Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse"

Transkript

1 Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter mellom er effektive i forskjellige situasjoner F.eks. kontrakter om eiendomsforhold, kjøp og salg av varer og tjenester, eller ansettelsesforhold Viktig å studere hvordan kontraktene vil påvirke handlingene til dem som berøres F.eks. investeringsbeslutninger eller beslutninger om å yte innsats på jobb Trenger (økonomisk) teori om beslutninger Trenger også begreper om hva som er effektivt Vil se på en enkel variant av en teori om dette Dessuten (jfr. GH, kap. 3): Nyttig å sammenlikne ulike situasjoner vi skal se på seinere, med en forenklet beskrivelse av en effektiv situasjon Skal bruke en tenkt, perfekt frikonkurranseøkonomi som sammenlikningsgrunnlag ( benchmark ) Skisserer i dag hvorfor denne i en viss forstand er effektiv 1

2 Preferanser og rasjonelle valg Forutsetter at et individ er i stand til å velge mellom alternativer Grunnleggende forutsetning for det aller meste av økonomisk teori Alternativene vi behandler, er vanligvis alternative kombinasjoner av økonomiske goder Typisk forbruksvarer, penger, fritid Ett brød og to fisker versus tre brød og en fisk Men teorien brukes av og til også til å diskutere preferanser mellom andre typer alternativer, f.eks. antall barn et par ønsker seg, helse, etc. For hvert individ må preferansene ikke endre seg (raskt) over tid hvis teorien skal ha noen hensikt I mye av det følgende: Vil forenkle og se på bare ett par av forbruksgoder av gangen Som om individene bare forbruker disse godene, eller som om alt annet er gitt, uforanderlig Vil også for det meste se på forbruket innenfor en bestemt tidsperiode (dag, uke, måned, år), men teorien kan også brukes til å se på mer enn en periode, f.eks. forbruk nå versus forbruk i neste periode Vil vanligvis se på goder, ikke onder, og vil i dette kurset forutsette ikke-metning, dvs. at det alltid er bedre å få mer av et gode enn mindre Ser altså bort fra bl.a. ubesluttsomhet, tvil om kvalitet, metning (eller at goder blir til onder) 2

3 Indifferenskurver Tegner diagram som viser ulike kombinasjoner av to goder hver kombinasjon er ett punkt En indifferenskurve for et individ viser en samling av punkter som individet er indifferent mellom ( forutsetter delbare goder) Hvis individet er i stand til å velge mellom ulike kombinasjoner (punkter), vil det alltid være mulig å finne slike indifferenskurver: Ta utgangspunkt i ett punkt, og spør hvilke andre punkter som blir regnet som bedre eller dårligere For hvert individ: Diagrammet er fullt av kurver, som ikke skjærer hverandre Foretrekker punkter på høyere kurver framfor lavere 3

4 Indifferenskurver, forts. En indifferenskurve er tegnet som en fallende kurve i diagrammet Begrunnelse: For at et individ skal være indifferent, må reduksjon av mengden av ett gode bli kompensert med mer av det andre Dette vil gjelde for alle individer, så lenge det dreier seg om goder, ikke onder Vanlig også å tegne indifferenskurvene som konvekse ( men ikke fullt så opplagt) Begrunnelse: Kompensasjonen (i form av mer av gode 2) som trengs for en viss reduksjon av gode 1, er mindre, jo mer en har av gode 1 (i utgangspunktet), og jo mindre en har av gode 2 ( virker rimelig?) 4

