Mikroøkonomi - Superkurs

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikroøkonomi - Superkurs"

Transkript

1 Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Markeder og prisdannelse Side Konsumentteori Side Produksjonsteori Side Frikonkurranse Side Monopol Side Skatt Side Spillteori Side. 22 2

3 1. MARKEDER OG PRISDANNELSE - Ulike type goder Vi Kan forklare normale goder ved hjelp av et eksempel. Vi ser her på en person som har en inntekt på kr. 100 og for denne inntekten kjøper vedkommende fem Freia melkesjokolader. La oss nå anta at inntekten til personen øker til kr Vi sier Freia melkesjokolade er et normal gode når personen kjøper flere Freia melkesjokolade når inntekten øker. På samme måte kan vi si at Freia melkesjokolade er et normalt gode når det etterspørres mindre av dette godet når inntekten reduseres. Inferiøre goder kan forklares gjennom et eksempel. Vi ser på en person med en inntekt på kr. 100 og for denne inntekten kjøper vedkommende kjøkkenpapir av type first price. La oss nå anta at inntekten til personen øker med 100 og er nå kr Dersom personen nå slutter å kjøpe first price kjøkkenpapir og heller velger kjøkkenpapir av f.eks. bedre kvalitet, så sier vi at first price kjøkkenpapir er et inferiørt gode. På samme måte kan vi si at kjøkkenpapir av type first price er et inferiørt gode når etterspørselen etter dette godet øker når inntekten reduseres. Vi ser på to goder, potetgull og dipp. La oss nå anta at prisen på potetgull synker. For at potetgull og dipp skal være komplementære goder så må etterspørselen etter dipp øke som følge av prisfallet på potetgull. Det betyr at det må foreligge et avhengighetsforhold mellom godene. På samme måte kan vi si at potetgull og dipp er komplementære goder når etterspørselen etter dipp reduseres gitt at prisen på potetgull øker. En forutsetning for substituerbare goder er at de dekker samme behov for konsumenten. Vi antar at Cola og Pepsi dekker samme behov for en konsument. Dersom prisen på Cola øker, og etterspørselen etter Pepsi øker, sier vi at Cola og Pepsi er substitutt goder. - Etterspørselskurve Generell formel for etterspørselskurve: E = c dx. 3

4 Årsaken til at kurven er fallende er først og fremst gitt i funksjonen for etterspørselen, ved dx, hvor minustegnet forteller oss at kurven er fallende. Jo høyere d er i funksjonen vår, jo brattere er kurven. Tolkningen av etterspørselen gitt ved en fallende kurve i et pris-mengde diagram er at når prisen er lav så ønsker vi å kjøpe mye, mens når prisen er høy ønsker vi å kjøpe mindre. Det finnes tilfeller hvor etterspørselen øker når prisen øker, men slike problemstillinger tar vi ikke for oss i dette kurset. Det viktigste å få med seg her er at etterspørselen «alltid» er fallende, og viser forholdet mellom pris og hvor mye man ønsker å kjøpe. Høy pris gir lite mengde, lav pris gir høy mengde. Et godt tips for å huske at etterspørselskurven er fallende er å tegne den med rød farge. Konsumenter ønsker å kjøpe mye til lav pris. - Tilbudskurve Årsaken til at kurven er stigende er først og fremst gitt i funksjonen for tilbudet, ved + bx, hvor plusstegnet forteller oss at kurven er stigende. Jo høyere b er i funksjonen vår, jo brattere er kurven. Tolkningen av tilbudet gitt ved en stigende kurve i et pris-mengde diagram er at når prisen er lav så ønsker tilbyderne å tilby lite, men tilbudet øker når prisen øker. Det viktigste å få med seg her er at tilbudskurven er en stigende kurve. Den starter noen ganger fra origo, mens andre ganger litt høyere på den loddrette aksen, slik på figuren over. Det er også viktig å få med seg tankegangen til tilbyderne: man ønsker å tilby lite mengde til lav pris, og man ønsker å tilby mye til høy pris. Altså, tilbudet øker når prisen øker. 4

