Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Transkript

1 aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er derfor ikke en fasit, og viser kun en av mange mulig fremgangsmåter. Det er viktig at den vurderes i sammenheng med kommentaren fra sensor. Dokumentet er avskrift fra kopi av eksamensbesvarelse, og gjengir uten endringer studentens besvarelse. Takk til: - Den som har stilt oppgaven til disposisjon - Sensor for kommentar - Personell ved Institutt for samfunnsøkonomi for samarbeid - De som har jobbet for å legge ut oppgaven Lagt ut: av Ingrid Ødegaard

2 Oppgave 1 Diskuter følgende påstand: Hvis staten ønsker at kommunene skal øke produksjonen av et velferdsgode, så må staten gi et øremerket tilskudd. Besvarelse: Myndigheten kan gi overføring til kommune via øremerket tilskudd eller rammeoverføring. Rammeoverføring er en ren inntektsoverføring fra stat til kommune, hvor kommunen selv kan bestemme hva pengene skal brukes til. ed øremerket tilskudd skal pengene brukes til spesifikke oppgaver bestemt av staten. ra 2.verdenskrig og frem til 1980-tallet ble overføringene mest gitt som øremerket tilskudd. Det var en tiltakende statlig styring av kommunesektoren. Dette ble da gjort ved detaljerte pålegg om hva som skulle gjøres, ifølge med øremerket tilskudd til å finansiere dette. Kommunene på sin side fikk ansvar for å bygge ut velferdsgoder. Tanken bak dette var at staten ønsket at alle skulle ha lik tilgang til ressurser uavhengig av bosted. På begynnelsen at 1980-tallet skjedde det noe. Da gikk det fra detaljstyring fra staten via øremerket tilskudd og over til rammeoverføring. Hensikten var at det skulle være økt kommunalt selvstyre. Men det var først i 1986 at det skjedde noe. Da fikk vi et nytt inntektsoverføringssystem hvor målet var mer rammeoverføring. Men faktiske tall viser at det motsatte skjedde. I 1986 hadde vi 83% rammeoverføring og 17% øremerket tilskudd. I 1994 hadde vi 74% rammeoverføring og 26% øremerket tilskudd. Det motsatte hadde skjedd. Hvorfor? Jo, frem til 1994 ble de fleste rammeoverføringene gitt som sektortilskudd. Men i sektorene ble det gitt inntrykk av at overføringene fortsatt ble gitt som øremerket tilskudd. Det blir det selvsagt problemer av dette. Dvs. at spill innad i kommunene var en av årsakene til at dette ikke fungerte. Hensikten med øremerket tilskudd er jo selvfølgelig at kommunene skal bruke mer penger på tiltak som staten mener er nødvendig, enn det som det ville vært hvis samme beløp ble gitt som rammeoverføring. Øremerket tilskudd ble gjerne gitt i form av en refusjonsordning, hvor kommunen fikk tilskudd i forhold til egen innsats. De fikk for eksempel igjen 30% av de pengene de har brukt på barnehage. i har to typer øremerket tilskudd: Enhetstilskudd: Her blir det gitt et fast beløp i støtte for hver produserte enhet. Dersom det er vanskelig å måle i enheter blir det gitt som prosentvis tilskudd. Her får kommunen helt eller delvis dekket kostnadene for spesifikke tiltak. Problemet her er at kommunen mangler insentiv til å holde kostnadene nede. Tilbake til påstanden i oppgaven som sier at dersom kommunen ønsker å øke produksjonen av et velferdsgode, så må staten gi et øremerket tilskudd. Da antar jeg her at øremerket tilskudd er anbefalt foran rammeoverføring. Jeg vil nå vise forskjellene mellom disse, dvs. argumenter for og imot det ene eller andre, for å vise om påstanden stemmer. ørst litt mer om øremerket tilskudd: - denne formen for tilskudd er generelt prisvridende. Den gjør at for kommunen blir det mer attraktivt å produsere goder som blir finansiert gjennom øremerket tilskudd. Det blir mer kostbart å produsere tjenester som for eksempel trenger tilskudd via rammeoverføring eller skatteinntekter => den lokale ressursbruken vris mot tjenester som finansieres gjennom øremerket tilskudd. - Dersom øremerket tilskudd krever en viss form for egenfinansiering kan dette føre til at det kun gis øremerket tilskudd til rike kommuner.

