Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Transkript

1 agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive goder tenger vi skatter Hvordan bør skattesystem designes? Fem egenskaper ved et godt skattesystem: katt og økonomisk effektivitet Vi har tidligere etablert at under visse antagelser (frikonkurranse) gir en ren markedsløsning uten offentlig inngrep en effektiv allokering Første velferdsteorem. 1. Økonomisk effektivt Minst mulig vridninger. Minst mulig administrasjon 3. Fleksibelt ersom rammebetingelsene i økonomien endrer seg, er det enkelt å tilpasse skattleggingen. 4. Gjennomsiktighet 5. Rettferdig Like personer behandles likt Horisontal likhet Høyere skatt for de med høyest betalingsevne Intuisjonen bak dette: Nyttemaksimering gir: MR A = p 1 /p MR B = p 1 /p rofittmaksimering gir: MRT= p 1 /p Effektivitetsbetingelsen MR A =MR B =MRT 3 4

2 katt på varer Antar at konsumentene bærer hele avgiften (modifiseres senere) Maks U(X 1, X ) gitt Y= 1 X 1 + X Introduserer en avgift t på X 1 katt på varer Individet kommer åpenbart verre ut etter avgiften Vi ignorerer eventuell nytte fra kollektivt gode etc. Maks U(X 1, X ) gitt Y= (1+t) 1 X 1 + X Y/ Helning - 1 / +A pørsmålet vi er interessert i: +E* +E E* A er avgiften individet betaler til staten åfører avgiften individet større nyttetap enn hva som er nødvendig for å generere samme inntekt til staten? Helning (1+t) 1 / Y/(1+t) 1 Y/ Benytter ekvivalent variasjon: Hvor mye inntekt må vi frata individet for å redusere nyttenivået fra i til ii? ÊÂ katt gjør at individet kommer dårligere ut enn det som er nødvendig for å generere skatteinntektene. Y/ +A +E* F+ +Â +Ê +E taten generer bare AE* ved skatt på vare 1. ødvektstapet, dvs. velferdstapet er FE* ÂÊ AE* FE* FA E*A FE* ødvektstapet skyldes endring i relative priser ubstitusjonseffekten. E Ê er inntektseffekten ii i Ê E* er substitusjonseffekten Y/(1+t) 1 Y/ 1 7 8

3 Vil det alltid være dødvektstap? (1) Nei, ikke med Leontief preferanser erfekte komplimenter. Vil det alltid være dødvektstap? () Nei, ikke med skatt som ikke endrer relative priser. Lump sum skatt/hodeskatt katt som alle må betale uavhengig av adferd. Ingen substitusjonseffekt Eks : oll tax i UK (1989 Thatcher): Alle med stemmerett i kommunen må betale. (3) Nei, vi kan få en samfunnsøkonomisk gevinst ved skatt dersom det eksisterer eksternaliteter 9 10 Tolking av dødvektstap Effektivitetsbetingelsen: MR i =MR j =MRT risen konsumentene står ovenfor er (1+t) 1, mens produsentene bare får 1. ødvektstap målt ved kompenserte etterspørselskurver Kompenserte etterspørselskurver tar med i betraktningen at gir inntekt. Kompensere etterspørselskurver holder fast inntekt. MR = (1+t) 1 / Konsumentpris rodusentpris : Kompensert etterspørselskurve. Bare substitusjonseffekten MRT = 1 / MR i =MR j MRT MR>MRT: Raten som konsumentene er villige til å bytte X mot X 1 er høyere enn raten det er mulig å konvertere X til X 1. X Når vi beregner KO er vi interessert i å isolere substitusjonseffekten. 11 1