5 - Markedslikevekt Vi ser av figuren over at markedslikevektet er der hvor etterspørselskurve = tilbudskurve. Ved markedslikevektet finner vi to størrelser; likevektspris og likevektsmengde. Likevektsprisen forteller oss hvor mye prisen må være for at etterspørrerne/tilbyderne skal ønske å kjøpe/selge like mye mengde av en vare. Denne mengden kalles for likevektsmengde. Det viktigste å få med seg fra dette avsnittet er at markedslikevektet (blir ofte kun referert til som «likevekt») finnes der hvor etterspørsel er lik tilbud, og at dette gir oss optimal pris kalt likevektspris og optimal mengde kalt likevektsmengde. 5

6 Vi illustrerer her hvordan et markedslikevekt kan beregnes og tar utgangspunkt i oppgave 7, hvor vi fikk oppgitt følgende informasjon: Etterspørsel: 2x = 160 2p Tilbud 4x = 2p 40 Vi gjør følgende: 1. Sorterer etterspørselsfunksjonen og tilbudsfunksjonen hver for seg slik at p er på venstre side og resten på høyre. Det gir oss a. Etterspørsel: p = 80 x b. Tilbud: p = x 2. Vi setter p Etterspørsel = p Tilbud. Det gir oss: a. 80 x = x. Vi flytter x på venstre side og tall på høyre. Det gir oss: b = 2x + x à 60 = 3x som er det samme som 3x = 60. Vi deler på 3 for å få x alene: à 3x/3 = 60/3 à x* = Vi ser fra punkt 2 at optimal mengde gitt ved x* er 20. Det vi gjør nå er å sette inn 20 for x i hvilken som helst av likningene gitt i punkt 1, og vi finner da optimal pris gitt ved p*: a. Optimal pris blir like stor uansett hvilken av de to funksjonene vi velger å sette x=20: à Etterspørsel: p = 80 x à p = = 60. Vi får altså at p* er 60 à Tilbud: p = *20 = = 60. Vi får også her p* er 60. 6

7 - Tilbuds- og etterspørselsoverskudd På figuren over ser du at vi har tegnet to kurver; den røde er etterspørselskurven mens den blå er tilbudskurven. Det figuren forklarer er hvorfor optimal pris er det beste valget når det gjelder pris, og for å forklare det sammenlikner vi: 1. Situasjonen hvor vi velger «for høy pris» i forhold til «optimal pris» Når vi har «for høy pris», da ser vi på det brune punktet gitt ved bokstaven B og det grønne punktet gitt ved bokstaven A. Vi husker at vi måler antall langs den vannrette aksen, og ser da at vi i dette tilfelle har mange tilbydere (punkt A) og få som ønsker å kjøpe (punkt B). Her vil tilbyderne ha mange usolgte varer, fordi det er lav etterspørsel etter disse varene. Vi får et tilbudsoverskudd. Etter hvert vil tilbyderne bli nødt til å senke prisen og det vil føre til at etterspørselen øker og de usolgte varene blir nå solgt. Denne trenden bør fortsette til man når punkt E gitt ved «optimal pris». 2. Situasjonen hvor vi velger «for lav pris» i forhold til «optimal pris» Når vi har «for lav pris», da ser vi på det gråe punktet gitt ved bokstav C og det gule punktet gitt ved bokstav D. Vi husker at vi måler antall langs den vannrette aksen, og ser da at vi i dette tilfelle har få tilbydere (punkt D) og mange som ønsker å kjøpe (punkt C). Her vil man ha en situasjon hvor det er mange som ønsker å kjøpe produktet, men få som ønsker å selge. Vi får et etterspørselsoverskudd. 7

8 Etter hvert vil tilbyderne ønske å selge mer, men kun i takt med økt pris. Vi husker fra tidligere at etterspørselen reduserer når pris øker, og det er også tilfelle her. Denne trenden, at tilbydere tilbyr mer etter hvert som man øker prisen og at etterspørselen reduseres som en konsekvens av dette bør fortsette til man når punkt E gitt ved «optimal pris». Vi konkluderer med at det er kun ved punkt E «optimal pris» at vi oppnår balanse i markedet hvor ønsket solgte mengde er lik ønsket kjøpt mengde. 8

