Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Transkript

1 Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

2 Komplett næringskjede fra jord til bord i jordbruk og foredling jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning primærleddet 130 mrd kr - samla produksjonsverdi i norsk matindustri God samfunnsinvestering!

3

4 Fellesgode 1: Kulturlandskap

5 Fellesgode 2: Trygg mat

6 Fellesgode 3:

7 Hovedmål Økt matproduksjon på norske ressurser

8 Økt matproduksjon Taktomslag Produksjon Folketall % per år?

9 Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste og rimeligste beredskapen Norge kan ha

10 Hva skal til for å øke matproduksjon? Importvern Markedsbalansering Selveiende bonde Betaling for fellesgoder Kornpris Markedsinntekter

11 Norsk landbruk på tre føtter Tollvern - Eiendom Budsjettstøtte

12

13 Artikkel 19 i EØS-avtalen Sikre rom for økt norsk matproduksjon Forbrukerinteresser Handelen nå 1-9 i EUs favør 70% av import fra EU Vil du som politiker jobbe for å hindre kvoteøkninger i forhandlingene?

14 Markedsregulering Tilnærma lik pris til bonde uavhengig av geografi og størrelse Tilnærma lik pris til industri Gir avtalepartene mulighet for å fastsette markedspriser Forbrukervern gjennom makspris Bonden betaler kostnaden med reguleringa

15 Pris Priselastisitet - jordbrukvarer Etterspørsel Figuren her viser at selv om en reduserer prisen kraftig (går fra P1 til P2), vil ikke dette føre til en stor økning i salget (fra M1 til M2). P1 P2 Å rette opp en ubalanse i markedet er med andre ord kostbart. Det skal store prisendringer til før salget øker og utbudet av varer reduseres. M1 M2 Mengde

16 Kontraktsproduksjon- attraktivt?? USA - kylling og svin: Kjøper låner ut penger Kjøper leverer fôr og dyr Bonden holder dyra Hvis tap av dyr eller manglende kvalitet bonden blir skyldig -> får i praksis ikke betalt for jobben -> blir slavearbeider Bonden har ikke lov til å ha med advokater i kontraktsforhandlinger Race to the bottom produksjon flyttes ut

17 Markedsbalanseringsutvalg Vurdere behovet for å drive markedsbalansering i de ulike råvaremarkedene, herunder om markedsreguleringen kan avvikles Forslag til alternative måter å drive markedsbalansering med henblikk på å gjøre markedsbalanseringen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Frist: juni 2015 Vil du som politiker legge til rette for effektiv markedsbalansering framover?

18 Hvem skal eie arealressursene? Fritid Bosted Utbygging Kapitalplassering Aktive skog- og jordbrukere

19

20 Et velfungerende marked for omsetning: I rapporten «Land & EU Accession» har EUs ekspertorgan CEPS utpekt følgende elementer som hindre for et effektivt marked for landbrukseiendom: Erverv av landbrukseiendom til andre formål enn landbruk, slik som prestisje, livsstil og familietradisjoner, samt akkumulering av store landområder i velstående familier Pengeplassering for inflasjonssikring, lagring av kapital, i ren spekulasjonsøyemed Salgspriser som overstiger eiendommens produksjonsverdi som landbruk Så høy kapitalbinding at det begrenser bondens muligheter til å investere i teknologi, utstyr og kvalitetsforbedring

21 Konsesjonsloven Høring 87,6 % mot forslaget 8,8 % for å fjerne 3,6 % vet ikke Spørreundersøkelse: 7 av 10 bønder ønsker å videreføre konsesjonsloven

22 Alternative løsninger Rasjonelle driftsenheter Virkemidler: Redusert skatt ved salg til tilgrensende eiendommer Forenklet fradeling ved salg til naboeiendommer Ikke konsesjonsplikt ved kjøp av naboeiendommer Vil du som politiker opprettholde konsesjonsloven og legge til rette for bruk av redusert skatt for å oppnå rasjonelle enheter?

23 Overføringer til jordbruket. Mrd kr. 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0

24 Jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet

25 Landbruksstøtte Norge/EU

26 Ei arbeidsproduktiv næring! 120,0 Arbeid Bruk Kapitalkostnader Produksjon 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,

27 Arbeidsforbruk driftsgranskingene Timer/ku Geometrisk (Timer/ku) y = 1167,4x -0,645 R² = 0,

28 Stordriftsfordeler varierer i landet Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene.

29 Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Antall kyr Sone 2 Sone 5 Sone Sone 2 5,00 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,40 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.

30 Det er ikke flaut med næringspolitikk Sektor Sjøfart, offshore Støtte/skatt 5-6 mrd Hurtigruta, colorline Eiendom 50 mrd Formueskatt, rentefradrag Olje 34 Friinntekt Pressestøtte 1,8 mrd Budsjett, momsfritak Elbilene 3-10 mrd Nb drivstoff, ferge, parkering Treningsstudio 700 mill momsfritak Finanssektoren 8 mrd Momsfritak Vil du som politiker øke bruken av budsjettmidler til jordbruket?

31 Lønnsomhet korn/melk Melk Korn Vil du som politiker bedre rammebetingelsene også for kornproduksjon?

32 Spørsmål til politikerpanelet: Vil du som politiker: jobbe for å hindre kvoteøkninger i EØSforhandlingene? opprettholde konsesjonsloven og legge til rette for bruk av redusert skatt for å oppnå mer rasjonelle enheter? øke bruken av budsjettmidler til jordbruket? bedre rammebetingelsene for kornproduksjon?

33 T A K K F O R MEG!