Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
|
|
|
- Ingebjørg Eriksson
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over s ), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger.
2 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter Dessuten: Korrigere markedssvikt (f.eks. grønn skatt) Primært: korrigere relative priser
3 Utjevningsprinsippet Fjern ulikhet grunnet forhold utenfor den enkeltes kontroll Anta Samme arbeidsinnsats Ulikt medfødt talent -> Ulik timelønn (A høyest) Nytte-retning
4 Ansvarsprinsippet Ulikhet grunnet egne valg er individets ansvar Anta Samme timelønn Ulik arbeidsinnsats -> Ulik inntekt (A høyest)
5 Harry: timelønn på 100 kr Jobber 40 t/uke Inntekt før skatt: 4000/uke Freddy: timelønn på 1000 kr Jobber 40 t/uke Inntekt før skatt: 40000/uke Gjennomsnittsinntekt/uke: 44000/2=22000 Tilsier utjevningsprinsippet nødvendigvis at 18000/uke bør overføres fra Freddy til Harry?
6 Definere Hvor fullstendig «under den enkeltes kontroll»? Måle Preferanser er privat informasjon Talent kan vært privat informasjon
7 Progressivt eller ikke? Progressivt skattesystem Betalt skatt øker mer enn proporsjonalt med inntekt Regressivt skattesystem Betalt skatt øker mindre enn proporsjonalt med inntekt
8 Eksempel: 30 pst skatt på all arbeidsinntekt Bunnfradrag kr (skattefritt beløp) Progressivt eller regressivt? skatt inntekt Inntekt Skatt, kr Skatt, pst En inntektsøkning fra til er på 150 %. Skatteøkningen, fra til , er på 300%.
9 Effektivitet versus fordeling Kan vi skille effektivitets- og fordelingshensyn? Først: gjør kaka så stor som mulig Deretter: fordel den etter ønske Problem: (nesten) alle skatter og overføringer har effektivitetsvirkninger Selve omfordelingen endrer størrelsen på kaka
10 Vridende og ikke-vridende skatter Korrigerende skatt/overføring Korrigerer for markedssvikt Endrer relative priser i ønsket retning Insentiv til endret atferd: Effektivitetsgevinst Vridende skatt/overføring Endrer relative priser, ikke tilsiktet/ønsket Insentiv til endret atferd: Effektivitetstap Rundsum-skatt/lumpsum-skatt Skatt uten vridende eller korrigerende effekt: endrer ikke relative priser, endrer ikke insentivene
11 Lumpsumskatt/-overføring? Koppskatt: Konstant skattebeløp, likt for alle Alderspensjon Barnetrygd Sosialhjelp Moms
12 Inntekts- og substitusjonseffekt av skatter Inntektseffekt: atferdsendring fordi skattebetaleren blir fattigere Alle skatter som endrer inntekt, endrer også atferd Gjelder også lumpsum-skatter: noe konsum må vike Substitusjonseffekt: atferdsendring grunnet endring i relative priser F.eks. lønn: «prisen» på fritid versus konsum Husk: Uten markedssvikt gir markedsprisene «riktige» signaler om ressursenes relative verdi -> effektivitet Hvor vridende/korrigerende er en skatt? Hvor stor er substitusjonseffekten?
13 Uten skatt: Mat F1, annet konsum C1 Avgift på annet konsum enn mat: Ny budsjettlinje Inntektseffekten: Hva hvis U2 ble nådd via lumpsumskatt? Parallellforskyvning av budsjettet: redusert inntekt, samme priser Her: Inntekt ned -> mindre av begge goder: (M1, C1) til (Mi, Ci) Substitusjonseffekten: endring pga ny helning (prisforhold) Annet konsum - Annet konsum dyrere: mer mat, mindre annet [(Mi, Ci) til (M2, C2)] C1 Ci C2 U1 U2 Mi M2 M1 mat
14 Skatt: inntekts- og substitusjonseffekter Substitusjonseffektens størrelse: hvor gode erstatninger (substitutter) finnes til det skattlagte godet? Se på krumningen av indifferenskurvene Flate indifferenskurver: lett å erstatte Krumme indifferenskurver: vanskelig å erstatte Jo flatere indifferenskurver, jo større substitusjonseffekt
15 L-formede indifferenskurver: Ingen substitusjonsmulighet Avgift per kr konsum av v-sko: Ny budsjettlinje Inntektseffekten: Hva hvis U2 ble nådd via lumpsumskatt? Parallellforskyvning av budsjettet: redusert inntekt, samme priser Substitusjonseffekten: endring pga ny helning (prisforhold) Venstresko C1 Ci C2 U1 U2 M2 Mi M1 høyresko
16 Dødvektstap Dødvektstapet ved vridende skatt: hvor mye mer penger ville en lumpsum-skatt innbrakt, gitt samme velferdseffekt?
