NOTAT JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

Transkript

1 NOTAT JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1

2 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris). De totale overføringene fra staten til jordbruket, i form av jordbruksavtalen, utgjorde i 2011 omlag 13 milliarder kroner. Samme år var de totale markedsinntektene til norsk jordbruk om lag 25,7 milliarder kroner 1. I de årlige Jordbruksforhandlingene mellom Staten, ved Landbruks og matdepartementet Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag, er det disse to postene som i all hovedsak er sakens kjerne: Hvor mye av inntektene til jordbruket som skal komme i form av økt budsjettstøtte og hvor mye som skal tas ut gjennom økte priser i markedet? Dette er i seg sjøl et viktig spørsmål: Hva skal være inntektsgrunnlaget for å drive med matproduksjon i Norge? Dette notatet ser nærmere på hva Jordbruket har krevd og hva har man oppnådd i perioden OM NOTATET Jordbruksavtalen hva kreves, hva oppnås? er utgitt av Alliansen ny landbrukspolitikk. Nettside. Notatet er skrevet av Per Rønning og Svenn Arne Lie. 1 Pristilskuddene er inkludert i denne posten fra Totalkalkylen 2

3 Først skal vi se på hvordan den inngåtte avtalen ser ut, i forhold til det kravet som framsettes av Jordbruket i perioden I figuren under vises Jordbrukets totale krav i milliarder kroner i den blå søylen, mens den røde søylen viser resultatet i den inngåtte avtalen 2. Figur 1: Jordbrukets krav og inngått avtale ,5 3,0 2,5 2,0 Jordbrukets krav Inngått avtale 1,5 1,0 0,5 0, J Figuren viser at det er relativt stor avstand mellom det som framsettes som krav fra jordbrukets side, og det som i ettertid blir resultatet når det inngås avtale med staten. I gjennomsnitt er resultatet i antallet kroner ved inngått avtale omlag halvparten, eller mindre, enn det Jordbruket opprinnelig framsatte som sine krav. Jordbruksforhandlingene handler som sagt grovt sett om to poster: størrelsen på budsjettstøtte og prisuttak i markedet. I 2011 utgjorde budsjettstøtten omlag 13 milliarder kroner og markedsinntektene til norsk jordbruk omlag 25,7 milliarder kroner. Så hvordan ser kravene fra jordbruket ut, fordelt på disse to postene? I figur 2 vises sammensetningen av jordbrukets krav fordelt på henholdsvis budsjettstøtte og prisuttak i markedet. Den grønne søylen viser hva Jordbrukets krav var på økninger i prisuttak, og den gule viser Jordbrukets krav på økt budsjettstøtte 3. Figur 2: Jordbrukets krav, forholdet mellom budsjettmidler og prisuttak 2,50 2,00 1,50 Priser Budsjettstøtte 1,00 0,50 Som vi ser av figuren er kravene fra jordbrukets organisasjoner jevnt over høyere når det gjelder budsjettstøtte enn når det gjelder prisuttak i markedet. Og særlig de siste årene. For eksempel i 2011 var kravet fra jordbrukets mer enn tre ganger så høyt (1,92 milliarder kroner) i budsjettstøtte enn inntektsøkning i form av prisuttak (0,58 milliarder kroner). Sett i forhold til de totale overføringene til jordbruket i 2011 og de totale markedsinntektene for norsk jordbruk samme år, utgjorde dette kravet henholdsvis en økning på om lag 10 prosent for 2 J 2008 er tilleggsforhandlinger det året. Tilleggsforhandlingene i 2008 er utelatt i den videre gjennomgangen 3 Inntektseffekten av jordbruksfradraget er holdt utenfor i den videre gjennomgangen 3

