Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015"

Transkript

1 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger regelen... 0 Naturlige logaritmer... 0 Telleregelen... Den deriverte... 3 Noen derivasjonsregler... 4 Elastisitet... 4 Parenteser, brøk og potenser ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket betyr Y multiplisert med parentesen (-t) (Det er vanlig å sløyfe multiplikasjonstegn foran parenteser og foran symboler, der det ikke kan misforståes.) 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at 4( - y) = 4-4y og c(-t) = c + ct 3) Tall i telleren i en brøk kan settes foran eller bak brøken: Notatet er under bearbeidelse, og kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no

2 c = c = c c c c 4) Minustegn kan flyttes fra telleren til foran brøken c 5c 5c ( 5) = = c c c 5) Dersom vi har en ligning, er det lov å gjøre samme operasjoner på begge sider at likhetstegnet, f.eks. trekke fra et tall, eller dele på et tall. Anta vi skal løse følgende ligning for Y: Y = z + cy Vi kan trekke fra cy på begge sider, slik at vi får Y cy = z +cy cy = z, dvs Y cy = z Vi kan sette Y utenfor en parentes: Y cy = Y(-c), slik at vi får Y(-c) = z og dele på uttrykket i parentesen (antar at -c er forskjellig fra null) c z Y = c c z Y = Her er brøken (-c)/(-c) =, slik at løsningen for Y blir c 6) Dersom vi skal legge sammen en brøk og et helt tall, eller to brøker, må de settes på felles brøkstrek = + = = Tilsvarende regneregler gjelder selvfølgelig med symboler. 2

3 z + z = z + z = z = z Av og til må vi utvide = + = + = Tilsvarende med symboler b a b + a z + z = + z = + z = z a b a b ab ba ab Potenser vil si at et tall, grunntallet, multipliseres med seg selv flere ganger. F.eks. 2 3 = 2 2 2, og n =., dvs. multiplisert med seg selv n ganger. Noen nyttige regneregler for potenser: Eksempler n m = n+m, 2 4 = (2 2) ( )= 2+4 = 6 (gjelder også for n, m < ) /3 2/3 /3+ 2/3 = = = n m = n m 4 2 n m = = = 2 n = n = ( n ) m = nm ( 2 ) 3 = ( )( )( ) = 6 n k m = y y nk mk = = = 3

4 Funksjoner Funksjoner er et matematisk begrep som beskriver hvordan et tall avhenger av et eller flere andre tall. F.eks. er den prisen du må betale i kassen en funksjon av hvilke varer du kjøper, og prisen på hver av disse varene. Et annet eksempel er at ditt konsum av sjokolade og andre godsaker kan være en funksjon av hvor mye penger du har i lommeboka. Med symboler kan være kjøp av godsaker målt i kroner og Y antall kroner i lommeboka. At er en funksjon av Y, kan vi skrive som = f(y). Her har vi brukt kalt funksjonen for f(.), men vi kunne også brukte stor bokstav eller andre bokstaver for å betegne funksjonen. At er en funksjon av Y, betyr at hvor stor er, avhenger av hvor stor Y er. Hvis du f.eks. har svak viljestyrke og alltid bruker det du har, blir konsumet av godsaker målt i kroner lik antall kroner du har i lommeboka. Da blir funksjonen enkel, ved at = Y. Vi kaller den variablen som vi finner verdien på, i dette tilfellet, som funksjonsverdien eller den avhengige variablen, mens Y i dette tilfellet er argumentet til funksjonen, eller den uavhengig variablen. Produktfunksjonen viser hvor stor produksjonen er, avhengig av hvor mye som brukes av de ulike produksjonsfaktorene. F.eks. kan vi ha en produktfunksjon for vafler, der antall vafler er en funksjon av arbeidsinnsatsen, egg, melk, mel, sukker, osv. En slik produktfunksjon kan nok være vanskelig å beskrive matematisk, og økonomer velger gjerne funksjonsformer som er enkle å regne på, samtidig som beskriver de relevante sammenhengene på en akseptabel måte. Produktfunksjonen Y = F( K, N) + + sier at produksjonen Y avhenger av hvor mye vi bruker av hhv realkapital K og arbeidskraft N. Vi bruker pluss-tegnene under argumentene for å indikere at vi antar at hvis K eller N øker, vil Y også øke. Et eksempel på en spesifikk produktfunksjon som viser presist hvordan Y avhenger av K og N, er /3 2/3 Y = K N Hvis du bruker en kalkulator eller et regneark, kan du enkelt regne ut hva Y er, avhengig av hvilke verdier du velger for K og N. 4

