Jordbruksoppgjøret 2016

Transkript

1 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere og i tillegg tette noe av inntektsgapet. I fjor ble det inngått en jordbruksavtale med nesten kronemessig lik inntektsutvikling. Hvor bør ambisjonene ligge for kommende forhandlinger? Velg ett alternativ. 2. På mange områder har Norges Bondelag et annet syn på landbrukspolitikken enn regjeringa. Er det større grunn til å bryte forhandlingene når Frp har landbruks- ministeren? Velg ett alternativ: ske syn. heller gitt mulighetsrommet i dagens politiske situasjon og forhandlingsgevinster en går glipp av ved brudd, som må være vurderingsgrunn. må Norges Bondelag også ta inn over seg. Spørsmål side 17 og Hvilken tilskuddsordning bør Norges Bondelag prioritere? Velg ett alternativ: Investeringstilskudd Avløsertilskudd Pristilskudd (Eks distriktstilskudd, kvalitetstilskudd storfekjøtt) Arealtilskudd Husdyrtilskudd og Driftstilskudd Beitetilskudd 4. Hvilke tilskudd bør prioriteres for å opprettholde jordbruket i distriktene? (Ranger 1-5) Investeringsvirkemidler Distriktstilskudd Etablere et driftsulempetilskudd Arealtilskudd Andre tilskudd 1

2 5. Bør Norges Bondelag kreve å få innført struktur (tak for tilskuddsberettiget areal) i tilskuddsordninger for planteproduksjonene (korn, potet, grønnsaker, frukt, bær, grovfôr)? Velg ett alternativ: Ja. Det er stordriftsfordeler i disse produksjonene som en bør inntektsutjevne Ja, men ikke i denne stortingsperioden Ja, men bare for noen produksjoner (kryss av for hvilke(n) Korn Potet Grønnsaker Frukt Bær Grovfôr Nei, det er urealistisk å få til Nei, ordningene er bra som de er nå 6. Er det fornuftig i større grad målrette tilskudd rundt gjennomsnittsbruket? Velg ett alternativ: Ja, men det avhenger av hvordan man gjør det Nei, en bør forsterke strukturen for bruk under gjennomsnittet Nei, en bør heller målrette mot den strukturen det er vanlig å bygge for i dag Dagens innretning bør videreføres uendret. 7. Hvilket av alternativene beskrevet på sidene 13 og 14 (alternativene 1-3) foretrekker du dersom du har 150 mill. kroner til rådighet til å øke husdyrtilskudd melkeku? Velg ett alternativ: Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Ingen av alternativene. Jeg ville fordelt pengene på en helt annen måte enn dette Dette ble for komplisert. Jeg forstår ikke hva alternativene innebærer 8. Hvordan opprettholde fordelingen mellom korn og gras i landbruket? Velg ett alternativ: Kornprisen må økes Kornprisen må økes, samtidig som prisen på husdyrprodukter økes Arealtilskuddet for korn må økes Kornprisen må økes, men prisøkningen må kompenseres med prisnedskrivingstilskudd Produksjonsfordelingen kan ikke videreføres på dagens nivå, det gir for store kostnader i landbruket totalt sett. 9. Hvordan øke norskandelen i kraftfôret? Velg ett alternativ: Øke kornproduksjonen Stimulere til økt bruk av beite/ grovfôrutnyttelse hos drøvtyggerne Øke bruken av norske ressurser er ikke mulig uten bedre økonomi 10. Hvilken tilskuddsordning vil du prioritere høyest for å øke produksjonen basert på norske ressurser? Velg ett alternativ: 2

