Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

Transkript

1 1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016

2 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et godt kriterium for å vurdere øk.politikk? Hvorfor vil det frie markedet gitt en del strenge forutsetninger - gi en effektiv fordeling av ressursene? Hvilke forutsetninger bygger denne konklusjonen på? Vil disse forutsetningene noen gang være oppfylt i praksis?

3 Effektivitet (fra econ1210) Samfunnsøkonomisk effektivitet innebærer at følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Produksjonseffektivitet (produserer med minst mulig bruk av ressurser) 2. Bytteeffektivitet (godene går til dem som verdsetter dem høyest) 3. Sammensetningseffektivitet (man produserer det som konsumentene ettertrakter) Dersom 1-3 ikke er oppfylt er det mulig å gjøre endringer slik at minst én får det bedre uten at noen får det verre. En slik endring kalles en Pareto-forbedring Når vi har gjort alle slike endringer er allokeringen Pareto-effektiv (Pareto-optimal). Med andre ord: ingen kan få det bedre uten at minst én får det verre. Samfunnsøkonomisk effektivitet=pareto-effektivitet 2 / 43

4 3 / 43 Produksjonseffektivitet Effektivitet i produksjonen innebærer at en ikke skal bruke større mengder innsatsfaktorer (eks: arbeid, kapital) enn det som trengs for å produsere en gitt mengde varer og tjenester. Dersom det er mulig å øke produksjonen av en vare uten å redusere produksjonen av andre varer, har man ikke effektivitet i produksjonen Produksjonseffektivitet er oppfylt når marginalkostnaden (MK) ved å produsere en vare/tjeneste er den samme for alle produsentene. (se badekarsdiagram i econ1210-notat, s. 6)

5 4 / 43 Bytteeffektivitet Bytteeffektivitet er oppfylt når godene i økonomien er fordelt på en slik måte at ingen kan få det bedre, uten at noen andre får det verre. Innebærer at alle muligheter for gjensidig fordelaktige bytter av varer og tjenester er utnyttet, og at varer og tjenester går til dem som verdsetter dem høyest Bytteeffektivitet er oppfylt når marginal betalingsvillighet (MBV) for en vare - målt i hva man er villig til å gi opp av en annen vare - er den samme for alle konsumentene.

6 5 / 43 Sammensetningseffektivitet Sammensetningseffektivitet knytter sammen konsumentog produsentsiden. Handler om å produsere optimal menge av varer og tjenester, altså det konsumentene ønsker Sammensetningseffektivitet innebærer at marginal betalingsvillighet (MBV) for en vare må være lik marginalkostnaden (MK) ved å produsere varen

7 6 / 43 Pareto-effektivitet og økonomisk politikk Økonomer bruker ofte Pareto-prinsippet for å vurdere politikktiltak (obs: normativt!) Kan virke ukontroversielt ( noen får det bedre uten at andre får det verre ), men tar ikke hensyn til relativ inntekt/formue: Dersom et tiltak gjør de rike rikere, mens de fattige ikke blir påvirket, vil dette være en Pareto-forbedring.... sier ingenting om en gitt allokering er rettferdig - handler om å ikke sløse med ressurser... Konsumentsuverenitet - individets egen oppfatning om ønsker og behov som legges til grunn

8 7 / 43 Kan man skille effektivitet fra fordeling? I teorien: Kan skille produksjonen av kaka fra fordeling av kaka I praksis: Effektivitet og fordeling vevd inn i hverandre For å fordele kaken bruker man ofte skatter og avgifter, som i seg selv gir effektivitetstap/vridninger Store ulikheter kan bidra til sosiale spenninger, som igjen kan påvirke effektiviteten i økonomien Ulikhet fostrer ulikhet? Økende forskjeller kan skape økonomiske og politiske interesser som kan svekke insentivene til å omfordele Kalle Moene i DN (30 juli 2016):

9 8 / 43 Gir politikktiltak som regel Pareto-forbedringer? Kan være vanskelig å finne ett tiltak som alene gir en Pareto-forbedring Kan sette sammen en politikkpakke hvor vinnere kompensererer tapere slik at ingen får det verre, og minst en part får det bedre Eks: Redusere tollsatsen på ost + øke inntektsskatten litt + bruke overskuddet til å subsidiere norsk osteproduksjon?.. Hva med de som ikke liker ost?.. Eks: Redusere lange bilkøer ved å øke bompengene i rushtiden (og senke utenom rushtid)? Mange villige til å betale for å unngå kø (men ikke alle!). Hva med de som er lite fleksible? (levere i barnehage) I praksis: Kompensasjon utbetales sjeldent