5 Tilvekstform (differensialregning) Ofte er vi interessert i å se på virkningen på noen variable av at en eller flere andre variable endres. Da bruker vi gjerne den greske bokstaven (delta) for endringen, slik at y betyr endringen i y. Anta at vi har en lineær funksjon y = 5 Dersom = 2, finner vi y = 5 2 = 0. Hvis øker til 4, dvs endringen i blir = 4 2 = 2, så øker y til y = 5 4=20. Økningen i y, y = 20 0 = 0. Her finnes det en generell regneregel, som i vårt tilfelle sier at y = 5. Mer generelt har vi Regel for tilvekstform: Hvis y er en lineær funksjon av (a og b er konstante parametre) y = a + b, så er y = a. Parameteren b forsvinner, fordi den økes jo ikke selv om øker. Eksempel Anta at Y er en funksjon av variablene I og G, mens c og z er parametere Y = (z + I + G ) c Vi antar at c er et fast tall som er mindre enn en (c < ), slik at brøken /(-c) er større enn null. Vi ser på en endring i I, som vi kaller I, mens G og parameterne holdes uendret. Da blir endringen i Y, Y, gitt ved Y = I c Hvis f.eks. c = 0,5 og I = 0, så er Y = 0 = 0 = 2 0 = 20 0,5 0,5 Brøken foran I svarer til parameteren a i formelen over, mens de andre variablene og parametrene i parentesen svarer til parameteren b. Siden brøken er positiv, har vi at hvis I > 5

6 0, så blir Y > 0, dvs at Y øker hvis I øker. Hvis vi derimot hadde I < 0, så blir Y < 0, dvs Y reduseres hvis I reduseres. Dersom vi endrer to variable, både I og G, med I og G, mens parameterne holdes konstante, da blir endringen i Y gitt ved Y = ( I + G). c Her vil Y øke, Y > 0, hvis summen av endringene i I og G er større enn null, I + G > 0. Motsatt vil Y reduseres dersom summen av endringene i I og G er mindre enn null, dvs Y < 0 hvis I + G < 0. Regel 2 for tilvekstform: Hvis y er en lineær funksjon av og z (a, b og c er konstante parametre) y = a + bz + c, så er y = a + b z. Eksempel 2 I Keynes-modellen som presenteres i forelesningsnotat 5, er likevektsløsningen for Y gitt ved Y = (z c t c r + z b r + G) I () c ( t) b og konsumfunksjonen kan skrives som = z + c ( t) Y c t c r (2) 0 2 Anta at vi skal finne virkningen av en økning i konstantleddet i konsum, dvs z > 0 på konsumet. Vi ser av () at dersom z øker, så vil det føre til at Y øker. Videre ser vi av (2) at en økning i z vil føre til økt, samtidig som en økning i Y også vil føre til økt. Virkningen av økt z på vil være summen av den direkte virkningen av z og den indirekte virkningen via Y. Vi finner først virkningen av z på Y (3) Y = z 0, c ( t) b > Vi vet at høyresiden er større enn null, siden både brøken /(-c (-t)-b ) er større enn null og z er større enn null. Økt z fører dermed til at Y øker. 6

7 Endringen i når både z og Y øker finner vi ved å bruke regel 2 for tilsvekstform (4) = z + c ( ) t Y Vi setter inn for Y ved å bruke (3) i (4) og får (5) = z + c ( t) Y c ( t) c ( t) b = + z c ( t) b c ( t) c ( t) b c ( t) b = z + z c ( t) b + c ( t) c ( t) b = z b c ( t) b = z > z > z 0 c( t) b I andre linje settes inn for Y. I tredje linje bruker vi at z = z c ( t) b. I fjerde linje setter vi på felles brøkstrek. I femte linje faller c (-t) mot +c (-t), og siden telleren er større enn nevner i siste uttrykket, vet vi at uttrykket må være større enn z. Økningen i er større enn den direkte økningen i z fordi Y også øker, noe som har positiv virkning på. 7

