winding-Sørensen ( nestleder ), Marit Bjerke Tomter (sekretær), Eva Øvren ( kasserer), Trine Amalie Sjøvold ( styremedlem og web-ansvarlig ), Jorun Henriksen (styremedlem ), Line S. Lunder (1.vara ), Ann-Kristin Knudsen ( AB-repr.), Niklas Røstad ( ABU-repr.). Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Vi er 23 lokallag i Akershus. Ved medlemsoversikt var det registrert 1092 medlemmer. Gjennom sonestyremøter og sonemøter, skal fylkeslaget være med på å skape inspirerende og gode møteplasser for lokallagene. Fokus på unge bygdekvinner var en prioritet i 2014, og fylkeslaget vil jobbe for en felles møteplass for disse. Vi stimulerer lokallagene til å bruke vervebrosjyrene i årlig verveaksjon i regi av Norges Bygdekvinnelag. Vi vil fortsette med premiering av det beste laget i vekst i 2014, premiere de lagene som har vervet minst 3 medlemmer under 40 år og vil fortsette å gi boka Mattradisjoner i Akershus som velkomstgave til alle nye medlemmer i Medvirke til kursaktivitet og kompetanseheving for medlemmer og tillitsvalgte med bl.a. Kurs for kursholdere fra studieforbundet Næring og Samfunn. Lokallagene ble oppfordret til å holde kurset Sunn matglede i eget nærmiljø. Målgruppen her er ; barn og unge mellom 8 og 14 år sammen med en voksen. Kursmateriell fikk lagene fra fylkeslaget. Råvareaksjonen i handler om frukt og bær. Fylkeslaget vil delta gjennom arbeidet med å motivere lokallagene til ulike tiltak. Vi ville gjøre noe med at Akershus er versting-fylke når det gjelder kasting av mat fra privathusholdninger. Prosjektet ble hetende Vinn over Svinn og resulterte i en kalender hvor kokker og matbloggere fra Akershus bidro med oppskrifter. I tillegg er det sider med gode råd til hva rester kan brukes til. Lokallagene i Akershus Bygdekvinnelag stilte med nesten 90 medlemmer til vakter i kiosk, gatekjøkken og service for dugnadsarbeidere under Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag på Hvam. Vi hadde stand på Bygdedagen på Hvam med smaksprøver av frukt og bær og salg av vafler og kaffe. Vi er opptatt av god, sunn norsk mat, og er opptatt av jordvern. Vi fikk en resolusjon om jordvern godkjent på Norges Bygdekvinnelags Årsmøte på Oppdal. Vi er fremdeles med som høringsinstans i Plansamarbeidet for Oslo og Akershus og vil levere en høringsuttalelse i februar Det ble holdt 2 datakurs i Her ble det lagt vekt på oppbygging og publisering av saker på hjemmesiden. Akershus Bygdekvinnelag kjøper regnskapstjeneste fra Leira Regnskap SA, og har en begrenset kontortjeneste fra Akershus Bondelag med sentralbord, mottak og sortering av post. I tillegg disponerer Bygdekvinnelaget kontor- og lagerplass. 43

44 Årsrapport samarbeidsrådet Øst (SØ) Følgende organisasjoner er medlemmer av samarbeidsrådet Øst (SØ): Nortura Tine Region Øst Gartnerhallen Østfold Bondelag Buskerud Bondelag Akershus Bondelag Felleskjøpet Agri Landkreditt Vestfold Bondelag Telemark Bondelag Buskerud Bonde- og småbrukarlag Sekretariat: Akershus Bondelag / Buskerud Bondelag I 2014 ble SØ omdannet til en forening og med det registrert i Brønnøysund registeret med eget organisasjonsnummer. Formålet er som for det tidligere forumet: a) gjennomføre utadrettet virksomhet for å ivareta landbrukets interesser i regionen b) være et forum for medlemsorganisasjonene hvor landbrukspolitiske utfordringer og samarbeidsoppgaver i regionen drøftes c) arbeide for økt tilslutning til de økonomiske og faglige organisasjonene i landbruket d) ellers bidra til å oppfylle de til enhver tid gjeldende avtalene om regionalt samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og faglagene Arbeidsåret 2014 Leder i arbeidsåret har vært Hans Harald Kirkevold, (Landkreditt). Nestleder har vært Elisabeth Irgens Hokstad (Tine). Årssamlingen ble avholdt 11. februar på Nortura Tønsberg. Magnus Nygård orienterte om organisasjonen og anlegget. Tema for møtet var Alliansebygging etter Stortingsvalget 2013 og foredragsholder over temaet var Eirik Nedrelid fra Norsk Landbrukssamvirke. Forum for organisasjonsansvarlige (FFO) står for driften av Samarbeidsrådet Øst og består av organisasjonsansvarlige i organisasjonene, FFO har avholdt to møter 8. april og 6. oktober. Det ble gitt støtte til fylkesbondelagene til prosjekter som fremmer foreningens formål. Aktivitetene i 2014 har vært alliansebygging og påvirking etter Stortingsvalget. Særlig har mellompartiene blitt viet ekstra oppmerksomhet i sentrale spørsmål som ostetoll, jordbruksoppgjør, markedsregulering, handelsskikk, konsesjonsgrenser og arealpolitikk. I tillegg har utadrettet virksomhet mot allmennheten blitt prioritert. 44

45 Samarbeidende regnskapskontor, advokater og takstmenn 45

46 Lokallagsledere med kontaktinformasjon og medlemstall 46