Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje"

Transkript

1 Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 0 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 3. november 207 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ 207 / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / kr i dag eller 00 kr om ett år? Nå! Hvofor? Setter jeg pengene i banken, har jeg 00 kr + renteinntekter om ett år. 00 kr mottatt i framtiden er dermed mindre verd enn 00 kr mottatt i dag. Pengenes tidsverdi: Verdien av en gitt pengesum faller over tid sammenlignet med dagens verdi. Vi trenger en metode for å regne om fremtidige inntekter og kostnader til dagens verdi for å kunne evaluere: Verdien av et investeringsprosjekt Verdien av verdipapirer: aksjer og obligasjoner Verdien av en bolig (Kjøpe eller leie? Selge eller leie ut?) Sparing og forbruk over tid Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

2 Framtidsverdi ett år fram i tid Setter du 00 kr i banken i dag - hvor mye har du om ett år? FV - Future Value Eksempel: rente 5%: r = 0.05 FV = 00(+r) FV = 00(+0.05) = 05 Altså: 00 kr i dag er verd 05 kr om ett år. Men hvor mye er 00 kr om ett år verd i dag? Hva er nåverdien av 00 kr om ett år? av inntekt ett år fram i tid en (PV - Present Value ) av 00 kr om ett år finner du ved å finne svaret på følgende problem: Hvor mye må jeg sette i banken i dag for å ha 00 kr om ett år? PV(+r) = 00 Løser ligningen ved å dele på (+r) på begge sider av likhetstegnet. PV = 00 (+r) Generell formel: av D kr om ett år. PV = D (+r) Eksempel: D = 00, r = 5% = 0.05: PV = kr. Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Diskonteringsfaktor Flere år fram i tid Brøken +r kalles for diskonteringsfaktor Tolkning +r : en av kr som blir utbetalt om ett år. Eksempel: Dersom renten er på 5%, så vil verdien av krone utbetalt om ett år være verd følgende idag : = kr.05 Hvor mye er 00 kr i dag om T år? Må regne med renters-rente effekt: Eksempel: 3 år fram i tid, rente 5%: FV = 00(+r) T FV = 00(+0.05) 3 = 5.76 kr. Men hvor mye er 00 kr om T år verd i dag? Hva er nåverdien av 00 kr om T år? Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

3 av inntekt T år fram i tid en (PV - Present Value ) av 00 kr om T år finner du ved å finne svaret på følgende problem: Hvor mye må jeg sette i banken i dag for å ha 00 kr om T år? PV(+r) T = 00 Løser ligningen ved å dele på (+r) T på begge sider av likhetstegnet. PV = 00 (+r) T Generell formel: av D kr om T år. PV = D (+r) T Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 en en av en framtidig inntekt avhenger av. Hvor lang tid du må vente (T) 2. Hvor høy renta er (r) Pengenes verdi faller fort over tid! Tabell: av 00 kr mottatt for forskjellige år i framtiden og forskjellige rentesatser. År Rente % 3% 5% 0% 5% 99,0 97,09 95,24 90,9 86, ,5 86,26 78,35 62,09 49, ,53 74,4 6,39 38,55 24, ,3 64,9 48,0 23,94 2, ,95 55,37 37,69 4,86 6, 30 74,9 4,20 23,4 5,73,5 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Gjentatte inntekter over tid (kontantstrøm) Hva er nåverdien av å få D kr om ett år, D kr om to år, tre år,...,t år? Vi må legge sammen alle nåverdiene av hver enkel utbetaling: PV = D +r + D (+r) kjedelig å regne på uten regneark. D (+r) D (+r) T Gjentatte inntekter over tid Hva hvis du får D kr hvert år uendelig mange år fram i tid? Tilsvarer en såkalt geometrisk rekke. PV = D +r + D (+r) 2 + D (+r) 3 + +( mange ganger) = D r Eksempel: av 000 kr neste år, om to år,... million år,...med 5% rente: PV = D r = = 000 = = kr 0.05 Eksempel med regneark som viser at dette fungerer: [Lenke til Google Docs] Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ 207 / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