10 9 / 43 Produksjonseffektivitet, men ikke bytteeffektivitet? Enkelte politikktiltak kan ha som mål å oppnå produksjonseffektivitet, men ikke nødvendigvis bytteeffektivitet Kan f.eks. ønske lik tilgang til en tjeneste uavhengig av betalingsvillighet, eller lavere priser for enkeltgrupper Eksempel: Konkurranseutsetting av helsetjenester

11 10 / 43 Sammenhengen mellom effektivitet og marked Velferdsteoremene beskriver forholdet mellom Pareto-effektivitet og et marked med fullkommen konkurranse 1. Velferdsteorem: Et marked med fullkommen konkurranse er Pareto-effektivt (FK PE) 2. Velferdsteorem: Enhver Pareto-effektiv ressursallokering kan realiseres gjennom et marked med fullkommen konkurranse ved å foreta en omallokering av initialressursene. (FK PE)

12 Velferdsteoremene og nyttemulighetskurven 1VT: Et marked med fullkommen konkurranse vil operere langs nyttemulighetskurven. Alle punktene på nyttemulighetskurven representerer en PE allokering 2VT: sier at vi kan nå et hvilket som helst punkt på nyttemulighetskurven gjennom et marked med fullkommen konkurranse - gitt at vi først foretar den nødvendige omfordelingen av ressurser/formue/inntekt Evas Nytte Pareto-effektive allokeringer Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke nytten uten at Eva får lavere nytte IKKE en Paretoeffektiv allokering Adams nytte 11 / 43

13 12 / 43 Implikasjoner av 2. Velferdsteorem Det eneste myndighetene trenger å gjøre for å nå en konkret fordeling/likevekt (f.eks. grønt punkt) er å omallokere inntekt/formue, og deretter la markedet sørge for at ressursbruken blir effektiv Dette betyr at dersom vi ikke liker fordelingen som genereres av markedet, så trenger vi likevel ikke gå bort i fra markedsmekanismen. Man kan altså nå ethvert PE punkt gjennom en desentralisert markedsmekanisme, dvs. et system hvor beslutninger om hva som skal produseres og hvem som konsumerer godene, tas av bedriftene og individene

14 13 / 43 Fullkommen konkurranse og Pareto-effektivitet HVORFOR vil et marked med fullkommen konkurranse føre til en effektiv fordeling av ressursene? To tilnærminger kan brukes til å forklare dette: 1. Partiell llikevektsanalyse (tilbuds- og etterspørselskurver) 2. Generell likevektsanalyse

15 14 / 43 Tilbud- og etterspørselskurve Når man studerer markedet for et enkelt gode kan man benytte tilbuds- og etterspørselskurver til å illustrere en pareto-effektiv allokering P 1 Tilbud KO P 1* PO Etterspørsel X 1

16 15 / 43 Tilbud- og etterspørselskurve Gitt fullkommen konkurranse så vil E-kurven reflektere marginal betalingsvillighet (MBV) T-kurven reflektere marginalkostnaden (MK) Alle aktørene ta prisen for gitt Produsenter vil ønske å produsere frem til MK=Pris Konsumenter vil ønske å kjøpe varen frem til MBV=Pris Markedslikevekten vil dermed gi MBV=MK(=Pris) Samfunnsøkonomisk overskudd (Samlet betalingsvillighet samlede kostnader, KO+PO) er maksimert Likevekten er en Pareto-effektiv allokering

17 16 / 43 Generell likevekt Kan også illustrere effektivitetsbegrepet ved hjelp av generell likevektsanalyse (se på hele økonomien, ikke bare ett marked). Tar for oss hvert av de tre effektivitetskriteriene 1. Bytteeffektivitet (konsumentsiden) 2. Produksjonseffektivitet (produsentsiden) 3. Sammensetningseffektivitet (konsument+produsent) Antar: 2 personer: Adam og Eva 2 goder: Epler og pærer 2 innsatsfaktorer: Arbeid og kapital Generell likevektsanalyse ettersom vi ser på hele økonomien (som her består av kun 2 goder og 2 personer)

18 17 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Bytteeffektivitet kan illustreres ved hjelp av en budsjettlinje og en indifferenskurve Pærer X 2 Budsjettskranken har helning P eple/p pære, som er raten markedet lar individet bytte pærer mot epler MRS eple,pære=p eple/p pære Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte pærer mot epler Nyttemaksimering er gitt ved MRS= P eple/p pære Epler

19 18 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Marginal substitusjonsrate (MRS) forteller oss noe om hvor høyt et individ verdsetter et gode i form av hvor mange enheter det er villig til å gi opp av et annet gode. (Altså marginal betalingsvillighet (MBV) målt i vareenhet) Bytteeffektivitet krever at MRS (helningen til indifferenskurven) er lik for alle individer MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære

20 19 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om bytteeffektivitet? (dvs. MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære ) Fordi: I et marked med fullkommen konkurranse står alle konsumentene overfor samme priser Ved nyttemaksimering vil konsumentene sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik prisforholdet Ettersom prisforholdet er gitt (likt for alle) vil nyttemaksimering innebære at alle konsumentene tilpasser seg slik at de har samme MRS MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære = P eple /P pære

21 20 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth-boksen Bytteeffektivitet kan også illustreres ved hjelp av Edgeworth-boksen Anta: 2 personer: Adam og Eva 2 goder: Epler og pærer Ingen produksjon (bytteøkonomi) Eva Totalt antall pærer Adam Totalt antall epler

22 21 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av epler og pærer mellom Adam og Eva Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Eva Epler Eva Pærer Eva F0 Totalt antall pærer Pærer Adam Epler Adam Adam Totalt antall epler

23 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt? Må vite noe om preferansene til Adam og Eva for å finne ut om minst èn av dem få det bedre, uten at den andre får det verre Legger til indifferenskurver Sier noe om preferansene til Adam og Eva Må vite preferansene for å finne ut om de ønsker å handle med hverandre Eva F0 Totalt antall pærer I A I A I E Adam Totalt antall epler 22 / 43

24 23 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0 Et av individene kan få det bedre, uten at det andre får det verre I punktet F 1 kan ikke Adam få det bedre uten av Eva får det verre punktet er en PE allokering Eva F0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler

25 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-effektive punkt er tangeringspunkt mellom individenes indifferenskurver Dvs. at helningen på de to indifferenskurvene er like: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære Settet av ALLE Pareto-effektive punkter i Edgeworth boksen kalles Kontraktskurven Eva F0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 24 / 43

26 25 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Produksjonseffektivitet kan illustreres ved hjelp av en isokostlinje (angir budsjettet ) og isokvant (angir sammensetninger av arbeid (A) og kapital (K) som gir lik produksjon) K Isokosten har helning P A/P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A/P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A/P K A

27 26 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. For å oppnå produksjonseffektivitet må marginal teknisk transformasjonsrate være lik for alle bedrifter. MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital

28 27 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om produksjons-effektivitet (dvs. MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSBedN arb,kapital )? Fordi: I en konkurranseøkonomi står alle bedrifter overfor samme pris på innsatsfaktorer Ved profittmaksimering vil bedrifter sette den marginale tekniske transformasjonsraten mellom innsatsfaktorer (MRTS) lik det samme prisforholdet Dette innebærer igjen at alle bedriftene vil tilpasse seg slik at de har samme MRTS MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital

29 28 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Produksjonseffektivitet kan også illustreres ved hjelp av Edgeworth-boksen Anta: 2 produsenter: Epleprodusent, pæreprodusent 2 innsatsvarer: Arbeid og kapital (jord) Pæreprodusent Total jord (K) Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

30 29 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av arbeid og kapital mellom eple- og pæreprodusenten Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Pæreprodusent Arbeid P Kapital P F0 Total jord (K) Kapital E Arbeid E Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

31 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt? Må vite noe om produksjonsteknologien til de to produsentene for å finne ut om minst èn av dem kan produsere mer, uten at den andre må produsere mindre Legger til isokvanter Viser hvilke kombinasjoner av A og K som gir likt produksjonsnivå Pæreprodusent F0 Total jord (K) I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 30 / 43

32 31 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0 En av produsentene kan øke produksjonen, uten at den andre bedriften må redusere sin produksjon I punktet F 1 kan vi ikke produsere flere epler, uten at pæreproduksjonen går ned punktet er en PE allokering Pæreprodusent F0 Total jord (K) F1 I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

33 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-effektive punkt er tangeringspunkt mellom isokvantene til de to bedriftene Dvs. at helningen på kurvene er like: MRTS Epleprod arb,kapital = MRTS Pæreprod arb,kapital Settet av ALLE Pareto-effektive punkter i Edgeworth boksen er angitt av kurven under Pæreprodusent F0 Total jord (K) F1 Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 32 / 43