3 Øke beitetilskuddet Øke kornprisen og prisnedskrivingstilskuddet Øke dreneringstilskuddet Øke areal- og kulturlandskapstilskuddet Øke distriktstilskuddene for mjølk og kjøtt Spørsmål side 22 Spørsmål om investeringer 11. Bør en større del av jordbruksavtalens totalramme brukes til investeringsmidler enn tilfellet er i dag? Velg ett alternativ: Ja. Det må særlig bygges flere melkefjøs fram mot 2024 Nei. Midlene bør heller vris mer i retning av årlige inntektsgivende tilskudd for alle. Andelen investeringsmidler bør være som i dag. 12. Bør Norges Bondelag gjenta kravet om ei investeringspakke utenom ramma for jordbruksoppgjøret? Velg ett alternativ: Ja. Det trengs så mye investeringsvirkemidler at det er umulig å prioritere dette innenfor dagens jordbruksavtale Nei. Når vi har en jordbruksavtale er det der slike midler naturlig hører hjemme. Da har vi også bedre innflytelse over bruken av midlene 13. Bør en prioritere relativt mer av investeringsmidlene til drenering og jordforbedrende tiltak, framfor til nybygg og utbedring av driftsbygninger? Velg ett alternativ: Ja, det aller viktigste er å sette jorda bedre i stand til å produsere mer mat til en økende befolkning Ja, bruk av investeringstilskudd til fjøs forsterker strukturutviklingen og nedleggingen av mindre bruk og mellomstore bruk. Nei, det er bedre lønnsomhet i å drenere enn å bygge nye driftsbygninger Dagens fordeling er OK 14. Bør Norges Bondelag avvente å kreve økt investeringstøtte til vi møter en forhandlingsmotpart som er mer på linje med oss i spørsmål om bruksstruktur, arealbruk og sjølforsyning? Velg ett alternativ: Ja, en annen regjering vil i større grad legge til rette for investeringer til mindre bruk Nei, investeringsbehovet er enormt. En kan ikke utsette investeringene. Nei, ulike regjeringskonstellasjoner påvirker i liten grad bruken av investeringsmidlene. 15. Bør investeringsstøtta forbeholdes utbyggingsprosjekt som medfører utvidelse av produksjonen på bruket? Ja, hovedmålet i landbrukspolitikken er jo å få økt matproduksjon Ja, skal en få lønnsomhet i prosjektene må de nødvendigvis innebære økt produksjon. Nei, det viktigste er at investeringen er i tråd med ressursgrunnlaget. 3

4 Spørsmål side 26 Spørsmål om velferdsordninger og rekruttering 16. Hvilken velferdsordning mener du Norges Bondelag skal prioritere sterkest ved årets jordbruksoppgjør? Ranger 1-5 Avløsning ved ferie og fritid Avløsning ved sykdom Sykepengeordningen Landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen 17. Bør Norges Bondelag gå inn for å foreta forenklinger i avløsning ved ferie og fritid f.eks fjerne dokumentasjonskravet? Velg ett alternativ: Ja. Det er bl.a helt urimelig at samdrifter har dette kravet, da deltakere kan avløse hverandre og de får en ekstra kostnad nå med å leie inn hjelp Ja, legg tilskuddet i tillegg over på husdyrtilskuddet, så unngås det splitting i flere foretak for å få ut høyere tilskudd. Nei, dette vil gå ut over avløsertjenestene over hele landet og svekke avløserlagene Nei, bønder vil ikke lenger ta seg rå til å ta fri. Dette vil bl.a kunne svekke dyrevelferden 18. Bør Norges Bondelag gå inn for å fjerne avkortingene av lønn og ytelser i beregningen av tilskuddet til avløsning ved sykdom og fødsel mv, dersom dette innebærer en reduksjon i dagsatsen? Ja, alle med samme produksjonsomfang må få samme tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Ja, men bare fra dag 17. Ja, men ikke vanlig lønnsinntekter. Fjern avkortingen av omsorgslønn, styreverv og det å være fosterforeldre Nei, deltidsbønder får sykelønn utenfor jordbruket som kan brukes på å lønne avløsere på gården. Nei, kun hvis en får tilført mer midler slik at ingen kommer dårligere ut enn i dag 19. Bør tidligpensjonsordningen avvikles og pengene i stedet overføres tilskudd som går til dagens aktive bønder? Ja. Det er feil å bruke penger over jordbruksavtalen på å framskynde gårdsoverdragelser Nei, ordningen er viktig for rekruttering til næringa. Sammen med avløsertilskuddet ferie og fritid gir den yngre bønder bl.a tilgang på god arbeidskraft i startfasen. 20. Hvor stort trekk i produksjonstilskudd bør man få dersom man ikke har formell kompetanse, dersom det innføres et kompetansekrav? 0. Det bør ikke innføres kompetansekrav 5 % trekk 10 % trekk Mer enn 10 % trekk 4