4 Eksempel: Selge eller leie ut? Renten kan ses på som en alternativkostnad Du er en boligspekulant og eier en leilighet. Du vurderer om du skal selge eller leie ut leiligheten. Leieinntekter per år (netto): kr Markedspris: kr. Forutsatt at livet ditt er uendelig langt, og du ønsker å maksimere nåverdien: Til hvilken rente vil du finne det gunstigere å selge enn å leie ut? Får du penger i fremtiden, går du glipp av en potenisell renteinntekt Hadde du i stedet fått pengene i dag, kunne du ha satt pengene i banken Eventuelt: Hadde du fått penger umiddelbart, hadde du sluppet å f.eks. låne penger (unngår renteutgifter) En investor/entrepenør må sammenligne en investerings framtidige avkastning med investeringens beste alternative anvendelse - f.eks å sette pengenen i banken Forventet avkastning fra investeringen må minst tilsvare pengemarkedsrenten hvis det skal være vits å investere. Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Konklusjon Penger i framtiden er mindre verd enn i dag. Jo høyere renta er, jo mindre er framtidens penger verd i dag. Hvorfor? Alternativkostnad! Kostnaden ved å få en inntekt i fremtiden i stedet for i dag er tapte renteinntekter. Hvilket avkastningskrav burde stilles til offentlige investeringsprosjekter med veldig lang tidshorisont? -metoden: Regne om framtidige inntekter/kostnader til dagens verdi. Gjør at vi kan sammenligne f.eks. investeringer der kostnader og inntekter kommer på forskjellige tidspunkter. Vi ser også her bort fra usikkerhet! Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

5 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Nasjonale retningslinjer: Andre typer prosjekter: Miljø- og biodiversitetsskade Infrastrukturprosjekt Offentlige helsetiltak Tiltak mot flom Vern av skog... Land Rente Storbritannia 0,035 Frankrike 0,04 USA 0,03-0,07 Norge 0,025 Nederland 0,03 Også stor uenighet om tallfesting i faglitteraturen; -0,03 til 0,27. Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

6 Konsumentteori Gjennomført den til nå mest fullstendige undersøkelsen om langsiktig diskontering på 200 av de fremste ekspertene innen faglitteraturen. Noen funn: Synspunkt varierer fra r = 0 til r = 0,. r = 0,02 er både modus- og mediananbefalinga, samt aksepterbar for 77% av ekspertene. En stor majortet anser viktigheten av både postive og normative hensyn. Konsumentteori Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Konsumentteori Innledning konsumentteori Vi har allerede blitt kjent med konsumentene gjennom etterspørselkurven. Konsumentteori Innledning konsumentteori Hva ligger bak konsumentens etterspørselkurve? Hva fører til skift i etterspørselkurven for en vare? Inntektsendringer Prisendringer på andre varer (substitutter, komplementære varer) Endrede moter, preferanser, forventninger etc. Hva bestemmer brattheten på etterspørselkurven (etterspørselselastisiteten)? Tilgjengelighet av nære substitutter Nødvendighetsgoder vs. luksusgoder Definisjonen av markedet (bred eller smal definisjon) Andel av inntekt som brukes på varen Tidshorisonten Konsumentens valgmuligheter (gitt priser og inntekt). Representert ved Budsjettbetingelsen Konsumentens preferanser Representert ved Indifferenskurver (app.) /Nyttefunksjonen (kap.) Valgmulighetene og preferansene bestemmer den optimale godekombinasjonen en konsument kan oppnå. Vi antar i vår analyse at konsumenten kun kan velge mellom to goder. Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

