ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5"

Transkript

1 ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r). Vi ser at denne har samme form som den vanlige budsjettlinjen for konsum av to goder, med p 1 = 1 og p 2 = 1 1+r. 2) Hva skjer når renta øker? Figur 1: På samme måte som økt godepris endrer helningen på kurven (slakkere dersom p 2 øker) endrer helningen på budsjettlinjen når renten (pris på konsum i periode to) øker (brattere når r øker). Det ser vi også av at p 2 = 1 ; når renten øker blir tallet under brøkstreken 1+r større og derfor blir hele brøken mindre. Vi får tilsvarende en substitusjonseffekt og en inntektseffekt av renteøkningen. Konsum i periode 1 har blitt relativt dyrere (det lønner seg å spare mer), så subsitusjonseffekten tilsier redusert konsum i periode 1 (økt sparing i periode 1) og økt konsum i periode 2. Inntektseffekten tilsier økt konsum i begge perioder (gitt at konsumenten er netto sparer som i dette tilfellet der hun ikke har en inntekt i periode 2 som hun kan låne av). Konklusjonen er at konsumet i periode 2 går opp, mens hva som skjer i periode 1 avhenger av om substitusjonseller inntektseffekten er størst. Sparingen (kun periode 1) følger motsatt mønster av konsum i periode 1, og nettoeffekten på sparing blir derfor også usikker. 3) Tvungen sparing Målet med den tvungne sparingen er å påvirke konsumentens forbruksmønster. I vårt tilfelle har ikke konsumenten noen inntekt i periode 2, men må i periode 2 leve av det som spares fra periode 1 (pluss 1

2 renteinntekten av sparingen). Vi antar ingen sparing i periode 2 (konsumenter bruker opp alt hun eier, det er ingen neste periode å spare til - vi kan tenke oss en konsument som lever i to perioder) Det er konsumet i de to perioden konsumenten bestemmer (og indirekte sparingen i periode 1). Hvis den tvungne sparingen er mindre enn det konsumenten selv ønsker å spare i periode 1, slik at konsumet er større enn det hun ønsker, vil hun bare øke egen sparing/redusere eget konsum, og vi får ingen effekt på konsumet i de to periodene. Konsumenten kan tilpasse seg der hun hadde tenkt i utgangspunket. Hvis den tvungne sparingen er større enn det konsumenten ønsker å spare i periode 1, og konsumet hennes dermed er mindre enn det hun ønsker i periode 1, kan hun øke sitt konsum i periode 1 til det hun ønsker ved å låne fra konsumet i periode 2 (som er lik det hun ble tvunget til å spare i periode 1 (pluss renten)). Husk at formålet med sparingen er å fordele forbruket over tid, f.eks. tvungen pensjonssparing for at folk skal ha penger til de er pensjonister og ikke lenger har en lønnsinntekt. Den renten hun må betale for å låne av konsumet i periode 2 er den samme renten hun får for det hun sparer i periode 1, og dermed blir nettoeffekten av renten null. Resultatet er igjen ingen effekt- konsumenten kan uansett tilpasse seg slik hun ønsket i utgangspunktet. Totalt sett har altså ikke tvungen sparing noen effekt på konsumentens tilpasning (dvs. konsum i de to periodene). Vi får en utligning av tilpasningen i privat sparing. C Matvarepriser Merk først at vi tenker på matvarer som et typisk nødvendighetsgode. Det vil si at etterspørselskurven er relativt bratt, inntektselastisiteten er positiv og mindre enn 1: Nødvendighetsgoder er inntektsuelastiske - vi trenger dem uansett om inntekten vår er høy eller lav. Motsatt er luksusgoder inntektselastiske (inntektselastisiteten er positiv og større enn 1), vi kjøper ikke like mange luksusgoder når inntekten vår er lav. a) Subsidier på matvarene Tolker denne som subside på produsentsiden (men kunne også tenke oss en subsidie til de fattige konsumentene, ref. analysen vi gjorde på seminar to). Vi antar at markedet har tilpasset seg de økte prisene og igjen er i likevekt. Subsidien til produsentene gir et positivt horisontalt 2

3 skift i tilbudskurven. I den nye tilbudskurven er subsidien trukket fra bedriftenes kostnader. Ny likevektspris (= konsumentpris) er lavere enn før, mens kvantum har økt. Produsentene får høyere pris (summen av likevektsprisen og subsiden). Fordelingen av subsidien mellom konsumenter og produsenter avhenger av helningene på etterspørsels- og tilbudskurvene. Mer uelastisk (brattere) etterspørselskurve betyr at det meste av subsidien går til kjøperne (konsumentene), mens en mer elastisk (slakere) etterspørselkurve betyr at det meste av subsidien går til selgerne (produsentene). Tilsvarende vil en mer uelasisk tilbudskurve betyr at produsentene får det meste av subsidien, og en mer elastisk tilbudskurve bety at konsumentene får mest. Konklusjon: En subsidie til matvareprodusentene vil redusere prisen på mat, men hvor mye avhenger av helningene. Dette virkemiddelet vil derfor kunne hjelpe noen fattige konsumenter (men ikke nødvendigvis de aller fattigste, det vil avhenge av hvorvidt prisreduksjonen er tilstrekkelig). a) Makspris på matvarer Analysen blir tilsvarende som på seminar 2. Det blir etterspørselsoverskudd, og fordi tilbudskurven på sikt blir mer elastisk vil dette overskuddet øke over tid. Det skapes en kunstig knapphet. De fattige konsumentene som faktisk får tak i mat vil kunne få denne billigere enn før, men tiltaket vil føre til førstemann-til-mølla-prinsippet og dermed vil ikke alle konsumentene få dekket sine behov. c) Pengeoverføringer til de fattigste Figur 2: Antar normale goder. Godediagram med x 1 definert som matvarer og x 2 som andre goder. Prisøkning på matvarer (gode x 1 ) endrer helningen på budsjettlinjen, som blir brattere. I seg selv fører dette til at etterspørselen etter gode 1 reduseres men etterspørselen etter andre gode øker eller reduseres avhengig av om inntektseffekten er størst (konsum av x 2 øker) eller om substitusjonseffekten er størst (konsum av x 2 reduseres). Budsjettlinjen i godediagrammet til de fattige får i tillegg et skift utover - dette er deres inntektsøkning som følge av pengeoverføringene. 3

4 Vi ser at konsumet av x 1 øker, men ikke fullt så mye som før. Konsumet av gode to øker også noe: Pengene kan brukes til konsum av begge godene. Som vanlig er det slik at helningene på budsjettlinjen og indifferenskurvene definerer hvor store endringene blir (og for gode 2: i hvilken retning). Etterspørselskurven for matvarer vil i dette tilfellet skifte utover, men sannsynligvis ikke like mye som den hadde skiftet om de fattige konsumentene hadde fått et stykksubsidium, i og med at noe av økningen i inntekt vil brukes på andre livsnødvendige goder. 4

5 Figur 1: Renteøkning gir ny (rød) budsjettlinje. Konsum i periode 2 øker (inntekts- og subst.eff. trekker i samme Retning. Konsum i periode 1 øker også, fordi inntektseffekten dominerer. Den stiplete linjen er hypotetisk, kun tegnet inn for å vise substitusjonseffekten isolert sett. c2 Opprinnelig tilpasning i A, ny tilpasning i B. A til C: Substitusjonseffekten C til B: Inntektseffekten C A B c1

6 x2 Figur 2: Godediagram for en fattig konsument. Prisøkning på matvarer (x1) gir ny (rød) budsjettlinje. Vi får som vanlig en inntekts- og en substitusjonseffekt. I tillegg gir pengeoverføringen et parallelt skift av den nye budsjettlinjen utover (grønn budsjettlinje) som følge av den økte inntekten. Den fattige konsumenten kan øke sitt konsum av matvarer og andre gode. Dette vil skifte etterspørselskurven for matvarer utover (men ikke like mye som en subsidie til konsumenten Opprinnelig tilpasning i A, tilpasning etter prisøkning i B. Endelig tilpasning (etter pengeoverføring) i D. A til C: Substitusjonseffekten C til B: Inntektseffekten C D B A x1

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 - Consumer behavior, firm behavior and markets Eksamensdag: Fredag 23. november 2007 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence») «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15. Oppsummering ECON1210: Forbruker, bedrift og marked Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. / 15. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Oppsummering 8. / 15. mai, 2014 1 / 103

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 17. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 4 timer

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Forelesning 12 og 13: Oppsummering

Forelesning 12 og 13: Oppsummering Forelesning 12 og 13: Oppsummering Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Se kursets hjemmeside Dato: 27. april og 4. mai 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Oppsummering 27. april,

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

. Ved å resonnere på samme måte finner vi at nåverdi av z kroner om T år blir z = 1 / (1 + r) T.