5 Spørsmål: 1. Hvorfor følger det av antakelsene våre at det går en indifferenskurve gjennom hvert punkt i diagrammet? 2. Hvorfor følger det av antakelsene våre at indifferenskurvene bare er kurver, og aldri områder i diagrammet med positivt areal? (Dvs.: Kunne det tenkes at et individ var indifferent mellom alle punkter i f.eks. en ellipse i diagrammet, eller et annet avgrenset område?) 3. Hvorfor kan ikke indifferenskurvene for ett og samme individ skjære hverandre? 4. Kan indifferenskurvene for to ulike individer skjære hverandre? Begrunn svaret. 5. Kan det tenkes at indifferenskurvene treffer horisontal og/eller vertikal akse? I så fall: Hvordan kan vi forklare med ord hva slags preferanser dette dreier seg om? 6. Kan det tenkes indifferenskurver som ikke nærmer seg aksene, uansett hvor langt ut i diagrammet vi kommer? I så fall: Hvordan kan vi forklare med ord hva slags preferanser dette dreier seg om? 7. Hvordan ville diagrammet se ut hvis gode 1 er delbart, mens gode 2 bare kan kjøpes/forbrukes i hele enheter? 5

6 Eksempel på anvendelse: forbruksvalg Kan bruke indifferenskurver til å studere forbruksvalg Tenker oss et gitt budsjett Y, dvs. en pengesum som skal fordeles mellom kjøp av to goder Tenker oss konstante priser, p 1 for gode 1, p 2 for gode 2 Hvis hele Y brukes på gode 1, får vi kjøpt Y/p 1 enheter Hvis hele Y brukes på gode 2, får vi kjøpt Y/p 2 enheter Kan vise at de mulige kombinasjonene med noe av hvert gode ligger på en rett linje mellom disse punktene For hver enhet vi reduserer kjøpet av gode 1, får vi igjen p 1 kroner; for disse kan vi kjøpe p 1 /p 2 enheter av gode 2 (osv. for flere enheter, siden prisene er konstante) Denne budsjettlinja avgrenser et mulighetsområde Valg: Høyest mulig indifferenskurve innenfor området 6

7 Spørsmål ( vis svarene i diagrammet): 1. Kan det tenkes at vi ikke finner en enkelt løsning på hva som er beste valg, men flere like gode? (Hvordan avhenger det av de forutsetningene vi drøftet tidligere?) 2. Kan det tenkes at en forbruker velger å bruke hele budsjettet på bare gode 1? Bare gode 2? 3. Hva skjer med mulighetsområdet hvis p 1 avtar? 4. Hva skjer med mulighetsområdet hvis p 2 avtar? 5. Hva skjer med mulighetsområdet hvis budsjettet øker? 6. Hva skjer med forbrukerens valg i hvert av disse tre tilfellene? (Kjøper mer av gode 1? Av 2? Usikkert?) 7. Hvordan vil mulighetsområdet se ut hvis p 2 ikke er konstant, men øker for hver ny enhet vi kjøper av gode 2? (Hva kan evt. forklare at prisen øker slik?) 8. Hva hvis prisen faller for hver ny enhet vi kjøper av gode 2? (Hva kan evt. forklare at prisen faller slik?) 9. I disse to tilfellene, der p 2 ikke er konstant, kan det fortsatt tenkes at en forbruker velger å bruke hele budsjettet på gode 1? På gode 2? 10. I de to tilfellene der p 2 ikke er konstant, kan det tenkes at det ikke er en enkelt løsning på hva som er beste valg, men flere like gode? 7

8 En økonomi med to personer og to goder Første eksempel på en økonomi med mer enn en person Svært enkel økonomi uten produksjon: bytteøkonomi Kvanta av de to godene foreligger allerede Rektangel: Edgeworth s bytteboks, figur 3.1 hos GH Bredden av boksen er kvantum gode 1, høyden gode 2 Hvert punkt i boksen gir en fordeling av kvantaene mellom de to individene (og hver mulig fordeling av kvantaene kan beskrives av ett punkt i boksen) I det meste av økonomisk teori: Antar egoisme, dvs. individenes preferanser avhenger bare av eget forbruk Motsetningsforhold: Begge ønsker alt av begge godene Skal ikke her drøfte kriterier for fordeling, men skal definere en type effektivitet, uavhengig av fordeling 8