7 Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen (BB): Hva konsumenten har råd tid BB forteller hvilke godekombinasjoner man kan kjøpe til en gitt inntekt og gitte priser. Notasjon: m: inntekt p : pris på vare, : pris på vare 2 : konsum av vare, : konsum av vare 2 p : utgifter til vare, : utgifter til vare 2. Konsumentens mulighetsområde: Man kan ikke ha større konsumutgift enn man har penger: p + m Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen tegnes vanligvis i et (, )-diagram, dvs. med på den horisontale aksen og på den vertikale aksen. Løser (BB) for : = m p Helning på kurven: x2 = p Tolkning: For å få én enhet mer av vare, må man gi fra seg p p2 enheter av vare 2 m = m p Konsumenten vil alltid foretrekke å konsumere så mye som mulig, derfor vil uttrykket alltid holde med likhet: p + = m (BB) p / m p Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Budsjettbetingelsen Eksempel: Studenten La oss anta at en student konsumerer to varer: Pizza og øl X : Konsum av pizza X2 : Konsum av øl Prisen på hhv. pizza og øl er følgende: P : 50 kr per pizza P 2 : 25 kr per øl Netto månedlig inntekt (m) er 000 kr Finn budsjettbetingelsen for studenten! = m p øl = pizza øl = 40 2 pizza Tolkning: Dersom studenten øker pizzainntaket med èn ekstra pizza, så må han/hun redusere ølkonsumet med 2 enheter Alternativkostnaden til en pizza er 2 øl Alternativkostnaden til en øl er 2 pizza Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Budsjettbetingelsen Endringer i budsjettbetingelsen Inntekten øker Budsjettlinjen flytter utover (man kan kjøpe mer av begge varer). = m+ m p Prisen på vare øker Budsjettlinjen blir brattere (flytter til venstre ved -aksen). = m p + p Prisen på vare 2 øker Budsjettlinjen blir slakere (flytter ned ved -aksen). m p = + + Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

8 Budsjettbetingelsen Figurer: Skift i budsjettbetingelsen. Budsjettbetingelsen Intertemporal budsjettbetingelse Konsum i dag eller om ett år? Konsum i dag: c. Konsum neste år: c 2. Inntekt i dag: m. Inntekt neste år: m 2 Budjettbetingelse: c 2 = m 2 +(m c )(+r) Kan regnes om til nåverdi-form: c + +r c 2 = m + +r m 2 Pris på kr konsum i dag: p = Pris på kr konsum neste år: = +r. Alternativkostnad av konsum i dag, målt i hva du gir opp om ett år: p = (+r) Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Budsjettbetingelsen Preferanser Konsumentens preferanser - indifferenskurven En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner av konsum som man er likegyldig mellom. 4 øl og 2 pizza er like bra som 3 øl og 4 pizza (gir same nytte) Helningen på indifferenskurven: Hvor mye man er villig til å gi fra seg av vare 2 for å få én enhet mer av vare, og fortsatt ha samme nytte (ha det akkurat like bra). Helningen på indifferenskurven kalles for den marginale substutisjonsbrøk () (engelsk: marginal rate of substitution (MRS)) U 0 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

9 Preferanser Helning på indifferenskurven er dermed den marginale betalingsvilligheten for vare målt i enheter av vare 2. Preferanser Egenskaper ved indifferenskurven Fallende i (, )-diagram. Krummer (vanligvis) innover. (konveks) Hvis du i utgangspunktet har lite av vare, er du villig til å gi fra deg mye av vare 2 for å én ekstra enhet av vare (og omvendt). er stor når man i utgangspunktet har lite av vare og mye av vare 2. er liten når man har mye av vare og lite av vare 2. Indifferenskurven er bratt når du har lite av vare slak når du har mye av vare. U 0 U 0 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Flere indifferenskurver Preferanser Man vil ha mer av alt. 3 pizza og 4 øl er bedre enn 2 pizza og 4 øl. Hvis godekombinasjon A er bedre enn godekombinasjon B, er A på en høyere indifferenskurve (lenger nordøst). Høyere indifferenskurver innebærer et høyere nyttenivå: U 2 > U > U 0 Preferanser Indifferenskurver kan ikke krysse! Bevis med figur: Kryssende indifferenskurver innebærer at man er likegyldig mellom godekombinasjon A og B, og likegyldig mellom godekombinasjon B og C. Dette innebærer at man også er likegyldig mellom A og C. A B og B C A C Men C gir høyere konsum av begge varer enn A, altså må C være strengt bedre enn A. C A C A og C A kan ikke være sant samtidig. Vi har en motsigelse. U 0 U U 2 A C B U 0 V 0 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