34 33 / 43 Sammensetningseffektivitet For å velge den beste kombinasjonen av epler og pærer å produsere trenger vi å vite to ting: Hva er teknisk mulig? gitt av produksjonsmulighetskurven Hvilke preferanser har individene i økonomien? gitt av indifferenskurvene For en gitt produksjonsmulighetskurve ønsker vi å oppnå høyest mulig nyttenivå. (Forenkler og antar at alle individ har samme smak/preferanser, dvs. samme indifferenskurve)

35 34 / 43 Sammensetningseffektivitet - illustrasjon Høyest mulig nytte er gitt i tangeringspunktet mellom indifferenskurven og produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MRT eple,pære = MRS eple,pære Indifferenskurve Produksjonsmulighetskurve Produksjon av epler Marginal transformasjonsrate (MRT): Helningen på produksjonsmulighetskurven

36 35 / 43 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MC eple W Y Helning: - MRT eple,pære=δ pære/ Δ eple=-mc eple/ MC pære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MC pære Z Produksjon av epler

37 36 / 43 Sammensetningseffektivitet Marginal transformasjonsrate (MRT): Raten økonomien kan transformere pærer til epler Marginal substitusjonsrate (MRS): Raten konsumentene er villige til å bytte pærer mot epler Teknisk definisjon av sammensetnings-effektivitet: Marginal transformasjonsrate = Marginal substitusjonsrate MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære Dersom MRT MRS Mulig å oppnå høyere nyttenivå i økonomien ved å endre produksjonskombinasjonen av varer

38 37 / 43 S-effektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om sammensetnings-effektivitet? Bedriftsiden: Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem til MK eple = P eple og MK pære = P pære. Sidene prisene er gitt, vil også forholdet mellom marginalkostnadene være gitt: MK eple /MK pære = P eple /P pære. Dette innebærer videre at helningen til produksjonsmulighetskurven vil være gitt: MRT eple,pære = MK eple /MK pære = P eple /P pære Konsumentsiden: Nyttemaksimerende konsumenter vil sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik det samme prisforholdet: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære. Setter vi sammen konsument- og bedriftsiden får vi: MRT eple,pære = P eple /P pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære

39 38 / 43 Oppsummering - 3 dimensjoner av PE Pareto-effektivitet i en økonomi med bytte og produksjon karakteriseres ved: 1. Bytte-effektivitet: MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære 2. Produksjons-effektivitet: MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSBedN arb,kapital 3. Sammensetnings-effektivitet: MRT eple,pære = MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære

40 39 / 43 Oppsummering - Markedsløsningen og PE I et marked med fullkommen konkurranse vil prisene være gitt. Markedsløsningen tilfredsstiller dermed alle 3 dimensjonene av effektivitetsbegrepet 1. Nyttemaksimering gir: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære 2. Profittmaksimering gir: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb/p kapital 3. Nytte- og profittmaksimering innebærer: MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære

41 Velferdsteoremene igjen Velferdsteoriens 1. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse så vil en generell markedslikevekt være en Pareto-effektiv allokering. Velferdsteoriens 2. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse kan enhver Pareto-effektiv allokering realiseres som en markedslikevekt (gitt at man omfordeler først) 40 / 43

42 41 / 43 Hva mener vi med fullkommen konkurranse? For at velferdsteoremene skal være oppfylt krever det fullkommen konkurranse. Hva mener vi med fulkommen konkurranse? 1. Alle aktørene tar prisene for gitt Mange, små kjøpere og selgere Homogene varer Ingen markedsmakt 2. Alle aktører har full informasjon 3. Ingen eksterne virkninger i konsumet eller i produksjonen 4. Det finnes et marked for alle goder Følgende TILLEGGsbetingelse må være oppfylt for at velferdsteoriens 2. hovedteorem skal være oppfylt 1. Mulig å omfordele initialressursene mellom individene uten samfunnsøkonomiske kostnader

43 42 / 43 Vil vi noen gang ha fullkommen konkurranse? Vi har sjeldent fullkommen konkurranse i praksis 1. og 2. velferdsteorem holder KUN dersom alle antagelsene som ligger til grunn er oppfylt Viktig poeng: 1. og 2. velferdsteorem fungerer i hovedsak som et sammenligningsgrunnlag for å studere små og større avvik fra en idealsituasjon Se Karines artikkel - Den absurde ideen om perfekt konkurranse

44 43 / 43 Neste gang Tema: Miljøpolitikk Forberedelse: Les kap 5 og 6 i S&R + kap 1, 5, og 10 i NOU 2015:15 (Grønn skattekommisjon) Ta en titt på econ1210-forelesningene om eksternaliteter og kollektive goder Husk: Første seminar neste uke!