9 Indifferenskurver og gjensidig fordelaktig bytte Hver av personene har indifferenskurver Som beskrevet foran, men origo (skjæringspunktet for aksene) for person 2 er øverste høyre hjørne i boksen, og person 2 ønsker seg så langt mot sørøst som mulig Hvis utgangspunktet er at de to individene eier hver sine andeler av de gitte kvantaene både av gode 1 og av gode 2, vil indifferenskurvene illustrere at det nesten uansett utgangspunkt er mulig å finne en annen deling av godene som er bedre for begge parter (se figuren) I så fall vil begge ha noe å vinne på å bytte deler av den opprinnelige tildelingen, enten ved at person 1 avgir noe av gode 1 mot å få noe av gode 2, eller omvendt Et intervall for hvilket bytteforhold som begge vil godta 9

10 Pareto-optimum Fins også noen punkter i diagrammet der det ikke er mulig med gjensidig fordelaktig bytte. Hvis indifferenskurvene er pene (uten knekkpunkter, overalt konvekse), vil dette være punkter der indifferenskurvene tangerer hverandre Eksempler på mer generelt prinsipp: Pareto-optimum En Pareto-optimal tildeling er en situasjon der ikke noen kan få det bedre uten at andre får det dårligere Dette bygger på personenes egne preferanser, dvs. det er ikke nødvendig å pålegge vurderinger gjort av noen utenforstående, av hva som er bedre eller dårligere Begrepet utviklet av italieneren Vilfredo Pareto (1909) 10

11 Pareto-forbedring Til begrepet Pareto-optimum hører også Paretoforbedring (og Pareto-forverring, mindre brukt) Pareto-forbedring er en endring som er en forbedring for minst en person, og som ikke er en forverring for noen I bytteøkonomien med to varer og to personer, illustrert i bytteboksen, vil Pareto-forbedring svare til et gjensidig fordelaktig bytte Kan ta utgangspunkt i hvilket som helst punkt i boksen og det tilhørende amerikansk-fotball-formede området Langs ytterkanten av det mulige området for slikt bytte vil den ene av personene verken få det bedre eller verre I det indre av det mulige området vil begge få det bedre 11

12 Bytte ved hjelp av penger: Priser, handel Gjensidig fordelaktig bytte som omtalt foran trenger ikke bygge på at partene avtaler et bytteforhold Kan i stedet ha kjøp og salg: Salg av ett gode gir penger til å kjøpe et annet Kan få akkurat samme resultater som ved varebytte De to personene starter med tildelinger av (ett eller) begge goder (ikke pengebudsjett som på s. 6 foran) I stedet for et bytteforhold har vi nå et prisforhold, som avgjør helningen på linja som beskriver netto handel En mulighet er at de to ikke forhandler om prisene, men betrakter dem som gitte størrelser de ikke kan påvirke Dette kalles en frikonkurranseøkonomi, men det er åpenbart lite realistisk hvis det bare er to personer 12

13 Markedslikevekt når begge tilpasser seg til gitte priser For enkelhets skyld ser vi fortsatt på to personer, men mulig å utvide modellen til mange personer Hver person en så liten del av markedet at han/hun betrakter prisene som upåvirkelige Tilpasning (dvs. forbruksvalg) som beskrevet foran (s. 6), i tilfellet med bare en person Budsjettlinja går gjennom punktet for starttildeling, med helning lik prisforholdet Hver person vil kjøpe og selge for å oppnå en godekombinasjon som gir tangering mellom budsjettlinja og en indifferenskurve (som foran) For de fleste tenkelige helninger på budsjettlinjene vil de to personene ønske å kjøpe/selge for å komme fram til to ulike punkter i diagrammet Markedslikevekt, dvs. tilbud lik etterspørsel for begge varer, oppnås for et prisforhold som gjør at begge individene ønsker seg til samme punkt i diagrammet Fins teori som gir nøyaktige betingelser for at et slikt prisforhold skal eksistere Men ikke så opplagt hva slags prosess som fører til at en finner fram til slike priser GH kap. 3 skriver om en teoretisk konstruksjon som kan gi forklare dette, en auksjonarius som kunngjør prisene En rent teoretisk konstruksjon, med liten betydning her 13

14 Frikonkurranselikevekt medfører Pareto-optimum En frikonkurranselikevekt, der begge personer velger sitt optimale punkt langs sin egen budsjettlinje (som er samme linje i figuren, siden de to står overfor samme prisforhold), og begge betrakter prisene som upåvirkelige, vil være et punkt i figuren der indifferenskurvene for begge tangerer den samme budsjettlinja Dette er et Pareto-optimalt punkt, der det ikke er mulig å finne noe gjensidig fordelaktig bytte Denne egenskapen, at en frikonkurranselikevekt er et Pareto-optimum, kan utvides til mange personer, og til økonomier med produksjon Brukes ofte som begrunnelse for frikonkurranse 14

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002 Usikkerhet, disposisjon Denne og neste forelesning: o Et individs beslutninger under usikkerhet o Varian kapittel 11 De to forelesningene deretter: o Markeder under usikkerhet, finansmarkeder o Frikonkurranse;

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 19. september 2011 (Først skal vi gå gjennom de seks siste sidene fra forrige uke) Diderik Lund,

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 26. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 6 26. september 2011

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund

SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund Igjen har vi en eksamensoppgave som ligger veldig nær noe som står under Applications i boka, nemlig 4.B4 og oppgave 13 til kapittel 4. Boka bruker toppskrift G der

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence») «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

: subs x = 2, f n x end do

: subs x = 2, f n x end do Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Prinsipal-agent-modeller

Prinsipal-agent-modeller Prinsipal-agent-modeller gent: Person som utfører oppdrag for andre Prinsipal: Den som gir oppdraget Eksempler (oppgave, prinsipal, agent): o Helse, pasient, lege o nvestering, aksjeeier, bedriftsleder

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17

Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17 Markedet Tone Ognedal 18.januar 17 1 / 14 Markedet Hvordan skal vi modellere markedet? marked vi ser på: Markedet for tomater Markedet for biler Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet

Detaljer

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum: Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

RETTIGHETER OG RESULTAT

RETTIGHETER OG RESULTAT CON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 16.10.07 Nils-Henrik von der Fehr RTTIGHTR OG RSULTAT Innledning Tidligere deler var viet til beskrivelse av den økonomiske tilpasning for den

Detaljer

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet?

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Masteroppgave Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Av John Kristian Birkestøl Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. 18.august 2014

Markedet. Tone Ognedal. 18.august 2014 Markedet Tone Ognedal 18.august 2014 1 / 17 Markedet Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Boligmarkedet Arbeidsmarkedet Skal se nærmere på et par spesielle markeder

Detaljer

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken,

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, Løsningsforslag oppgave 7, side119 La oss ta et talleksempel: For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, trenger vi en før og etter nyttefunksjon. Dvs. vi trenger to nyttefunksjoner.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0.

Eksamensoppgaven. Gjengitt av Geir Soland og Christer Tonheim Karakter: 2,0. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no og Christer Tonheim christto@student.sv.uio.no Vi forsøker å tekkes grunnfagsstudentene og trykker nok en besvarelse på en grunnfagseksamen. Karakter: 2,0

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Markedet. Tone Ognedal. january 2016 Markedet Tone Ognedal january 2016 1 / 16 Markedet Markedet for tomater Markedet for film Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Oppgavesett for investeringsanalyse

Oppgavesett for investeringsanalyse Oppgavesett for investeringsanalyse Mål for øvingen: Studentene skal: Forstå formålet med investeringer Forstå bakgrunn for bruk av NNV til å evaluere prosjekter i bedrifter Forstå hva tidsverdi av penger

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. august 2015 Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0 Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06

Løsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06 Løsningsforslag til eksamen i 00, mai 06 1. (a) f (K) = (1 K )( K) = 4K(1 K ), ved kjerneregelen. (llers kan en multilisere ut og så derivere.) (b) dy/dt = F 1(K, t)(dk/dt) +F (K, t) = F 1(K, t)( rk 0

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer