Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Transkript

1 Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

2 Nationen (NTB)

3 Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert til 9 mrd i 2050 Norge har akkurat passert 5 mill, og forventer å nå 6 mill i Norsk selvforsyningsgrad under 50%

4 Er du for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som idag? Differanse for-mot For Mot Vet ikke

5 Hedmarks andel av Norge 41 prosent

6 Utvikling melkeproduksjon

7 Undersøkelse blant melkeprodusenter på Hedmarken i 2010

8 Prognoser for kjøtt og egg for 2012

9 Tonn Samlet produksjon av korn, erter og oljefrø

10

11 Stimulering til økt arealproduktivitet Virkemidlene må innrettes slik at det lønner seg å produsere mengde og kvalitet. Produksjonsrette virkemidler, eks flytte arealtilskudd over til pristilskudd. Stimulere til grøfting Økt satsing på sortsutvikling og rådgiving

12 Hva bør vi i Hedmark ha fokus på? Vi har store dyrkbare arealer som også er egnet for kornproduksjon. Det kan gi store muligheter for Hedmark. Vi må ha ambisjon om å ta vår del av en nødvendig økning av produksjonen av storfekjøtt. Økning må skje der vi har ledige grovforressurser.

13 Hva bør vi i Hedmark ha fokus på? (2) Norsk melkeproduksjon er nå i minste laget. Samtidig viser undersøkelser at mange er usikre på sin framtid som melkeprodusenter. Vi må jobbe for å styrke økonomien og sikre tilgang på investeringsmidler som gjør at neste generasjon får lyst til å bli melkeprodusenter.

14 Hva bør vi i Hedmark ha fokus på? (3) Vi må ivareta sætermiljøene, spesielt i Nord Østerdal. Vi må utnytte meldingas ambisjoner mht satsing på fjell-landbruk, det må også gjelde Trysil og Engerdal. Vi må styrke vår sterke posisjon på fjørfe. Hedmark har i liten grad tatt del i siste års økning på svin. Det må vi snu.

15 Hva bør vi i Hedmark ha fokus på? (4) Potet og grøntsektoren er også viktig framover. Samtidig skjer det stor strukturutvikling og produksjonen i Hedmark er svakt nedadgående.

16 Grønn utdanning Hedmark Fylkeskommune skal ha skryt for sin satsing på naturbruksskolene! Bondelaget mener at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Det vil si landbruksutdanning eller realkompetanse. Vi må sammen jobbe for å sikre økt rekruttering til skolene. Voksenagronom blir viktigere! Utvikling av fagskoletilbud og høyere utdanning må støttes!

17 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

18 Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk

19 Matsikkerhet - MÅL Regjeringen vil legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.

20 Inntekt. Meldinga slår klart fast at: Gode inntektsmuligheter det viktigste virkemiddelet for å nå landbrukspolitiske mål. Gode inntektsmuligheter avgjørende for fortsatt høy vareproduksjon og landbruk over hele landet. Landbruket er i sterk konkurranse med andre næringer om kompetent arbeidskraft og kapital derfor er det: Nødvendig å legge til rette for inntektsmuligheter i jordbruket som sikrer rekrutteringen til næringen og at målene for landbrukspolitikken kan nås over tid.

21 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper

22 Lønnsomhet kan bedres gjennom: 1. Økte produksjonsinntekter FORUTSETNING: Må være mulig å ta ut i markedet (gjelder både økte priser og økt volum). Importvern Markedsbalanse eller underdekning 2. Økte budsjettoverføringer Politisk vilje!! 3. Kostnadsreduserende tiltak Produktivitetsframgang Skatt/avgift 4. NB! Glem ikke tiltak på det enkelte bruk. Stor variasjon i lønnsomhet.

23 3,00 Jordbrukstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,

24

25 Hvorfor er norsk mat dyrere enn i andre land? Naturgitte forhold, klima topografi. Norge generelt: Høye lønninger - høyere priser Det gjelder også bondens kjøp av varer og tjenester Resten av næringskjeden skal også ha norske lønninger Importvern er en grunnleggende forutsetning for å sikre kostnadsdekning og inntektsgrunnlag

26 Importvernet Meldinga slår fast at: Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk Importvernet er en avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå fastsatte priser i forhandlingene og gi inntektsmuligheter Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk Vår fortolkning av utnytte handlingsrommet : Bruke den tollsats, krone eller prosent, som til enhver tid gir best beskyttelse.

27 Importvern Norge må utnytte handlingsrommet i WTO avtalen. Prosenttoll - Kr. Toll. RÅK-regelverket er en trussel. Grensehandel

28

29 Osteimport Osteimporten er økende 8718 Betydelig import med full toll. Alle spesialoster kan importeres innenfor importkvotene Økt ostetoll vil i praksis gi bedre beskyttelse av hvitostproduksjonen. Krever overgang til %-toll på alle tollinjer osteimport 2009 osteimport 2010 osteimport 2011 Serie1 import ex hvitost og import bassert på norsk melk Importkvote ost

30

31 Storfe: Litt biff mye kjøttdeigråstoff ved nedskjæring Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad 1,6 % Kam 1,7 % Flatbiff 3,4 % Rundsteik 2,5 % Sum biffer og fileter 12,4 % 5% sortering (eksempel: karbonadedeig) 6,8 % 14% sortering (eksempel kjøttdeig) 43,0 % 21% sortering (eksempel pølser) 10,0 % Sum sorteringer 59,8 % Kjøttfett 3,50 % Avfall og bein 24,3 % Pris- og verdibilde skåret vare storfe (illustrasjon) Pris Andel av slaktet Verdiandel Biffer og fileter 130 kr/kg 12 % 29 % Sorteringer 65 kr/kg 60 % 72 % Fett 4 kr/kg 4 % 0,3 % Bein -1 kr/kg 24 % -0,4 % Sum (vektet) 54,52 kr/kg 100,0 %

32 Importvernet for storfe Prisen på storfebiff har nådd tolltaket Import med GSP-toll er kr 107,- (119,01 kr er full toll) Alternativ prosenttoll for GSP er 309,6 % (344% full toll) Prisen på fersk norsk biff og importbiff inkl. toll og avgift (nov 11) Produkt Norsk pris Import Import Kr-toll %-toll Indrefilet kr 245,- kr 240,- kr 550,- Ytrefilet kr 215,- kr 205,- kr 400,- Mørbrad kr 165,- kr 170,- kr 210- Entrecôte kr 165,- kr 190,- kr 350,- Flatbiff kr 125,- kr 160,- kr 135,- Sortering 14% kr 65,- kr 140,- kr 100,- Sortering 14% i 2005 (1,75 usd) kr 37,

33

34 Hva må gjøres Tollvernet må styrkes i høstens statsbudsjett. Det må åpnes for fritt å benytte krone eller prosenttoll utfra hva som gir best beskyttelse. Jordbruksforhandlingene 2013 blir meget viktig. De rødgrønne må sørge for å levere fram til valget 2013 Høyre og FRP må sørge for at deres politikk også gir et levende landbruk. Det holder ikke å slippe bonden fri!

35 16000 Innveid tonn Nortura Innveid tonn Nortura