Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferd og økonomisk politikk Effektivitet"

Transkript

1 1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016

2 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et godt kriterium for å vurdere øk.politikk? Hvorfor vil det frie markedet gitt en del strenge forutsetninger - gi en effektiv fordeling av ressursene? Hvilke forutsetninger bygger denne konklusjonen på? Vil disse forutsetningene noen gang være oppfylt i praksis?

3 Effektivitet (fra econ1210) Samfunnsøkonomisk effektivitet innebærer at følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Produksjonseffektivitet (produserer med minst mulig bruk av ressurser) 2. Bytteeffektivitet (godene går til dem som verdsetter dem høyest) 3. Sammensetningseffektivitet (man produserer det som konsumentene ettertrakter) Dersom 1-3 ikke er oppfylt er det mulig å gjøre endringer slik at minst én får det bedre uten at noen får det verre. En slik endring kalles en Pareto-forbedring Når vi har gjort alle slike endringer er allokeringen Pareto-effektiv (Pareto-optimal). Med andre ord: ingen kan få det bedre uten at minst én får det verre. Samfunnsøkonomisk effektivitet=pareto-effektivitet 2 / 43

4 3 / 43 Produksjonseffektivitet Effektivitet i produksjonen innebærer at en ikke skal bruke større mengder innsatsfaktorer (eks: arbeid, kapital) enn det som trengs for å produsere en gitt mengde varer og tjenester. Dersom det er mulig å øke produksjonen av en vare uten å redusere produksjonen av andre varer, har man ikke effektivitet i produksjonen Produksjonseffektivitet er oppfylt når marginalkostnaden (MK) ved å produsere en vare/tjeneste er den samme for alle produsentene. (se badekarsdiagram i econ1210-notat, s. 6)

5 4 / 43 Bytteeffektivitet Bytteeffektivitet er oppfylt når godene i økonomien er fordelt på en slik måte at ingen kan få det bedre, uten at noen andre får det verre. Innebærer at alle muligheter for gjensidig fordelaktige bytter av varer og tjenester er utnyttet, og at varer og tjenester går til dem som verdsetter dem høyest Bytteeffektivitet er oppfylt når marginal betalingsvillighet (MBV) for en vare - målt i hva man er villig til å gi opp av en annen vare - er den samme for alle konsumentene.

6 5 / 43 Sammensetningseffektivitet Sammensetningseffektivitet knytter sammen konsumentog produsentsiden. Handler om å produsere optimal menge av varer og tjenester, altså det konsumentene ønsker Sammensetningseffektivitet innebærer at marginal betalingsvillighet (MBV) for en vare må være lik marginalkostnaden (MK) ved å produsere varen

7 6 / 43 Pareto-effektivitet og økonomisk politikk Økonomer bruker ofte Pareto-prinsippet for å vurdere politikktiltak (obs: normativt!) Kan virke ukontroversielt ( noen får det bedre uten at andre får det verre ), men tar ikke hensyn til relativ inntekt/formue: Dersom et tiltak gjør de rike rikere, mens de fattige ikke blir påvirket, vil dette være en Pareto-forbedring.... sier ingenting om en gitt allokering er rettferdig - handler om å ikke sløse med ressurser... Konsumentsuverenitet - individets egen oppfatning om ønsker og behov som legges til grunn

8 7 / 43 Kan man skille effektivitet fra fordeling? I teorien: Kan skille produksjonen av kaka fra fordeling av kaka I praksis: Effektivitet og fordeling vevd inn i hverandre For å fordele kaken bruker man ofte skatter og avgifter, som i seg selv gir effektivitetstap/vridninger Store ulikheter kan bidra til sosiale spenninger, som igjen kan påvirke effektiviteten i økonomien Ulikhet fostrer ulikhet? Økende forskjeller kan skape økonomiske og politiske interesser som kan svekke insentivene til å omfordele Kalle Moene i DN (30 juli 2016):

