Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
|
|
- Marianne Danielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til det kollektive godet? Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden. Analytisk: Dersom et eller flere individers betalingsvillighet øker, bør selvsagt det effektive nivået på utgiftene øke Grafisk: Før økningen i betalingsvillighet er betalingsvilligheten gitt ved de sorte linjene. Så øker betalingsvilligheten til individ 1 Dette fører selvsagt til at samlet betalingsvillighet øker fra Gammel MB 1 + MB 2 til NY MB 1 + MB 2. Følgelig øker også det effektive nivået på utgifter til det kollektive godet fra X før til X Etter: MC NY MB 1 + MB 2 Gammel MB 1 + MB 2 MB 2 Ny MB 1 Gammel MB 1 X før X Etter
2 Dersom det individet (eller de individene) som får økt sin betalingsvillighet ikke er medianvelgeren, hva skjer med likevektsnivået på utgiftene til kollektive goder i et topartisystem? I et topartisystem går begge partiene etter medianvelgeren, det er medianvelgerens ønsker som bestemmer! Dersom det ikke endrer identiteten til medianvelgeren, så skjer det ingen ting. Begge kandidatene går etter medianvelgerens ønsker, medianvelgerens førstevalg vinner mot alle andre alternativ. Definisjonen av en medianvelger er at halvparten ønsker høyere nivå på utgifter til kollektive goder og halvparten ønsker lavere nivå. Dersom identiteten til medianvelgeren er uendret, vil det ikke bety noe at de som allerede ønsker mer enn medianvelgeren nå ønsker enda mer! Et eksempel hvor økt betalingsvillighet for et individ ikke endrer identiteten til medianvelgeren. Velger 2 ønsker 200 Velger 4 ønsker 400 Velger 1 ønsker 100 Velger 3 ønsker 300 Velger 5 ønsker 500 Velger 3 er medianvelgeren og hans førstevalg er 300. La oss tenke oss at betalingsvilligheten til velger 5 øker til 1000! Velger 2 ønsker 200 Velger 4 ønsker 400 Velger 1 ønsker 100 Velger 3 ønsker 300 Velger 5 ønsker 1000 Identiteten til medianvelgeren er uendret (fortsatt velger 3), og det skjer ingen ting med den politiske likevekten den er fortsatt 300, selv om samfunnets betalingsvillighet har økt.
3 Dersom den opprinnelige likevekten var pareto effektiv vil den ikke lenger være paretoeffektiv. Summen av betalingsvillighet har økt og dette burde slå ut i økte utgifter, med det gjør det ikke siden det ikke skjer noe med medianvelgeren (den som bestemmer). Et eksempel hvor økt betalingsvillighet for et individ endrer identiteten til medianvelgeren. La oss tenke oss at betalingsvilligheten til velger 2 øker til 600! Velger 3 ønsker 300 Velger 5 ønsker 500 Velger 1 ønsker 100 Velger 4 ønsker 400 Velger 2 ønsker 600 Nå er identiteten til medianvelgeren endret fra velger 3 (300) til velger 4 (400), og følgelig endres den politiske likevekten fra 300 til 400!
4 Oppgave 2 Anta alle individer har samme preferanser, men noen individer er rikere enn andre. Anta videre at det er et kollektivt gode og ett privat gode a) Vis grafisk hvordan du kommer frem til etterspørselskurven etter kollektive goder som en funksjon av skatteprisen. C C privat gode G kollektivt gode Helningen på budsjettlinjen er lik P i. Budsjettlinjen skifter innover når skatteprisen øker P 1 < P 2 < P 3. Vi ser at ønsket størrelse på det kollektive godet går ned når skatteprisen øker. P G P 3 P 2 P 1 G b) Anta at etterspørselsfunksjonen har følgende form: G=kY/p hvor k er en konstant, Y er inntekt og p er skatteprisen. Dersom skattesystemet er proporsjonal skatt, hvordan vil etterspørselen etter det kollektive goder endres med inntekt?
5 Hva er proporsjonal skatt? Proporsjonal skatt betyr at skattesatsen er proporsjonal med inntekten, dvs. at en betaler en fast skattesats, for eksempel t av inntekten. Skatteprisen vil da være p=ty, hvor t er den proporsjonale skattesatsen. Dersom vi setter inn dette for skatteprisen, får vi: G=kY/tY Vi kan stryke Y over og under brøkstreken og vi står igjen med G=k/t, som er uavhengig av inntekt. Vanligvis har vi at inntektseffekten (av økt Y) trekker i retning av økt etterspørsel etter kollektive goder, og at substitusjonseffekten (ved proporsjonal skatt høyere skattepris) trekker i retning av redusert etterspørsel etter kollektive goder. I dette tilfelle må dette bety at de to effektene kansellerer hverandre. Oppgave 3 Anta nå at vi har uniform skatt, slik at alle individene betaler samme skattesats. MRS=p=kY/G som betyr at høyere inntekt betyr høyere MRS og høyere ønsket nivå på G. Anta videre at inntekt er symmetrisk fordelt i befolkningen, slik at gjennomsnittlig inntekt er lik median inntekt. Forklar hvorfor flertallsvalg vil gi en pareto effektiv løsning. Symmetrisk inntektsfordeling betyr: Y G=kY/p Når alle betaler samme skattepris, så betyr det at jo høyere inntekt en har, jo høyere nivå på G ønsker en seg. Jo høyere inntekt (Y), jo høyere MRS, og jo høyere nivå på det kollektive godet ønsker man seg. Dvs. at vi han rangere individene fra de som ønsker lavest nivå på det kollektive godet (de som har lavest inntekt) til de som ønsker seg høyest nivå på det kollektive godet (de med høyest inntekt).