8 Nyttige tilnærminger I mange sammenhenger kan det være vanskelig eller tungvint å regne ut et helt korrekt svar, og mye lettere å regne ut et svar som er tilnærmet riktig. Her er noen tommelfingerregler som vanligvis gir bra tilnærminger så lenge vi ser på små tall, gjerne endringer på 0 prosent eller mindre av utgangspunktet. Resultat : Hvis X og Y er små tall, så er (+X)(+Y) ( + X + Y) Hvis du ganger ut venstresiden, får du det eksakte svaret som er + X + Y + XY. Men hvis både X og Y er små tall, vil X multiplisert med Y bli et mye mindre tall, som vi som en tilnærmelse kan sette til 0. Hvis f.eks. X = 0,05 og Y = 0,03, er det eksakte svaret (+0,05)(,0,03)=,085 og det tilnærmede svaret (+0,05+0,03) =,08, så feilen vi gjør i tilnærmingen er lik 0,005. Resultat 2: Hvis X og Y er små tall, er + X + Y + X Y Vi har at produktet (+X-Y)(+Y) = +X + XY-Y 2. Hvis både X og Y er små tall, så er produktene XY og Y 2 veldig små, dvs. tilnærmet lik null. Dermed er (+X-Y)(+Y) +X. Dersom vi deler på begge sider med +Y, og forkorter +Y på venstresiden, får vi ( + X Y )( + Y ) + X + Y + Y + X + X Y + Y som er det resultatet vi skulle vise. En viktig anvendelse av dette resultatet gjelder realrenten, der den eksakte størrelsen (+i)/(+π) +i-π. Resultat 3: Hvis Z = XY, så er Z X Y +, Z X Y dvs. at relativ endring i et produkt Z er tilnærmet lik summen av den relative endringen i hver av faktoren X og Y. Hvis vi øker Z med Z, er det eksakte svaret at Z + Z = ( X + X )( Y + Y ). Hvis vi deler med Z på begge sider blir venstresiden lik 8

9 Z + Z Z = + Z Z Og høyresiden blir ( X + X )( Y + Y ) ( X + X ) ( Y + Y) X Y X Y = = Z X Y X Y X Y der den første likheten følger fra at Z = XY, den andre likheten er omskriving av hver av brøkene, og den tredje tilnærmingen følger fra resultat ovenfor. Resultat 4: Hvis Z = X/Y, så er Z X Y, Z X Y dvs. at relativ endring av en brøk Z er tilnærmet lik differansen mellom relativ endring i telleren X minus relativ endring nevneren Y. Fra definisjonen av Z har vi at Z + Z = X + X Y + Y. Hvis vi deler med Z på begge sider av likhetstegnet, blir venstresiden lik Z + Z Z = + Z Z Og høyresiden blir X + X X + X Y ( X + X ) / X + X / X X = = = + Y Y + Y Z Y + Y X ( Y + Y) / Y + Y / Y X Y der vi i siste del har brukt tilnærmingen fra resultat 2. Vi setter venstre- og høyresiden sammen, og får Z X Y + + Z X Y Z X Y Z X Y 9

10 70-regelen Det vi kan kalle 70-regelen, er en nyttig huskeregel i forbindelse med prosentvis tilvekst. Et beløp som vokser med prosent per år, blir dobbelt så stort etter 70/ år. Dersom beløpet vokser med prosent i året (= ), blir det dobbelt så stort på 70 år. Hvis det vokser med 3,5 prosent i året, blir det dobbelt så stort på 70/3,5 = 20 år. Regelen innebærer en tilnærming som stemmer svært godt ved lave prosenter, og mindre godt ved høye prosenter. Naturlige logaritmer Den naturlige logaritme er en spesiell funksjon som har matematiske egenskaper som er meget nyttige i mange anvendelser, bl.a. innen økonomi. Vi bruker betegnelsen ln, slik at = ln X betyr at er den naturlige logaritmen til X. ( I økonomi bruker en ofte liten bokstav for å betegne den naturlige logaritmen til en variabel. Merk også at i engelskspråklige bøker er det vanlig å bruke betegnelsen log for den naturlige logaritmen.) Hvis = F(X) = ln X, så har vi som en tilnærming at X/X. Dette betyr at endringen i den naturlige logaritmen,, er tilnærmet lik relativ endring X/X, som igjen er lik prosentvis endring dersom vi multipliserer med 00. En nyttig konsekvens av dette er at hvis vi har en variabel som vokser med en fast prosentsats, dvs. en konstant prosentvis økning, så vil den naturlige logaritmen til denne variabelen vokse lineært. Hvis f.eks. folketallet i et land vokser med 2 prosent i året, vil en graf som viser folketallet bli brattere og brattere etter hvert som tiden går, mens den naturlige logaritmen til folketallet vil være en rett linje. Dette blir illustrert i figur, der X vokser med 2 prosent i hver periode. Den blå stiplete linjen viser X, mens den røde linjen viser ln X. Vi ser at X vokser stadig raskere, men logaritmen til X blir en rett linje. Figur : Naturlig logaritme X ln X