9 8 / 43 Gir politikktiltak som regel Pareto-forbedringer? Kan være vanskelig å finne ett tiltak som alene gir en Pareto-forbedring Kan sette sammen en politikkpakke hvor vinnere kompensererer tapere slik at ingen får det verre, og minst en part får det bedre Eks: Redusere tollsatsen på ost + øke inntektsskatten litt + bruke overskuddet til å subsidiere norsk osteproduksjon?.. Hva med de som ikke liker ost?.. Eks: Redusere lange bilkøer ved å øke bompengene i rushtiden (og senke utenom rushtid)? Mange villige til å betale for å unngå kø (men ikke alle!). Hva med de som er lite fleksible? (levere i barnehage) I praksis: Kompensasjon utbetales sjeldent

10 9 / 43 Produksjonseffektivitet, men ikke bytteeffektivitet? Enkelte politikktiltak kan ha som mål å oppnå produksjonseffektivitet, men ikke nødvendigvis bytteeffektivitet Kan f.eks. ønske lik tilgang til en tjeneste uavhengig av betalingsvillighet, eller lavere priser for enkeltgrupper Eksempel: Konkurranseutsetting av helsetjenester

11 10 / 43 Sammenhengen mellom effektivitet og marked Velferdsteoremene beskriver forholdet mellom Pareto-effektivitet og et marked med fullkommen konkurranse 1. Velferdsteorem: Et marked med fullkommen konkurranse er Pareto-effektivt (FK PE) 2. Velferdsteorem: Enhver Pareto-effektiv ressursallokering kan realiseres gjennom et marked med fullkommen konkurranse ved å foreta en omallokering av initialressursene. (FK PE)

12 Velferdsteoremene og nyttemulighetskurven 1VT: Et marked med fullkommen konkurranse vil operere langs nyttemulighetskurven. Alle punktene på nyttemulighetskurven representerer en PE allokering 2VT: sier at vi kan nå et hvilket som helst punkt på nyttemulighetskurven gjennom et marked med fullkommen konkurranse - gitt at vi først foretar den nødvendige omfordelingen av ressurser/formue/inntekt Evas Nytte Pareto-effektive allokeringer Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke nytten uten at Eva får lavere nytte IKKE en Paretoeffektiv allokering Adams nytte 11 / 43

13 12 / 43 Implikasjoner av 2. Velferdsteorem Det eneste myndighetene trenger å gjøre for å nå en konkret fordeling/likevekt (f.eks. grønt punkt) er å omallokere inntekt/formue, og deretter la markedet sørge for at ressursbruken blir effektiv Dette betyr at dersom vi ikke liker fordelingen som genereres av markedet, så trenger vi likevel ikke gå bort i fra markedsmekanismen. Man kan altså nå ethvert PE punkt gjennom en desentralisert markedsmekanisme, dvs. et system hvor beslutninger om hva som skal produseres og hvem som konsumerer godene, tas av bedriftene og individene

14 13 / 43 Fullkommen konkurranse og Pareto-effektivitet HVORFOR vil et marked med fullkommen konkurranse føre til en effektiv fordeling av ressursene? To tilnærminger kan brukes til å forklare dette: 1. Partiell llikevektsanalyse (tilbuds- og etterspørselskurver) 2. Generell likevektsanalyse

15 14 / 43 Tilbud- og etterspørselskurve Når man studerer markedet for et enkelt gode kan man benytte tilbuds- og etterspørselskurver til å illustrere en pareto-effektiv allokering P 1 Tilbud KO P 1* PO Etterspørsel X 1

16 15 / 43 Tilbud- og etterspørselskurve Gitt fullkommen konkurranse så vil E-kurven reflektere marginal betalingsvillighet (MBV) T-kurven reflektere marginalkostnaden (MK) Alle aktørene ta prisen for gitt Produsenter vil ønske å produsere frem til MK=Pris Konsumenter vil ønske å kjøpe varen frem til MBV=Pris Markedslikevekten vil dermed gi MBV=MK(=Pris) Samfunnsøkonomisk overskudd (Samlet betalingsvillighet samlede kostnader, KO+PO) er maksimert Likevekten er en Pareto-effektiv allokering