5 Spørsmål side 31 Spørsmål om storfekjøttproduksjon 21. Er det hensiktsmessig å styrke økonomien i kjøttproduksjonen på bekostning av økonomien i melkeproduksjonen for å stimulere til økt storfekjøttproduksjon og bedre utnyttelse av norske forressurser? Velg ett alternativ: Ja, det legger til rette for bærekraftige kombinasjonsbruk Ja, da vil man samtidig legge bedre til rette for bruk av norske arealressurser i melkeproduksjonen Nei, stimuler heller til spesialisert kjøttproduksjon som er mer effektiv Nei, økonomien i melkeproduksjonen er allerede for svak 22. Hvilke økonomiske virkemidler bør prioriteres for å dekke opp underskuddet av storfekjøtt i det norske markedet? Velg ett alternativ: Kvalitetstilskuddet Distriktstilskuddet Husdyrtilskuddet 23. Skal man differensiere mellom landsdeler, og er det noen landsdeler hvor økt produksjon av storfekjøtt bør få ekstra stimulans? Velg ett alternativ: Ja, det bør stimuleres til kjøttproduksjon bare i grasområdene Ja, det bør stimuleres til kjøttproduksjon i kornområdene. Det er mer effektivt og miljøvennlig med bl.a mindre transport. Nei, det viktigste er å dekke markedet med norsk storfekjøtt uavhengig av hvor i landet det produseres. 24. Hvordan vurderes nivået på kvalitetstilskuddet? Velg ett alternativ: Tilskuddet bør økes for å få dekke etterspørselen i markedet Tilskuddet bør reduseres. Det stimulerer til økt bruk av kraftfôr Tilskuddet bør være på dagens nivå, vi har foreløpig ikke sett full effekt av tilskuddet. Tilskuddet bør heller inngå i distriktstilskudd for kjøtt for å stimulere til storfekjøttproduksjon i grasområdene. Spørsmål side I hvor stor grad bør økonomien i saueholdet styrkes ved kommende oppgjør? Velg ett alternativ: Mer enn gjennomsnittet for jordbrukssektoren fordi økonomien ligger lavere enn gjennomsnittet og for å beholde optimismen Mindre enn gjennomsnittet, fordi en styrking av økonomien vil kunne gi overproduksjon og prisnedgang Som gjennomsnittet 26. Hvilken tilskuddsordning vil du prioritere høyest. Ranger 1-6 Husdyrtilskuddet Øke alle satser like mye Øke satsene for opptill 100 sau mest 5

6 Øke satsene for mer enn 100 sau mest Utmarksbeitetilskudd Beitetilskudd Lammeslakttilskudd Distriktstilskudd kjøtt Andre tilskuddsordninger (Angi hvilken) 27. Hvordan bør tilskudd til norsk ull utformes framover: Tilskuddet bør være som i dag. Det bør gis mer tilskudd til ull av god kvalitet på bekostning av ull med dårlig kvalitet Spørsmål side 35 Spørsmål om melkeproduksjonen 28. Bør det kjøpes ut melkekvoter for kvoteåret 2017? Velg ett alternativ: Ja, det er bedre å kjøpe ut kvoter enn å gå under 1,00 i forholdstall Ja, særlig fordi Stortinget har vedtatt at eksportstøtten skal avvikles Nei, Stortinget har som mål økt matproduksjon og da trenger vi produksjonskapasiteten. Nei, det er ingen nedgang i melkemarkedet. 29. Bør kraftfôrprisen økes? Velg ett alternativ: Ja, det vil stimulere til mer bruk av grovfôr og være godt omdømmemessig for norsk melkeproduksjon Ja, men bare dersom en kan ta ut kostnadsveksten i markedet Ja, men bare dersom man får kompensert økningen med økte tilskudd Nei, det vil bare øke kostnadsnivået og svekke inntektene Nei, kraftfôr er viktig for melkekvaliteten og er uansett et supplement til grovfôret 30. Bør melkeprisen økes? Velg ett alternativ: Ja, det er viktig for å øke inntektene i melkeproduksjonen Ja, hvis det ikke oppnås tilstrekklig inntektsvekst gjennom økte budsjettmidler Nei, det vil svekke salget av norsk melk og bidra til mer import av bl.a youghurt Nei, en må heller øke driftstilskuddet og husdyrtilskuddet for de første dyrene slik at økonomien for de minste brukene styrkes 31. Hvilke tilskuddsordninger bør økes mest for melkeprodusenter? Ranger 1-8 Driftstilskudd melk Husdyrtilskudd melk Arealtilskudd grovfôr Avløsertilskudd ferie og fritid Investeringstilskudd blant annet for å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs Distriktstilskudd melk Tilskudd som stimulerer til mer storfekjøttproduksjon (kvalitetstilskudd, distriktstilskudd kjøtt etc) Andre tilskudd (Angi hvilke(n)) 6

