Internasjonal økonomi
|
|
|
- Grethe Antonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Internasjonal økonomi ECON
2 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i produksjon av vare x hvis alternativkostnaden ved å produsere vare x er lavere enn i andre land Landet bruker sine ressurser mest effektivt hvis det spesialiserer seg i produksjon av det landet har komparativt fortrinn i Spesialisering gjør at den totale varemengden øker og gir økte konsummuligheter i begge land Denne uken skal vi begynne med Ricardos modell for internasjonal handel Vi skal bruke modellen til å se på hvordan forskjeller i produktivitet/teknologi kan forklare komparative fortrinn, og dermed hvorfor land handler med hverandre og hvordan de tjener på internasjonal handel ECON1410 Fernanda Winger Eggen 2
3 Ricardo-modellens oppsett Modellen kjennetegnes ved at vi antar: To land To varer En innsatsfaktor: arbeidskraft Tilgangen på arbeidskraft er konstant i begge land Arbeidskraften er mobil mellom sektorer, men immobil mellom land Ingen transport- eller omstillingskostnader Arbeidskraftens produktivitet er ulik i de to landene som følge av landsspesifikke teknologiforskjeller Lønnen er en funksjon av arbeidskraftens produktivitet og prisen på varen som produseres Alle priser er i samme valuta ECON1410 Fernanda Winger Eggen 3
4 Ricardo-modellens oppsett Modellen bruker to land og to varer for å forenkle analysen Det er kun forskjeller i arbeidskraftproduktivitet som gjør landene forskjellig Vi har kun en innsatsfaktor, nemlig arbeidskraft, vi kan derfor se bort ifra hvordan internasjonal handel påvirker inntektsfordelingen mellom arbeiderne, kapitaleierne og landeierne ECON1410 Fernanda Winger Eggen 4
5 Ricardo-modellens oppsett Immobil arbeidskraft på tvers av land gjør at vi ser bort ifra hvordan migrasjon påvirker lønninger og priser Mobil arbeidskraft mellom sektorer i et land gjør at vi ser bort ifra ulike krav til kompetanse og omstillingskostnader At vi ser bort i fra transportkostnader gjør at omfanget av handel blir noe høyere enn det vil være i realiteten ECON1410 Fernanda Winger Eggen 5
6 Ricardo-modellen bruker komparative fortrinn til å forklare hva land handler med hverandre og hvilke gevinster handel gir Modellen er en forenkling av virkeligheten, men gir likevel nyttig innsikt i internasjonal handel Både komparative fortrinn og produktivitetsforskjeller er viktig for å bestemme internasjonale handelsmønstre Ved hjelp av modellen kan vi isolere effektene av en endring i en av variablene, mens vi holder alt annet kontant Modellen antar også gitte ressurser for å reflektere knapphet vi kan ikke få mer av noe uten å oppgi noe annet ECON1410 Fernanda Winger Eggen 6
7 Produksjonsmulighetene avhenger av produktivitet Produktiviteten ved å produsere en vare bestemmes av nødvendig arbeidsinnsats Labor Arbeidsinnsats Arbeidsinnsatsen er målt i antall arbeidstimer for å produsere en enhet av varen Totalt antall tilgjengelige arbeidstimer er konstant (L timer tilgjengelig totalt) = nødvendig antall timer for å produsere en liter vin i Frankrike Hvis = 2 betyr det at det tar to timer å produsere en flaske vin. Dvs. at ½ flaske kan Vin produseres på en time. = nødvendig antall timer for å produsere en bil i Frankrike Hvis = 4 betyr det at det tar fire timer å produsere en bil. Dvs. at ¼ bil kan produseres Biler på en time ECON1410 Fernanda Winger Eggen 7
8 Høy nødvendig arbeidsinnsats tilsier lav produktivitet Hvor mye landet kan produsere i løpet av en time er et mål på produktivitet Produktiviteten ved produksjon av vin = 1 Jo høyere er, jo flere timer brukes på å produsere en flaske vin lavere produktivitet Produktiviteten ved produksjon av biler = 1 Jo høyere er, jo flere timer brukes på å produsere en bil lavere produktivitet ECON1410 Fernanda Winger Eggen 8