17 16 / 43 Generell likevekt Kan også illustrere effektivitetsbegrepet ved hjelp av generell likevektsanalyse (se på hele økonomien, ikke bare ett marked). Tar for oss hvert av de tre effektivitetskriteriene 1. Bytteeffektivitet (konsumentsiden) 2. Produksjonseffektivitet (produsentsiden) 3. Sammensetningseffektivitet (konsument+produsent) Antar: 2 personer: Adam og Eva 2 goder: Epler og pærer 2 innsatsfaktorer: Arbeid og kapital Generell likevektsanalyse ettersom vi ser på hele økonomien (som her består av kun 2 goder og 2 personer)

18 17 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Bytteeffektivitet kan illustreres ved hjelp av en budsjettlinje og en indifferenskurve Pærer X 2 Budsjettskranken har helning P eple/p pære, som er raten markedet lar individet bytte pærer mot epler MRS eple,pære=p eple/p pære Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte pærer mot epler Nyttemaksimering er gitt ved MRS= P eple/p pære Epler

19 18 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Marginal substitusjonsrate (MRS) forteller oss noe om hvor høyt et individ verdsetter et gode i form av hvor mange enheter det er villig til å gi opp av et annet gode. (Altså marginal betalingsvillighet (MBV) målt i vareenhet) Bytteeffektivitet krever at MRS (helningen til indifferenskurven) er lik for alle individer MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære

20 19 / 43 Bytteeffektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om bytteeffektivitet? (dvs. MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære ) Fordi: I et marked med fullkommen konkurranse står alle konsumentene overfor samme priser Ved nyttemaksimering vil konsumentene sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik prisforholdet Ettersom prisforholdet er gitt (likt for alle) vil nyttemaksimering innebære at alle konsumentene tilpasser seg slik at de har samme MRS MRS Adam eple,pære = MRS Eva eple,pære = P eple /P pære

21 20 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth-boksen Bytteeffektivitet kan også illustreres ved hjelp av Edgeworth-boksen Anta: 2 personer: Adam og Eva 2 goder: Epler og pærer Ingen produksjon (bytteøkonomi) Eva Totalt antall pærer Adam Totalt antall epler

22 21 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av epler og pærer mellom Adam og Eva Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Eva Epler Eva Pærer Eva F0 Totalt antall pærer Pærer Adam Epler Adam Adam Totalt antall epler

23 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt? Må vite noe om preferansene til Adam og Eva for å finne ut om minst èn av dem få det bedre, uten at den andre får det verre Legger til indifferenskurver Sier noe om preferansene til Adam og Eva Må vite preferansene for å finne ut om de ønsker å handle med hverandre Eva F0 Totalt antall pærer I A I A I E Adam Totalt antall epler 22 / 43

24 23 / 43 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0 Et av individene kan få det bedre, uten at det andre får det verre I punktet F 1 kan ikke Adam få det bedre uten av Eva får det verre punktet er en PE allokering Eva F0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler

25 Bytteeffektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-effektive punkt er tangeringspunkt mellom individenes indifferenskurver Dvs. at helningen på de to indifferenskurvene er like: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære Settet av ALLE Pareto-effektive punkter i Edgeworth boksen kalles Kontraktskurven Eva F0 Totalt antall pærer F1 Adam Totalt antall epler 24 / 43

26 25 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Produksjonseffektivitet kan illustreres ved hjelp av en isokostlinje (angir budsjettet ) og isokvant (angir sammensetninger av arbeid (A) og kapital (K) som gir lik produksjon) K Isokosten har helning P A/P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A/P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A/P K A

27 26 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. For å oppnå produksjonseffektivitet må marginal teknisk transformasjonsrate være lik for alle bedrifter. MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital

28 27 / 43 Produksjonseffektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om produksjons-effektivitet (dvs. MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSBedN arb,kapital )? Fordi: I en konkurranseøkonomi står alle bedrifter overfor samme pris på innsatsfaktorer Ved profittmaksimering vil bedrifter sette den marginale tekniske transformasjonsraten mellom innsatsfaktorer (MRTS) lik det samme prisforholdet Dette innebærer igjen at alle bedriftene vil tilpasse seg slik at de har samme MRTS MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb /P kapital