9 2. KONSUMENTTEORI - Marginal betalingsvillighet: En persons marginale betalingsvillighet vil si hvor mye denne personen er villig til å betale for én enhet til av et gode. - Budsjettkurve Matematisk er budsjettkurven gitt ved: m = p 1 x 1 + p 2 x 2, hvor m representerer inntekten til en person, p 1 er prisen på x 1 (gode 1) og p 2 er prisen på x 2 (gode 2). Inntekten skal med andre ord fordeles i sin helhet på to goder (x 1 og x 2 ) avhengig av prisen på gode 1 (p 1 ) og prisen på gode 2 (p 2 ). Når vi skal tegne budsjettkurven grafisk tar vi utgangspunkt i figur med følgende størrelser på den loddrette- og den vannrette aksen: Ettersom den loddrette aksen viser x 2, så må vi løse likningen for budsjettbetingelsen med hensyn på x 2. Det betyr at vi skal ha x 2 alene på venstre side av likhetstegnet og alt annet på høyre side. Når vi gjør det så får vi: m = p 1 x 1 + p 2 x 2 Û x 2 =! "# - "$ "# x 1 9

10 Når du setter inn tall i likningen, så skal du få en liknende figur: I oppgaver hvor du blir bedt om å tegne budsjettkurven vil du som regel få oppgitt m (inntekten) p 1 (prisen på gode 1) og p 2 (prisen på gode 2), mens x 1 (gode 1) og x 2 (gode 2) vil være ukjente. Det vil dog ikke være problematisk å tegne budsjettkurven da du finner skjæringspunktet på den loddrette aksen der hvor! "# og på den vannrette aksen der hvor!. Den grønne kurven representerer budsjettkurven. "$ Et annet viktig poeng med budsjettkurven er dets helning (stigningstall). Vi finner den ved å dividere prisen på gode 1 på prisen på gode 2. I tillegg vet vi at kurven er fallende noe som betyr at kurven har negativ stigningstall, det gir oss at helningen er gitt ved: - "$. Denne sammenhengen kalles også for det markedsmessige bytteforholdet. - Indifferenskurve, nyttefunksjon og marginal substitusjonsbrøk Indifferenskurve viser ulike type kombinasjoner av goder som konsumenten er likegyldig til, det betyr at de ulike godekombinasjonene gir lik nytte til konsumenten. For eksempel at 5kg epler og 2kg pærer gir samme nytte som 2kg epler og 5kg pærer. Denne nytten er individuell, det vil si at konsumenter har ulik nytte og nytten en konsument har ovenfor en godekombinasjon betyr ikke nødvendigvis at en annen konsument har samme nytte ovenfor denne godekombinasjonen. "# 10

11 Grafisk ser en typisk indifferenskurve slik ut: Legg merke til at størrelsene langs den loddrette- og den vannrette aksen er de samme som ved budsjettkurven. Indifferenskurven er typisk krummet mot origo, og jo lenger bort den ligger fra origo jo høyere nytte er det for konsumenten. Nyttefunksjon fremstiller indifferenskurven matematisk og symboliseres med bokstaven U for utility som oversatt på norsk betyr nytte. Det er først når vi får oppgitt nyttefunksjonen at vi i dette kurset kan regne ut den marginale substitusjonsbrøken. Marginale substitusjonsraten gir oss helningen til indifferenskurven og tolkes som det personlige bytteforholdet. Det vil si at den gir oss svaret på hvor mye x 1 må økes med dersom x 2 reduseres med 1 enhet for at nytten skal forbli uendret. Formel for den marginale substitusjonsbrøken: MSB = - %&''()*+,-./+(+ 1(234(2'!(1 5(+-&+ "å 7$ %&''()*+,-./+(+ 1(234(2'!(1 5(+-&+ "å 7# 11