10 Preferanser Preferanser Spesialtilfeller Sære indifferenskurver I noen særtilfeller kan indifferenskurvene se annerledes ut. Perfekte substitutter: Indifferenskurven er lineær (f.eks. to identiske varer) Perfekte komplementer: Indifferenskurven har en kant (f.eks. venstre sko og høyre sko). Onder: Man får høyere nytte av å få mindre av noe, f.eks. arbeid. Nøytrale goder: Man får verken høyere eller lavere nytte av å få mer av et nøytralt gode (en tv-kanal man aldri ser på). Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67 Frikk Nesje (UiO) og konsumentteori 6/ og 3/ / 67

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Oppdatert leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Nåverdi: Regne om inntekter og utgifter i ulike perioder til fellles verdi; nåverdi. Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 19. september 2011 (Først skal vi gå gjennom de seks siste sidene fra forrige uke) Diderik Lund,

Detaljer

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017 Konsumentteori Kjell Arne Brekke Mars 2017 1 Budsjettbetingelser Vi skal betrakter en konsument som kan bruke inntekten m på to varer. Konsumenten kjøper et kvantum x 1 av vare 1 til en pris p 1 per enhet,

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum: Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 - Consumer behavior, firm behavior and markets Eksamensdag: Fredag 23. november 2007 Sensur kunngjøres:

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915 Solow-modellen - et tilleggsnotat i Herman ruse 27. september 2013 Innhold 1 Solow-modellen en innføring 2 1.1 Forklaring av likningene............................ 2 1.2 Å sette modellen på intensivform.......................

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002 Usikkerhet, disposisjon Denne og neste forelesning: o Et individs beslutninger under usikkerhet o Varian kapittel 11 De to forelesningene deretter: o Markeder under usikkerhet, finansmarkeder o Frikonkurranse;

Detaljer

Eksamensopppgaven. Oppgave 1. karakter: 1,7. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no. Figur 1. side 31

Eksamensopppgaven. Oppgave 1. karakter: 1,7. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no. Figur 1. side 31 side 30 Eksamensopppgaven karakter: 1,7 Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no Oppgave 1 A) Standard CAPM antar en risikofri rente som man kan låne og spare ubegrenset til, R f. Videre kan det

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter:

Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter: Obligatorisk innleveringsogave ECON våren LØSNINGSFORSLAG med vekter for delsørsmålene Ogave (vekt %) Derivér følgende funksjoner med hensyn å alle argumenter: % (a) f( x) 7x x x Her finner vi f '( x)

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Mikroøkonomien med matematikk

Mikroøkonomien med matematikk Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007 Sensorveiledning til ECON 00 Vår 007 Oppgave. x γ x Vi har fått oppgitt f ( x) = xe + e, med γ som en konstant. x x γ x a) Vi finner f ( x) = e xe e og γ γ f ( x) = e x e x + xe x + e x = xe x + e x e

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Finans. Fasit dokument

Finans. Fasit dokument Finans Fasit dokument Antall svar: 40 svar Antall emner: 7 emner Antall sider: 18 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere. Emne 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som menes med nåverdiprofil.

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Fasit til oppgavesett våren 2015

Fasit til oppgavesett våren 2015 Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir

Detaljer

Viktige moment i CBA. 1) Risiko

Viktige moment i CBA. 1) Risiko Viktige moment i CBA 1. Behandling av risiko 2. Diskonteringsrate 3. Skyggepris/kalkulasjonspris/kalkylepris 4. Finansiering 5. Fordelingsmessige aspekt 6. Indirekte (andreordens) effekter (dobbelttelling)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en lukket økonomi, der vi har en stor gruppe like konsumenter (oppfattet som én representativ aktør) som konsumerer to individualgoder

Detaljer

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14: Oppgave 11: Ved produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på 200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000.

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208.

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208. Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 08 Osummering av forelesningen 6.09 Hovedtemaer: () Elastisiteter (S & W kaittel 5, RH 3.) () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6, RH 3.) ()

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Finans. Oppgave dokument

Finans. Oppgave dokument Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som

Detaljer