Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Transkript

1 Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Individuelle valg Tilbake til rasjonalitet: Individet er i stand til velge mellom alternativer. Individet har preferanser mellom de ulike alternativene. Ett alternativ: en bestemt kombinasjon av ulike økonomiske goder (forbruksvarer, fritid, helse) Et bilde av et individs preferanser: indifferenskurver Vi fokuserer på to goder som om forbruket av alle andre goder ikke spiller noen rolle eller ligger fast. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 1

2 La oss dra en strek mellom kombinasjoner som individet synes er like gode dette er en indifferenskurve: En indifferenskurve er typisk fallende og konveks - fallende: Hvis jeg får mindre av en ting, trenger jeg mer av noe annet for å ha det like bra. - konveks ( kurvet oppover ): Jo flere jeg har i utgangspunktet, jo mindre gjør det å gå glipp av et eple, og derfor trenger jeg mindre kompensasjon i form av for å ha det like bra Vi kan tegne mange indifferenskurver. Jo lenger ut i diagrammet vi er, jo bedre har individet det - individet har større nytte. - mer er bedre enn mindre ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 2

3 Effektiv ressursallokering - et sentralt tema i samfunnsøkonomi Ressursene i samfunnet er knappe. Hvordan skal vi fordele dem mellom aktørene i samfunnet på en effektiv måte? La oss se på et lite samfunn, to personer. To varer:,. Anders: Berit: ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 3

4 La oss måle Berits kvantum av og fra hjørnet oppe til høyre: La oss tenke oss det finnes en bestemt mengde og en bestemt mengde til disposisjon. Hvordan bør de fordeles mellom de to individene? Bytteboksen Edgeworth-boksen (Francis Y. Edgeworth) Berit Totalt antall Anders Totalt antall ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 4

5 La oss ta utgangspunkt i en bestemt fordeling av ressursene er den effektiv? Berit Anders Pareto-kriteriet: Hvis begge to kan få det bedre ved at ressursene omfordeles, kan ikke denne fordelingen være effektiv. Pareto-effektivitet krever at en av Anders indifferenskurver tangerer en av Berits indifferenskurver. Berit Anders ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 5

6 Hele veien mellom de to hjørnene nede til venstre og oppe til høyre finnes fordelinger av ressursene som er Pareto-effektive. - kontraktskurven Vi vet hva utgangspunktet er, og vi vet hva som er effektivt. Kan vi være sikre på at vi ender opp i noe som er effektivt? ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 6

7 Tilbake til ett individ. Anders har en inntekt som han kan bruke til å kjøpe og. Prisene på varene og inntekten forteller hvor mye han kan få. Matematisk: p E x E + p B x B = Y Budsjettlinjen Hva er det beste Anders kan få til? Et forbruk av og sånn at en av indifferenskurvene hans tangerer budsjettlinjen. - hvis ikke, er det mulig å få det enda bedre med samme inntekt. Tilsvarende for Berit. Og hvor kommer inntekten fra? - Normalt: lønnsarbeid, renteinntekter - Her: salg av utgangsbeholdningene av og Likevekten i denne økonomien er noen priser på og som er slik at: - begge to har optimalt konsum gitt disse prisene - alle varene blir konsumert Er likevekten effektiv? Ja (under visse antagelser). ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 7

8 Det fundamentale velferdsresultatet: Det finnes noen priser som er slik at - økonomien er i likevekt, og - utfallet er Pareto-effektivt Også kalt velferdsteoriens første hovedteorem [Velferdsteoriens andre hovedteorem: Enhver Pareto-effektiv fordeling kan oppnås ved en passende fordeling av ressursene i utgangspunktet.] Ved at hver enkelt forfølger sine egne interesser, kommer vi i en situasjon som er til fellesskapets beste. Organiseringen gjøres gjennom prisene: koordinering motivering Gitte priser vs. forhandlinger ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 8

9 Hvor kommer prisene fra? I virkeligheten vil priser bestemmes gjennom forhandlinger forhandlinger er kostbare og kan bli forsinket eller bryte helt sammen priser påvirkes av bedrifter med markedsmakt osv. Dette har vi sett bort fra. Her: Prisene er slik at etterspørsel = tilbud. Hvor de kommer fra, er ikke forklart. Walras auksjonarius Léon Walras, Elements of Pure Economics, Hvem tar beslutningene i denne økonomien? desentralisering vs sentralisering Walras, Oskar Lange, m.fl.: Institusjoner viktig for å få frem riktige priser Friedrich von Hayek: Ting endrer seg hele tiden, og det enkelte individ kjenner seg selv best, derfor er desentralisering essensielt Teoriens generalitet kan utvides til mange varer kan inkorporere produksjon tid rom usikkerhet (Kenneth Arrow, Gérard Debreu) ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 9

10 Teoriens begrensninger antall aktører informasjonsskjevheter eksterne virkninger og kollektive goder (externalities, public goods) Eksterne virkninger Produksjon eller konsum av en vare påvirker andre aktører i økonomien utover det som ligger i prisen. Eksempler negative eksterne virkninger - forurensning - fiske Eksempel positive eksterne virkninger - FoU Kollektive goder - en persons konsum av godet utelukker ikke en annen persons konsum av det samme godet - en person kan ikke stenges ute fra å konsumere varen ikke-rivaliserende kollektive goder: fjernsynssignaler ikke-ekskluderbare kollektive goder: frisk luft ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 10

11 Generell likevekt vs. partiell likevekt Partiell likevekt: Etterspørsel og tilbud Hva skjer når prisen på en vare går opp? Etterspørselen går ned. Vi kan tegne etterspørselskurven i et diagram med kvantum og pris for denne varen: Pris per banan Markedsetterspørselen: summen av alle individers etterspørsel. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 11

12 Tilsvarende kan vi illustrere hvordan tilbudet av varen avhenger av prisen. Produksjonsbedrifter ønsker å produsere en vare så lenge ekstra inntekter ved økt produksjon er større enn ekstra kostnader. I samfunnsøkonomisk terminologi velger hver bedrift et kvantum sånn at: Grenseinntekter = grensekostnader Her: grenseinntekter = pris. Bedriftens tilbud er altså det kvantum som gjør grensekostnader lik pris. Grensekostnader er ofte større, jo større kvantum er. Hvis prisen er veldig lav, kan det være bedre for bedriften å la være å produsere i det hele tatt. Vi kan tegne tilbudskurven: Pris per enhet Markedstilbudet: summen av alle bedrifters etterspørsel enheter ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 12

13 Analyse av markedet Vann og diamanter Hva er verdien av ting? Hvorfor er vann livsnødvendig, men (nærmest) gratis, mens diamanter er totalt unødvendig for livets opphold, og likevel kjempedyre? Dette kan forstås ved hjelp av tilbud og etterspørsel. Etterspørsel: Vann er mer verdt enn diamanter. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 13

14 Tilbud: Men vann er også billigere å fremskaffe enn diamanter. Da blir resultatet at prisen for vann er mye lavere enn prisen for diamanter. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 2 Side 14