17 Innfører avgift på annet konsum budsjettlinja vris Skatteinntekt fra avgiften: vertikal avstand gammel-ny budsjettline Kun konsum av mat: ingen skatteinntekt Kun konsum av annet : stor skatteinntekt Faktisk skatteinntekt: S = vertikal avstand gammel-ny budsjettline i NY TILPASNING (ved faktisk forbruk etter innført avgift) Ved lumpsumskatt i stedet, samme nytteendring: Skatteinntekt L mat Dødvektstapet D = L - S S L Hvor mye mer penger ville en lumpsum-skatt innbrakt, gitt samme velferdseffekt? Annet konsum
18 Dødvektstapet størrelse Ingen substitusjonseffekt, intet dødvektstap Jo større substitusjonsmuligheter, jo større dødvektstap Sterkt krummet indifferenskurve -> lite dødvektstap Mer rigiditet i konsumet, mindre vridning.
19 Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers inntekt Bostøtte, billigere barnehage, behovsprøvd barnetrygd 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt men mindre enn kr for kr 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt 3. Støttes gis bare til dem med inntekt < gitt grense Kan gi veldig høy reell marginalskatt på arbeid «fattigdomsfeller»
20 Aftenposten nov. 2014
21 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Støtte B til dem med inntekt < D. Reduseres < 1 kr per kr innt.økn. Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 D Y1 B U1 Opprinnelig budsjett L2 L1 T arbeidstid «Som høy marginalskatt»: hvis du jobber mer, mister du støtte
22 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 U2 > U1 D U1 Y1 B L2 L3 L1 T arbeidstid
23 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 D «sikret» inntekt: Støtten supplerer egen inntekt Ny budsjettlinje konsum U2 U2 > U1 U1 D Y1 L2 = 0 L1 T arbeidstid
24 Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: Hev budsjettet (parallellforskyv) til U2 kan nås Arbeidstid reduseres fra L1 til L3 Substitusjonseffekt: budsjettlinja er flatere enn dette Arbeidstid fra L3 til L2 konsum U2 > U1 U2 D U1 Y1 L2 L3 L1 T arbeidstid
25 Neste gang Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap 9
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving
ECON1220 Forelesning 7 Omfordeling, skatter og overføringer, behovsprøving Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 19 (kun fram til s.577) Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15
ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk
ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
Velferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt
Velferdsstaten (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer Kap 2 Borjas (side 33-64 Negativ inntektsskatt (basisinntekt og garantert minsteinntekt Oversikt Enkel arbeidstilbudsmodell Garantert minsteinntekt (GMI
Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter.
Utsatt eksamen ECON1220 høst 2017 Oppgave 1 (teller 20 %) Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter. (a) (10 %) Nevn underliggende markedssvikt som kan være relevante som
Likhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
Løsningsveiledning, Seminar 9
Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene
Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig:
Sensorveiledning til eksamen i ECON1220 høst 2018, revidert 22.01.18 Generelle merknader til sensor fra kursansvarlig: Hovedmålet med kurset er å trene studentene i å anvende mikroøkonomisk teori til anvendt
Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
Hvilke goder bør skattlegges mest?
ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad
ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
Leseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
Effektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Effektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
Løsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06
Løsningsforslag til eksamen i 00, mai 06 1. (a) f (K) = (1 K )( K) = 4K(1 K ), ved kjerneregelen. (llers kan en multilisere ut og så derivere.) (b) dy/dt = F 1(K, t)(dk/dt) +F (K, t) = F 1(K, t)( rk 0
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
ECON EKSAMEN H2018
1/8 1 Oppgave 1 (teller totalt 25%) Betrakt et samfunn der tannlegetjenester omsettes i et uregulert marked. Grensekostnadene øker med økende tjenesteproduksjon, og ingen aktører har markedsmakt. Myndighetene
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
Forelesning 11. Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning. Velferdsfunksjoner
ECON3610 Forelesning 11 Mer om velferd og nytte Optimal inntektsfordeling Skatt: Fordeling med vridende beskatning Velferdsfunksjoner En sammenveiing av ulike personers interesser: (1) W = V(U 1,,U n )
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Forelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?
1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
Politisk økonomi. Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger?
Politisk økonomi J. S. Kapittel 7 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan går vi fra individuelle preferanser til kollektive beslutninger? Hvorfor eksisterer det ikke alltid et veldefinert utfall når
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
Seminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1
Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
Konsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen. Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019
Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019 Aftenposten 3.mai 2019 Insentiver for å stimulere byområder til å benytte effektive virkemidler
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt
Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
Econ1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Rapport 3/2005. Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet
Rapport 3/2005 Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Elisabeth Fevang Morten Nordberg Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
Endringer i pensjonsskattereglene
1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende
Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter
ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir
Handel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).
Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning
Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Omfordeling/Overføringer. Hva er sosialforsikring?
Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende Skatter og avgifter Omfordeling/Overføringer J.S kapittel 14 & 15 Overføringer Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp Offentlig produksjon
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy
Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.
Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011
Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
Velferd og økonomisk politikk
Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);
Offentlig sektor i en blandingsøkonomi
ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?