11 Telleregelen En økonomisk modell består gjerne av flere ligninger og flere variable. Variablene i modellen deler vi inn i endogene og eksogene variable. De endogene variable er de variable som vi bruker modellen til å regne ut verdien på. De eksogene variable er de variable som får sin verdi gitt utenfor modellen. Det betyr at dersom vi skal regne ut hva de endogene variablene blir, med tall, så må vi vite på forhånd hvilke verdier de eksogene variablene har. Telleregelen sier at en modell kan bestemme verdien på like mange variable som det er uavhengige ligninger, slik at vi kan ha like mange endogene variable som det er uavhengige ligninger. Merk imidlertid at eksempel 4 viser tilfeller der telleregelen ikke gjelder. Eks. Like mange variable som ligninger gir determinert modell: Modellen Y= 2 X + Y = 4 har to ligninger, og vi kan finne verdien til de to variablene X og Y: X = 2 og Y = 2. Eks 2 Flere variable enn ligninger gir ikke determinert modell: Modellen Y + Z = 2 X + Y + Z = 4 har to ligninger og tre variable, og dersom vi ikke har mer informasjon, kan vi ikke finne verdien på noen av variablene. Men dersom vi i tillegg får vite verdien på en av variablene, f.eks. Z = 0, som egentlig innebærer at vi får en ligning til, og dermed har like mange ligninger som variable, da kan vi regne ut X og Y (og får X = Y = 2).

12 Eks 3 Flere ligninger enn variable gir inkonsistent modell Modellen X + Y = 2 X + 2Y = 4 2X 2Y = 0 er inkonsistent det finnes ikke verdier for og y som gjør at alle ligningene er oppfylt. Eks 4 Telleregelen gjelder ikke ved lineært avhengige ligninger I telleregelen over har vi oppgitt at ligningene må være uavhengige, noe som litt løst innebærer at de må gi informasjon som ikke allerede er innebygget i de andre ligningene I modellen Y + X = 2 2Y + 2X = 4 er det ikke mulig å finne verdiene for og y, til tross for at det er to ligninger og to variable (f.eks. er Y = 2 og X = 0 en mulig løsning, mens Y = -2 og X = 4 er en annen mulig løsning). De to ligningene er lineært avhengige, og inneholder den samme informasjon. 2

13 Den deriverte En viktig egenskap ved en funksjon Y = F(X) er hvordan funksjonsverdien Y avhenger av en økning i argumentet X. Et matematisk begrep for dette er den deriverte, som sier hvor mye Y øker dersom X øker «veldig lite». I figur 2 viser kurven hvordan Y avhenger av X, og stigningen på kurven viser dermed hvor mye Y øker ved en liten økning i X. Anta at vi starter fra punktet X 0, som har den tilhørende Y-verdien Y = F(X 0 ). Så øker vi X med X, dvs. slik at det blir X 0 + X. Y øker dermed fra F(X 0 ) til F(X 0 + X). Vi er interessert i forholdet mellom økningen i Y og økningen i X når X øker svært lite, dvs. hva brøken F(X 0 + X ) F(X 0) blir når X nærmer seg null. Av figuren kan du med litt godvilje X akseptere at dette forholdet blir lik helningen på tangenten til kurven, dvs. helningen på den rette linjen som går gjennom punktet (X 0, F(X 0 )), og som har samme stigningstall som kurven i dette punktet. Helningen til denne kurven er den deriverte til funksjonen, og den viser dermed hvor mye Y øker dersom X øker svært lite. Vi bruker F (X) som betegnelse på den deriverte av funksjonen F(.). Figur 2 Den deriverte. Y=F(X) F(X 0 + X) Tangent med stigningstall F (X 0 ) F(X) F(X 0 ) X 0 X 0 + X X Figurtekst. Den deriverte til en funksjon i et punkt X 0, med betegnelse F (X 0 ), er lik helningen eller stigningstallet til tangenten i punktet X 0. Helningen er lik forholdet mellom økningen i Y og økningen i X, når økningen i X, X, går mot null. 3