4 budsjettmidler og kun 2 prosent prisøkning for markedsinntektene. Det er gjennomgående at kravet fra Jordbruket i denne perioden er vesentlig høyere på budsjettstøtte enn på prisuttak. Hvordan ser så de inngåtte avtalene med staten og bøndene faglag ut, når vi ser på forholdet mellom budsjettstøtte og prisuttak i markedet? I figur 3 vises fordelingen mellom budsjettstøtte og prisuttak i de inngåtte avtalene mellom staten og bøndenes faglag. Figur 3: Inngått avtale, forholdet mellom budsjettmidler og prisuttak 2,50 2,00 1,50 Priser Budsjettstøtte 1,00 0,50 0,50 Som vi så i figur 2 så er det ofte slik at inntektsutviklingen slik de blir utformet i jordbrukets krav, legger mest vekt på økte budsjettmidler og mindre på prisuttak i markedet. Når det gjelder fordelingen mellom disse postene i de inngåtte avtalene er derimot bildet av motsatt karakter, som vist i figur 3. De inngåtte avtalene synes med enkelte unntak å gi mer på prisuttak og mindre på budsjettstøtte enn det som lå i kravet fra jordbruket. Mens Jordbrukets krav når det gjelder økt budsjettstøtte innebærer mellom 10 og 15 prosent økning, innebærer kravene når det gjelder prisuttak i markedet om lag 24 prosent økning. Når den endelige avtalen inngås, er dermed avstanden mellom krav og avtale størst når det gjelder budsjettstøtte, og vesentlig mindre når det gjelder prisuttak i markedet. Den neste figuren viser avstanden på jordbrukets krav og inngått avtale når det gjelder fordeling på budsjettmidler og prisuttak. Figur 4 viser denne avstanden i milliarder kroner, inndelt i henholdsvis prisuttak (grønn) og budsjettstøtte (gul). Hvis stolpen er over streken så betyr det at i den inngåtte avtale fikk Jordbruket mer enn de krevde. Er stolpen under streken betyr det at den inngåtte avtalen ga mindre enn det Jordbruket krevde. Er stolpen på streken betyr det at avtalen oppfylte det Jordbruket krevde. Figur 4: Avstand mellom inngått avtale og jordbrukets krav på budsjettmidler og prisuttak 1,0 0,5 Priser Budsjett 0,5 1,0 1,5 4

5 I gjennomgangen over ser vi at Jordbrukets krav er vesentlig lavere for prisuttak i markedet enn kravene for økt overføringer fra staten i form av budsjettstøtte. Samtidig ser vi at når det gjelder inngåtte avtaler, legges det mer vekt på prisuttak og mindre på budsjettstøtte. I figur 4 vises denne avstanden i milliarder kroner. I perioden under den rødgrønne regjeringen ( ) har jordbruket i den inngåtte jordbruksavtalen i gjennomsnitt årlig oppnådd omlag en milliard kroner mindre på budsjettstøtte enn det som har vært jordbrukets opprinnelige krav. En tilsynelatende hovedårsak til at det framstår som vanskelig for jordbruket å kreve inntektsøkning på bakgrunn av større prisuttak i markedet, er blant annet forestillingen om at maten i Norge er dyr og dermed at norske forbrukere ikke vil eller kan akseptere at prisen på matvarer økes slik at den i større grad reflekterer produksjonskostnadene. Forestillingen om at maten er dyr i Norge, og at den blir stadig dyrere, er veletablert. Men stemmer det? Figuren under viser utviklingen i matvarepriser, konsumprisindeks og gjennomsnittelig lønnsvekst i perioden Figur 5: Prosentvis vekst i matpriser, konsumprisindeks og lønn % 60 % 63 % 50 % 40 % 30 % 20 % 26 % 10 % 18 % 0 % Matvarepriser Konsumprisindeks Lønnsvekst Kilde: SSB Mens den gjennomsnittelige konsumprisen har økt med 26 prosent i denne perioden, har matprisene kun økt med 18 prosent. Samtidig har lønnsveksten vært på om lag 63 prosent. Dette betyr at maten blir billigere. Jordbruksforhandlingene berører et sentralt spørsmål i norsk jordbruk: Hva skal være bondens inntektsgrunnlag? Skal det være i form av tilskudd fra staten eller er det prisen på de råvarene bonden produserer? Utgangspunktet for enhver næringsvirksomhet er at man selger produkter som dekker produksjonskostnader. Hvis det er slik at norske bønder selger sine råvarer til en pris som er lavere enn kostnadene ved å produsere råvaren og dermed gjøres avhengige av tilskudd hvem er det vi da egentlig subsidierer? 5