12 - Finne konsumentens optimale tilpasning både ved regning og grafisk Problemstilling: maksimere nytte gitt budsjett. Det vil si at vi må ta utgangspunkt i budsjettbetingelsen og nyttefunksjonen for deretter å beregne to ukjente i x 1 og x 2. Vi tar utgangspunkt i følgende to likninger: (I) m = p 1 x 1 + p 2 x 2. (II) MSB = "$ "# "$ Legg merke til at vi eliminerer minus foran MSB og fordi det er minus på begge sider av likhetstegnet. Før vi går videre er det viktig å presisere at budsjettbetingelsen alltid er slik: m = p 1 x 1 + p 2 x 2. Inntekten og prisene på de to godene kan variere, men matematiske formelen vil i dette kurset alltid være slik oppgitt. I tillegg vil det markedsmessige bytteforholdet alltid beregnes med følgende formel: "$ "#. Marginale substitusjonsbrøken (MSB) derimot er annerledes. For å forstå det må vi huske at den marginale substitusjonsbrøken er avhengig av nyttefunksjonen. Nyttefunksjonen er personlig og forteller oss om en konsument sine egne preferanser, og kan variere fra konsument til konsument. Det er derfor den marginale substitusjonsraten er ulik for hver nyttefunksjon. Nedenfor skal vi gå gjennom fase for fase hvordan du finner x 1 og x 2 ved regning og vi anbefaler deg å se oppgaveløsning på video for oppgave Fase 1: Beregn MSB ved formel MSB = %&''()*+,-./+(+ 1(234(2'!(1 5(+-&+ "å 7$ %&''()*+,-./+(+ 1(234(2'!(1 5(+-&+ "å 7#. Se oppgaveløsning på video av oppgave hvis du synes beregning av MSB er vanskelig. Fase 2: Sett inn oppgitte tall i oppgaveteksten i formel "$ "#. Fase 3: Sett opp de to opprinnelige likningene, men nå setter du inn tall for MSB og "$, og også for likning (I) hvis du har fått oppgitt det. "# "# (I) m = p 1 x 1 + p 2 x 2 (tall) (II) MSB (tall) = "$ "# (tall) 12

13 Fase 4: Løs likning (I) med hensyn på x 2. Sett nå inn verdien du har funnet av x 2 inn i likning (II) for x 2. Du får nå en likning med én ukjent i x 1. Beregn x 1. Fase 5: Sett nå inn størrelsen du fant for x 1 i fase 4 inn i likning (I) fra fase 3. Du får nå en likning med én ukjent i x 2. Beregn x 2. Slik finner du x 1 og x 2. Grafisk ser det slik ut: Vi finner konsumentens optimale tilpasning der budsjettkurven tangerer indifferenskurven. Her er også helningen til budsjettkurven ( "$ ) lik helningen til indifferenskurven (MSB). "# 13

14 3. PRODUKSJONSTEORI En viktig forutsetning i produksjonsteorien er at bedriftene er pristakere. Det at bedriftene er pristakere betyr at de opererer i et marked hvor de ikke har markedsmakt og dermed ikke alene har mulighet til å påvirke prisen. Prisen er gitt. En av de viktigste sammenhengene i produksjonsteorien kan illustreres ved figurene under: Det figurene forteller oss er hvordan en bestemt produktfunksjon gir en bestemt kostnadsfunksjon som igjen gir en bestemt tilbudskurve som er grensekostnaden grafisk. Legg merke til størrelsene langs loddrett og vannrett akse for hver av de tre figurene. Produktfunksjon er generelt gitt ved y = f(v), hvor y representerer antall produserte enheter og v innsatsfaktorer. Den viser altså sammenhengen mellom input av innsatsfaktorer og output av antall produserte enheter. Produktfunksjonen kan ha tre ulike former med hver sin egenskap. Disse tre ulike formene er gitt ved skala utbytte. Vi har følgende skala utbytter: 1. Konstant skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av, hvor A er et tall for produktiviteten og v symboliserer innsatsfaktorer. Ved konstant skalautbytte sier vi at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så øker vi produksjonen tilsvarende. Med andre ord; produksjonen øker proporsjonalt med ressursbruken. 2. Avtakende skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av b, hvor A er et tall for produktiviteten, v symboliserer innsatsfaktorer og b er et tall mellom 0 og 1. Det at b ligger mellom 0 og 1 forteller oss at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så vil ikke produksjonen øke tilsvarende. Produksjonen vil øke når ressursbruken øker, men den vil avta. 14