14 Det økonomiske begrepet er grenseproduktiviteten eller marginalproduktiviteten 2. En praktisk tilnærming er at den deriverte er lik økningen i Y hvis X øker med en enhet. Noen derivasjonsregler y er en funksjon av, y = f(). Vi bruker y =f () som betegnelse på den deriverte Eksempel/kommentar y = c (c er en konstant) => y = 0 y = 5 => y = 0 y = a => y = a y = 3 => y = 3 y = a => y = a a- y = 3 => y = 3y 3- = 3y 2 y = / = - => y = - -- = - 2 = -/( 2 ) (husk at -n = / n ) y = e => y = e (eksponsialfunksjonen, der e = 2,7828.) y = ln => y = / (ln står for naturlig logaritme ) y = a => y = a ln a, a > 0. Produktet av to funksjoner: y = f()g() => y = f ()g() + f()g () Eksempel: y = 5 ln her er f() = 5, og g() = ln, slik at f () = 5, g () = / Kjerneregelen: y = 5 ln + 5 / = 5ln +5 y = f(g()) => y = f (g()) g () Eksempel: y = e 2 her er f(g()) = e g() og g() = 2. => f (g()) = e (g() = e 2 2 og g ()= 2 => y =e 2 2=2e Elastisitet Ikke skrevet ennå 2 Marginal betyr svært liten, og «grense» henspiller også på at man ser på en økning i K som er så «liten som mulig». 4

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med

Detaljer

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Forelesningsnotat nr 5, august 2009, Steinar Holden Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Først litt repetisjon ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Tallregning og algebra

Tallregning og algebra 30 Tallregning og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer

Detaljer

Husk at minustegn foran et tall eller en variabel er å tenke på som tallet multiplisert med det som kommer etter:

Husk at minustegn foran et tall eller en variabel er å tenke på som tallet multiplisert med det som kommer etter: Økonomisk Institutt, november 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 ECON 1210: Noen regneregler og løsningsprosedyrer som brukes i kurset (A) Faktorisering og brøkregning (1) Vi kan sette en felles faktor utenfor

Detaljer

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får Steinar Holden, oktober 29 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y C (2) C Y >, < < der Y er BNP, C er konsum, og er realinvesteringer. Y og C er de endogene variable,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene.

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene. Steinar Holden, februar 205 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y = C + I (2) C = z C + Y - 2 r 0 < 0 der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 005 SØK 00- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr : OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform 1 10 Tall og tallregning Studentene skal kunne gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller

Detaljer

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Oppgavene er ment som øvelsesoppgaver i tilknytning til forelesningene. Fasit vil bli lagt ut på nettet til noen av oppgavene Oppgave 1 Betrakt modellen:

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

Forberedelseskurs i matematikk

Forberedelseskurs i matematikk Forberedelseskurs i matematikk Formålet med kurset er å friske opp matematikkunnskapene før et år med realfag. Temaene for kurset er grunnleggende algebra med regneregler, regnerekkefølgen, brøk, ligninger

Detaljer

Krasjkurs MAT101 og MAT111

Krasjkurs MAT101 og MAT111 Krasjkurs MAT101 og MAT111 Forord Disse notatene ble skrevet under et åtte timer (to firetimers forelesninger) i løpet av 10. og 11. desember 2012. Det er mulig at noen av utregningene ikke stemmer, enten

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100 Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 00 Dato: Tirsdag /0, 00 Tid: Kl. 9.00-.00 Vedlegg: Formelsamling Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på sider Eksamen består av 0 spørsmål. De 0 første

Detaljer

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0 Fasit - Oppgaveverksted EON 30, H5 Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private

Detaljer

Funksjoner og andregradsuttrykk

Funksjoner og andregradsuttrykk 88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag HØGSKOLEN I ØSTFOLD, AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI Matematikk Første deleksamen 4. juni 208 Løsningsforslag Christian F. Heide June 8, 208 OPPGAVE a Forklar kortfattet hva den deriverte av en funksjon

Detaljer

MA0003-8. forelesning

MA0003-8. forelesning Implisitt derivasjon og 31. august 2009 Outline Implisitt derivasjon 1 Implisitt derivasjon 2 Outline Implisitt derivasjon 1 Implisitt derivasjon 2 Outline Implisitt derivasjon 1 Implisitt derivasjon 2

Detaljer

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

: subs x = 2, f n x end do

: subs x = 2, f n x end do Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x

Detaljer

Analyse og metodikk i Calculus 1

Analyse og metodikk i Calculus 1 Analyse og metodikk i Calculus 1 Fredrik Göthner og Raymi Eldby Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3. desember 01 1 Innhold Forord 3 1 Vurdering av grafer og funksjoner 4 1.1 Hva er en funksjon?.........................

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

En konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter.

En konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter. Algebra Variabel Konstant trekke sammen Algebra er bokstavregning. Det er et verktöy som forenkler regneoperasjonene i forskjellige omrôder av matematikken. Bokstavene er symboler for tall og skal behandles

Detaljer

Forord. Molde, august 2011. Per Kristian Rekdal. Copyright c Høyskolen i Molde, 2011.