9 Produksjonsmulighetene viser hvor mye et land kan produsere gitt landets ressurser Produksjonsmulighetskurven (PMK) angir hvor mye landet maksimalt kan produsere basert på den gitte ressurstilgangen og produktiviteten Q V er antall vinflasker produsert, Q B er antall biler produsert Landet må fordele det totale antallet tilgjengelige timer på produksjon av hver av varene: Q V + Q B L Samlet bruk av landets ressurser kan ikke overstige samlet tilgang på ressurser (L) Hvis vi antar at alle timene landet har tilgengelig brukes: Q V + Q B = L ECON1410 Fernanda Winger Eggen 9
10 Produksjonsmulighetene viser hvor mye et land kan produsere gitt landets ressurser Løs ligningen for Q V for å finne ut hvor mye vin landet kan produsere Q V + Q B = L Q V = L Q a B LV Hvis landet kun produserer vin så er Q B = 0 og Q V = L For hver enhet biler landet velger å produsere må de gi opp produksjonen av flasker vin Hvis landet kun produserer biler så er Q V = 0 og Q B = L ECON1410 Fernanda Winger Eggen 10
11 Produksjonsmulighetene viser hvor mye et land kan produsere gitt landets ressurser Absoluttverdien av helningen på kurven er alternativkostnaden ved produksjon av varen på x-aksen, her biler Q V L Umulig Mulig Effektiv ressursutnyttelse på produksjonsmulighetskurven (PMK) L Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 11
12 Produksjonsmulighetskurven - eksempel Anta at: Landet har totalt 1000 timer tilgjengelig (L=1000) Det tar 2 timer å produsere en flaske vin og 4 timer å produsere en bil ( = 2 og = 4) På en time kan landet produseres ½ flaske vin eller ¼ bil Hvis landet kun produserer vin så er Q B = 0 og Q V = L = 1000 = For hver enhet biler landet velger å produsere må de gi opp produksjonen av = 4 2 = 2 flasker vin (alternativkostnaden ved bilproduksjon er 2 vin) Hvis landet kun produserer biler så er Q V = 0 og Q B = L = = ECON1410 Fernanda Winger Eggen 12
13 Produksjonsmulighetene viser hvor mye et land kan produsere gitt landets ressurser Absoluttverdien av helningen på kurven er alternativkostnaden ved produksjon av biler Q V Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 13
14 Produksjonsmulighetskurven viser hva landet kan produsere, men hvordan vet vi hva landet faktisk produserer? Vi må vite hva som er pris og lønn for de ulike varene = pris på vin og P B = pris på bil Vi antar fullkommen konkurranse i markedene: Timelønnen for ansatte i vin-sektoren er lik markedsverdien av antallet vinflasker de produserer på en time: W V = Timelønnen for ansatte i bil-sektoren er lik markedsverdien av antallet biler de produserer på en time: W B = P B Wages = Timelønn Arbeidstakere vil produsere den varen som gir dem høyest lønn Hvis W V < W B er lønna høyere ved produksjon av biler og arbeidstakerne vil derfor flytte til bilproduksjon (så lenge ulikheten holder) ECON1410 Fernanda Winger Eggen 14
15 Produksjonsmulighetskurven viser hva landet kan produsere, men hvordan vet vi hva landet faktisk produserer? Hvis: > P B W V > W B Betyr at lønningene er høyere i vinproduksjon, og arbeiderne i landet vil derfor bare produsere vin Uttrykket kan skrives om slik: P B > Her får vi at landet vil kunne tjene på å spesialisere seg i vinproduksjon dersom prisen på vin relativt til prisen på biler er høyere enn alternativkostnaden ved å produsere vin ECON1410 Fernanda Winger Eggen 15
16 Produksjonsmulighetskurven viser hva landet kan produsere, men hvordan vet vi hva landet faktisk produserer? Hvis: < P B W V < W B Betyr at lønningene er høyere i bilproduksjon, og arbeiderne i landet vil derfor bare produsere biler Uttrykket kan skrives om slik: < P B Her får vi at landet vil spesialisere seg i bilproduksjon dersom prisen på biler relativt til prisen på vin er høyere enn alternativkostnaden ved å produsere biler ECON1410 Fernanda Winger Eggen 16
17 Produksjon i autarki Dersom konsumentene i landet ønsker å konsumere både biler og vin uten å handle (i autarki), så må de relative prisene tilpasse seg slik at lønningene er de samme uansett om man jobber med produksjon av biler eller vin Da må vi ha: = P B W a V = W B LB Betyr at lønningene er like i begge sektorer og arbeiderne i landet vil derfor være indifferente til hvor de jobber Produksjon og konsum av begge varer i autarki finner sted når den relative prisen på en vare er lik alternativkostnaden til samme vare = P B For at et land skal produsere begge varer må dette være tilfelle ECON1410 Fernanda Winger Eggen 17
18 Produksjon med internasjonal handel Anta at landet (Frankrike) nå åpner for handel med Tyskland Anta at Frankrike kan produsere både vin og biler mer effektivt enn Tyskland Frankrike vil ha absolutt fortrinn i produksjon av begge varer Nødvendig timeinnsats i Frankrike for produksjon av biler og vin må være lavere enn i Tyskland < < Frankrike vil uansett kun ha komparativt fortrinn i produksjon av en av varene Frankrike vil ha komparativt fortrinn i den varen de kan produsere relativt mest effektivt ECON1410 Fernanda Winger Eggen 18
19 Produksjon med internasjonal handel Anta videre at Frankrike har komparativt fortrinn i produksjon av vin Da vil alternativkostnaden ved produksjon av vin være lavere i Frankrike enn i Tyskland < For å øke vinproduksjonen i Frankrike må bilproduksjonen reduseres mindre enn dersom Tyskland skulle produsert mer vin, fordi arbeidsinnsatsen knyttet til å produsere vin i Frankrike er relativt sett lav sammenlignet med arbeidsinnsatsen knyttet til bilproduksjon ECON1410 Fernanda Winger Eggen 19
20 Produksjon med internasjonal handel Tyskland vil ha komparativt fortrinn i produksjon av biler Da vil alternativkostnaden ved produksjon av biler være lavere i Tyskland enn i Frankrike < For å øke bilproduksjonen i Tyskland må vinproduksjonen reduseres mindre enn dersom Frankrike skulle produsert flere biler, fordi arbeidsinnsatsen knyttet til å produsere biler i Tyskland er relativt sett lav sammenlignet med arbeidsinnsatsen knyttet til vinproduksjon ECON1410 Fernanda Winger Eggen 20
21 Produksjon med internasjonal handel Absoluttverdien av helningen på kurven er alternativkostnaden ved produksjon av biler Q V L Frankrike Q V Tyskland L L ECON1410 Fernanda Winger Eggen Q B L Q B 21
22 Produksjon med internasjonal handel Selv om Frankrike har absolutt fortrinn i produksjon av begge varer vil landet fortsatt kunne oppnå gevinster ved å handle med Tyskland For å se hva som blir gevinsten må vi vite hva de relative prisene med og uten handel er Uten handel er den relative prisen på varen lik alternativkostnaden knyttet til produksjonen av denne varen Den relative prisen på vin i Frankrike blir dermed = P B Den relative prisen på vin i Frankrike er lavere enn i Tyskland fordi Frankrike har komparativt fortrinn i produksjon av vin alv < < P V P B P B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 22
23 Produksjon med internasjonal handel Dersom vi åpner opp for handel mellom landene vil de relative prisene avgjøres av relativt tilbud og relativ etterspørsel på verdensmarkedet Prisen på vin relativt til prisen på biler P B Mengde vin produsert relativt til mengde biler Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 23
24 Produksjon med internasjonal handel Dersom vi åpner opp for handel mellom landene vil de relative prisene avgjøres av relativt tilbud og relativ etterspørsel på verdensmarkedet Alternativkostnaden ved produksjon av vin i Tyskland P B Relativt tilbud (RT) Alternativkostnaden ved produksjon av vin i Frankrike Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 24
25 Produksjon med internasjonal handel Dersom vi åpner opp for handel mellom landene vil de relative prisene avgjøres av relativt tilbud og relativ etterspørsel på verdensmarkedet P B Relativt tilbud (RT) Produsert mengde vin relativt til biler hvis begge land spesialiserer seg fullt L/ L / Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 25
26 Produksjon med internasjonal handel Dersom vi åpner opp for handel mellom landene vil de relative prisene avgjøres av relativt tilbud og relativ etterspørsel på verdensmarkedet P B v P B v Relativt tilbud (RT) L/ L / Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 26 Relativ etterspørsel (RE)
27 Produksjon med internasjonal handel Hvis RT og RE krysser langs den vertikale delen av RT vil begge landene spesialisere seg fullt i henhold til sine komparative fortrinn P B v P B v Relativt tilbud (RT) Full spesialisering i begge land L/ L / Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 27 Relativ etterspørsel (RE)
28 Produksjon med internasjonal handel Hvis RT og RE krysser langs den vertikale delen av RT vil begge landene spesialisere seg fullt i henhold til sine komparative fortrinn P B v P B v Gevinst til Tyskland ved å kjøpe vin til lavere relativ pris Gevinst til Frankrike ved å selge vin til høyere relativ pris L/ L / Relativt tilbud (RT) Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 28 Full spesialisering i begge land Relativ etterspørsel (RE)
29 Produksjon med internasjonal handel Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin ligger mellom de to landenes alternativkostnad ved produksjon av vin så vil: Frankrike spesialisere seg i vinproduksjon Tyskland spesialisere seg i bilproduksjon < v P < B Frankrike vil tjene på å selge vin til en relativ pris som er høyere enn landets alternativkostnad ved produksjon av vin Tyskland til tjene på å kjøpe vin til en relativ pris som er lavere enn landets alternativkostnad ved produksjon av vin v ECON1410 Fernanda Winger Eggen 29
30 Produksjon med internasjonal handel Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin er lik Tysklands alternativkostnad ved produksjon av vin så vil: Frankrike spesialisere seg i vinproduksjon Tyskland være indifferent mellom å produsere biler eller vin < v P = B Frankrike vil tjene på å selge vin til en relativ pris som er høyere enn alternativkostnaden ved produksjon av vin Tyskland er indifferente fordi de står ovenfor samme relative pris uansett om de produserer til seg selv eller kjøper på det internasjonale markedet v ECON1410 Fernanda Winger Eggen 30
31 Produksjon med internasjonal handel Hvis RT og RE krysser langs de horisontale delene av RT vil kun et av landene spesialisere seg fullt i henhold til sitt komparative fortrinn P B v P B v = Relativt tilbud (RT) Tyskland vil være indifferent mellom produksjon av vin eller biler. Frankrike vil spesialisere seg i vin. Relativ etterspørsel (RE) L/ L / Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 31
32 Produksjon med internasjonal handel Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin er lik Frankrikes alternativkostnad ved produksjon av vin så vil: Frankrike være indifferent mellom å produsere biler eller vin Tyskland spesialisere seg i produksjon av biler = v P < B Frankrike er indifferente fordi de står ovenfor samme relative pris uansett om de produserer til seg selv eller selger på det internasjonale markedet Tyskland vil tjene på å kjøpe vin til en relativ pris som er lavere enn alternativkostnaden ved produksjon av vin v ECON1410 Fernanda Winger Eggen 32
33 Produksjon med internasjonal handel Hvis RT og RE krysser langs de horisontale delene av RT vil kun et av landene spesialisere seg fullt i henhold til sitt komparative fortrinn P B Frankrike vil være indifferent mellom produksjon av vin eller biler. Tyskland vil spesialisere seg i biler. Relativt tilbud (RT) v P B v = L/ L / Relativ etterspørsel (RE) Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 33
34 Produksjon med internasjonal handel Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin er under Frankrikes alternativkostnad ved produksjon av vin så vil: Ingen av landene være villige til å produsere vin, men begge biler v v P < < B Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin er over Tysklands alternativkostnad ved produksjon av vin så vil: Begge landene produsere vin, og ingen biler < < v P B v ECON1410 Fernanda Winger Eggen 34
35 Gevinster fra internasjonal handel Dersom den relative verdensmarkedsprisen på vin ligger mellom de to landenes alternativkostnad ved produksjon av vin så vil begge landene tjene på handel < v P < B Tyskland vil kunne kjøpe vin til en lavere relativ pris, enn de selv kunne produsert vin for Frankrike vil kunne selge vin til en høyere relativ pris, enn de kunne solgt for til egne konsumenter i autarki v ECON1410 Fernanda Winger Eggen 35
36 Gevinster fra internasjonal handel 1. Effektiv ressursbruk Landene spesialiserer seg i varen som bruker landets ressurser mest effektivt (i henhold til landets komparative fortrinn) Handel kan tenkes på som indirekte produksjon Tyskland kan «produsere» vin mer effektivt ved å produsere biler og importere vin. Dette vil gi Tyskland mer vin enn dersom de produserte vinen selv. 2. Frikobling av konsum og produksjon Handel tillater frikobling av konsum fra produksjon Begge land kan konsumere en annen kombinasjon av vin og biler enn de selv produserer Eksportinntektene gjør at land kan importere varer konsumentene etterspør ECON1410 Fernanda Winger Eggen 36
37 Gevinster fra internasjonal handel 3. Økt lønn Begge landenes arbeidere vil få høyere lønn sammenlignet med i autarki Fordi den relative verdensprisen på varen de eksporterer er høyere enn den relative prisen i autarki 4. Den relative prisen på den varen landet ikke har komparative fortrinn i har gått ned ECON1410 Fernanda Winger Eggen 37
38 Gevinster fra internasjonal handel For å illustrere gevinstene ved handel ser vi enten på gevinsten for verden som helhet eller for et og et land For å illustrere gevinsten for verden som helhet bruker vi «trappefiguren» til å vise hvordan gevinsten fordeles mellom landene For å illustrere gevinsten for et og et land bruker vi produksjonsmulighetskurven (PMK) og konsummulighetskurven (KMK) til å vise at konsum løsrives fra produksjon ECON1410 Fernanda Winger Eggen 38
39 Gevinster fra internasjonal handel For å illustrere gevinsten for verden som helhet bruker vi «trappefiguren» til å vise hvordan gevinsten fordeles mellom landene v P B v P B Gevinst til Tyskland ved å kjøpe vin til lavere relativ pris Gevinst til Frankrike ved å selge vin til høyere relativ pris L/ L / Relativt tilbud (RT) Q V + Q V Q B + Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 39 Full spesialisering i begge land Relativ etterspørsel (RE)
40 Gevinster fra internasjonal handel For å illustrere gevinsten for et og et land bruker vi produksjonsmulighetskurven (PMK) og konsummulighetskurven (KMK) til å vise at konsum løsrives fra produksjon PMK viser landets produksjonsmuligheter og har en helning lik alternativkostnaden ved produksjon av varen på x-aksen KMK viser landets konsummuligheter og har en helning lik den relative prisen på varen på x-aksen I autarki er alternativkostnaden ved produksjon av en vare lik den relative prisen på samme vare PMK er lik KMK ECON1410 Fernanda Winger Eggen 40
41 Gevinster fra internasjonal handel Q V L Frankrike i autarki PMK KMK P B L Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 41
42 Gevinster fra internasjonal handel Når land handler vil det være den relative verdensprisen landet forholder seg til Den relative verdensprisen på en vare er typisk ikke lik landets alternativkostnad ved produksjon av samme vare PMK er ikke lik KMK Produksjonsmuligheten er de samme, men handel gir økte konsummuligheter Den relative verdensprisen på varen landet har komparativt fortrinn i vil være høyere enn alternativkostnaden ved produksjon av samme vare Den relative verdensprisen på varen landet ikke har komparativt fortrinn i vil være lavere enn alternativkostnaden ved produksjon av samme vare ECON1410 Fernanda Winger Eggen 42