15 3. Tiltakende skalautbytte er gitt ved: f(v) = Av t, hvor A er et tall for produktiviteten, v symboliserer innsatsfaktorer og t er et tall større enn 1. Det at c er større enn 1 forteller oss at dersom vi dobler bruken av ressurser under produksjon (v), så vil produksjonen få en økning større enn det dobbelte. Det er hovedsakelig konstant skalautbytte og avtakende skalautbytte som er relevant for dette kurset. En fordel med å kjenne disse skala utbyttene er at som vi vil komme tilbake til senere så får vi en pekepinn på hvordan tilbudskurven vil se ut. Kostnadsfunksjonen er gitt ved c = qv. Den forteller oss at vi finner kostnadene ved å multiplisere faktorprisen (q) med å verdien av innsatsfaktorene (v). Verdien av innsatsfaktorene finnes ved å ta produktfunksjonen og løse den slik at vi får v alene på venstre side og alt annet på høyre. Det betyr at vi først må løse produktfunksjonen med hensyn på v. Når det er gjort setter vi inn verdien for v inn i kostnadsfunksjonen c = qv og beregner da kostnadene. Faktorprisen (q) er som regel oppgitt. Neste steg er å finne tilbudskurven når vi tar utgangspunkt i kostnadsfunksjonen. Når vi deriverer kostnadsfunksjonen så beregner vi grensekostnaden, som forteller oss hvor mye det koster å produsere én enhet til av en vare. Grensekostnaden gir oss tilbudskurven matematisk. Det betyr at grensekostnaden vist grafisk er det samme som en bedrifts tilbudskurve. oppgaveløsning på video for oppgave

16 4. FRIKONKURRANSE Fem viktige punkter som beskriver et frikonkurranse marked: 1. Bedriftene er pristakere. 2. Markedet består av homogene varer. 3. Mange kjøpere og mange selgere 4. Arbitrasje. Man kan ikke oppnå gevinst ved å kjøpe billig og selge dyrere. 5. Full etableringsrett og avgang i markedet Oppgaver i dette emne består hovedsakelig av at du blir gitt en etterspørsels- og tilbudsfunksjon. Eksempel på tilbudsfunksjon: p = x Eksempel på etterspørselsfunksjon: p = 300 4x Du kan også få oppgitt funksjonene der hvor x er på venstre side av likhetstegnet og en konstant (tall) og p står på høyre side av likhetstegnet. Det du alltid må sørge for før du går videre er rette opp, og gjøre slik at du har p på venstre side mens konstant og x er på høyre side av likhetstegnet. P står for pris og x for mengde. Når du får oppgitt disse to funksjonene blir du primært spurt om å beregne likevekten i markedet. Du finner likevekten i markedet ved å sette funksjonene lik hverandre. Altså: Tilbud = etterspørsel Vi kan ta utgangspunkt i funksjonene gitt over for å vise steg for steg hvordan man beregner likevekten: Fase 1: Sett tilbud = etterspørsel når begge likningene har p til venstre og alt annet til høyre av likhetstegnet. Det gir oss: x = 300 4x Løs likningen slik at du får x på venstre side og tall på høyre. 6x = 200 Del på 6 på begge sider av likhetstegnet for å få x alene. x* = 30. Optimal mengde gis ved x* tegn. 16