Forord. Molde, august 2011. Per Kristian Rekdal. Copyright c Høyskolen i Molde, 2011. 1 13. august 011 Forord Høgskolen i Molde gjennomfører forkurs i matematikk for studenter som har svakt grunnlag i dette faget, eller som ønsker å friske opp gamle kunnskaper. Formål: Målet med forkurset

Detaljer

Oppsummering matematikkdel ECON 2200

Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Kjell Arne Brekke 7. mai 2008 1 Innledning En rask oppsummering av hele kurset vil ikke kunne dekke alt vi har gjennomgått. Men alt er pensum, selv om det ikke blir

Detaljer

Tillegg til kapittel 2 Grunntall 9

Tillegg til kapittel 2 Grunntall 9 18.09.2013 Kvadratsetningene Tillegg til kapittel 2 Grunntall 9 Nytt læringsmål i revidert læreplan 2013 Mål for det du skal lære: kunne bruke kvadratsetningene til å multiplisere to parentesuttrykk Bjørn

Detaljer

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-

Detaljer

Prosent- og renteregning

Prosent- og renteregning FORKURSSTART Prosent- og renteregning p prosent av K beregnes som p K 100 Eksempel 1: 5 prosent av 64000 blir 5 64000 =5 640=3200 100 p 64000 Eksempel 2: Hvor mange prosent er 9600 av 64000? Løs p fra

Detaljer

12 Vekst. Areal under grafer

12 Vekst. Areal under grafer MATEMATIKK: 2 Vekst. Areal under grafer 2 Vekst. Areal under grafer 2. Stigningstall og gjennomsnittlig vekst I kapitlene 8 og 0 viste vi hvordan vi kunne regne ut stigningen til en rett linje eller lineær

Detaljer

Oppsummering om hva som kreves ved bruk av digitale verktøy

Oppsummering om hva som kreves ved bruk av digitale verktøy 1 Oppsummering om hva som kreves ved bruk av digitale verktøy Graftegner Det skal gå klart fram av den grafiske framstillingen hvilken skala og hvilken enhet som er brukt, på hver av aksene. Det er en

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 16.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

KAPITTEL 1 - ALGEBRA. 1. Regnerekkefølger og regneregler. Legg først merke til at: Legg spesielt merke til at :

KAPITTEL 1 - ALGEBRA. 1. Regnerekkefølger og regneregler. Legg først merke til at: Legg spesielt merke til at : KAPITTEL - ALGEBRA. Regnerekkefølger og regneregler Legg først merke til at: 2( ) = 2 ( ) = 6, ab = a b = b a = ba og a a = a 2 Legg spesielt merke til at : a 2 = a a, ( a) 2 = ( a) ( a) = a 2 og ( a)

Detaljer

Grafer og funksjoner

Grafer og funksjoner Grafer og funksjoner Fredrik Meyer Sammendrag Vi går raskt igjennom definisjonen på hva en funksjon er. Vi innfører også begrepet førstegradsfunksjon. Det forutsettes at du husker hva et koordinatsystem

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsningsforslag Øving 04 30 For å vise at f er en injektiv one-to-one funksjon, ser vi på den deriverte,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 3 Etterspørselselastisitet og marginalinntekt* Dette notatet beskriver etterspørselselastisitet. Det vil si relative endring

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logaritmer 9.1 Potenser Regneregler 2 3 ¼ 2 2 2 Vi kaller 2 3 for en potens. 2 kaller vi for potensens grunntall og 3 for eksponenten. En potens er per definisjon produktet av like store tall.

Detaljer

Derivasjonen som grenseverdi

Derivasjonen som grenseverdi Gitt graf. Start/stopp. Fra sekant til tangent. Veien til formelen for den deriverte til funksjon f i et punkt Animasjonens jem: ttp://ome.ia.no/~cornelib/animasjon/ matematikk/mate-online-at/ablgrenz/

Detaljer

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si

Detaljer

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag

Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag Eksamen 1T høsten 015, løsningsforslag Del 1, ingen hjelpemidler Oppgave 1 1,8 10 1 0,0005 = 1,8 10 1 5 10 4 = 1,8 5 10 1+( 4) = 9 10 8 Oppgave Velger addisjonsmetoden Legger sammen ligningene: x + y =

Detaljer

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning Eksamen i FO929A Matematikk Prøve-eksamen Dato 13. desember 2007 Tidspunkt 09.00-1.00 Antall oppgaver Vedlegg Formelsamling Tillatte hjelpemidler Godkjent kalkulator Løsningsforslag Oppgave 1 a) Likningen