43 Gevinster fra internasjonal handel Hvis vi fortsetter eksempelet med Frankrike som har komparativt fortrinn i vin så vil : Den relative verdensprisen på vin være høyere enn Frankrikes alternativkostnad ved produksjon av vin: v Pv > B Den relative verdensprisen på biler være lavere enn Frankrikes alternativkostnad ved produksjon av biler: P B v v < ECON1410 Fernanda Winger Eggen 43
44 Gevinster fra internasjonal handel Q V L Frankrike med handel PMK Full spesialisering i vin gjør at Frankrike kan produsere L flasker vin, men kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK P B v v KMK L Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 44
45 Gevinster fra internasjonal handel Tyskland har komparativt fortrinn i biler og vi får at: Den relative verdensprisen på vin er lavere enn Tysklands alternativkostnad ved produksjon av vin: v Pv < B Den relative verdensprisen på biler er høyere enn Tysklands alternativkostnad ved produksjon av biler: P B v Pv > V ECON1410 Fernanda Winger Eggen 45
46 Gevinster fra internasjonal handel Q V Tyskland i autarki L a Lv PMK KMK P B L Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 46
47 Gevinster fra internasjonal handel Q V Tyskland med handel KMK L P B v v a Lv PMK Full spesialisering i biler gjør at Tyskland kan produsere L a biler, LB men kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK L Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 47
48 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Anta at: Begge landene har totalt 1000 timer tilgjengelig (L=1000) Timeinnsats for en vinflaske Frankrike = 2 Tyskland = 8 Timeinnsats for en bil = 4 = 6 Alternativkostnad for en vinflaske = 2 4 = 1 2 bil a LB = 8 6 = 4 3 bil Alternativkostnad for en bil = 4 2 = 2 flasker vin a LB a LV = 6 = 3 flasker vin ECON1410 Fernanda Winger Eggen 48
49 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Timeinnsats for en vinflaske Frankrike = 2 Tyskland = 8 Timeinnsats for en bil = 4 = 6 Alternativkostnad for en vinflaske Alternativkostnad for en bil = 2 4 = 1 2 bil = 4 2 = 2 flasker vin a Frankrike kan produsere begge varer raskere enn Tyskland og har derfor absolutt fortrinn Frankrike har komparativt fortrinn i produksjon av vin Tyskland har komparativt fortrinn i produksjon av biler ECON1410 Fernanda Winger Eggen 49 a LB LB a LV = 8 6 = 4 3 bil = 6 = 3 flasker vin 8 4
50 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Q V L = 1000 = Frankrike i autarki PMK = 2 KMK P B = 2 L = 1000 = Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 50
51 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Q V Tyskland i autarki L = = 125 = 3 a Lv 4 PMK KMK P B = 3 4 L = = 167 Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 51
52 Gevinster fra internasjonal handel Anta at den relative prisen på biler på verdensmarkedet er P B v P B = 2 Gevinst til Frankrike ved å kjøpe biler til lavere relativ pris Relativt tilbud (RT) v = 1 P B v v = 1 = 3 4 Gevinst til Tyskland ved å selge biler til høyere relativ pris Full spesialisering i begge land Relativ etterspørsel (RE) L / = 167 L/ 500 Q B + Q B Q V + Q V ECON1410 Fernanda Winger Eggen 52
53 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Gitt at den relative verdensprisen ligger mellom alternativkostnadene, anta P B v v = 1, så kan Frankrike enten: Bruke 4 timer for å produsere 1 bil. Da vil Frankrike sitte igjen med 0 vin og 1 bil. Bruke 4 timer på å produsere 2 flasker vin, selge den ene til Tyskland og så bruke eksportinntekten på å kjøpe 1 bil. Da vil Frankrike sitte igjen med 1 vin og 1 bil. Gitt at den relative verdensprisen ligger mellom alternativkostnadene, anta P B v v = 1, så kan Tyskland enten: Bruke 8 timer for å produsere 1 flaske vin. Da vil Tyskland sitte igjen med 1 flaske vin og 0 biler. Bruke 8 timer på å produsere 4/3 biler, selge 1 bil til Frankrike og så bruke eksportinntekten på å kjøpe 1 vin. Da vil Tyskland sitte igjen med 1 vin og 1/3 bil ECON1410 Fernanda Winger Eggen 53
