UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON Consumer behavior, firm behavior and markets Eksamensdag: Fredag 23. november 2007 Sensur kunngjøres: Fredag 14. desember -07 Date of exam: Friday, November 23, 2007 Grades will be given: Friday, December 14, -07 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Time for exam: 02:30 p.m. 05:30 p.m. Oppgavesettet er på 2 sider The problem set covers 2 pages English version on page 2 Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte hjelpemidler Resources allowed: No resources allowed Eksamen blir vurdert etter ECTS-skalaen. A-F, der A er beste karakter og E er dårligste ståkarakter. F er ikke bestått. The grades given: A-F, with A as the best and E as the weakest passing grade. F is fail. I de senere år har reformer av pensjonsordningene vært et sentralt tema i samfunnsdebatten. A. Forklar hva vi mener med inntekt, forbruk og sparing. Hva er sammenhengen mellom dem? Forklar også hva vi mener med rente og diskontering. B. Vi ser på en konsument over to perioder, der vi kan fortolke periode 1 som nåtid og periode 2 som fremtiden. Konsumenten mottar inntekt i hver periode. I periode 1 kan konsumenten plassere eller låne så mye penger han eller hun vil til en gitt rentesats (alle lån må tilbakebetales i periode 2). Beskriv valgmulighetene til konsumenten og illustrér disse i en figur. Diskutér hvordan vi kan analysere konsumentens valg av forbruk over de to periodene. Klargjør forutsetningene for analysen. C. Hvordan avhenger konsumentens valg av (i) inntekten i periode 1, (ii) inntekten i periode 2 og (iii) rentesatsen? Avhenger resultatene av om konsumenten har positiv eller negativ sparing i periode 1? D. Konsumenten er medlem av en offentlig pensjonsordning. Ordningen går ut på at personer under en viss alder får sin inntekt beskattet, mens personer over denne aldersgrensen får utbetalt pensjon i henhold til sine skatteinnbetalinger (med renter). Hva er betydningen av et slikt pensjonssystem for analysen av konsumentens tilpasning ovenfor? Hvordan vil endringer i pensjonsordningen påvirke tilpasningen? Spiller det noen rolle om konsumenten er under pensjonsalder eller allerede er pensjonist når endringene inntreffer? Diskutér resultatene i lys av den pågående debatt om pensjonsordninger. 1

2 ENGLISH VERSION In recent years, reforms of pension systems have been a central theme in public discussions. A. Explain what we mean by income, consumption and saving. What is the relation between them? Explain also what we mean by interest and discounting. B. We consider a consumer over two periods, where we can interpret Period 1 as the present and Period 2 as the future. The consumer receives income in each period. In Period 1, the consumer may place or borrow as much money as he or she wants at a given interest rate (all loans must be repaid in Period 2). Explain the choice possibilities of the consumer and illustrate these in a figure. Discuss how we may analyse the consumer s choice of consumption over the two periods. Clarify the assumptions of the analysis. C. How does the consumer s choice depend on (i) income in Period 1, (ii) income in Period 2 and (iii) the interest rate? Do the results depend on whether the consumer has positive or negative savings after Period 1? D. The consumer is a member of a public pension system. The system implies that persons below a certain age have their income taxed, while persons above the age limit get a pension according to their tax payments (with interest). What is the impact of such a pension system on the above analysis of the consumer s choice? How will changes to the pension system affect choices? Does it matter whether the consumer is currently below the pension age or already a pensioner when changes take place? Discuss the results in light of the ongoing debate on pensions systems. 2