6 Medianvelgeren er den som har sitt foretrukne nivå på det kollektive godet mellom førstevalget til alle andre. Halvparten av velgerne vil ha høyere nivå enn medianvelgeren og halvparten vil ha lavere nivå enn medianvelgeren. I dette eksempelet er alle velgerne like bortsett fra inntekt Dvs. at medianvelgeren er individet med median inntekt. De med inntekt høyere enn medianen vil ha høyere nivå på det kollektive godet, de med lavere inntekt enn medianen vil ha lavere nivå enn medianvelgeren. Den politiske likevekten (det som vinner over alle andre alternativ) er det medianvelgeren vil ha: (den politiske likevekten) Effektivitetsbetingelsen: Deler på N på begge sider: Ved uniform skatt betaler alle samme skattepris, dvs. MRT/N må være lik skatteprisen, p. Da kan vi skrive effektivitetsbetingelsen: Dersom vi setter inn for gjennomsnittlig MRS får vi: (det effektive nivået på G)
7 G* er det pareto effektive nivået på det kollektive godet! Når vi har symmetrisk inntektsfordeling ( ), så vil den politiske likevekten være identisk med det effektive nivået. Anta nå at inntekt ikke er symmetrisk fordelt, men at median inntekt er mindre enn gjennomsnittlig inntekt: Y Den politiske likevekten er fortsatt Effektivitetsbetingelsen er fortsatt Men nå har vi at. Den politiske likevekten er ikke lenger pareto effektiv. Når så har vi at, dvs. underprovisjon.
Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger?
Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når
DetaljerPolitisk økonomi. Individuell etterspørsel etter offentlige goder avhenger av: Produksjon av private goder Bestemmes gjennom prismekanismen.
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerOppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerSkattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
DetaljerLeseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
Detaljera) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.
SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
DetaljerKonsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt
Kapittel 5 Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Løsninger Oppgave 5.1 (a) Ved økt inntekt vil normalt etterspørselen øke. Goder som har denne egenskapen kalles normalgoder. Da går inntekt
DetaljerForelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerVelferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt
Velferdsstaten (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer Kap 2 Borjas (side 33-64 Negativ inntektsskatt (basisinntekt og garantert minsteinntekt Oversikt Enkel arbeidstilbudsmodell Garantert minsteinntekt (GMI
DetaljerIndifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
Detaljera) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerFakultetsoppgave i Rettsøkonomi I
Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerSensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
DetaljerKonsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
DetaljerForelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
DetaljerMer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk
ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
DetaljerFordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
DetaljerDagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
DetaljerALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerKarine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder
Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september
DetaljerDel 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON
Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner
DetaljerRepetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
DetaljerAnvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerVelferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk
DetaljerLøsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen
Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen 04.05.2015 Oppgave 1 (30 %) a) Forklar følgende begreper: - Ressurser De tre hovedkategoriene av ressurser er: arbeidskraft, realkapital og naturressurser.
DetaljerHvordan modellere et marked med heterogene produkter?
Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
DetaljerECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity
DetaljerOppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
Detaljer4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor
4. Forelesning Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring
DetaljerLeseveiledning til 27.02.12
Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
DetaljerEksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06
Løsningsforslag til eksamen i 00, mai 06 1. (a) f (K) = (1 K )( K) = 4K(1 K ), ved kjerneregelen. (llers kan en multilisere ut og så derivere.) (b) dy/dt = F 1(K, t)(dk/dt) +F (K, t) = F 1(K, t)( rk 0
Detaljer(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,
DetaljerFordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen
DetaljerMikroøkonomi på norsk
Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerI denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
DetaljerMarked og e ektivitet
Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerForelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter
ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig:
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert 22.01.18 Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig: Hovedmålet med kurset er å trene studentene i å anvende mikroøkonomisk teori til anvendt
DetaljerOppgaveseminar 4 (kap 8-11)
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar
DetaljerForelesing 7: Kollektive valg. 4. oktober 2015
Forelesing 7: Kollektive valg 4. oktober 2015 Kollektive valg Markedssvikt! dersom vi sammen foretar et kollektivt inngrep i det private markedet kan det gi bedre utnyttelse (fordeling) av økonomiske ressurser
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerPris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1
Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerFor å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Effektivitet
1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det
DetaljerDagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
Detaljer