54 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel For å finne den nye KMK når landene handler med hverandre må vite/anta hva den relative prisen på verdensmarkedet er og ta utgangspunkt i hvor mye landet maksimalt kan konsumere av hver vare Frankrike kan maksimalt konsumere 500 flasker vin hvis de spesialiserer seg fullt i vinproduksjon da eksporteres ingen til Tyskland og Frankrike har dermed ikke mulighet til å importere biler Frankrike kan maksimalt konsumere 500 biler hvis de spesialiserer seg fullt i vinproduksjon og eksporterer alt til Tyskland Frankrike vil da ha muligheten til å bruke sine eksportinntekter på å importere 500 biler ECON1410 Fernanda Winger Eggen 54
55 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Q V Frankrike i handel 500 Full spesialisering i vin gjør at Frankrike produserer 500 flasker vin, men kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK (avhengig av hvor mye de eksporterer) = 2 PMK KMK P B v v = Q B ECON1410 Fernanda Winger Eggen 55
56 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel For å finne den nye KMK når landene handler med hverandre må vi vite/anta hva den relative prisen på verdensmarkedet er og ta utgangspunkt i hvor mye landet maksimalt kan konsumere av hver vare Tyskland kan maksimalt konsumere 167 biler hvis de spesialiserer seg fullt i bilproduksjon da eksporteres ingen til Frankrike og Tyskland har dermed ikke mulighet til å importere vin Tyskland kan maksimalt konsumere 167 vin hvis de spesialiserer seg fullt i bilproduksjon og eksporterer alt til Frankrike Tyskland vil da ha muligheten til å bruke sine eksportinntekter på å importere 167 vin ECON1410 Fernanda Winger Eggen 56
57 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Q V Tyskland med handel 167 KMK 125 P B = 1 PMK = 3 a Lv Q B Full spesialisering i biler gjør at Tyskland produserer 167 biler, men kan konsumere kombinasjoner av varene langs hele KMK (avhengig av hvor mye de eksporterer) ECON1410 Fernanda Winger Eggen 57
58 Gevinster fra internasjonal handel - eksempel Merk at grunnen til at begge land får muligheten til å konsumere det samme av hver vare er at vi antok en relativ verdenspris på 1! ECON1410 Fernanda Winger Eggen 58
59 Neste uke Vi skal fortsette med Ricardos modell for internasjonal handel Vi skal se på hva som bestemmer lønnsforskjeller mellom land Gå gjennom noen vanlige misforståelser knyttet til komparative fortrinn Undersøke hvordan modellen kan utvides til å inkludere flere enn to varer Undersøke det empiriske belegget til Ricardo-modellen ECON1410 Fernanda Winger Eggen 59
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 30.01.2018 1 Forelesning 3 Oversikt Forrige uke begynte vi med Ricardos modell for internasjonal handel Vi brukte modellen til å se på hvordan
Ricardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 7 Oversikt Forrige uke begynte vi med Heckscher-Ohlins modell for internasjonal handel og faktormobilitet Modellen viser
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 13.03.2018 1 Forelesning 8 Oversikt De to siste forelesningene har vi jobbet med den langsiktige Heckscher-Ohlin modellen Vi så på: Effekten av
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 22.02.2018 1 Forelesning 5 Oversikt Forrige uke hadde vi gjesteforelesning The future of globalization and international trade - exemplified through
Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO
Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater
Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO
Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 23.04.2018 1 Forelesning 13 Oversikt Forrige uke så på virkningen av toll og eksportsubsidier på: Pris, etterspørsel og tilbud Virkning på produsent-
ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori
Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT
Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy
Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.
ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn
1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2
Handel, produksjon, konsum og velferd
Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra
Teorien om komparative fortrinn
Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410
HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative
ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel
1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:
Økning i enten L eller K.
NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1
ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober
ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere
201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave
201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?
Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen
Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass
1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se
Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo
Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
Oppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer
Internasjonal handel Hvordan oppstår internasjonal handel? Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Men: Mye av verdenshandelen er mellom ganske like
Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel
Master thesis for the Master of Philosophy in Economics degree Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel Kirsti Mellbye 31.01.2008 II Økonomisk institutt Universitetet i Oslo i Forord
Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:
Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold
Løsningsforslag seminar 1
Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med
Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008
, og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst
1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold
Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping
Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007
ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007 Hilde Bojer 25. april 2007 1 Oppgaver til Uke 6 1.1 Kostnadsbegrep 1.1.1 A Forklar ved hjelp av økonomiske eksempler hva som menes med (a) alternativkostnad (opportunity
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014
Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)
Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410
ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
ECON3730, Løsningsforslag seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike
Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import
Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.
Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: Fredag 1. desember -06 Sensur kunngjøres: 21. desember 2006 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober
ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
og flernasjonale selskap
Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale
Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap
Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale
Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014
Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgaven er nok relativt lang, slik at mange kandidater ikke vil greie å besvare alle deloppgavene. Oppgave 1a) og 2a) er helt elementære, og
Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2012 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Forelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse Anders Grøn Kjelsrud (a.g.kjelsrud@econ.uio.no) 12.3.2018 Pensum og oversikt Holden kapittel 7 Arbeidsmarkedet i Keynes-modellen En teori for
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet
Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er
Sensorveiledning til eksamen i ECON
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.
Økonomisk Institutt, september 2006 Robert G. Hansen, rom 207 Oppsummering av forelesningen 08.09 Hovedtemaer: () Noen kostnadsbegreper (S & W kapittel 2 i både 3. og 4. utgave) (2) Handel: bsolutte og
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008
Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske
Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser
Knapphet Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Produsere riktig kombinasjon av varer og tjenester: Hvilke varer og tjenester
Markedet. Tone Ognedal. august 2015
Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer
ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Fredag 25.oktober, 2013
ECON2915 - Fredag 25.oktober, 2013 Kapittel 2, Norman (2010) Teori om generell likevekt Studerer hvordan likevekt i markedene for alle goder og innsatsfaktorer bestemmer priser, allokering av innsatsfaktorer,
Samfunnsøkonomi: Allokering av knappe goder
Samfunnsøkonomi: Allokering av knappe goder Hva skal vi produsere og hvordan? Hvem skal få hvor mye av de ulike godene Allokeringsmekanismer Loddtrekning Behovsprøving Kø Kamp, krig,lobbying, rent-seeking
Forelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet
Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
ECON1210 Forelesning 1
ECON1210 Forelesning 1 Diderik Lund 22. august 2011 Diderik Lund () ECON1210 Forelesning 1 22. august 2011 1 / 24 Administrativt Undervisningen består av forelesninger, seminarer og en obligatorisk øvelsesoppgave
Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside
ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar
Produksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?