17 Fase 2: Nå som optimal mengde (x*) er beregnet, setter vi inn denne størrelsen i enten etterspørsels- eller tilbudsfunksjonen. Vi vil få lik svar: Etterspørselsfunksjon: p* = 300 4*30 = 180. Tilbudsfunksjon: p* = *30 = 180. Grafisk gir det oss: Følgende forhold gir positiv skift i tilbudskurven: - Økt produktivitet som følge av mer effektive arbeidere - Lavere kostnader. Følgende forhold gir negativ skift i tilbudskurven: - Økte grensekostnader. Følgende forhold gir positiv skift i etterspørselskurven: - Godet blir attraktivt som følger av økt pris på substitutt. - Økt inntekt, gitt at godet er normalgode. - Prisen på komplementær gode synker. 17

18 Følgende forhold gir negativt skift i etterspørselskurven: - Redusert pris på substitutt - Økt inntekt, men godet er inferiørt. - Prisen på komplementær gode øker. Samfunnsøkonomisk overskudd er summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Konsumentoverskudd: summen av differansen mellom det konsumenten er maksimalt villig til å betale for en enhet og det konsumenten faktisk betaler. Produsentoverskudd: summen av differansen mellom kostnaden knyttet til produksjon av én enhet og det produktet faktisk blir solgt for. Vi beregner konsument- og produsentoverskuddet ved å beregne arealet av trekanten for konsumentoverskudd (K) og produsentoverskudd (P) som vist i figuren under. Formelen for å beregne arealet av en trekant er: 82(11( :(+;1( # 18

19 5. SKATT En av hoved effektene ved skatt er at vi får effektivitetstap. Effektivitetstap er med på å redusere det samfunnsøkonomiske overskuddet. I figuren over ser vi at konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet er betraktelig lavere enn ved likevekt uten skatt. Vi har fortsatt at samfunnsøkonomiske overskuddet er lik summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd, men dette samfunnsøkonomiske overskuddet blir mindre da vi har effektivitetstap. I tillegg ser vi av figuren at likevektsprisen slik vi er kjent med fra tidligere faller bort ved skatt, og at vi heller får to priser. En pris for kjøper og en pris for selger. Optimal mengde (x*) reduseres også. Se oppgaveløsning på video for oppgave for se hvorfor vi får to ulike priser og hvordan vi beregner de. Det viktigste ved skatt-oppgaver i dette kurset er hvordan beregne ny likevekt når skatt er gitt, og hvordan beregne effektivitetstap. 19

20 6. MONOPOL I et monopolmarked har aktørene mulighet til å velge pris selv. Det vil si at teorien om pristaker ikke gjelder i dette markedet. I dette markedet vil vi ofte bruke begrepet grensekostnad for tilbudskurve. Vi husker at grensekostnad er tilbudskurven gitt matematisk og forteller oss hvor mye det koster å produsere én enhet til av en vare. Etterspørselsfunksjonen/kurven er lik slik vi har gjennomgått tidligere i kurset. Et nytt begrep i monopolmarked er grenseinntekt (også kalt marginalinntekt). Grenseinntekt forteller oss hvor mye inntekten vår øker når vi øker produksjonen med én enhet, og vi tar utgangspunkt i etterspørselsfunksjonen ved beregning av denne. Beregning av grenseinntekt gitt ved eksempel: Etterspørselsfunksjon: p = 100 2x Når vi skal beregne grenseinntekten for etterspørselsfunksjonen gitt ved p = 100 2x, så går vi gjennom to faser: Fase I: vi multipliserer etterspørselsfunksjonen med x. Det gir oss: (100 2x) * x = 100x 2x 2 Fase 2: vi deriverer fase I. Det gir oss: 100x 2x 2 à grenseinntekt = 100 4x. Når vi skal beregne likevekt i et monopolmarked tar vi utgangspunkt i tre funksjoner: 1. Funksjonen for grensekostnad 2. Funksjonen for etterspørsel 3. Funksjonen for grenseinntekt. Fase for fase gjennomgang av hvordan beregne likevekt i monopolmarked: Fase 1: setter følgende størrelser lik hverandre og beregner optimal mengde (x*) grenseinntekt = grensekostnad 20