3 EKSAMENSOPPGAVE Observator Ordinær eksamen høsten 2007: A besvarelse Spørsmål A Inntekt kan være av ulik art, f.eks.: Lønnsinntekt: Inntekt fra arbeid/produksjon Arbeidsfri inntekt: Arbeidsledighetstrygd, pensjon, uføretrygd, barnetrygd, samt gaver, gevinster, arv osv.. Kapitalinntekt: Avkastning på aksjer, obligasjoner, formue. Forbruk er det samme som konsum. Inkluderer alt fra matvarer, klær og reiser, til utdanning og helsetjenester. Sparing er den delen av inntekten som ikke går til konsum. Ved å spare i banken, vil individet motta en ekstrainntekt i form av renter. Man kan også spare ved å investere i sikre verdipapirer, som statsobligasjoner. Mange velger å spare i aksjefond for å få høyere avkastning, men dette kan også innebære større risikp for å miste hele eller deler av beløpet man har investert. Renta er den avkastningen man får ved å plassere pengene i banken. Hvis man i dag plasserer 100 kr i banken og renta er 5 %, vil man om et år kunne ta ut 105 kr. Dersom man lar pengene stå, beregnes de nye renteinntektene på grunnlag av det nye beløpet, altså 5 % av 105 kr. Renta kan også betraktes som alternativkostnaden av å ikke sette pengene i banken, men bruke dem på økt konsum. Alternativkostnaden defineres som det en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse, og måles i denne alternative anvendelsen. Prisen på forbruk i dag er altså renteinntekten man alternativt kunne fått ved å plassere pengene i banken. For lettere å kunne beregne denne verdien, bruker man diskontering. Diskontering bruker man for å finne dagens verdi av pengene man har satt i banken:. Hvis vi holder oss til eksempelet med 100 kr i banken i ett år til 5 % rente, blir dagens neddiskoterte verdi, altså er pengene mindre verdt i dag enn om ett år. Spørsmål B Denne konsumenten kan velge å fordele forbruket sitt jevnt utover de to periodene, markert ved punktet, x 1 2 x ~ x, ~ x. Han kan også velge å spare noe av sin inntekt i periode 1, og redusere sitt konsum her, for å kunne konsumere mer i periode 2. Dette alternativet er markert ved punktet 1 2. I tillegg kan han velge å ta opp 36

4 Observator ECON1210 FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED lån i periode 1 for å øke konsumet sitt her, som innebærer at lånet må betales tilbake i periode 2 og forbrukeren må redusere sitt konsum da. Dette alternativet er markert ved x ˆ, x 1 ˆ2. Hvilket valg konsumenten faktisk tar, avhenger av indifferenskurvene hans. Indifferenskurven viser godekombinasjonene (i dette tilfellet kombinasjoner av forbruk i periode 1 og periode 2) som individet/konsumenten oppfatter som like gode han stiller seg indifferent til hvor på kurven han tilpasser seg. Alle punktene på samme indifferentkurve har like stor nytte verdi for konsumenten. Helningen på indifferenskurven blir bestemt av den marginale transformasjonsraten, dvs. hvor mye av det ene godet konsumenten synes det er greit å gi opp for å få mer av det andre godet. En analyse av konumenters valg forutsetter følgende: at konsumenten er rasjonell aktør og en nyttemaksimerende konsument (dvs. at han ønsker å oppnåmest mulig nytte gitt sine begrensninger) at konsumenten kan låne og plassere så mye han vil (altså at banken ikke stiller krav til lånetaker eller at det finne andre begrensninger på dette) at konsumenten forbruker all sin inntekt til sammen i løpet av de to periodene, altså at samlet inntekt y samlet forbruk jeg vil i tilegg ikke ta hensyn til at en eventuekk prisstigning kan gjøre verdien på fremtidig forbruk dyrere. For enkelhets skyld forutsetter jeg at prisene er faste. Da kan konsumentenes samlede forbruk skrives slik: x p ( 1 r x p y 1 ) 2 [NB! I den orginale grafen til den besvarelsen vendte indifferenskurvene nærmest til høyere igjen øverst, mens bygnte å stige igjen lengre ut på X-aksen. Pass at dette ikke skjer når du skisserer. Husk at en vanlig