7 Spørsmål side 38 Spørsmål til korn og kraftfôr 32. De kraftfôrkrevende produksjonene har hatt en svak økonomisk utvikling de siste åra. Hvilke politisk virkemiddel bør prioriteres i forhandlingene? Ranger der 1 gir høyest prioritet og 5 lavest. Fraktilskudd for kraftfôr Fraktilskudd for slakt Velferdsordninger Husdyrtilskudd Prisnedskrivngstilskudd på korn. 33. Er det ønskelig med større norsk fôrkornproduksjon? Velg ett alternativ: Ja, kraftfôret bør i hovedsak bestå av norske råvarer Ja, men nivået må bestemmes av etterspørselen fra husdyrholdet Nei, kvaliteten er for dårlig for å optimalisere fôret til å gi sterk tilvekst/produksjon Nei, norsk korn er for dyrt og lønnsomheten i husdyrproduksjonen må forbedres. 34. Hvilke tiltak bør prioriteres for å øke kornproduksjonen? Ranger der 1 gir høyest prioritet og 5 lavest. Økt kornpris Økt arealtilskudd Tilskudd til drenering Nydyrkingstilskudd Anne, sortsutvikling, rådgiving etc. Spørsmål side 40 Spørsmål om grønnsaker, frukt og potet 35. Bør målprisene på frukt og grønnsaker økes selv om vi ikke klarer å ta ut målprisen på flere produkter nå? Ja, det er viktig å ha rom for prisuttak framover Ja, men bare på de produkter hvor det er mulig å ta ut pris Nei, senk målprisen der det er luft 36. De siste åra er det foretatt en utflating av tilskuddene. Hva mener du er rett? Det er riktig med flatt tilskudd på alt areal Det bør være tak på tilskudda Tilskuddet bør trappes ned etter arealstørrelse Spørsmål side Er det grunnlag for å styrke økonomien i svineholdet? Velg ett alternativ: Ja, hev målprisen markant Ja, men bare dekke opp kostnadsveksten med økt målpris Nei, målprisen må videreføres Nei, senk målprisen som et signal om å holde igjen produksjonen 7

8 38. Hvilke tiltak er viktigst for å øke produksjonen av norsk honning. Ranger (1-5) der 1 er viktigst Økt utbetalingspris fra Honningsentralen Økt produksjonstilskudd per kube (Er på 400 kr/kube) Økt bruk av investeringsvirkemidler Etablering av et nytt tilskudd til pollinering Spørsmål side Hvilke tiltak bør vi ha i jordbruksavtalen for å møte klimautfordringen? (Ranger 1-3) Øke grøftetilskuddet Etablere et eget karbonbindingstilskudd i jordbruksavtalen Stimulere til små og store bruk som utnytter norske fôrressurser 40. Skal vi utvikle flere nye virkemidler knyttet til anvendelse av energien, i jordbruksavtalen? Ja Nei 41. I hvilken grad bør det stimuleres til egne biogassanlegg på gårdbruka i Norge? Dette er aktuelt forutsatt at kostnadene pr anlegg reduseres til ca 1 mill kr Dette er viktig klimatiltak og må få prioritet. Nei, det bør være fellesanlegg 42. Hvilke virkemidler må til for å øke tilveksten i norske skoger? I jordbruksavtalen disponeres 214 mill kroner til ulike tiltak i skogen? 43. Hvordan kan vi øke produksjonen av økologisk frukt og grønt? Høyere arealtilskudd Høyere pristilskudd pr produserte enhet Økt fokus på faglige tiltak og rådgiving. Spørsmål side Hvilke aksjonsformer bør Norges Bondelag bruke ved et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene? Ranger alternativene der 1 er mest aktuell og 7 minst. Demonstrasjonstog og markeringer i byer og tettsteder Leveringsstopp av våre egne produkter som grønnsaker, melk og kjøtt Aktiv Bruk av sosiale medier for å spre budskapet vårt Blokader av varer til dagligvarebutikkene Traktorkolonner Ingen aksjoner, det skader omdømmet vårt Kraftige aksjonsformer med tømming/ødelegging av egne produkter det er på tide å vise at nå er det alvor! Ha aksjoner som markerer brudd uten bruk av så kraftige virkemidler 8

9 45. Diskuter hvilke aksjoner deres lokallag kan iverksette ved et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene. Hvordan vil dere aksjonere lokalt? 46. Har dere andre forslag til aksjonsformer i Norges Bondelag eller i deres lokallag? Hvilke? 47. Er det aktuelt å samarbeide med lokale samarbeidspartnere ved et eventuelt brudd? I så fall hvem kan det være naturlig å gjøre noe med? 9