4 ødvektstap målt ved kompenserte etterspørselskurver Vi antar kontante MC ved produksjon av, eventuelt at bestemmes på verdensmarkedet. risen konsumentene betaler Hvordan beregne dødvektstapet? VT = (Δ*Δ)/ La η være den kompensere etterspørselselastisiteten. (1+t) ødvektstap ved skatt/avgift Konsumentpris rodusentpris MRT MR Når prisen øker med 1%, hvor mange prosent endres * * VT = (Δ*Δ)/ etter inn for Δ i utrykket for dødvektstapet: * * * VT etter inn for Δ = (1+t) = t t * * * t t VT t VT VT øker med: 1. Etterspørselselastisiteten, η tor kvantumsendring for gitt prisendring stort VT. Når indifferenskurven er flat er kompensert etterspørselskurven flat.. Verdien av produksjonen som omfattes av avgiften 3. Kvadratet av størrelsen på skattesatsen, t Marginalt VT er større enn gjennomsnittlig VT

5 Utvidelse tigende Tilbudskurve katteinsidens Hvem bærer skattebyrden? To skatter som implementeres ulikt, kan ha samme skatteinsidens Kalles ekvivalente skatter. risen produsentene får ødvektstapet øker med: Eks: (1-t) ødvektstap 1)Tilbudselastisiteten )Kvadratet av skattesatsen 3)Verdien på produksjonen som omfattes. katt som legges på produsentene kan veltes over på konsumentene. katt som legges på konsum kan veltes over på produsentene. katt bør være transparente katten bør legges på de som faktisk bærer byrden katteinsidens bestemmes av tilbuds og etterspørselselastisiteten Virkningen av skatt er uavhengig av hvem som faktisk betaler Avgift lagt på produsenten: Tilbud for gitt pris Bet av kons Avgift lagt på konsumet: Etterspørsel for gitt pris Mottatt av prod t=4 I den nye likevekten: C =9 =7 I den nye likevekten: Konsumentene betaler 9 ( C ) C =9 =7 Konsumentene betaler 9 ( C ) rodusenten får 5 ( ) =5 rodusenten får 5 ( ) =5 t=

6 Helningen på tilbud og etterspørselskurvene avgjør hvem som betaler skattebyrden. Jo mer elastisk tilbud, jo mer veltes over på konsumentene. Jo mer elastisk etterspørsel, jo mer av skattebyrden bæres av produsentene 4 ekstrem tilfeller: 1. erfekt elastisk tilbud horisontal tilbudskurve Null tilbud dersom prisen produsentene sitter igjen med går ned.. erfekt uelastisk etterspørsel vertikal etterspørselskurve Etterspørselen påvirkes ikke av pris. 3. erfekt uelastisk tilbud vertikal tilbudskurve Tilbudet er upåvirket av pris. 4. erfekt elastisk etterspørsel horisontal etterspørselskurve Null etterspørsel dersom prisen konsumentene må betale går opp 1 1. erfekt elastisk tilbud. erfekt uelastisk etterspørsel Konsumentene bærer hele skattebyrden. VT Konsumentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe VT

7 3. erfekt uelastisk tilbud 4. erfekt elastisk etterspørsel rodusentene bærer hele skattebyrden. rodusentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe VT 0 = 1 0 = 1 VT isse prinsippene gjelder også for skattlegging av innsatsfaktorer. Avgift på arbeidskraft lagt på bedriftene uelastisk tilbud For eksempel skatt på arbeid Har ingen ting å si om skatt legges på: Bedrifter (etterspørere av arbeidskraft) Individ (tilbydere av arbeidskraft) Hvem som bærer skattebyrden avgjøres av tilbud og etterspørselselastisitet. W W E W* W W W E : Lønna arbeidsgiver betaler W W : Lønna arbeidstakerne får Avgift lagt på arbeidsgiver, men avgiften bæres i hovedsak av arbeidstaker i form av lavere lønn. 1 0 L 7 8

8 ensum J kap 17,18 og 19: en del om amerikanske system som ikke er relevant + noe som utgår. Kap17: Changing patterns of taxation in the United tates Kap18: Incidence of taxes in the United tates Kap19: Taxation of savings Kap19: Effects of rogressive taxation Kap19: Measuring the effects of taxes on labor supplied 9