. Ved å resonnere på samme måte finner vi at nåverdi av z kroner om T år blir z = 1 / (1 + r) T. Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208.

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208. Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 08 Osummering av forelesningen 6.09 Hovedtemaer: () Elastisiteter (S & W kaittel 5, RH 3.) () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6, RH 3.) ()

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet?

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Masteroppgave Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Av John Kristian Birkestøl Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 3. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 3. april, 2014

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Forord% Jeg(er(selv(ansvarlig(for(alle(potensielle(feil,(mangler(eller(misforståelser(ved(min( oppgave.( Trondheim,(august(2014( Mathias(Larsen( (

Forord% Jeg(er(selv(ansvarlig(for(alle(potensielle(feil,(mangler(eller(misforståelser(ved(min( oppgave.( Trondheim,(august(2014( Mathias(Larsen( ( Forord% Arbeidet(med(denne(masteroppgaven(har(foregått(ved(Instituttet(for( Samfunnsøkonomi(ved(Norges(teknisk:naturvitenskapelige(universitet(våren(og( sommeren(2014,(og(markerer(slutten(på(min(studietid(i(trondheim.(

Detaljer

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2 Oppgave 1 Noen eksempler på ulike markeder: Gatekjøkkenmat i Bergen gatekjøkken produserer mat, folk i Bergen kjøper Aviser i Norge avisene (VG, Dagbladet,

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

1 HVA E R SAMFUN N SØKONOMI?

1 HVA E R SAMFUN N SØKONOMI? 1 HVA ER SAMFUNNSØKONOMI? Global økonomi Den økonomiske veksten i Kina har de siste 1 årene vært svært høy. Produksjonen er doblet på få år. Dette har ført til en stor velstandsøkning i landet. Men har

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 20. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 20. oktober,

Detaljer

Årsaken til boligprisstagnasjonen i Oslo sentrum høsten 2013

Årsaken til boligprisstagnasjonen i Oslo sentrum høsten 2013 Årsaken til boligprisstagnasjonen i Oslo sentrum høsten 2013 Mads Åke Sjøberg (Kandidat 319) Martin Seland Simensen (Kandidat 382) Veileder Joachim Thøgersen Bacheloroppgaven er gjennomført som ledd i

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ ECON1210 Høsten 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

Forelesningsnotater i ECON 1210 Innhold:

Forelesningsnotater i ECON 1210 Innhold: Forelesningsnotater i ECON 0 Innhold:. Notater fra høst 007 (foreleser: Nils-Henrik von der Fehr) - Drift og lønnsomhet s. - Produksjon og kostnader s.8 - Marked og konkurranse s.5 - Muligheter og valg

Detaljer

Eksamensbesvarelsen. Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9

Eksamensbesvarelsen. Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9 side 25 Eksamensbesvarelsen Andre avdeling mikro vår 2002 Karakter: 1,9 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no OPPGAVE 1 a Fra konsumentteorien vet vi

Detaljer

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge,

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge, Mama Rachel er en planlagt stiftelse som gjennom å skape arbeidsplasser til fattige mennesker på Filippinene, på en verdig og bærekraftig måte vil kunne løfte mennesker ut av fattigdommen. Målet er at

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Fakultet for o/konomi og samfunnsfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007

Fakultet for o/konomi og samfunnsfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007 Masteroppgave i o/konomi og administrasjon Fakultet for o/konomi og samfunnsfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 007 Hvem etterspo/r boliger i sentrum av Kristiansand, og hvilke faktorer o/ker sannsynligheten

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Forelesning 5 i ECON 1310:

Forelesning 5 i ECON 1310: Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt

Detaljer

den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som

den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som Økonomisk Institutt, setember 006 Robert G. Hansen, rom 07 Osummering av forelesningen.09 Hovedtemaer: () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6 og 9 i 3. utgave og kaittel 5 og 9 i 4. utgave) () Produsenters

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer