Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Transkript

1 Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves det god forståelse av følgende emner: Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Oppgavene har som hovedsiktemål å teste forståelse på disse punkter. Det er ikke nevnt andre emner under god forståelse, slik at oppgavene angår helt sentrale spørsmål. 2. Stoff til besvarelse av oppgavene Stoff til besvarelse av oppgavene kan finnes i følgende avsnitt i Erling Eide: Rettsøkonomi for offentlig rett, 3. utg. 1999: Modell for bestemmelse av likevektspris og omsatt kvantum i et fullkomment marked 3.9 Samfunnsøkonomisk overskudd 3.2 Transaksjons-, organisasjons- og dødvektskostnader Skatter og avgifter 4.6 Effektivitet og rettferdighet i beskatningen Miljøavgifter (Figurhenvisningene nedenfor er til samme bok. 2. utgave av boken har tilsvarende avsnitt, men nummereringen er noe forskjellig) 3. Skattenes hovedformål Det bør forklares at hovedformålet med beskatning er å regulere den private etterspørsel slik at den samlede etterspørsel ikke blir så høy at det blir inflasjon. En av fordelene med skatter og avgifter blir da at inflasjonens forskjellige ulemper unngås. Det vil styrke en besvarelse om noen av inflasjonens ulemper forklares, men noen omfattende diskusjon på dette punkt kan ikke forventes. Den anbefalte litteratur gir ikke grunnlag for noen egentlig analyse av for høy samlet etterspørsel og for inflasjonens ulemper. Det eneste stoffet finnes i avsnitt Effektivitet og rettferdighet i beskatningen

2 Skatter og avgifter påvirker både samfunnsøkonomisk effektivitet og fordeling av goder på de enkelte markeder. Disse spørsmål er i hovedsak analysert i avsnitt Oppgaven er i hovedsak konsentrert om disse analyser. 5. Nødvendig analyseverktøy modellen for fullkommen konkurranse På bakgrunn av den litteratur som er oppført i studiehåndboken er det neppe mulig å besvare oppgaven uten å bruke modellen for fullkommen konkurranse for et enkelt marked. Samtidig står denne modellen så sentralt i denne litteraturen at det ikke bør være mulig å bestå eksamen uten (i) å kunne presentere modellens hovedtrekk (ii) å bruke den for å vise enten en ulempe (reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd), pkt. 7 nedenfor, eller en fordel (økning i samfunnsøkonomisk overskudd i forbindelse med eksterne virkninger), pkt. 8 nedenfor. Dette innebærer at kandidatene må kunne tegne figur 1 og enten 3 eller 4, og i hovedtrekk forklare hva disse figurene representerer (uten alvorlige feilskjær, men ikke nødvendigvis med fyldestgjørende forklaringer). Et mistekrav til beskrivelse av modellen må være at den inneholder følgende elementer, se figur 1 (jfr. fig. 2.8): (iii) En etterspørselskurve som gir uttrykk for hvor mye etterspørrerne ønsker seg av en vare til forskjellige priser. (iv) En tilbudskurve som gir uttrykk for hvor mye tilbyderne ønsker å tilby til forskjellige priser. (v) En likevektsløsning som omfatter en likevektspris og en korresponderende omsatt mengde. En viss ubehjelpelighet i presentasjonen av disse elementer må kunne godtas ved vurderingen av om en besvarelse kan betraktes som bestått. Ved vurderinger på dette nivå bør det heller ikke kreves noen nærmere redegjørelse for de forutsetninger modellen bygger på. Oppgavene inviterer ikke spesielt til en slik redegjørelse, men fokuserer på problemstillinger der det viktige er å kunne bruke modellen. Dette forhindrer ikke at det vil styrke en besvarelse om det gjøres nærmere rede for modellen. Det er særlig verdifullt om det gis gode begrunnelser for hvorfor etterspørselskurven er fallende og tilbudskurven stigende. (Forklaringer finnes i avsnitt 2.3 og 2.4.) En ren opplisting av forutsetninger uten nærmere forklaring av forutsetningenes betydning er av mindre interesse.

3 6. Samfunnsøkonomisk overskudd og tap (avsnitt 3.9) For å kunne diskutere et eventuelt samfunnsøkonomisk tap, må man først definere hva som menes med samfunnsøkonomisk overskudd (avsnitt 3.9). En mulig definisjon er følgende: Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom marginal betalingsvillighet (MBV) og samfunnsøkonomiske grensekostnader (GK) summert over alle omsatte enheter.

4 Under fullkommen konkurranse kan dette illustreres ved arealet av den skravert trekanten i figur 2 (jfr. fig. 3.1). For å bestå bør det ikke kreves noen grundig forklaring av dette. Det kan sogar være tilstrekkelig å gå direkte på figur 3. Men en besvarelse vil bli vesentlig styrket om det forklares nærmere at fordelen ved et marked (det samfunnsøkonomiske overskudd) kommer til uttrykk ved at den marginale betalingsvillighet ligger høyere enn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene ved produksjonen for alle enheter opp til det nivå som bestemmes av likevektsløsningen. I denne forbindelse bør de gode besvarelser inneholde en forklaring på hvorfor kurven for den marginale betalingsvillighet er sammenfallende med etterspørselskurven (avsnitt 2.3) og hvorfor kurven for de samfunnsøkonomiske grensekostnader er sammenfallende med tilbudskurven (særlig avsn. 2.4 og 3.3). 7. Virkning av stykkskatt Et minstekrav her er at kandidaten klargjør at en stykkskatt kan oppfattes som et konstant tillegg i kostnadene, og at dette leder til en ny beliggenhet av tilbudskurven, T* i figur 3 (jfr. fig 4.2). Og videre: At denne nye beliggenheten gir en ny likevektsløsning med en lavere produksjon enn tidligere, som igjen medfører at en del av det opprinnelige samfunnsøkonomiske overskudd forsvinner (illustrert ved det skraverte arealet i figur 3). Det vil styrke besvarelsen om det her blir understreket at den nye likevektsløningen fører til at enhetene mellom M*og M burde produseres og selges idet den marginale betalingsvillighet er høyere for hver og én av disse enhetene enn hva det koster samfunnet å produsere dem. Det er jo nettopp dette som viser at samfunnet (bestående av aktørene på markedet) påføres et tap på grunn av stykkskatten.

5 Det må også belønnnes om det forklares at denne konklusjonen kun bygger på vurderingene til etterspørrerne og tilbyderne på det markedet vi studerer. I et videre perspektiv kan det godt hende at beskatningen kan forsvares. Dette er tilfelle hvis de ressurser som nå ikke lenger brukes på det marked vi studerer, blir brukt til noe som verdsettes enda høyere f. eks. produksjon av kollektive goder (noe som kan være til nytte også for aktørene på vårt marked). Det bør belønnes høyt om det med referanse til frikonkurransemodellen og velferdsteoriens fundamentalteorem forklares at en avgift forstyrrer prissystemets egenskap som informasjonsformidler. 8. Virkning av miljøavgift I en situasjon med eksterne virkninger vil en passende avgift være en fordel for samfunnet. Her er det kanskje mer naturlig enn i drøftelsen av ulempen ved en avgift å gjøre et klart skille mellom på den ene side betalingsvillighet og kostnader, og på den annen side markedsmodellen for fullkommen konkurranse. Her vil det bli klarlagt om kandidaten forstår hvorfor og hvordan en avgift kan brukes som et styringsinstrument. Begrunnelsen for å innføre en miljøavgift på produksjonen av en vare må være at produksjonen påfører samfunnet en ulempe. Denne ulempe kan naturlig oppfattes som en skade, s pr. produsert enhet, som kommer i tillegg til de øvrige grensekostnader, GK. Når miljøulempen tillegges grensekostnadene, får man en ny kurve som representerer summen: GK* i figur 4 (jfr. fig. 4.3). Det største samfunnsøkonomiske overskudd oppnås nå ved en produksjon på M* enheter. Denne løsning kan så realiseres ved å innføre en avgift t=s pr. produsert enhet. Markedet vil da (ifølge modellen) etablere nettopp den løsning som gir det største samfunnsøkonomiske overskudd.

6 Det bør honoreres om det forklares nærmere hvorfor enhetene mellom M* og M ikke bør produseres. (De samfunnsøkonomiske kostnader ved å produsere disse enhetene er høyere enn betalingsvilligheten for de samme enhetene.) Det bør også honoreres om det forklares at en miljøavgift innebærer en internalisering av de samfunnsøkonomiske kostnader. Besvarelser med innsiktsfulle kommentarer til hvorfor eksistensen av en miljøulempe gjør at en skatt kan betraktes som en fordel i stedet for en ulempe, bør honoreres ekstra. 9. Fordeling Byrdefordelingen av en skatt eller avgift kan analyseres på to måter. Det enkleste er å vise hvordan likevektsprisen vil endre seg. Etterspørrerne må betale den nye likevektsprisen, mens tilbyderne, etter å ha oversendt skatten til staten, sitter igjen med et beløp pr. enhet som er lik likevektsprisen minus skattesatsen En noe mer avansert analyse vil innebære å vise hvordan henholdsvis konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet vil bli påvirket av en stykkskatt. I forelesninger, på kurs er betydningen for byrdefordelingen av helningen på tilbuds- og etterspørselskurvene gjennomgått. (Teorioppgave 3, side 113 dreier seg også om dette spørsmål). Det kan forventes at en del gode kandidater drøfter dette. Om byrdefordelingen kan betraktes som en ulempe eller en fordel blir et politisk (etisk) spørsmål. 10. Diverse Begrepene skatt og avgift kan benyttes om hverandre. Hverken i økonomisk litteratur eller i praksis er det her et klart skille, selv om en bestemt begrepsbruk har festnes seg på visse områder. For å bestå eksamen kan det ikke forventes at alle punktene 3-9 hver for seg er tilfredsstillende behandlet. Men et minstekrav må være at hovedtrekkene i modellen for fullkommen konkurranse er presentert og at modellen er brukt til å forklare noe om effektivitet. Hvis punktene 5-8 er greitt behandlet, må det kunne vises overbærenhet mht de øvrige punkter også for midlere karakterer. Oppgaven gir anledning til å skrive meget omfattende besvarelser. Dette tilsier at det bør være mulig å oppnå beste karakter uten å ha behandlet samtlige spørsmål ovenfor på en tilfredsstillende måte. På den annen side dreier oppgaven seg om helt sentrale deler av faget, og dette tilsier at feil i fremstillingen av modellen eller i bruken av den må føre til betydelig trekk.