3 - Øremerket tilskudd fører til manglende/svekket lokalstyre - Øremerket tilskudd krever store kostnader for kommunen i forbindelse med informasjonsinnhenting. - Øremerket tilskudd fører til en uoversiktelig prisvridning. Etter noen argumenter mot øremerket tilskudd, kommer det noen argumenter for: - dersom det er tjenester som staten vil ha up and running relativt raskt, er dette en måte å gjøre det på - Effektivitetsprioritering: Dersom det er tiltak/tjenester staten vil ha i gang/utbygget, men kommunen ikke ser hele gevinsten ved, så er dette en måte å få igangsatt tjenesten. - Kostnadsprioritering: Kommunene ønsker ganske stor forutsigbarhet når det gjelder kostnadsposter i budsjettet. Derfor gis støtte til drift av for eksempel legekontor som faste rammetilskudd. Dette gjør at legekontoret kanskje ikke jobber så effektivt det kan med å holde kostnadene nede og behandle flest mulig. Men dersom kommunen fikk sine inntekter basert på egen innsats (for eksempel antall behandlet), kan det være lettere for kommunen å finansiere sin tjenesteproduksjon basert på deres innsats. Argumenter for rammeoverføring: - Større selvstyre for kommunen - Kommunen kan selv bestemme hva som skal produseres, og den er i mange tilfeller bedre til det enn staten. - Bedre makroøkonomisk styre (i motsetning til øremerket tilskudd) - Rammeoverføringer er ikke prisvridende. Ut i fra disse argumentene kan det se ut som om påstanden i oppgaven stemmer, nemlig at øremerket tilskudd er mest effektivt når man ønsker at produksjonen av velferdsgoder i en kommune skal øke. Skal nå illustrere grafisk noen eksempler med øremerket tilskudd og rammeoverføring. 1. Tilskudd gitt i form av øremerket tilskudd prosenttilskudd. Antar en kommune som finansierer to offentlige goder; eldreomsorg (E) og barnehage (B). Prisen på E og B er hhv. P E og P B. Budsjettet kan da skrives slik: P E E+ P B B= m, m = penger kommunen har til å bruke på disse to godene. Kommunene har som sagt nytte over barnehage og eldreomsorg og nyttefunksjonen ser slik ut: U = U(B,E)

4 Initial tilpasning: (B 0, E 0 ) i punkt (0). Det brukes B 0 på barnehage og E 0 på eldreomsorg. Antar videre at øremerket tilskudd gis som prosenttilskudd, dvs. at kommunen får dekket alle sine utgifter. Det er i dette tilfelle barnehager som gis prosenttilskudd. => Kommunen kan nå bruke all sin inntekt på eldreomsorg. i kan skifte kurven utover og utover i det uendelige => kan bruke uendelig mye penger på barnehage (får alt igjen) og max på eldreomsorg. i har en prisvridning her i om at ny reell pris på barnehage er null, og hele inntekt brukes på eldreomsorg. Budsjett etter PB ( 1 tb ) prosenttilskudd: P B (1- t B )B + P E E = m, ny helning: P Ny tilpasning i (1) hvor ( B E ), maks E Resultat: Uendelig masse barnehageplasser og veldig mye eldreomsorg. 2. Øremerket tilskudd når det gis som enhetstilskudd. Når gis det altså pr. produserte enhet og budsjettbetingelsen blir da: (P B - t B )B + P E E = m. Ny tilpasning blir da: (B 1, E 1 ) i punkt (1). Her har vi også en prisvridning i om at barnehage blir relativt billigere enn eldreomsorg. Men resultatet er mer barnehageplasser og mer eldreomsorg. Dersom

5 kommunene ikke ønsket at eldreomsorg skal øke, så måtte det vært to uavhengige goder der. Dvs. at dersom barnehageplasser og eldreomsorg var uavhengige goder, så ville ikke eldreomsorg økt, men kun barnehageplasser. 3. Tilskudd gitt som rammeoverføring. Her gis det tilskudd som ren inntektsoverføring til kommunen og ny budsjettbetingelse blir da: P B B + P E E = m + R, hvor R=rammeoverføring. Ny tilpasning blir: (B 1, E 1 ) i punkt (1). i har ingen prisvridning i dette tilfellet => parallelt skift i budsjettlinjen. Resultat: Mer barnehageplasser og mer eldreomsorg. Oppsummering: Ut i fra det jeg har sagt kan det ses ut som øremerket tilskudd er veien å gå dersom man ønsker at produksjon av velferdsgode skal øke. Man bør avveie hva man vil ha, med øremerket tilskudd får man en enorm prisvridning noe vi ikke gjør med rammeoverføring. Men ser vi alene på ønsket effekt, dvs. økt produksjon, så er øremerket tilskudd veldig effektivt! Oppgave 2 Drøft forholdet mellom fordeling og effektivitet når goder skattlegges Besvarelse: Når goder skattlegges får vi fordeling og effektivitetseffekter. Jeg skal nå vise eksempler på skattlegging, og hvordan det skal gjøres for å minimalisere dødvektstapet. Anta konsument A som nyter godt av vin og frukt. Nyttefunksjon: U A =U A (,), = vin =frukt Budsjett blir da: I= P +P

6 Initial tilpasning i punkt (0) hvor hun konsumerer 0 og 0. Antar videre at vin skattlegges med t w. Nytt budsjett blir nå: P (1 + t ) + P = I. in blir nå relativt W dyrere enn frukt og budsjettlinjen skifter innover. Ny helning er nå: ( 1 t ) P + P W Ny tilpasning i (E) hvor A konsumerer 1 og 1. Konsumenten er på et lavere nyttenivå enn i (0). Skatteinntekt er avstanden GE, målt i mais. Den vertikale avstanden mellom AB og AC for ethvert nivå på konsum måler skatteinntekt i mais. il nå finne en mulighet for å få inn samme skatteinntekt, GE, men med mindre nyttetap. Tar da i bruk lump sum skatt, da skattes du en fast sum uavhengig av hvor mye du bruker. Innfører da en lump sum skatt lik GE og ser hva som skjer. Initial tilpasning i (0).

7 Ny tilpasning etter lump sum skatt: ( 2, 2 ). Ser at vi har fått inn skatteinntekter GE, og med lavere nyttetap. Dette fordi vi ikke har prisvridning. Det relative prisforholdet mellom frukt og vin er uendret. Det er prisvridning som gir samfunnsøkonomisk tap (SØ-tap). Denne måten å skatte på gjør altså at vi konsumerer mindre av begge godene, men konsumerer like mye vin i forhold til frukt som før skatten. Denne skattetypen har samme effekt som inntektsskatt dersom inntekt ligger fast. Kan da spørre hvorfor denne måten å skattlegge på ikke brukes oftere? Det har med fordeling og rettferdighet å gjøre. Det er ikke rettferdig at rike og fattige skal betale like mye i inntektskatt. Kommer da inn på noe som kalles for Ramsey-regel. Den sier at for å minimere det totale dødvektstapet, skal skattesatsen settes slik at det marginale dødvektstapet ved en krones økning i skatteinntekter blir likt for hvert gode. Optimal beskatning for hvert gode avhenger da av tilbuds- og etterspørselelastisiteten i markedet. Kan vise et eksempel hvor Ramsey-regelen ikke er tilfresstilt: Her ser vi to goder, frukt og vin. De har samme produktpris, P, og samme tilbudsstruktur (horisontal). Men vi ser at etterspørselselastisiteten til frukt er veldig elastisk, mens for vin er den bare litt elastisk. Etter skatt på gode, betaler de det samme for vin og frukt, nemlig P+t og vi ser at skatteinntekt til staten er likt. Imidlertid er dødvektstap for de to varene veldig

8 forskjellig. Godet som er elastisk vil få stort dødvektstap. Altså for å redusere dødvektstap skal godet med uelastisk etterspørsel skattlegges høyest. Kan vise dette analytisk med en formel for å minimalisere dødvektstapet. Antar elastisk tilbudskurve. ormel som minimaliserer dødvektstapet: DW= 1/2pqf 2 p =produktpris q =kvantum t = skattesats = absoluttverdi til kompensert etterspørselselastisitet MERK: - dødvektstapet øker med kvadratet av skattesats => dødvektstap øker raskere enn skatteinntekter - jo mer elastisk etterspørsel => jo større dødvektstap. Skattlegger hvert gode og inntekt til staten blir da for vin og frukt hhv. P t og P t. P og P = produktpris t og t = skattesats m = skatteinntekt totalt Kan da bruke Lagranges for å finne skattesats som minimerer dødvektstapet: L = η P t + η P t λ [ P t P t 2 2 m] OB: L 1 η P 2t t 2 λp 0 (i) L 1 η P 2t t 2 λp 0 (ii) Ordner (i) og (ii) og får: 1 η P 2t 2 λp = 1 η 2 P P t λ 2 t η => = t η => Ser at for å minimere dødvektstapet skal skatteraten settes slik at godet som er mest elastisk i etterspørselen skal skattlegges minst. Oppsummering Ser her at Ramsey-regel er god når det gjelder å minimalisere det totale dødvektstapet. Men det har noen negative effekter også. Den sier jo at godet med uelastisk etterspørsel skal skattlegges hardest. Goder som er uelastisk i etterspørsel er mindreverdighetsgoder og nødvendighetsgoder (mat, strøm osv.). Dette er noe man må ha for å overleve. olk med lav inntekt bruker en stor del av budsjettet sitt på mindreverdige goder og dette vil jo si at det er de fattige som skattes høyest. olk med høy inntekt bruker en stor del av inntekt på

9 luksusgoder => økt inntekt => økt andel brukt på luksusgoder. Det vil si at siden det er nødvendighetsgoder som skal skattlegges høyt istedenfor luksusgoder for å minimalisere dødvektstapet, så betaler de fattige mer i skatt en de rike. Dette strider med målsettingen til ethvert sosialdemokratisk samfunn.