Hvilke goder bør skattlegges mest?

Transkript

1 ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen vridningseffekter ifht lumpsum skatter Anta nå: Lumpsumskatt eller nøytral beskatning ikke mulig Et gitt beløp G 0 må hentes inn Hvordan få inn G 0 til minst mulig kostnad? Lik sats på alle skattbare goder? Høyere sats for noen goder? Hint: Lumpsum er effektivt fordi det ikke vrir atferd Med atferdsendring: Jo større kvantumsreaksjoner, jo større effektivitetstap 1

2 Partiell markedsanalyse Produsenttilpasning: Pris = grensekostnad Tilbudskurve reflekterer grensekostnader Arealet under tilbudskurven reflekterer totale (variable) kostnader pris Tilbud x produsert kvantum Partiell markedsanalyse, forts. Konsumenttilpasning: Relativ pris = relativ marginalnytte (MSB) pris Etterspørselskurve reflekterer relativ lti marginalnytte Arealet under etterspørselskurven reflekterer total nytte (i forhold til alternativt konsum) Tilbud Etterspørsel x produsert kvantum 2

3 Partiell markedsanalyse, forts. Areal under etterspørselskurven: Relativ nytte ved å konsumere x Skravert areal: Kostnader ved å produsere x Farget areal: Nytte kostnader = Konsumentoverskudd + produsentoverskudd = samfunnsmessig gevinst av produksjonen av x pris p* Konsumentoverskudd Produsentoverskudd Tilbud Etterspørsel x* produsert kvantum Konsumavgift Innfører avgift på konsum: t pr konsumert enhet Produsentpris: p, konsumentpris: p+t Til enhver p er etterspørselen nå lavere Overføring til off.sektor (ikke tap): G 0 = tx* 1 Tapt brutto nytte av konsum: b + c + d Sparte produksjonskostnader: c + d p t Netto effektivitetstap: b p* 1 +t Tilbud b Gult: Effektivitetstap p* 1 c Rosa: Skatteinntekt Etterspørsel d x* 1 x* 0 produsert kvantum 3

4 Effektivitetstapet Før skatt, likevektskvantum x* 0 : Grensekostnad = marginal betalingsvilje = p* Etter skatt, likevektskvantum x* 1 : Grensekostnad = p* 1 Marginal betalingsvilje = p* 1 +t > p* 1 Det produseres (og konsumeres) for lite av vare 1 Full ressursutnytting: Det produseres (og konsumeres) for mye av andre goder Eks: Moms på tjenester: Mindre bruk av faglært hjelp, mer hjemmesnekring Tapet skyldes vridningen i ressursallokering Konsumavgift Hva hvis etterspørselen er uelastisk? For like stor skatteinntekt G 0 = tx* 1 : Mindre kvantumsendringer Mindre netto effektivitetstap p t Gult: Effektivitetstap Rosa: Skatteinntekt p* 1 +t b Tilbud p* 1 Etterspørsel d x* 1 x* 0 produsert kvantum 4

5 Kvantumsreaksjoner og effektivitetstap Generelt resultat: Mindre kvantumsreaksjon, mindre effektivitetstap likner mer på lumpsumskatt tilsvarende argument: elastisk/uelastisk tilbud Konsument eller produsentavgift? Spiller ingen rolle Sjekk: tegn inn produsentavgift i figurene foran Effektivitet og fordeling Her: Så bort fra fordelingseffekter Ofte: Liten kvantumsreaksjon mer fordelingsmessig problematisk! Avveining: Fordeling vs effektivitet Skatt og finansiering av offentlige tiltak Anta nå: Lumpsum/nøytral skatt ikke mulig Enestemuligeskatt: skatt: Proporsjonal arbeidsskatt Skatteinntektene skal finansiere fellesgode G Problem: Fastlegge optimalt fellesgodetilbud og optimal skatt, gitt balanse i offentlig budsjett To kostnader ved å øke G marginalt : Selverealkostnaden ved produksjon (kallden C) Skattekostnaden: For hver innsamlet skattekrone til G oppstår et effektivitetstap (kall det m) Optimal avveining: MSB = C(1+m) Alt annet likt: Høyere skattekostnad, lavere G 5

6 Oppsummering, skatt Lumpsum skatter: Kan ikke påvirkes, gir ikke bivirkninger i form av atferdsvridning Hvis lumpsum skatt ikke kan brukes: Bredt skattegrunnlag er en fordel Mindre kvantumsreaksjon, mindre effektivitetstap Jo høyere skattekostnad, jo lavere optimal offentlig ressursbruk (G, annet) jo mindre optimal omfordeling Oversikt/oppsummering: kurset Generell likevekt: Basismodell med ulike varianter Frikonkurranselikevektens effektivitet Markedssvikt Effektivitetskriterier: Max nytte én konsument/like konsumenter Paretooptimalitet Ikke sløsing Velferdsmaksimering Hva er bra 6

7 Venteliste for kneoperasjoner Hilde Hagen er nyansatt konsulent i Helsedep. Oppdrag: Foreslå opplegg for å redusere ventelistene for kneoperasjoner Hagens notat: Innfør egenbetaling Sett egenbetaling slik at etterspørsel = kapasitet Du er Hagens (mellom)leder Anbefale forslaget? Relevante spørsmål Produksjonseffektivitet Bytteeffektivitet Sammensetningseffektivitet Fordeling/rettferdighet Markedssvikt 7

8 Produksjonseffektivitet Er produksjonen av kneoperasjoner effektiv? MTSB k (N k, K k ) = MTSB j (N j, K j ), eller ( F k / N k )/( F k / K k ) = ( F j / N j ) /( F j / K j ) MTSB k (N k, K k ): Hvor mye arbeidskraft kan frigjøres ved å bruke litt mer kapital i stedet (gitt uendret omfang av operasjoner)? Hvis ikke: Hvorfor? Organisering og insentiver? Mulig politikk tiltak: Organisatoriske endringer/bedre insentiver Økt produksjonseffektivitet > flere operasjoner Bytteeffektivitet Er fordelingen av kneoperasjoner bytteeffektiv? MSB A (x Ak, x Aj ) = MSB 2 (x Bk, x Bj ) eller ( U A / x A1 )/( U A / x A2 ) = ( U B / x B1 )/( U B / x B2 ) MSB A (x A1, x A2 ): Hvor mye A er villig til å betale (gi opp av andre goder) for å få operert kneet Ventelister: Ingen konsumenttilpasning til priser Vil normalt ha MSB A (x Ak, x Aj ) MSB 2 (x Bk, x Bj ) Mulig politikk tiltak: Innfør egenbetaling slik at etterspørsel = kapasitet Prioriterer de som verdsetter kneoperasjon høyest, sammenliknet med annet konsum. 8

9 Sammensetningseffektivitet Er omfanget av kneoperasjoner effektivt? MTB = MSB A = MSB B eller MTSB k (N k, K k )/MTSB j (N j, K j ) = MSB A = MSB B Er den marginale pasienten, gitt egenbetaling som foreslått foran, villig til å betale mer enn marginalkostnaden? Husk: Juster for skattekostnad om nødvendig Hvis ja: Mulig politikk tiltak: Utvid kapasiteten Fordeling/rettferdighet I virkelighetens verden: Folk er ikke like Lumpsum/ helt nøytral beskatning urealistisk 1. Regjeringen: Initial fordeling er optimal V i u ix = V j u jx Samfunnsmessig nytteverdi av en krone er lik for alle Effektivitetskravene sammenlikner i kroner (som mål på annet konsum ) Effektivitetskravene i k er tilstrekkelige li 2. Regjeringen : Initial fordeling ikke optimal, men kan ivaretas ved andre virkemidler Konklusjonen over holder 9

10 Fordeling/rettferdighet, forts. 3. Regjeringen: Initial fordeling ikke optimal; kan ikke uten videre ivaretas ved andre virkemidler V i u ix V j u jx Samfunnsmessig verdi av kneoperasjon for i: PV i u ix der P = egenbetaling vil generelt være ulik for ulike i Må regne med konflikt effektivitet / fordeling Hvilke grupper vil tape/vinne på foreslåtte tiltak? Er gruppene ulikt stilt/ulikt prioritert? Mulige politikk tiltak: Behovsprøvd egenbetaling? Venteliste og medisinsk vurdering? Markedssvikt Markedsmakt, naturlig monopol: Begge kan være aktuelle her Må vurderes ved markedsbaserte løsninger Eksterne effekter 1. Inntektsskatt: For lavt arbeidstilbud. Yrkesaktive tilbake i jobb: Økt produksjon, økte offentlige inntekter (lavere skattebyrde for andre) 2. Omsorgsarbeidende 3. Bekymrede foreldre Fellesgoder: Ikke så relevant her? 10

11 Markedssvikt, forts. Asymmetrisk informasjon Anta: Regjeringen ønsker å kompensere for ulik helse (prioritere dem med helseskader) Hi Hvis vi vet hvem som har relevant tkneskade: k Gi hver pasient et beløp lik marginalkostnaden ved kneoperasjoner (vurdert i optimum) La markedet ordne opp De med høyest nytte av operasjon lar seg operere De med lavest nytte bruker pengene på noe annet Med asymmetrisk informasjon: Alle har insentiv til å late som om de har kneskade Ventelister, allokering i operasjon framfor penger: Folk uten kneskader har ikke insentiv til å late som Totalvurdering Hva skal vi gjøre med ventelistene for kneoperasjoner? Begrepene gjennomgått over: Sjekkliste Å se alt i sammenheng: Krever godt skjønn fasitsvar finnes sjelden! 11