29 28 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Produksjonseffektivitet kan også illustreres ved hjelp av Edgeworth-boksen Anta: 2 produsenter: Epleprodusent, pæreprodusent 2 innsatsvarer: Arbeid og kapital (jord) Pæreprodusent Total jord (K) Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

30 29 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Ethvert punkt i Edgeworth boksen representerer en allokering av arbeid og kapital mellom eple- og pæreprodusenten Anta at vi starter med en tilfeldig fordeling F 0 Pæreprodusent Arbeid P Kapital P F0 Total jord (K) Kapital E Arbeid E Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

31 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Er F 0 et PE punkt? Må vite noe om produksjonsteknologien til de to produsentene for å finne ut om minst èn av dem kan produsere mer, uten at den andre må produsere mindre Legger til isokvanter Viser hvilke kombinasjoner av A og K som gir likt produksjonsnivå Pæreprodusent F0 Total jord (K) I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 30 / 43

32 31 / 43 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Alle punkt i den skraverte øyet er Pareto-forbedringer fra F 0 En av produsentene kan øke produksjonen, uten at den andre bedriften må redusere sin produksjon I punktet F 1 kan vi ikke produsere flere epler, uten at pæreproduksjonen går ned punktet er en PE allokering Pæreprodusent F0 Total jord (K) F1 I P I E I E Epleprodusent Total arbeidskraft (A)

33 Produksjonseffektivitet og Edgeworth boksen Alle Pareto-effektive punkt er tangeringspunkt mellom isokvantene til de to bedriftene Dvs. at helningen på kurvene er like: MRTS Epleprod arb,kapital = MRTS Pæreprod arb,kapital Settet av ALLE Pareto-effektive punkter i Edgeworth boksen er angitt av kurven under Pæreprodusent F0 Total jord (K) F1 Epleprodusent Total arbeidskraft (A) 32 / 43

34 33 / 43 Sammensetningseffektivitet For å velge den beste kombinasjonen av epler og pærer å produsere trenger vi å vite to ting: Hva er teknisk mulig? gitt av produksjonsmulighetskurven Hvilke preferanser har individene i økonomien? gitt av indifferenskurvene For en gitt produksjonsmulighetskurve ønsker vi å oppnå høyest mulig nyttenivå. (Forenkler og antar at alle individ har samme smak/preferanser, dvs. samme indifferenskurve)

35 34 / 43 Sammensetningseffektivitet - illustrasjon Høyest mulig nytte er gitt i tangeringspunktet mellom indifferenskurven og produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MRT eple,pære = MRS eple,pære Indifferenskurve Produksjonsmulighetskurve Produksjon av epler Marginal transformasjonsrate (MRT): Helningen på produksjonsmulighetskurven

36 35 / 43 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer MC eple W Y Helning: - MRT eple,pære=δ pære/ Δ eple=-mc eple/ MC pære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MC pære Z Produksjon av epler

37 36 / 43 Sammensetningseffektivitet Marginal transformasjonsrate (MRT): Raten økonomien kan transformere pærer til epler Marginal substitusjonsrate (MRS): Raten konsumentene er villige til å bytte pærer mot epler Teknisk definisjon av sammensetnings-effektivitet: Marginal transformasjonsrate = Marginal substitusjonsrate MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære Dersom MRT MRS Mulig å oppnå høyere nyttenivå i økonomien ved å endre produksjonskombinasjonen av varer

38 37 / 43 S-effektivitet og fullkommen konkurranse Hvorfor vil et marked med fullkommen konkurranse tilfredstille kravet om sammensetnings-effektivitet? Bedriftsiden: Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem til MK eple = P eple og MK pære = P pære. Sidene prisene er gitt, vil også forholdet mellom marginalkostnadene være gitt: MK eple /MK pære = P eple /P pære. Dette innebærer videre at helningen til produksjonsmulighetskurven vil være gitt: MRT eple,pære = MK eple /MK pære = P eple /P pære Konsumentsiden: Nyttemaksimerende konsumenter vil sette den marginale substitusjonsraten (MRS) lik det samme prisforholdet: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære. Setter vi sammen konsument- og bedriftsiden får vi: MRT eple,pære = P eple /P pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære

39 38 / 43 Oppsummering - 3 dimensjoner av PE Pareto-effektivitet i en økonomi med bytte og produksjon karakteriseres ved: 1. Bytte-effektivitet: MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære 2. Produksjons-effektivitet: MRTSarb,kapital Bed1 = MRTSarb,kapital Bed2... = MRTSBedN arb,kapital 3. Sammensetnings-effektivitet: MRT eple,pære = MRS Adam eple,pære = MRSEva eple,pære

40 39 / 43 Oppsummering - Markedsløsningen og PE I et marked med fullkommen konkurranse vil prisene være gitt. Markedsløsningen tilfredsstiller dermed alle 3 dimensjonene av effektivitetsbegrepet 1. Nyttemaksimering gir: MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære 2. Profittmaksimering gir: MRTS Bed1 arb,kapital = MRTS Bed2 arb,kapital = P arb/p kapital 3. Nytte- og profittmaksimering innebærer: MRT eple,pære = MRSeple,pære Adam = MRSEva eple,pære = P eple/p pære

41 Velferdsteoremene igjen Velferdsteoriens 1. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse så vil en generell markedslikevekt være en Pareto-effektiv allokering. Velferdsteoriens 2. hovedteorem I en økonomi med fullkommen konkurranse kan enhver Pareto-effektiv allokering realiseres som en markedslikevekt (gitt at man omfordeler først) 40 / 43

42 41 / 43 Hva mener vi med fullkommen konkurranse? For at velferdsteoremene skal være oppfylt krever det fullkommen konkurranse. Hva mener vi med fulkommen konkurranse? 1. Alle aktørene tar prisene for gitt Mange, små kjøpere og selgere Homogene varer Ingen markedsmakt 2. Alle aktører har full informasjon 3. Ingen eksterne virkninger i konsumet eller i produksjonen 4. Det finnes et marked for alle goder Følgende TILLEGGsbetingelse må være oppfylt for at velferdsteoriens 2. hovedteorem skal være oppfylt 1. Mulig å omfordele initialressursene mellom individene uten samfunnsøkonomiske kostnader

43 42 / 43 Vil vi noen gang ha fullkommen konkurranse? Vi har sjeldent fullkommen konkurranse i praksis 1. og 2. velferdsteorem holder KUN dersom alle antagelsene som ligger til grunn er oppfylt Viktig poeng: 1. og 2. velferdsteorem fungerer i hovedsak som et sammenligningsgrunnlag for å studere små og større avvik fra en idealsituasjon Se Karines artikkel - Den absurde ideen om perfekt konkurranse

44 43 / 43 Neste gang Tema: Miljøpolitikk Forberedelse: Les kap 5 og 6 i S&R + kap 1, 5, og 10 i NOU 2015:15 (Grønn skattekommisjon) Ta en titt på econ1210-forelesningene om eksternaliteter og kollektive goder Husk: Første seminar neste uke!

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Marked og e ektivitet

Marked og e ektivitet Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Markedseffesiens. 2 personer, Adam og Eva. 2 goder, epler og pærer

Markedseffesiens. 2 personer, Adam og Eva. 2 goder, epler og pærer Velferdsøkonomi Markedseffesiens J. S. aittel 3 Vi skal klstarte t med å vise at markedsløsningen kdlø er areto Effektiv under visse forutsetninger areto effektivitet 1. Bytte effektivitet 2. roduksjons

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Introduksjon

Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Elisabeth T. Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning: #1 Pensum: Stiglitz kap 1,3 Dato: 21 august 2014 1 / 51 Hvem er vi? Karine Nyborg (Professor)

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016 Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

FULLKOMMEN KONKURRANSE

FULLKOMMEN KONKURRANSE ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Modell for en blandingsøkonomi

Modell for en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 5 Skiftanalyse: Blandingsøkonomi Marked og optimalitet Effektivitetsbegreper Modell for en blandingsøkonomi Fra sist: 3 typer aktører husholdningssektoren (nyttemaksimerende) private

Detaljer

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Hvilke goder bør skattlegges mest? ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1 Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1

Detaljer

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013 TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2012 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.

Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden. Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle

Detaljer