indifferenskurve er konkav, og at X skal gå mot uendelig når Y går mot null og motsatt, så unngår du unødvendig trekk i din besvarelse.] Dersom konsumentens indifferenskurver ser slik ut, vil han tilpasse seg der -kurven tangerer konsummulighetskurven. Konsummulighetskurven viser alle aktuelle kombinasjonene konsumenten kan velge mellom. Selv om det er slik at konsumentens indifferenskurve (dvs punktene på ) ville vært å foretrekke for konsumenten, er dette ikke en reell mulighet for ham. Indifferenskurvene viser altså kombinasjoner av goder som konsumentene synes er like gode, og jo lenger unna origo, jo høyere nytte representerer de ulike indifferenskurvene. Konsumenter vil velge å tilpasse seg der indifferenskurven akkurat tangerer konsummulighetskurven dette punktet representerer den maksimale nytten konsumenter kan velge, gitt sine begrensninger og muligheter. 37

5 EKSAMENSOPPGAVE Observator Spørsmål C (i) For å se hvordan konsumentens valg avhenger av inntekten i periode 1, kan vi se hvordan en økning i denne inntekten vil påvirke hans valg. Økt innekt i periode 1 vil flytte konsummulighetskurven utover konsumenten får samlet sett større inntekt og muligheten til å konsumere mer i begge perioder. Det samme gjelder hvis konsumenter får økt inntekt i en av periode 2, som er spørsmål (ii). Siden konsumenten beregner den samlede inntekten over begge periodene og tilpasser seg etter den, vil økt inntekt i én periodene gi økt forbruk i begge. (iii) Rentesatsen avgjør helningen på konsummulighetskurven. Økt rente gjør at forbruket i periode 1 blir dyrere, jmf. alternativkostnadsbegrepet som jeg forklarte tidligere. To effekter vil påvirke konsumentens nye tilpasning: - Substitusjonseffekten, som gjør forbruket i periode 1 dyrere, og forbruket i periode 2 relativt sett billigere. Denne effekten vil altså redusere forbruket i periode 1, og øke forbruket i periode 2. - Inntektseffekten, som avhanger av hvorvidt konsumentens sparing er positiv eller negativ i utgangspunktet. Dersom konsumenten sparer vil en renteøkning føre til at han får mer å rutte med altså positiv inntektseffekt. Dersom konsumenten har tatt opp lån, blir dette dyrere å tilbakebetale altså negativ inntektseffekt. A B: Substitusjonseffekten. Hjelpelinjen her har samme helning som den nye konsummulighetskurven, for å vise at den nye renta gir ny marginal transformasjonsrate konsumenten vil verdsette forbruket i periode 2 mer fordi dette har blitt relativt billigere. B C: Inntektseffekten. Hva totaleffekten blir avhenger av flere faktorer om individet sparer eller låner, og hvor stor renteøkningen er. I denne illustrasjonen ender individet opp med økt forbruk i begge perioder. Dette er altså et individ som sparer (i periode 1)! 38

6 Observator ECON1210 FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED Spørsmål D Slike former for tvungen sparing har vist seg å ha innen totaleffekt på sparingen i samfunnet. Konsumentene sparer mindre privat dersom det finnes offentlige ordninger som tar seg av sparingen for dem. For konsumenten i analysen over vil en slik pensjonsordning gjøre at inntekten i periode 1 vil bli redusert, mens inntekten i periode 2 vil bli økt (hvis vi tar utgangspunkt i at periode 2 nå er perioden der pensjonen blir utbetalt). Den samlede inntekten blir ikke endret, og vårt rasjonelle individ tar jo utgangspunkt i den samlede inntekten når han skal tilpasse sitt konsum. Endringer i pensjonsordningen vil ikke påvirke tilpasningen så lenge det er den delen konsumenten selv innbetaler han får tilbake som får tilbake som pensjonist. Dersom det skulle endres slik at utbetalingen tilpasses etter andre kriterier, f.eks. at man betaler inn etter inntektsnivå, men mottar kun en fast sum, ville dette muligens fått konsekvenser får konsumenten. Dersom konsumenten allerede er pensjonist når endringene inntreffer (dvs at vi befinner oss i periode 2), vil endringene kun påvirke konsumet i periode 2. Dersom konsumentene får utbetalt pensjon i henhold til sine skatteinnbetalinger, har vi sett at dette ikke får konsekvenser for individets samlede sparing. Men dette gjelder en rasjonell aktør som vurderer hele sitt livs inntekt når konsumavgjørelsen foretas. Dette er det nok mange som ikke gjær særlig de med lav inntekt når den marginal økning av konsumet i dag har stor nytte for konsumenten. For dem kan en slik ordning være med på å sikre at også pensjonsårene blir verdig. Samtidig vil en ordning basert på skatteinnbetalinger gi et annet resultat enn fast, like utbetalinger til alle. Det vil gi incentiver til å arbeide mer i den yrkesaktive delen av livet, samtidig som det kan skå ut negativt for individer som ikke har skattebelagt arbeid/inntekt. Sensorkommentar Av Nils-Henrik M. von der Fehr Dette er på mange måter en god besvarelse, men den har enkelte mangler og skjønnhetspletter. Jeg kommenterer spørsmålene hver for seg. Spørsmål A: De sentrale momentene er med, men presisjonsnivået kunne i noen tilfeller vært høyere. Det er for eksempel uheldig å skrive om diskontering at pengene er mindre verdt i dag enn om et år. Poenget er at når vi skal sammenligne verdier på forskjellige tidspunkter, må vi ta hensyn til at verdiene kan gi en avkastning, i dette tilfelle målt ved renten. Ved å diskontere, korrigerer vi for avkastningen, slik at størrelsene blir sammenlignbare. For eksempel er 100/[1+0,05] 95 kroner utbetalt idag like mye verdt som 100 kroner utbetalt om ett år, når renten er 5 prosent. Spørsmål B: I den første figuren kunne det gjerne vært angitt hva som var inntektene i de to periodene (kandidaten ordlegger seg slik at man kanskje skal fortolke x 1 og x 2 som disse inntektene, men isåfall er notasjonen uheldig, i og med at disse størrelsen er definert som forbruket i de to periodene). Derved ville det bli klarere hva sparingen var i første periode, og at konsumenten i første periode kan velge å bruke henholdsvis mer eller mindre enn inntekten i denne perioden. Det ville gitt pluss om den intertemporale budsjettbetingelsen hadde vært utledet fra budsjettbetingelsene for hver av de to periodene. I den intertemporale budsjettbetingelsen skal forøvrig konsumet i andre periode diskonteres, ikke multipliseres med 1+r. I beskrivelsen av konsumentens tilpasning mangler en økonomisk fortolkning av tangeringsbetingelsen. Spørsmål C: I første og andre delspørsmål burde det vært påpekt at den positive inntektseffekten følger av (den rimelige) forutsetningen om forbruk er et normalt gode i begge perioder. Det burde også vært forklart hvordan inntektsøkning i hver av periodene påvirker sparingen (positivt når inntektsøkningen kommer i første periode, negativt når den kommer i andre periode). I figuren i siste delspørsmål er det underforstått at inntekten i andre periode er null (hvilket ville være tilfellet med et individ som i andre periode bare har oppsparte midler å leve av). For et individ med inntekt i begge perioder, vil budsjettlinjen dreie om punktet som tilsvarer forbruk lik inntekt i hver av periodene. Med en slik figur ville det vært mulig å illustrere både tilfellet med positiv sparing og tilfellet med negativ sparing. Spørsmål D: Her er det flere gode poenger, men de kunne gjerne vært knyttet mer direkte til den foregående analysen. Poenget om at tvungen sparing ikke virker når utbetaling er lik innbetaling pluss renter, kan vises med utgangspunkt i budsjettbetingelsen (den forblir uforandret). Poenget om hvordan avvik mellom innebetaling og utbetaling påvirker tilpasningen, kan analyseres som inntektseffekter (endringer i budsjettlinjen). Det siste avsnittet er en ansats til å diskutere forutsetningene for analysen, som også ville gitt ytterligere uttelling om den hadde vært gjort mer konsekvent og omfattende. 39