Detaljer

(Noter at studenter som innser at problemet er symmetrisk for x og y og dermed

(Noter at studenter som innser at problemet er symmetrisk for x og y og dermed Oppgave a) f (x) = (3x 2)x og f (x) = 6x 2 b) g (y) = e 3y2 y og g (y) = e 3y2 (6y 2 + ) c) F x(x, y) = (x+y)y ln(x+y) xy (x+y)(ln(x+y)) 2 Det gir, etter en del regning: og F y(x, y) = (x+y)x ln(x+y) xy

Detaljer

www.skoletorget.no Tall og algebra Matematikk Side 1 av 6

www.skoletorget.no Tall og algebra Matematikk Side 1 av 6 Side 1 av 6 Hva = en ligning? Sist oppdatert: 15. november 2003 I dette kapittelet skal vi se på noen grunnregler for løsning av ligninger med én ukjent. Det viser seg at balanse er et helt sentralt prinsipp

Detaljer

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011 Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011 Kapittel 3.3. Enringsrate 3 Enrings rate hastighet og akselersjon Definisjon Hvis s(t) er

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84 Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-84 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................

Detaljer

Litt enkel matematikk for SOS3003

Litt enkel matematikk for SOS3003 Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge 24 Aug 2004 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære å lese Litt vanskelegare å forstå

Detaljer

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915 Solow-modellen - et tilleggsnotat i Herman ruse 27. september 2013 Innhold 1 Solow-modellen en innføring 2 1.1 Forklaring av likningene............................ 2 1.2 Å sette modellen på intensivform.......................

Detaljer

Sammendrag kapittel 9 - Geometri

Sammendrag kapittel 9 - Geometri Sammendrag kapittel 9 - Geometri Absolutt vinkelmål (radianer) Det absolutte vinkelmålet til en vinkel v, er folholdet mellom buelengden b, og radien r. Buelengde v = b r Med v i radianer! b = r v Omregning

Detaljer

Matematikk for økonomer Del 2

Matematikk for økonomer Del 2 Matematikk for økonomer Del 2 Formelark Dokument type: Formelark Antall kapitler: 10 kapitler Antall sider: 17 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere rett til bruk av materialet. Det innebærer at

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Tema. Beskrivelse. Husk!

Tema. Beskrivelse. Husk! Dette er ment som en hjelpeoversikt når du bruker boka til å repetisjon. Bruk Sammendrag etter hvert kapittel som hjelp. Verktøykassen fra side 272 i boka er og til stor hjelp for repetisjon til terminprøve.

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag 5..7 EKSAMEN Løsningsforslag Emnekode: ITD5 Dato:. desember 7 Hjelpemidler: - To A-ark med valgfritt innhold på begge sider. - Formelhefte. - Kalkulator som deles ut samtidig med oppgaven. Emnenavn: Matematikk

Detaljer

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010 Oppgave 1 Løs ulikheten x + 6 5 x + 2 Strategien er å

Detaljer

Tempoplan: Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra

Tempoplan: Kapittel 5: 2/1 1/2. Kapittel 6: 1/2 1/3. Kapittel 7: 1/3 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra Tempoplan: Kapittel 5: /1 1/. Kapittel 6: 1/ 1/. Kapittel 7: 1/ 1/4. Resten av tida repetisjon og prøver. 4: Algebra Algebra omfatter tall- og bokstavregninga i matematikken. Et viktig grunnlag for dette

Detaljer

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011 Derivasjon Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 20 Kapittel 3.7. Derivasjon av inverse funksjoner 3 Derivasjon av inverse til deriverbare funksjoner

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA0/MA60) Fredag 2. desember 202 Tid: 09:00 3:00 Hjelpemidler: Kode

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, 201. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Repetisjonsoppgaver MATEMATIKK 1 REA1141 og REA1141F Derivasjon 2, 201. Oppgave 1 Denne oppgaven har forholdsvis enkle derivasjoner,

Detaljer

Potensrekker. Binomialrekker

Potensrekker. Binomialrekker Potensrekker Potensrekker er rekker på formen: Potensrekker kan brukes på en rekke områder for å finne tilnærmede eller eksakte løsninger på problemer som ellers kanskje må løses numerisk eller krever

Detaljer

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX Privatister 10. desember 2003. eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX Privatister 10. desember 2003. eksamensoppgaver.org Løsningsforslag AA6516 Matematikk MX Privatister 10. desember 003 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i MX er gratis, og det er lastet

Detaljer

Funksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner

Funksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner Test, 4 Funksjoner Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 6 4.3 Andre funksjonstyper... 14 4.4 Vekstfart og derivasjon... 0 4.5 Drøfting av funksjoner på grunnlag av egenskaper hos den

Detaljer

Men han kan også først finne ut hvor mange kasser han har solgt og deretter regne ut hvor mange epler det blir.

Men han kan også først finne ut hvor mange kasser han har solgt og deretter regne ut hvor mange epler det blir. 3.0 Variabler Peder har en stor eplehage og selger epler i hele kasser. En dag selger han 3 kasser og den neste 5 kasser. Han vil finne ut hvor mange epler han har solgt til sammen når det er 50 epler

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 14. desember 2006 Tidspunkt Antall oppgaver 4. Løsningsforslag

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 14. desember 2006 Tidspunkt Antall oppgaver 4. Løsningsforslag Eksamen i FO99A Matematikk Underveiseksamen Dato. desember 6 Tidspunkt 9. -. Antall oppgaver Vedlegg Tillatte hjelpemidler Ingen Godkjent kalkulator Godkjent formelsamling Oppgave Vi løser likningene ved

Detaljer

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 2. Forelsesning siste time Enkel Keynes-modell Lukket økonomi Hva inneholder en enkel makroøkonomisk modell? Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 3 (H) Kapittel 3 (B) Øvrig pensum: Avisartikkel DN s.4 og

Detaljer

Kapittel 1. Potensregning

Kapittel 1. Potensregning Kapittel. Potensregning I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kapitlet handler blant annet om: Betydningen av potenser som har negativ eksponent

Detaljer

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger Kapittel 8 Inntekter og kostnader Løsninger Oppgave 8.1 (a) Endring i bedriftens inntekt ved en liten (marginal) endring i produsert og solgt mengde. En marginal endring følger av at begrepet defineres

Detaljer

Litt enkel matematikk for SOS3003

Litt enkel matematikk for SOS3003 Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge Fall 2009 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære og å lese Det kan vere litt vanskelegare

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte nr 4 Hvordan du regner med bokstaver, likninger og formler (elementær algebra) Detaljerte forklaringer Av Matthias Lorentzen mattegrisenforlag.com 1 Opplsning: Faste,

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk

Detaljer

Kapittel 8. Potensregning og tall på standardform

Kapittel 8. Potensregning og tall på standardform Kapittel 8. Potensregning og tall på standardform I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Standardform er en metode som er nyttig for raskt å kunne skrive

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2012

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2012 Eksamen REA308 S, Høsten 01 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeng) Deriver funksjonene 3x x a) gx 3 3x x 3x

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

Oppgaver i funksjonsdrøfting

Oppgaver i funksjonsdrøfting Oppgaver i funksjonsdrøfting To av oppgavene er merket med *. Det betyr at de er ekstra interessante. Oppgave 1 Gitt funksjonen f(x) = x + 4. a) Finn nullpunktene til funksjonen. b) Bruk definisjonen på

Detaljer

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005. eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005. eksamensoppgaver.org Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 2MX er gratis, og det er lastet ned

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser

1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser MATEMATIKK: 1 Algebra 1 Algebra 1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser Matematikk er et morsomt fag hvis vi får det til. Som på de fleste områder er det er morsomt og givende når vi lykkes. Skal en f.eks.

Detaljer

y (t) = cos t x (π) = 0 y (π) = 1. w (t) = w x (t)x (t) + w y (t)y (t)

y (t) = cos t x (π) = 0 y (π) = 1. w (t) = w x (t)x (t) + w y (t)y (t) NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk, øving 7, vår 013 Løsningsforslag Notasjon og merknader En vektor boken skriver som ai + bj + ck, vil vi ofte skrive som (a, b, c), og tilsvarende

Detaljer

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009 Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

NAVN: INNHOLD. IVAR RICHARD LARSEN/algebra - oppsummering, Side 1 av 18

NAVN: INNHOLD. IVAR RICHARD LARSEN/algebra - oppsummering, Side 1 av 18 NAVN: INNHOLD FORORD... 2 LÆREPLAN... 3 ALGEBRA.... 3 REGNING MED VARIABLER... 3 MONOM... 3 POLYNOM... 3 TREKKE SAMMEN UTTRYKK (addisjon/subtraksjon)... 4 MULTIPLIKASJON... 4 DIVISJON... 4 ADDISJON AV

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori 4. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEST OG UTVIING, HØST 2004 7. itt om endogen vekstteori I matematiske fremstillinger hvor vi ser på endringer i variable over tid er det vanlig å betegne de

Detaljer

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat Av Sigbjørn Hals 1 Innhold Hva er matematikktillegget for Word?... 2 Nedlasting og installasjon av matematikktillegget for Word...

Detaljer