21 Fase 2: i fase 1 har vi beregnet hva optimal mengde (x*) er. Vi setter inn denne størrelsen for x i etterspørselsfunksjonen, og finner da optimal pris (p*) for monopolisten. Grafisk: Under skal vi se på hvordan etterspørselskurven til en monopolist kan vise hvem som har størst markedsmakt når vi tar utgangspunkt i figur A og figur B. Figur A viser er figuren som viser stor markedsmakt. Grunnen til det er fordi dersom monopolisten velger å øke prisen, så vil de ikke få redusert salg av antall enheter av betydelig mengde i motsetning til i figur B. 21

22 7. SPILLTEORI Se video

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Eksamen ECON00 1. mai 010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Vi gir poeng for hvert svar. Maksimalt poengtall på hver oppgave

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel

Detaljer

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. august 2015 Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle: Oppgave 3 Løsningsforslag til eksamen i ECON vår 5 = + +, og i) Lagrangefunksjonen er L(, y, λ) y A λ[ p y m] løsningen på problemet må oppfylle: L y = λ = λ = = λ = p + y = m L A p Bruker vi at Lagrangemultiplikatoren

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Markedet. Tone Ognedal. january 2016 Markedet Tone Ognedal january 2016 1 / 16 Markedet Markedet for tomater Markedet for film Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17

Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17 Markedet Tone Ognedal 18.januar 17 1 / 14 Markedet Hvordan skal vi modellere markedet? marked vi ser på: Markedet for tomater Markedet for biler Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger Kapittel 8 Inntekter og kostnader Løsninger Oppgave 8.1 (a) Endring i bedriftens inntekt ved en liten (marginal) endring i produsert og solgt mengde. En marginal endring følger av at begrepet defineres

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer Avsnitt 3.2 i ØABL drøfter kostnadsminimering Som om produktmengden var en gitt størrelse Avsnitt 3.3 3.8: Velger produktmengde for maks overskudd Men uansett

Detaljer

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomisk overskudd Kaittel 13 Samfunnsøkonomisk overskudd Løsninger Ogave 13.1 Betalingsvillighet uttrykker hvor mye konsumenten er villig til å betale for en bestemt mengde av et gode. For eksemel kan du være villig til

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Etterspørsel, tilbud og likevekt. 24.januar 17

Etterspørsel, tilbud og likevekt. 24.januar 17 Etterspørsel, tilbud og likevekt 24.januar 17 1 / 16 Hvordan skal vi modellere markedet? Avhenger av hvilket marked vi ser på: Markedet for tomater Markedet for biler Boligmarkedet Markedet for helsetjenester

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Fasit til oppgavesett våren 2015

Fasit til oppgavesett våren 2015 Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir

Detaljer

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Jon Vislie Oppgave 3 i kap 2 ECON 36/46 høsten 27 Veiledning til seminarsett 3 uke 39 Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av vannkraftprodusert energi som har alternative anvendelser.

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0 Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept. ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.) Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 12. september 2011

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Etterspørsel, tilbud og likevekt H 17

Etterspørsel, tilbud og likevekt H 17 Etterspørsel, tilbud og likevekt H 17 1 / 17 Onsdag 16/8 var læreboka ennå ikke i bokhandelen. Forsinkelsen skyldes en glipp hos forlaget - den er ventet i neste uke. Dette notatet er en oppsummering av

Detaljer

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt. Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Pensum: Mankiw and Taylor (MT) kap. 6 Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013 TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt. Forelesning 30.01 : Politikk i markedet Skal se på to typer inngrep i prisdannelsen: 1. prisregulering (direkte inngrep) 2. Skatter(avgifter og subsidier) Grunner til å bruke skatter/avgifter eller subsidier?

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 3.05.06 Sensur kunngjøres:.06.06 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK00 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke, tlf 9 6 65 Eksamensdato:

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en lukket økonomi, der vi har en stor gruppe like konsumenter (oppfattet som én representativ aktør) som konsumerer to individualgoder

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer